Nr Bedre merking for allergikere. Nytt fôr gir sunnere ost. Laktosefri Norgesnyhet. Foto: yaymicro.com

Transkript

1 Nr Nytt fôr gir sunnere ost Laktosefri Norgesnyhet Bedre merking for allergikere

2 Nytt fôr gir sunnere ost Resultatene fra et unikt forskningsprosjekt er nå klare. I snart tre år har kuene til cirka 40 melkeprodusenter på Jæren blitt fôret på en spesialkomponert diett. Det har resultert i sunnere melk som TINE bruker til å lage en ny ost Tine Engfrisk. Toåringer spiser mindre sukker To år gamle barns sukkerinntak er redusert, og kostholdet er i stor grad i tråd med råd og anbefalinger for kosthold til småbarn, viser den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Småbarnskost. Anne Sofie Biong Leder ernæring, TINE BA Osten inneholder mindre fett (22 % fett) og har en gunstigere fettsammensetning (mindre mettet fett) enn annen hvitost. Samtidig har vi klart å beholde den gode ostesmaken. Nytt kraftfôr virker som gress Ved å gi kuer en ny type fôr, har forskere på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (UMB), Felleskjøpet og TINE på en naturlig måte klart å gjøre melkefettet sunnere. Det viser seg at melk fra kuer som går på beite og spiser friskt gress inneholder mindre mettet fett og mer av det gunstige umettede fettet. Kraftfôr er det fôret kua spiser i tillegg til gress og silofôr. Det sørger for at kua får dekket behovet for energi, proteiner, vitaminer og mineraler. Forskerne har testet ulike fôrtyper og utviklet et nytt kraftfôr. Dette fôret har samme gunstige virkning på fettsammensetningen i melk som beitegress, og gir på en naturlig måte et sunnere melkefett selv når kua står inne på båsen om vinteren. Tine Engfrisk er sannsynligvis første osten i verden der fettsammensetningen er naturlig endret. Sunnere melkefett Melkefett inneholder mye av den kolesteroløkende fettsyren palmitinsyre, men også mye av den gunstige fettsyren oljesyre. De viktigste og største endringene i det nye melkefettet er redusert mengde palmitinsyre og økt mengde oljesyre. Dersom hele årets inntak av melkefett til en gjennomsnittlig nordmann hadde blitt byttet ut med det nye melkefettet vil man teoretisk kunne redusere kolesterolet med 12 prosent. En ny ost Ost er en viktig del av kostholdet vårt. Det er en god kilde til kalsium og bidrar også med mange andre viktige vitaminer og mineraler. Men ost står også for 15 prosent av det mettede fettet vi får i oss i Norge; fett vi helst bør spise mindre av. Med den nye melken har vi laget en ny ost Tine Engfrisk - med en gunstigere fettsammensetning og med mindre fett, men med like god og saftig smak som vanlig hvitost. Tine Engfrisk er sannsynligvis første osten i verden der fettsammensetningen er naturlig endret. Osten har 19 prosent mindre fett, og hele 24 prosent mindre mettet fett. Hvis du bytter fra vanlig hvitost til Tine Dagros har bidratt til at du nå får en ny sunnere ost. Engfrisk på to brødskiver hver dag, får du i deg nesten en halv kilo mindre mettet fett hvert år. Egner seg i matlaging Tine Engfrisk har et fettinnhold på 22 prosent, og fyller et behov midt mellom vanlig hvitost og lettost. Den oppfører seg som «vanlig» ost i matlaging og er derfor ypperlig egnet til taco og som smeltet ost på pizza. I tillegg til at Tine Engfrisk er litt sunnere, har den en smak og konsistens som er bedre enn mange av lettostene på markedet Les mer på: 5,2 2,3 Vanlig hvitost 27 % fett Mettet fett 3,1 1,4 Lettere ost 17 % fett Umettet fett 4,0 2,1 Tine Engfrisk 22 % fett Tine Engfrisk inneholder 19 % mindre fett og 24 % mindre mettet fett enn vanlig hvitost. Tabellen viser gram fett per dagsporsjon ost (3ram). Lise Foss Andersen Den nye undersøkelsen ble gjennomført av Universitetet i Oslo på oppdrag fra Helsedirektoratet og Mattilsynet. Sammenlignet med resultater fra forrige tilsvarende undersøkelse i 1999 har det skjedd flere forbedringer av kostholdet. Mindre brus og saft Undersøkelsen viser at norske toåringers inntak av tilsatt sukker og søt drikke nå er langt lavere enn i En gjennomsnittlig toåring drikker nå 0,6 dl søt drikke per dag mot 1,9 dl i Helsedirektoratet anbefaler at maksimalt ti prosent av energien skal komme fra tilsatt sukker, og 84 prosent av toåringene er nå innenfor denne anbefalingen (45 prosent i 1999). Mer frukt og grønt Det samlede inntaket av grønnsaker, poteter, frukt (inkludert juice) og bær har økt Kjenner du til faktaarkene fra TINE om meieriprodukter og helse? På ernæringssidene på tine.no finner du mange forskjellige faktaark som omhandler ulike aspekter knyttet til meieriprodukter og helse. Faktaarkene kan gi svar på hvor mye sukker det er i yoghurt, forskjellen på melkeallergi og laktoseintoleranse, fordeler med Biola og mye annet. Oversikt over faktaarkene: Kalsium i melk Hvorfor berike melk med vitamin D? Melkeallergi Laktoseintoleranse (NB: med tabell over laktoseinnhold i TINEs produkter) Sukkerinnhold i yoghurt Religion og matregler halal og kosher Er det noen fakttaark du savner så send gjerne en mail til : lise.foss.andersen@tine.no. Toåringer spiser mer frukt og grønnsaker enn for ti år siden. med nesten 5 per barn per dag siden sist kartlegging, opp til vel 30 per dag. Resultatene viser at så å si alle barn spiser frukt og grønnsaker. Faktaark på TineMelk Ekstra Lett TINE Ekstra Lett Melk Mild kakaosmak Omega 3 LITAGO Biola Mana mars 2008 hvorfor berike med vitamin D Sola er menneskets beste vitamin D-kilde. I Norge står sola for lavt på himmelen i store deler av året til at de nødvendige, energirike strålene når frem. Vi er derfor avhengig av å få tilført vitamin D gjennom kosten for å dekke behovet kroppen har. Myndighetene anbefaler derfor at vi tar tran eller annet vitamin D-tilskudd hele året. I tillegg er alt smør og margarin i Norge beriket med (tilsatt) vitamin D, og det er mulighet for berikning av mager melk. Få får nok vitamin D Det er vanskelig å få nok vitamin D i kosten uten å ta tilskudd av vitaminet. Feit fisk og tran er de eneste naturlige kildene som gir betydelige mengder av vitaminet. Siden få i befolkningen er flinke til å ta tran og konsumet av fet fisk ikke er tilstrekkelig, har myndighetene pålagt produsenter av smør og margarin å berike med vitamin D. I tillegg er det frivillig for produsenter å berike magre melkevarianter. Berikede produkter beskytter mot alvorlig vitamin D-mangel, slik at det er sjelden i Norge i dag. Tilsetningen er imidlertid så liten at man må innta en del av disse produktene for å nå opp i anbefalt inntak av vitamin D. Tilsetningen er lav for å sikre at ingen heller får for mye av vitaminet. Anbefalinger for vitamin D Vitamin D Alder (mikrogram per dag) 4 uker 6 md* md 2 år år 7,5 Over 60 år 10 * morsmelk inneholder lite vitamin D og derfor anbefales tilskudd (tran eller vitamin D-dråper) Viktig for skjelettet og mer Vitamin D er viktig for at kalsium skal omsettes normalt i kroppen, og for å bygge opp og vedlikeholde et sterkt skjelett. I tillegg har man i senere tid funnet ut at vitamin D har langt flere funksjoner, og i store studier har man sett at de som har lavt innhold av vitaminet i blodet har økt risiko for både leddgikt, multippel sklerose, inflammatorisk tarmsykdom, høyt blodtrykk og enkelte former for kreft. Man vet ikke ennå om lite vitamin D er av årsakene til disse Mindre helmelk Undersøkelsen viser at mange barn har gått over fra helmelk til magrere melketyper, helt i tråd med ernæringsmyndighetenes anbefalinger. Forbruket av helmelk er redusert fra 1,5 dl til 0,4 dl per dag. Så mye vitamin D får du fra ulike matvarer Norge er på verdenstoppen i brudd, og hver annen kvinne over 50 år brekker noe. En del av forklaringen kan være et for lavt nivå av vitamin D i kroppen gjennom livet. sykdommene, men man er ganske sikker på at vitamin D er viktig for mer enn sterke bein i kroppen. Noe mager melk beriket Melk er en viktig kilde til mange næringsstoffer i norsk kosthold, blant annet kalsium. Kalsium og vitamin D virker sammen. Vitamin D finnes naturlig i melk som ikke er beriket, men i svært små mengder. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler berikning av drikkemelk. TineMelk Ekstra Lett, TINE Laktoseredusert Lettmelk og TineMelk Kakao (skolemelk) er beriket med vitamin D (0,4 mikrogram per liter melk). Vitamin D, mikrogram 1 glass beriket mager TineMelk (1,5 dl) 0,6 Smør/margarin til én brødskive (ca. 5 g) 0,4 1 barneskje tran (ca. 5 ml) 10 1 brødskive med makrell i tomat 1,2 Sukker i yoghurt Faglig ansvarlig: FoU Ernæring, TINE BA Faglig ansvarlig: Fagsjef Ernæring, TINE BA februar 2009 Det er stort fokus på det høye sukkerinntaket hos barn og ungdom. Hyggemat som brus, saft, godteri og kaker har blitt en del av hverdagsmaten og bidrar med over 70 % av sukkeret i kosten. Enkelte meieriprodukter er tilsatt sukker, og mange lurer på om inntaket av disse produktene bør begrenses. Myndighetene anbefaler å redusere inntaket av tilsatt sukker Myndighetene er bekymret for det høye inntaket av tilsatt sukker hos barn og ungdom. Tilsatt sukker gir kun tomme kalorier, og mye tilsatt sukker vil kunne fortrenge matvarer som er rike på vitaminer og mineraler. Dessuten tærer sukker på tennene, spesielt hvis man småspiser eller drikker sukkerholdig mat og drikke mellom måltidene. Tilsatt sukker i yoghurt Yoghurt er en næringsrik matvare med et høyt innhold av vitaminer og mineraler i forhold til energimengden. Melkeprodukter har et spesielt høyt innhold av kalsium, et næringsstoff som vi vet at mange barn og ungdom får for lite av i forhold til anbefalingene. Mengden tilsatt sukker varierer for ulike typer yoghurt. Det er fordi den naturlige søtsmaken i ulike frukt- og bærslag varierer, og fordi man bruker forskjellige yoghurtbaser. Noen baser er milde og mer nøytrale på smak, mens andre har en kraftigere yoghurtsmak. Ønsker du en yoghurt helt uten tilsatt sukker kan du velge en av de naturelle variantene (TINE Yoghurt Naturell eller TINE Yoghurt Mild&Lett Naturell). Karbohydrater og tilsatt sukker På emballasjen til meieriprodukter deklareres karbohydratinnhold, og det er det samlede innholdet av: melkesukker (laktose) som naturlig følger melken fruktsukker og stivelse som naturlig følger frukt-/bærmasse og eventuelt müsli tilsatt sukker som balanserer den syrlige smaken i yoghurt- og bærmasse. I tillegg deklareres sukkerarter, som er det totale innholdet av sukkerarter fra melk, frukt og tilsatt sukker, minus stivelse. I ingredienslisten kan du lese hvor mange gram sukker yoghurten inneholder per 10. Sukkerkilder i norsk kosthold Myndighetene anbefaler at mengden tilsatt sukker i kosten ikke utgjør mer enn 10 % av energien man inntar per dag. Landsdekkende kostundersøkelser (Ungkost 2000, Sosial- og helsedirektoratet) viser at 9 av 10 norske barn og unge inntar mer enn dette, de fleste % mer. Hvis vi ser på hvor dette sukkeret kommer fra (se kakediagrammer neste side) er det tydelig at det er saft, brus, godteri og kaker som er de største kildene. Disse produktene har som regel lite eller ingen vitaminer og mineraler. Melkeprodukter som er tilsatt sukker bidrar med en relativt liten andel av det totale inntaket av tilsatt sukker, men kan gi et viktig bidrag av flere næringsstoffer som melk er rik på (kalsium, jod, sink, B-vitaminer med mer). Spesielt kalsium er det mange som lett får for lite av dersom de bruker lite melk og melkeprodukter. Dersom man begrenser inntaket av hyggemat i hverdagskosten er det god plass til én yoghurt om dagen uten at det går ut over næringsinntaket eller tennene (se tabeller siste side). Faglig ansvarlig: Leder Ernæring, TINE BA Les hele rapporten på Helsedirektoratets nettside: wwww.helsedirektoratet.no/ ernaering mars Melkedråpen 2/2009 Melkedråpen 2/2009 3

3 Bedre merking for allergikere Om du ikke tåler gluten holder du deg sannsynligvis unna vanlig brød, kjeks, kaker og havregrøt. Men det er ikke alltid like åpenbart hvilke matvarer som kan gi ubehagelige, og i verste fall alvorlige, reaksjoner. Små mengder allergener kan skjule seg bak uskyldige navn i ingredienslisten og gjøre hverdagen vanskelig for folk med alvorlige matreaksjoner. Obligatorisk merking av allergener er derfor et stort fremskritt. Kirsti Wettre Brønner Skal merkes på alle matvarer Tenk deg å måtte unngå ethvert produkt du vet inneholder, eller kanskje kan inneholde, stoffer som selv i ørsmå mengder kan gi kløe, hevelser, pustebesvær, og i verste fall allergisk sjokk. Utilstrekkelig merking har gjort at allergikere lenge har måttet leve med usikkerheten om hva maten kan inneholde. Frykt for å få i seg noe en ikke tåler kan gjøre at utvalget av matvarer blir snevert, og dét å spise sunt og variert blir en stor utfordring. At vi nå har fått et tydelig regelverk for hvordan allergener skal merkes, gjør hverdagen lettere for mange allergikere. Er det ikke merket så er det ikke der Det nye regelverket omfatter 14 allergener (se liste under). Disse allergenene er oftest årsak til allergiske reaksjoner. Det skal gå tydelig frem på emballasjen dersom et produkt kan inneholde ett eller flere av disse. I praksis innebærer reglene at matvaren du holder i hånden er fri for alle andre allergener (vel og merke av de 14 på listen) enn de som eventuelt er oppgitt. Ost = melk Dersom det ut fra ingredienslisten er åpenbart hva matvaren er laget av, er det ikke nødvendig å bruke spesifikt navn på allergenet. Alle vet at ost er laget av melk. Står det at det er ost på pizzaen er dette tilstekkelig som informasjon til de som ikke tåler melk. Angivelse av kornsorten, for eksempel hvete- eller rugmel, forteller også en glutenallergiker at han må takke nei. Det er heller ikke nødvendig å merke med fisk dersom torsk og sei står oppført som ingredienser. Det skal gå tydelig frem av merkingen dersom maten kan inneholde noen av disse allergenene: Skalldyr Egg Fisk Peanøtter Soya Melk Nøtter Selleri Sennep Sesamfrø Lupin Bløtdyr For enkelte er det en risikosport å ikke lese ingredienslisten nøye. Glutenholdig korn Svoveldioksid og sulfitt* * over en viss mengde Foto: Bo Mathisen Kan inneholde spor av bør ikke misbrukes At noen blir alvorlig syke av å ha spist en matvare som var for dårlig merket er marerittet for enhver matprodusent. Full kontroll på alle ingredienser gjennom hele produksjonslinjen krever store ressurser, og det kan være fristende å bruke kan inneholde spor av én gang for mye heller enn én gang for lite. Slik merking kan føre til store begrensninger i matutvalget for den som har alvorlig matallergi. Unødig allergi-merking må derfor ikke bli en hvilepute for å slippe å ta rede på hvilke allergener det er reell fare for at kan forekomme, eller for å unnlate å sette i gang tiltak som kan hindre overføring til andre matvarer. All Go morgen kan inne holde spor av nøtter I september i år lanserte TINE en ny variant av Go Morgen yoghurt med nøtter i sidekammeret. For mange er denne nye varianten et etterlengtet medlem i Go morgen-familien. Følgen av lanseringen er imidlertid at alle andre Go morgen-yoghurter må merkes med at de kan inneholde spor av nøtter. Kirsti Wettre Brønner De som har alvorlig nøtteallergi må dermed styre unna. Mikrobiolog Hanne Oppegaard i TINEs avdeling for Trygg Mat har vært med på vurderingen og kan forklare hva som ligger bak den nye merkingen på Go morgen. -Ettersom alle yoghurtene i serien produseres i samme lokale, og med samme produksjonsutstyr, er det en liten mulighet for at de nøttefrie - variantene kommer i kontakt med allergener fra Go morgen Nøtter. Selv om risikoen for at dette skal skje er svært lav, er det viktig at vi gjennom merkingen gjør oppmerksom på at den er tilstede. Mikrobiolog Hanne Oppegaard sikrer at maten fra TINE er trygg. Reaksjoner lite sannsynlig I følge Oppegaard er det lite trolig at noen skal få en reaksjon på nøtteallergener om de spiser vanlig Go morgen. - I de aller fleste tilfeller vil det ikke være allergener fra nøtter i Go morgen-variantene i det hele tatt. Eventuell overføring av allergener overvåkes nøye gjennom et eget prøvetakingsprogram. De aller fleste med nøtteallergi vil også, i følge Norges Astma og Allergiforbund (NAAF), tåle de spormengdene som eventuelt kan forekomme. God kontroll gjennom hele linja - Det å sikre at produktene våre er trygge å spise er noe av det viktigste vi holder på med, forteller Oppegaard. -Det er gjort mye for å unngå at nøttestøv kan overføres til de andre Go Morgen-variantene. Når et produksjonsanlegg i TINE håndterer råvarer med merkepliktige allergener settes det alltid i verk tiltak for å hindre at disse spres mellom produkter og råvarer i anlegget. Det stilles svært strenge krav til rengjøring av produksjonsutstyret, og vi har gode rutiner for oppbevaring av råvarer slik at de ikke kommer i kontakt med hverandre. Gjennom allergensertifikater fra underleverandører, samt jevnlige revisjoner hvor vi stiller spørsmål om håndtering av allergener og eventuell risiko for krysskontaminasjon, har vi også god oversikt over hva som skjer med ingrediensene før de kommer til oss. - I tilfellet med Go morgen gjør produksjonsmessige forhold at doseringsutstyr til nøttevarianten vanskelig kan skilles fra de andre i serien. Til tross for flere tiltak for å forhindre at nøttestøv og biter spres til andre produkter som fremstilles på samme linje, kan vi ikke gardere oss hundre prosent mot at All Go morgen produseres på samme maskin og derfor må nå alle variantene merkes med «kan inneholde spor av nøtter». Foto Øystein Syrstad dette kan skje. Fordi vi ikke kan garantere at yoghurtene ikke på noe som helst tidspunkt i produksjonen har kommet i kontakt med nøtteallergener er det viktig at vi opplyser om dette, avslutter Oppegaard. Er du allergisk mot soya kan du trygt spise denne. Merkingen viser at Go morgen Vanilje er laget av melk og glutenholdig korn, og at den i tillegg kan inneholde spor av nøtter. Andre allergener er det ikke. Go morgen med nøtter Si Go dag til en helt ny Go morgen Yoghurt fra TINE. Go morgen vaniljeyoghurt & nøtter inneholder luftrøstede mandler, cashewnøtter og pistasjnøtter i herlig blanding. 4 Melkedråpen 2/2009 Melkedråpen 2/2009 5

4 Én av fem oppgir at de reagerer på melk Prøv å kutte ut melken er rådet mange får hvis de har mageproblemer. Èn av fem nordmenn oppgir at de ikke tåler melk. Men er det sånn at melkeallergi er så vanlig? Nei, for melkeallergi er absolutt vanligst hos små barn. Hos større barn og voksne er det laktoseintoleranse som oftest kan gi reaksjoner. Og melk ser også ut til å få urettmessig skylden for plager hos mange. Marianne Hope Abel Over 4 milliarder laktoseintolerante I vårt karrige land har melken vært en viktig næringskilde i tusener av år. Faktisk såpass viktig at vi har utviklet evnen til å spalte og fordøye melkesukker (laktose) gjennom hele livet for å kunne nyttegjøre oss melkens næring. I områder der melk ikke har vært en viktig del av kosten, reduseres evnen til å fordøye melkesukker dramatisk når morsmelk ikke lenger er en del av kostholdet. Faktisk gjelder det hele 75 % av jordens befolkning, mens i Norge så få som 2-4 %. Laktose er et sukker som bare finnes i melk fra pattedyr. Det må spaltes i to før det suges opp fra tarmen, og dette gjøres ved hjelp av enzymet laktase. Morsmelk har en søtlig smak på grunn av at innholdet av laktose er høyt (7 %), og små barn har stor kapasitet til å fordøye dette sukkeret. Hos størsteparten av jordens befolkning nedreguleres imidlertid laktasenivået i tarmen betydelig, og bare 5-10 % av kapasiteten beholdes etter 3-6 års alder. Da kan barnet få symptomer på laktoseintoleranse. Gassdannelse, løs mage og ubehag skyldes at ufordøyd melkesukker kommer ned i tykktarmen der det blir mat til bakteriene. Mange tror de har melkeallergi Melkeallergi er noe ganske annet enn laktoseintoleranse og skyldes at immunforsvaret reagerer på melkeprotein. Ved melkeallergi skal man unngå all melk og produkter som inneholder melk. - Melkeallergi er mest vanlig hos små barn. Om lag 5 % av barn under 3 år har eller har hatt det, men for de aller fleste er det forbigående, forteller klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas ved Voksentoppen senter for astma og allergi. - Melkeallergi kan gi utfordringer for næringsinntaket. I en studie hos oss så vi at barn som var satt på melkefri diett hadde et for lavt inntak av flere viktige næringsstoffer. Det er utrolig viktig at man ikke tar ut basismatvarer fra barnas kosthold uten at det er stillet en riktig diagnose, og at foreldrene får god veiledning slik at man finner matvarer som kan kompensere for de næringsstoffene man går glipp av, understreker Landaas. Voksne som opplever å reagere på melk har ofte laktoseintoleranse. Laktoseintoleranse er ikke vanlig hos små barn, men kan oppstå midlertidig ved magesyke eller cøliaki, forteller hun. - Hos større barn er det mer vanlig, og da særlig hos innvandrerbarn fra Sør-Europa og ikke-vestlige land. Disse barna kan bruke mange ulike meieriprodukter, men må passe på at laktoseinntaket ikke blir så høyt at de får ubehag. Laktoseintolerante kan venne seg til laktose Gentester kan avsløre din evne til å produsere enzymet laktase. Det er imidlertid ikke nødvendigvis en sammenheng mellom laktaseproduksjon og hvordan man opplever at kroppen reagerer på melkesukker. Faktisk kan man opparbeide seg toleranse for laktose selv om man mangler enzymet laktase i tarmen, sier professor og overlege Arnold Berstad ved Haukeland Sykehus. Noen kan tåle opp til 35 gram laktose om dagen dersom inntaket fordeles i ulike måltider. Det skyldes at bakteriefloraen i tarmen tilpasser seg og bryter ned laktosen uten å gi ubehagelige symptomer, forteller han. Melkesukkeret må inføres gradvis, og toleransen opprettholdes så lenge man får i seg litt hver dag. Andre melkereaksjoner Men vi opplever også at en del reagerer på melk uten at de mangler enzymet laktase eller har en diagnostiserbar melkeallergi, forteller Berstad. - Vi har en teori om at en del av disse kan ha en oppvekst av bakterier i tynntarmen, der det normalt skal være lite bakterier. Bakteriene kan bryte ned melkesukker før man har rukket å fordøye det, og danne gass i tynntarmen som kan være smertefullt. For disse pasientene er det smart å velge laktosereduserte meieriprodukter, eller produkter med et naturlig lavt laktoseinnhold. Hvis ikke det hjelper, er det lite sannsynlig at det er laktose som skaper problemer. Da kan det være man har en allergi, men at vi per i dag ikke har gode nok tester til å avsløre immunreaksjonen, sier han. Men det er også sikkert at melken ofte urettmessig får skylden for mange symptomer og plager som folk har. Når vi blindtester for å se om pasienter reagerer på melk, er det ofte ingen utslag. Mageplagene kan gjerne skyldes stress eller irritabel tarm syndrom. Tyve prosent av befolkningen oppgir selv at de ikke tåler melk, men den reelle andelen som reagerer på melk er nok mye lavere, sier Berstad. Laktoseintolerante kan bruke mange meieriprodukter De aller fleste med laktoseintoleranse tåler noe laktose, gjerne to til syv gram i et måltid. Et beger yoghurt eller 1 dl melk til et måltid kan gå helt greit, men brunost på en brødskive blir gjerne for mye. Marianne Hope Abel Ufordøyd laktose passerer ned til bakteriene i tykktarmen og virker omtrent som fiber. Det vil si at det har en gunstig effekt på tarmfloraen, men blir det for mye vil man få ubehag. Men reaksjonen er ikke farlig. Det beste rådet er å prøve seg frem og finne sitt eget toleransenivå. Laktose tåles best når det inntas som en del av et måltid, for eksempel som et lite glass melk til matpakken. Det er fordi maten gjør at laktosen Kattunger tåler laktose, men voksne katter kan få mageplager av vanlig melk. passerer saktere gjennom fordøyelsen slik at vi får lenger tid til å spalte sukkeret. Melkesyrebakterier i yoghurt og syrnet melk kan hjelpe deg å fordøye melkesukkeret ved at det frigjøres laktase-enzym. I tillegg bruker syrnede melkevarianter lenger tid på veien ned i tarmen. Det er årsaken til at man gjerne tåler laktose i syrnede produkter bedre enn i vanlig melk. Tabellen viser laktoseinnhold i TINEs produkter og kan være til hjelp for å finne ut hva man bør velge dersom man har laktoseintoleranse. Mer informasjon om matreaksjoner: Informasjon om melkeallergi og laktoseintoleranse fra TINE og oversikt over laktoseinnhold i TINEs produkter: Norges Astma og Allergiforbund: Om mat fra offentlige myndigheter og fagmiljøer: Oppskrifter ved ulike allergier og intoleranser: Laktosefri lettmelk og matfløte Endelig kan alle med laktoseintoleranse nyte like god melk og fløte som alle andre. TINE Laktosefri er laget ved hjelp av ny teknologi som bevarer både smaken og alle vitaminene og mineralene. Laktoseinnhold per 10 (tilsvarende 1 dl) Laktosefrie produkter kan brukes fritt ved laktoseintoleranse TINE Laktosefri Lettmelk TINE Laktosefri Matfløte Biola Småflasker (100 ml) Svært lavt laktoseinnhold kan brukes fritt av de aller fleste med laktoseintoleranse TineMelk Laktoseredusert LITAGO Lettere Sjokolademelk (er laktoseredusert) LITAGO Yoghurt (er laktoseredusert) < 1, TINE Ekstra Lett Melk Mild Kakaosmak (laktoseredusert skolemelk) TineSmør 0,6 g Norvegia, Nøkkel, Jarlsberg og Sveitser, Norbo, Ridder, Edamer, Cheddar 0 0,5 g TINE Camembert, TINE Brie, Normanna, Norzola, Royal Blue, Pultost 0 0,1 g Litt lavere laktoseinnhold tåles i begrensede mengder TINE Kremost 2,7 g Snøfrisk 2, Gamalost 2 g TINE Cottage Cheese 1,5 g TINE Kremfløte 2,9 g TINE Seterrømme 1,6 g* TINE Lettrømme 3,2 g* TINE Kesam Vanilje 2,8 g* Laktoseinnhold omtrent som i melk 1 dl eller 1 beger yoghurt i ett måltid tåles ofte TineMelk 4,6-4,8 g Syrnet melk (Kefir, Kultur, Cultura,Biola) 4,0-4,4 g* TINE Drikkeyoghurt 5,4 g* TINE Matfløte 3,8 g TINE Kaffefløte 4,3 g LITAGO Sjokolademelk/ TINE Sjokomelk 4,4-4,5 g TINE Kesam Original 4,8 g* TINE Yoghurt Alltid (fruktyoghurt) og Ja 5,1-5,2 g* TINE Yoghurt Naturell 5,8 g* TINE Yoghurt Nyt 4,4 g* TINE Yoghurt Mild&Lett naturell 6,6 g* LITAGO Yoghurt Omega 3 5,3* LITAGO Yoghurtkesam 5,7* Biola Yoghurt med frukt/bær 5,3 g* Biola Yoghurt Naturell 6,2 g* Go morgen yoghurt med müsli 4,3 g* Svært høyt laktoseinnhold TINE Prim 44 g Brunoster g * Syrnede produkter, som yoghurt, kesam og syrnet melk, tåles bedre enn laktosenivået skulle tilsi siden melkesyrebakteriene i produktet bidrar i fordøyelsen av laktosen. 6 Melkedråpen 2/2009 Melkedråpen 2/2009 7

5 Returadresse: TINE BA FoU Senter Pb 7 Kalbakken 0902 Oslo - Første yoghurtserie med nøkkelhull Norges sunneste fruktyoghurt - Bringebærvarianten er veldig bra, litt mer bærsmak så er vi i havn, konstaterer Espen Stav Hansen tilfreds. Han er prosjektleder for utviklingen av TineYoghurt Ja, den første nøkkelhullsmerkede yoghurten på det norske markedet. Lise Foss Andersen Vi er midt i smakstestingen. Rundt bordet sitter prosjektgruppen bestående av produktutviklere og personer fra marked, ernæring og emballasje. På bordet står det hvite begre tett i tett fulle av yoghurt med forskjellige smaker og bærdoseringer. Her avgjøres det om yoghurten er for sur eller søt, hvilke bærsorter som smaker best og om konsistensen på yoghurten er glatt og fyldig. Satser på nøkkelhullet TineYoghurt Ja er den første og eneste yoghurten i Norge som er merket med nøkkelhull det lille grønne symbolet som skal gjøre det lettere å finne de sunneste alternativene i butikkhyllen. Vanlig fruktyoghurt har mellom 7 og 9 % tilsatt sukker og 3,4 % fett, mens denne yoghurten inneholder kun 3 % tilsatt sukker, er uten kunstig søtstoff og har bare 0,7 % fett. I tillegg er den en kilde til fiber. Strenge kriterier på yoghurt - Prosessen med å utvikle disse yoghurtene har vært krevende, forteller Stav Hansen. -Kriteriene for nøkkelhullsmerking er svært strenge for syrnede melkeprodukter som yoghurt, og det har vært utfordrende å lage fruktyoghurt med god smak innenfor gjeldende kriterier. Etter mye prøving og testing kom TineYoghurt Ja på markedet i TineYoghurt Ja er en mild yoghurtserie med lite fett, lite tilsatt sukker og uten kunstig søtstoff. september med tre forskjellige smaker bringebær/boysenbær, jordbær/markjordbær og vanilje. Lite tilsatt sukker - Det var særlig det strenge kravet til lavt sukkerinnhold som ga oss en utfordring, forteller han. Nøkkelhullet setter krav til maksimumsinnhold av fett og sukker, i tillegg til at det ikke er tillatt med kunstige søtstoffer. Resultatet er en mild yoghurt med kun tre prosent tilsatt sukker, og det er mindre enn halvparten av det som er vanlig i fruktyoghurt. TineYoghurt Ja er derfor en litt sunnere nyhet for de som er glad i yoghurt, avslutter Stav Hansen. TINE-produkter med Nøkkelhull TineMelk Ekstra Lett TineMelk Skummet TineMelk Skummet Kultur TINE Kesam Mager TINE Mager Vaniljekesam TINE Cottage Cheese Lettere Norvegia Lettere Jarlsberg TineYoghurt Ja TineYoghurt Ja er litt mildere og mindre søt på smak enn vanlig yoghurt. Vi vet at mange ønsker å redusere mengden sukker i kostholdet og vi mener at vi nå kan tilby et veldig godt alternativ. TINE BA. Ansvarlig redaktør: Ernæringsrådgiver Lise Foss Andersen. Tlf e-post: lise.foss.andersen@tine.no. Innholdet i Melkedråpen kan benyttes, men angi kilde 8 Melkedråpen 2/2009