KVosthold eileder Frampå

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVosthold eileder Frampå 2013 2016"

Transkript

1 Kosthold Veileder Frampå

2 Forord Foreldrene har det grunnleggende ansvaret for at barna holder seg sunne og friske. Gjennom Barnehageloven, Rammeplan for barnehager og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v har også barnehagen et medansvar for å legge til rette for måltider som sikrer barna en god helse og forebygger sykdom. For barna utgjør måltidene som spises i barnehagen 40-60% av det totale kostholdet i løpet av en dag. Da blir det avgjørende hva som tilbys, både til smøremåltider, andre lunsjmåltider og som tørsteslukker. Grenland Barnehagedrift tar dette medansvaret på alvor og sørger for at det som tilbys er i henhold til retningslinjer gitt av myndighetene. Et måltid er mer enn bare næringsstoffer, og også det sosiale og det pedagogiske rundt måltidet skal formidles. Det at vi spiser sammen, både voksne og barn, og har det rolig og hyggelig rundt matbordet er verdier som barna tar med seg videre. Over 90% av barna i aldersgruppen 1-5 år går i barnehage. Da blir den ansattes rolle som verdiformidler viktig, du har en mulighet til å gi barna gode matvaner som de tar med seg senere i livet. Barnehagen blir også en arena for å utjevne sosiale forskjeller i helse, og kan være med på å gi alle barna det samme utgangspunktet. I Grenland Barnehagedrift er det et mål at alle barnehagene skal organisere måltidene på en måte som fremmer postitiv sosial samhandling og som legger til rette for at barna deltar aktivit gjennom måltidet og tilegner seg gode kostholdsvaner. Denne veilederen er ment som et verktøy for ansatte og foreldre for å nå dette målet. Knut Bråthen Daglig leder Grenland Barnehagedrift Planen er utarbeidet av ernæringsfysiolog Cathrine Bogen Heitmann for Grenland Barnehagedrift. Utgitt januar

3 Måltidets pedagogiske funksjon...4 Hvorfor har det noe å si hva vi serverer? om dagen...6 Grove kornprodukter...8 Sunnhetsmerking av matvarer...9 Fisk og annen sjømat...10 Magert kjøtt og magre kjøttprodukter...11 Magre meieriprodukter...12 Matoljer, flytende margarin og myk margarin...12 Salt...13 Søte produkter...14 Drikke...15 Måltidet...16 Kilder...18 Innhold 3

4 Måltidets pedagogiske funksjon Sosial Kompetanse Det å delta i fellesskapet rundt måltidet gir barna kunnskap om seg selv og andre, og øker tilhørigheten og barnas sosiale kompetanse. Barna lærer seg å respektere andres behov, og også å fremme sine egne. Bordskikk og andre sosiale normer kommer tydelig frem under et måltid, og barna tilegner seg derfor kunnskap om dette i praksis. Som rollemodeller må de voksne i barnehagene skape et varmt og sosialt miljø rundt måltidene, og sørge for at alle barna føler seg inkludert, uavhengig av matallergier eller andre kostrestriksjoner. Språk og sensorisk utvikling Å snakke om maten vi spiser er en del av det å trene språkferdigheter. Barna må oppfordres til å bruke sanser og språk til å sette ord på det de ser, lukter og smaker. De voksne må støtte og utfordre barna i sin utforsking. Måltidet er også en arena der barn med et annet morsmål lærer seg hverdagsord og -uttrykk på norsk. Det å beskrive maten sensorisk har også betydning for barnas utvikling av eget smaksregister, og øker bevisstheten rundt matens kvalitet. Også matens form kan beskrives, og telling, deling, størrelser og mål er aktuelle samtaleemner under et måltid. Natur og kultur Under måltidet er det også naturlig å snakke om hvor maten kommer fra, om naturen, vår rikholdige tilgang på mat og hvordan vi forvalter dette. Mat og måltider står sterkt i den norske kulturen, og er en stor del av vår kulturarv. Tradisjonsmat, høytidsmat og mat fra andre kulturer skal være en del av barnas hverdag i ulik grad. Samtaler om det vi spiser satt i en kulturell kontekst øker barnas forståelse for dette. Barna vokser opp i et flerkulturelt samfunn, og det å lære om matens rolle i andre kulturer og religioner er det også et godt grunnlag for under måltidene. Gode opplevelser med sunn mat bidrar til å gi barna gode vaner når det gjelder kosthold, og underbygger kunnskapen om hva slags mat kroppen trenger mer og mindre av. Vi bruker måltidene som arena for pedagogisk aktivitet. 4

5 5

6 Hvorfor har det noe å si hva vi serverer? Barn skal vokse og utvikle seg i mange år fremover, og det er viktig at vi legger best mulig grunnlag for dette. Barna skal også ha nok energi til alle aktivitetene i løpet av en dag, men ikke så mye at de utvikler overvekt. Kroppens maskineri er finurlig, og de ulike næringsstoffene i maten spiller sammen på ulike måter for å skape en sunn kropp som kan lære og være i aktivitet. Gjennom et variert og sunt kosthold sørger vi for at barna får alle de byggeklossene de trenger, i akkurat passe mengder. Matvanene våre påvirker også sykdomsbildet vårt, og for barna påvirker det helsen både nå, og senere i livet. Gjennom kostholdet kan vi legge til rette for mange friske og gode leveår. Nasjonale kostholdsråd Norske myndigheter har siden 1954 gitt kostholdsråd til befolkningen. Rådene er vitenskapelig fundamentert i forskning, og er utviklet av fagpersoner. Det gis konkrete råd for mengder av næringsstoffer, men også praktiske råd om hvilke matvarer man bør velge mer eller mindre av. Kostholdsrådene kan sees på som en oppsummering av den kunnskapen vi har per i dag når det gjelder sammenhengen mellom kosthold og helse. Ved å følge rådene legger man til rette for sunn vekst og utvikling og en sunn helse. Energibehov og -fordeling Helsedirektoratet har estimert daglig energibehov hos barn i ulke aldersgrupper. De har også gitt retningslinjer for en prosentvis fordeling av energiinntaket fordelt på de ulike måltidene gjennom dagen. Daglig estimert energibehov: 6-11 mnd: 765 kcal mnd: 980 kcal 2-5 år: 1267 kcal Måltidsfordeling: Frokost: Ca 20% Lunsj: Ca 25% Middag: Ca 30% Kveldsmat: ca 15% Mellommåltider: Total ca 10% Balanse mellom energiinntak og forbruk Også hos barna må vi sørge for balanse mellom energiinntak og -forbruk. I tillegg til den energien barna forbruker gjennom lek og læring i løpet av en dag, trenger de energi til å vokse og utvikle seg. Allikevel ser vi at energiinntaket ofte kan bli for høyt. Et for høyt energiinntak vil kunne føre til overvekt og fedme, og på sikt øke risikoen for ulike livsstilssykdommer. Vi sørger for at barna får i seg sunn og næringsrik mat og at inntaket av energitett, næringsfattig mat begrenses til et minimum. Vi sørger også for at porsjonene er tilpasset de behovene barna har. 6

7 5 om dagen Frukt, bær og grønnsaker inneholder som regel lite energi, men desto mer vitaminer, mineraler og fiber. Forskning viser at tilstrekkelig inntak av frukt og grønnsaker kan redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom, ulike former for kreft, diabetes type 2, samt overvekt og fedme. Vi sørger for at barna får i seg minimum tre av fem om dagen i barnehagen, og at to av disse er grønnsaker. Kostfiber Kostfiber er karbohydrater som ikke fordøyes og tas opp på vanlig måte i tynntarmen. Kostfiber binder til seg mye vann, og gir dermed et større volum i tarmen, noe som sørger for god tarmfunksjon. I tillegg gir kostfiber lite energi, og bidrar til økt metthetsfølelse. Fiber er også viktig for en sunn bakterieflora i tarmen. Et tilstrekkelig inntak av kostfiber er viktig for god blodsukkerregulering, og reduserer risikoen for overvekt og fedme, høyt kolesterol, og ulike former for kreft. Anbefaling Anbefalingen fra myndighetene er fem porsjoner frukt og grønnsaker per dag, der minimum halvparten bør være grønnsaker. En porsjon regnes som en håndfull, barnets egen håndfull. Til planlegging tar man utgangspunkt i at en porsjon, for et barn, er ca 70 gram, hvilket tilsvarer ca 13 druer, et halvt eple eller en gulrot. Poteter, bønner, linser og belgvekster er ikke inkludert i fem om dagen, men disse inneholder mye kostfiber, vitaminer og mineraler, og bør derfor også være en del av kostholdet. Næringsinnhold Ulike typer frukt, bær og grønnsaker har ulikt innhold av næringsstoffer, og vi bør derfor sørge for et variert inntak. Ofte ser vi en sammenheng mellom frukten, bæret eller grønnsakens farge og næringsinnhold, og en god tommelfingerregel kan være at man «spiser hele regnbuen» og dermed sørger for en god variasjon mellom de ulike næringsstoffene. Bruk sesongvariasjonene, det gir gunstige priser på innkjøp og man får en fin fordeling mellom de ulike typene, og dermed også næringsstoffer. På befolkningsnivå i Norge ser vi at inntaket av frukt er økende, og at den største utfordringen er å øke inntaket av grønnsaker. 7

8 Grove kornprodukter Korn er i all hovedsak bygget opp av en kjerne innerst, og kli og kim utenpå. Kostfiber, vitaminer og mineraler finner vi primært i kli og kim, og det er derfor viktig at disse delene av kornet er med helt frem til kornvaren spises. I sammalt mel brukes hele kornet, mens i siktet mel fjernes kli og kim. Grove kornprodukter har derfor et høyere innhold av kostfiber, vitaminer og mineraler enn de finere produktene. Kostfiberet sørger blant annet for en økt metthetsfølelse og jevnere blodsukkerstigning. Dette bidrar til en bedre balanse i energiinntak og -forbruk. Ofte kan det være vanskelig å se på et brød hvorvidt det er grovt eller ikke. Hele korn på utsiden trenger ikke å bety at det er mye hele korn inni brødet, og farge på brødet trenger heller ikke å være en indikasjon på grovhet. Nøkkelhullet og brødskalaen er nyttige verktøy for å hjelpe oss til å finne de grove produktene. Med grove kornprodukter menes rene kornblandinger, havre- eller byggrynsgrøt, brød med mer enn 50% sammalt mel og hele korn, samt fullkornspasta og naturris/fullkornsris. Vi tilbyr barna grovt eller ekstra grovt brød til brødmåltidene og bruke fullkornsvarianter som tilbehør til de andre lunsjmåltidene. Blodsukker Blodsukker er en betegnelse på nivået av glukose i blodet vårt. Nivået holdes forholdsvis konstant, men vil øke etter et karbohydratrikt måltid, og synke når vi blir sultne. Blodsukkeret har, blant annet, mye å si for appetittreguleringen vår, og er eneste energikilde for hjerne og nerveceller. Det er derfor ønskelig med så jevnt blodsukkernivå som mulig. Ved inntak av fine kornprodukter vil vi få en rask blodsukkerstigning, og et raskt fall. Vi blir da sultne igjen og vil miste konsentrasjonen. Ved inntak av grovere kornprodukter med et høyere fiberinnhold vil vi få en jevnere blodsukkerstigning, og metthet og energi vil holde seg stabilt lenger. 8

9 Sunnhetsmerking av matvarer Brødskalaen viser hvor stor andel sammalt mel, kli og hele korn det er i brødet. Den sier kun noe om grovhet, og ikke brødets næringsinnhold for øvrig. Fint: 0-25% sammalt mel, kli og hele korn Halvgrovt: 25-50% sammalt mel, kli og hele korn Grovt: 50-75% sammalt mel, kli og hele korn Ekstra grovt: % sammalt mel, kli og hele korn TIPS! Baker du brød selv? På kan du bruke brødskalakalkulatoren til å beregne hvor grovt det er! Nøkkelhullet er et verktøy for å hjelpe forbrukeren med å finne det sunneste alternativet innenfor en produkttype. Produktene som får nøkkelhullet skal oppfylle et eller flere av følgende krav: - Mindre fett og sunnere fettyper - Mindre sukker - Mindre salt - Mer kostfiber 9

10 Fisk og annen sjømat Fisk og annen sjømat er viktige kilder til næringsstoffer som vi finner lite av i andre matvarer. I tillegg har de lav energitetthet, og er dermed et viktig bidrag for å begrense risikoen for overvekt og fedme. I de norske kostholdsrådene anbefales to til tre middagsmåltider med fisk i uken, i tillegg til at man bør velge fisk som pålegg. Halvparten av dette bør være fet fisk. Fiskeprodukter som fiskekaker, fiskepudding og fiskeboller lages tradisjonelt av mager fisk. Disse produktene er praktiske å bruke, men pass på at de inneholder minimum 50% fisk. Panerte fiskeprodukter inneholder gjerne mye mettet fett, med mindre man panerer selv og regulerer fettbruken. Bruk gjerne produkter som er merket med nøkkelhullet. Mager fisk Mager fisk, som torsk, sei, hyse, lyr, brosme, lange, gjedde, rødspette, abbor og breiflabb har sine fettlager i lever, og inneholder under 2% fett. Mager fisk er rik på blant annet jod, selen og vitamin B12, men er også en god kilde til omega-3 og vitamin D. Omega-3 Hjernen vår består av omtrent 60% fett, og av dette er ca 35% umettede fettsyrer. En stor andel av disse er EPA og DHA, som er de omega-3 fettsyrene vi finner i fisk og annen sjømat. Man bør derfor sørge for et tilstrekkelig inntak under utviklingen av hjernen. I tillegg ser vi at inntaket av marine omega-3 fettsyrer er med på å forebygge hjertesykdom og hjerneslag Vitamin D Vitamin D er et vitamin som inngår i en rekke ulike prosesser i kroppen vår. Når det gjelder barn er kanskje den viktigste egenskapen at vitamin D hjelper kroppen å nyttegjøre seg kalsium som kommer fra kosten. Kalsium er avgjørende for at barna skal bygge et sterkt skjelett og sterke tenner, og dermed må vi også sørge for at vitamin D-inntaket er tilstrekkelig. Videre ser man at nok vitamin D i kosten ser ut til å redusere risikoen for å utvikle visse former for kreft. Fet fisk Fet og halvfet fisk har sine fettlager i fileten. Halvfet fisk, som uer, steinbit, vårmakrell, røye, kveite og sjøørret, inneholder 2-8% fett. Fet fisk, som laks, ørret, brisling, ål, sommersild og høstmakrell inneholder mer enn 8% fett. Fet og halvfet fisk er rik på blant annet omega-3 og vitamin D. Vi gir barna et tilbud om fisk eller annen sjømat som lunsj minimum en gang per uke, annenhver gang fet og mager fisk. Vi sørger for at barna kan velge fiskepålegg hver dag. Andre viktige næringsstoffer I tillegg til omega-3 og vitamin D er innholdet av andre næringsstoffer, som vitamin B12, jod og selen høyt i fisk og annen sjømat. Det er også en god kilde til proteiner som utnyttes godt i kroppen vår. 10

11 Magert kjøtt og magre kjøttprodukter Kjøtt er en god kilde til proteiner, og til andre viktige næringsstoffer som jern, sink, vitamin A og B-vitaminene. Fettinnholdet i kjøtt varierer mye. Generelt kan vi si at hvitt kjøtt er magrere enn rødt kjøtt, samt at det hvite kjøttet inneholder mindre mettet fett og transfett. Man ser også de samme forskjellene mellom kjøtt fra ville dyr og husdyr, der kjøtt fra ville dyr har det mest gunstige fettinnholdet og -sammensetning. Kjøttprodukter er ofte svært energitette og fettholdige. Bearbeidet kjøtt inneholder stoffer som kan være negative for oss, blant annet i forhold til utviklingen av kreft. Kjøttprodukter og bearbeidet kjøtt inneholder også gjerne mindre vitaminer og mineraler. 100 gram vare av: Kcal energi Gram fett: Salami ,3 Leverpostei ,1 Leverpostei mindre fett 90 3,0 Wienerpølser Wienerpølser av kylling ,7 Familiedeig Kjøttdeig ,2 Kylling kjøttdeig 136 6,2 Karbonadedeig Lam, ytrefilet 120 3,9 Storfe, ytrefilet 110 2,3 Svin, ytrefilet 110 1,6 Kylling, brystfilet 100 1,1 Rødt kjøtt Kjøtt fra storfe, svin, lam/sau og geit. Hvitt kjøtt Kjøtt fra kylling/høne og kalkun. Kjøttprodukter Matvarer som helt eller delvis er produsert av kjøttråvarer, men som ikke er hele, sammenhengende kjøttstykker. Bearbeidet kjøtt Kjøtt eller kjøttprodukter som er saltet, røkt eller behandlet på annen måte for å forlenge holdbarheten. Produkter som er fryst eller kokt regnes ikke som bearbeidet kjøtt. Tabell 1 - Innhold av energi og fett i kjøtt og kjøttprodukter Kilde: Matvaretabellen Vi sørger for at barna tilbys rent og magert kjøtt i barnehagen, samt at tilbudet om fete påleggsvarianter begrenses. Man ser at et kosthold med lite totalt fett og lite mettet fett reduserer risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom. Videre ser man at et høyt inntak av transfettsyrer, rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for hjerte- og karsykdom, samt visse former for kreft. Også saltinnholdet i kjøttprodukter og bearbeidet kjøtt har en negativ effekt på helsen, ved at det øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom, og at det ser ut til å øke risikoen for visse typer kreft. Anbefalinger Myndighetene anbefaler at man velger hvitt kjøtt, rent kjøtt og kjøttprodukter med lite salt. Inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt bør begrenses. Skal man bruke kjøttprodukter bør man velge produkter merket med nøkkelhullet. 11

12 Magre meieriprodukter Meieriprodukter inneholder en rekke næringsstoffer. Noen av disse er spesielt viktige for barn i vekst, blant annet kalsium. Fettet i meieriprodukter er primært mettet fett, men også enumettet- og transfett. Innholdet varierer mye, fra 0,7 gram fett per 100 gram i ekstra lett melk, til 29 gram i 100 gram Gudbrandsdalsost. Man ser at det å redusere inntaket av de mettede fettsyrene, og heller erstatte disse med flerumettede fettsyrer reduserer risikoen for hjerte og karsykdom, og man ser den samme fordelen ved å redusere kostens totale innhold av fett. Et høyt inntak av transfettsyrer, også gjennom meieriprodukter, kan øke risikoen for å utvikle de ulike livsstilssykdommene. De feteste meieriproduktene regnes som energitette matvarer, og et høyt inntak av disse vil øke risikoen for overvekt og fedme. De magre meieriproduktene inneholder like mye vitaminer og mineraler som de fete variantene. Selv med magre meieriprodukter bør ikke barna tilbys ubegrensede mengder. Barna kan drikke seg mette på melken, og dermed redusere inntaket av f.eks jernrike matvarer. Det anbefales et glass lett, ekstra lett eller skummet melk til brødmåltidene, samt at barna tilbys ost med mindre fett. Bruk gjerne de nøkkelhullsmerkede produktene. Mange barn får i seg for lite vitamin D, et vitamin som er med på å sikre en sterk benbygning og sterke tenner. Ekstra lettmelk er beriket med vitamin D, og sikrer dermed et høyere inntak. Matoljer, flytende margarin og myk margarin Fett i kostholdet vårt bidrar med energi, ulike fettsyrer og fettløselige vitaminer. Fettsyrene har mange funksjoner i kroppen vår, blant annet i hjernen og vi bør derfor få i oss en viss mengde fett. Fett kan også ha negative konsekvenser i kroppen vår, som å øke risikoen for hjerte- og karsykdom, og det er derfor avgjørende at vi velger de rette fettypene. Vegetabilske eller marine oljer, samt plantemargarin inneholder betydelig mer umettede fettsyrer enn f.eks smør og bør derfor være førstevalget. En god indikasjon på fettsyresammensetningen er hvorvidt produktet er hardt ved kjøleskapstemperatur. Mettede fettsyrer blir harde ved kjøleskapstemperatur, mens de umettede fettsyrene holder seg myke eller flytende. De animalske variantene inneholder transfettsyrer, og også matoljer kan inneholde små mengder transfett avhengig av hva de er laget av. Det å redusere det totale fettinntaket, samt bytte ut de mettede fettsyrene med en- og flerumettede, reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom. Man ser at inntak av transfettsyrer øker risikoen for å utvikle flere av de ulike livsstilssykdommene, samt at inntak av energitette matvarer generelt øker risikoen for å utvikle overvekt og fedme. Vi tilbyr alle barn 1 glass ekstra lettmelk til brødmåltidene og ost med lavere fettinnhold. I produksjon av varmmat bruker vi magre meieriprodukter. Vi tilbyr barna mykt margarin til smøremåltidene, og vi bruker flytende margarin og oljer i tilberedningen av annen lunsjmat. 12

13 Salt Salt har en rekke funksjoner i kroppen vår, men det gjennomsnittlige inntaket i Norge er omtrent dobbelt så høyt som anbefalingene. Man ser at et høyt saltinntak øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, og at et redusert inntak gir lavere risiko for å utvikle høyt blodtrykk. Man ser også at et høyt totalinntak av salt, samt høyt inntak av saltholdige matvarer, som bearbeidet kjøtt, øker risikoen for ulike typer kreft. Vi velger brød med lavt saltinnhold, samt at vi skal bruke rene produkter i varmmaten og sørge for å begrense saltinnholdet. De matvarene som bidrar med mest salt i det norske kostholdet er kjøttprodukter og brødvarer. Bearbeidede matvarer inneholder generelt mye salt, og bør derfor unngås. Ved å lage produkter fra bunnen av og bruke andre smakstilsetninger enn salt vil man kunne redusere saltinntaket betraktelig. Vurdere saltinnholdet i en matvare I grove trekk kan vi dele saltinnhold inn i følgende kategorier: Høyt saltinnhold: Mer enn 1,25 gram salt eller 0,5 gram Na per 100 gram vare Middels saltinnhold: 0,3-1,25 gram salt eller 0,12-0,5 gram Na per 100 gram vare Lavt saltinnhold: Mindre enn 0,3 gram salt eller 0,12 gram Na per 100 gram vare 13

14 Søte produkter Sukker tilsettes i forholdsvis store mengder i en del matvarer som ikke naturlig inneholder sukker. Disse produktene skiller seg ofte fra produktene med naturlig sukker, f.eks frukt og bær (glukose og fruktose) eller melk (laktose), ved at de er svært energitette og inneholder lite næringsstoffer. Sukkeret bidrar ikke med vitaminer, mineraler eller kostfiber, men desto mer energi. Vi kaller det derfor tomme kalorier. Kroppen vår trenger ikke tilførsel av sukker. Vi ser derimot at et høyt inntak av tilsatt sukker øker risikoen for å utvikle karies i tennene. Som nevnt er de fleste matvarer som er tilsatt sukker svært energitette, og vi vet at et høyt inntak av slike matvarer øker risikoen for overvekt og fedme. Spesielt høyt inntak av sukkerholdig drikke øker risikoen for overvekt, da inntak gjennom drikke ikke gir like god apetittregulering. Tilsatt sukker Helseidrektoratet anbefaler et maksinntak av sukker tilsvarende 10 E%, det vil si at tilsatt sukker bør bidra med maks 10% av det totale energiinntaket. For barn betyr det følgende mengder i løpet av en dag: 6-11 mnd: 19 gram mnd: 25 gram 2-5 år: 32 gram Et glass husholdningssaft (2 dl) inneholder ca 21 gram tilsatt sukker. Kunstig søtning Kunstig søtning brukes for å gjøre produkter søtere, uten at det tilfører kalorier, og er også mindre skadelig for tennene en vanlig sukker. De kunstige søtningsstoffene som er tillat brukt i Norge er ansett som trygge, og skal derfor ikke være helseskadelige å innta i mengder opp mot anbefalt maksimalt daglig inntak. Det er imidlertid slik at myndighetene i Norge ikke anbefaler bruk av produkter med kunstig søtning til barn under 3 år, da disse er spesielt sårbare for tilsetningsstoffer på grunn av sin lave kroppsvekt. Laktosereduksjon I alle meieriprodukter finner vi laktose, det naturlige melkesukkeret. Når man laktosereduserer et produkt spalter man laktosen til glukose og glaktose, hvilket gir produktet en søtere smak. Laktosereduksjonen reduserer ikke næringsinnholdet i produktet, og er derfor en fin måte å oppnå en søtere smak uten å tilsette sukker eller kunstig søtning. I dag laktosereduseres blant annet noen typer yoghurt rettet mot barn, samt den smaksatte skolemelken. Vi tilbyr ikke matvarer med mye tilsatt sukker i barnehagene, søte pålegg unngås, og vi har sukkerfrie feiringer. 14

15 Drikke Kroppen vår består av omtrent 60% vann, og vann er viktig i en rekke prosesser, blant annet utskillelsen av avfallsstoffer. Væskebalansen reguleres nøye, men barn i aktiv lek vil ofte ikke oppdage at de er tørste. De minste barna vil også kunne ha problemer med å formidle at de er tørste, og vi må derfor være oppmerksomme på signaler som gis. Energi som inntas i form av drikke kommer gjerne i tillegg til energien i maten, da denne ikke gir metthetsfølelse på samme måte. Drikke som gis som tørsteslukker må derfor ikke bidra ned ekstra energi. Det anbefales magre melketyper til brødmåltidene. Et glass juice kan erstatte en av fem om dagen. Utover dette bør vann være tørstedrikk. Har man barn som drikker mye til måltidene kan det vært lurt å gi vann først, og at de deretter kan få et glass melk eller juice mot slutten av måltidet. Noen barnehager er ofte på tur, og spiser gjerne lunsjen ute i naturen. Som en del av turtradisjonene i Norge følger gjerne varm drikke, som kakao eller solbærtoddy. Denne drikken bidrar med mye sukker og kalorier, og bruken må derfor begrenses. En kopp (2 dl) Rett i Koppen Sjokoladedrikk bidrar med fler kalorier enn det man beregner som et mellommåltid for et barn i alderen 2-5 år, men vil ikke gi den samme metthetsfølelsen. I våre barnehager har barna tilgang på kaldt, friskt vann gjennom hele dagen. Barna får tilbud om 1 glass ekstra lett melk til brødmåltidene. Bruken av søte drikker som kakao og solbærtoddy skal begrenses. 15

16 Måltidet Måltidsrytme Barna har små mager som ikke rommer så mye mat av gangen. I tillegg har de et høyt aktivitetsnivå, og trenger derfor en jevn tilførsel av energi. Det bør ikke gå mer enn 3 timer mellom hvert måltid, og de minste barna kan ha behov for påfyll enda oftere enn dette. Frokosten starter dagen, og legger grunnlag for barnas konsentrasjon og humør utover dagen. Det er foreldrenes ansvar at barna får i seg frokost. Dersom dette ikke spises hjemme må foreldrene sende med en matpakke slik at barna kan spise denne når de kommer til barnehagen. For de av de minste barna som leveres tidlig kan det gå for lang tid mellom frokost og lunsjmåltidet. Foreldrene må da sende med barna mat som kan spises i denne perioden. Forankring Både Barnehageloven, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v og Helsedirektoratets Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen sier noe om barnehagens ansvar for hva som serveres og rammene rundt måltidet. Vi serverer to måltider om dagen, og sørger for at barna får en jevn tilførsel av energi. Stimulere til smaking Måltidet har også en pedagogisk verdi som bør ivaretas. I barnehagen lærer barna å prøve nye ting, og de oppdager stadig nye smaker. Noen barn trenger mer tid til å utforske maten før de tør å smake på den. Det må settes av god tid til måltidet, slik at alle barna rekker å spise opp maten i sitt tempo, samt at de voksne må presentere maten på en måte som vekker interesse hos barna. Rundt bordet bør det være en rolig stemning og hyggelige samtaler. De voksne skal sørge for å snakke positivt om maten. Det at de voksne spiser sammen med barna er viktig for barnas opplevelse av måltidet, og at de tør å smake på nye ting. Barn lærer ofte mer av å se hva de voksne gjør enn å høre hva de sier, så ved å delta i måltidet sammen med barna understreker man verdien av et godt måltid. Barn oppfatter fort signaler som rynking på nesen, andre grimaser eller negativ omtale av maten, dette har ikke plass rundt bordet. Vi setter av god tid til måltidene, minimum 30 minutter, og personalet sørger for at rammene rundt måltidet oppfordrer barna til å smake og prøve. 16

17 17

18 Kilder og nyttige nettsteder Måltider og fysisk aktivitet i barnehagen barnehagen som arena for folkehelsearbeid, Wilhelmsen B.U., Holthe A. (red.), Univeritetsforlaget 2010 Helsedirektoratet Kostholdsråd: Små grep, stor forskjell (http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/sma-grep-stor-forskjell-/documents/kostholdsbrosjyre_28_9.pdf) Kostholdsråd barn: Sunt kosthold for små mager (http://helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/kostholdsrad/barn-/sider/default.aspx) bramat.no melk.no Faktaark: Fett i kostholdet (http://www.melk.no/sitefiles/6/dokumenter/faktaark/faktaark_fettikostholdet.pdf) Matvaretabellen naturfag.no Regulering av blodsukker (http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=64670) brodogkorn.no Brødskalaen (http://www.brodogkorn.no/nyheter/bruker-du-brodskalan/) matportalen.no Informasjon om mat og helse fra offentlige myndigheter (http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/barn/) 18

19 Notater: 19

20 Blåbær er innmari godt, fordi det er syltetøy inni dem. Bjørn 5 år Miljømerket trykksak , Wera AS.

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN Frokost er dagens kanskje viktigste måltid. Etter en natts søvn trenger kroppen energi for å komme i gang, og for bryte fasten som har oppstått i løpet av natten. En

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Kostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordelingen av maten utover dagen er viktig.

Kostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordelingen av maten utover dagen er viktig. Denne presentasjonen bygger på brosjyren Måltidet en verdi å ta vare på. Den gir praktiske råd om dagens måltider, om de ulike matvaregruppene, og hvilke næringsstoffer som finnes i hvilke matvarer. Det

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mari Helene Kårstad Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 3000 måltider Foto: Johner.se Kartlegging av mat og

Detaljer

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren Lærerveiledning Førforståelse Lage tankekart på tavlen: Hva forbinder du med et sunt kosthold? Gjennomgang av kostrådene - anbefalinger fra Helsedirektoratet

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen? Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker

Detaljer

Kosthold Barnas hus barnehage

Kosthold Barnas hus barnehage Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage Kostholdsplan Hammerdalen barnehage Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Spis for livet Om karbohydrater

Spis for livet Om karbohydrater Spis for livet Om karbohydrater Avdeling for klinisk ernæring, Haukeland sykehus 1 Mer om : 1. Måltidsfordeling og blodsukker. På topp hele dagen? 2. Skiftarbeid og arbeidsytelse 3. Om karbohydrater og

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid Byåsen barnehager Retningslinjer for mat og måltid Revidert 19.06.2015 MÅLTIDER Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat. Vi spiser

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer