Kostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordelingen av maten utover dagen er viktig.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordelingen av maten utover dagen er viktig."

Transkript

1 Denne presentasjonen bygger på brosjyren Måltidet en verdi å ta vare på. Den gir praktiske råd om dagens måltider, om de ulike matvaregruppene, og hvilke næringsstoffer som finnes i hvilke matvarer. Det er viktig å tenke helhetlig dersom man ønsker å leve sunt. Derfor er også fysisk aktivitet, litt om sammenhengen mellom livsstil og helse, og litt om utviklingen i det norske kostholdet de siste tiårene omtalt. Brosjyren ble i utgangspunktet laget som et svar på regjeringens «Handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen ». Her ble det oppfordret til nasjonal dugnad, samarbeid og enhetlig informasjon for at alle skal spise sunnere. Opplysningskontorene i landbruket gikk sammen med Norges sjømatråd for å servere praktiske råd om gode matvaner basert på myndighetenes anbefalinger. Brosjyren ble revidert høsten 2012 for å blant annet få inn de nye kostrådene til Helsedirektoratet, som ble presentert i

2 Mat og måltider er sentralt for alle, både i hverdagen, i helger og under høytider. Ettersom det er flest hverdager, er det spesielt viktig å se på dem dersom du vil leve sunnere: Hva spiser du og hvordan lever du? I Norge er det lett å sette sammen et godt og sunt kosthold. Nøkkelen til gode matvaner og god helse er å spise variert. Det er hverdagene og vanene som avgjør. Stemmene og meningene om kosthold er mange og sterke, og det kan være vanskelig å orientere seg. Det er viktig å huske på at mat ikke bare er næringsstoffer. Det er også for eksempel omsorg, tradisjon, kultur og trivsel. Derfor er det galt å si at en matvare er sunn eller usunn i seg selv. Det er rom for alle matvarer i et kosthold, men det som teller er hvor mye og hvor ofte du spiser dem. 2

3 Kostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordelingen av maten utover dagen er viktig. En jevn og god måltidsrytme er viktig for både konsentrasjon, prestasjon, helse og velvære. Du bør spise et måltid hver time for å tilføre kroppen «drivstoff». Da får du bedre konsentrasjonsevne, mindre sultfølelse, økt forbrenning, mer overskudd og bedre humør, mindre lagring av fettvev og mer stabilt blodsukker. 3

4 Å leve sunt handler om å spise variert så du får dekket behovet for alle næringsstoffene kroppen trenger. Da vil kroppen fungere optimalt, du yter mer og trives bedre. Energien, altså kaloriene du får fra dagens måltider, kan gjerne fordeles på denne måten: Frokost: % Lunsj: % Middag: % Mellom- og kveldsmåltider: 5 30 % Energibehovet varierer blant annet med alder, kjønn, kroppens størrelse og grad av fysisk aktivitet. Eksempel: Kvinne år, med stillesittende arbeid og begrenset fysisk aktivitet, trenger cirka 2200 kcal per dag Kilder: Nordic Nutrition Recommendations (NNR), 2004 Mat på data 5.1, Mattilsynet 4

5 Med en sunn frokost får du den beste starten på dagen. I kroppen finnes lagre med energi (i form av karbohydrater) som kan hentes ut raskt når det trengs. I løpet av natten tømmes disse energilagrene og kroppen går inn i en fastemodus. Ordet frokost kommer av det engelske breakfast, som betyr å bryte fasten. Du bør spise frokost ganske raskt etter at du har stått opp, gjerne innen 1-2 timer. Med en sunn frokost får du den beste starten på dagen. Prøv gjerne å la frokosten bli et rolig og hyggelig måltid. 5

6 Tips til hverdagsfrokosten: Velg grovt brød eller knekkebrød Myk margarin, gjerne lettmargarin. Varier med lettmajones når det passer. Bruker du smørbart pålegg kan du gjerne droppe margarin Magre oster som er merket med Nøkkelhullet. Smøreoster med mindre fett er også et godt alternativ Magert kjøttpålegg som er merket med Nøkkelhullet, som for eksempel kokt skinke, hamburgerrygg, mager leverpostei eller pålegg av kylling og kalkun Egg Fiskepålegg som makrell i tomat, kaviar, fiskepudding og sardiner Frukt og grønnsaker som pålegg, til smak eller pynt. Banan, eple, tomat, agurk og paprika er ypperlig Varier med kornblandinger eller havregrøt. Bruker du ferdigkjøpte kornblandinger, velg varianter med lite sukker og fett, og mye kostfiber. Bruk gjerne Nøkkelhullet når du skal kjøpe kornblandinger, da de som er merket med Nøkkelhullet inneholder mindre sukker. Du kan søte selv med for eksempel friske bær, banan, nøtter, rosiner eller annen tørket frukt. Bruk skummet, ekstra lett eller lettmelk til. Er matlysten laber eller har du dårlig tid? Hva med en yoghurt med oppdelt frukt eller kornblanding i, et kokt egg, et glass juice eller en frukt? Litt er bedre enn 6

7 ingenting. Hva bør du drikke? Melk eller juice utfyller næringsinnholdet i brødmåltidene, fordi de inneholder andre næringsstoffer enn brød. En skive grovt brød gir vitamin B 1 og B 3, samt mineralene jern, magnesium, sink og kobber. Ett glass melk inneholder kalsium, jod og vitamin B 2 og B 12. Velg gjerne skummet, ekstra lett eller lettmelk. Ett glass juice inneholder blant annet vitamin C, som øker jernopptaket fra grovt brød. Mange drikker te og kaffe til brødmåltidene. Dersom du har fått påvist dårlig jernstatus av fastlegen din, kan det være du bør begrense inntaket. Vann er den beste tørstedrikken, og er drikken som anbefales mellom måltidene. 6

8 Lunsj betyr pause for kropp og sjel. Nå skal vi koble ut og gjerne hygge oss med venner, familie eller kolleger. En riktig sammensatt lunsj bidrar til jevnt blodsukker, som gjør det lettere å holde humøret og konsentrasjonen oppe. Derfor: Sett deg ned og ta deg tid til lunsj! Å spise stående eller gående er ikke det samme. Da spiser du ofte mer enn nødvendig, og du får ikke noen pause fra dagens gjøremål. Hopper du over lunsjen, ender det ofte med småspising utover dagen. Lunsjen skal holde deg mett en stund, og gi deg de næringsstoffene du trenger. I Norge er lunsjen ganske lik frokosten, så de samme rådene gjelder for denne. Vær bevisst dersom du spiser lunsj i kantine: Spør hvis du savner sunne alternativer! Grove kornprodukter bør være basisen i lunsjen. Spe på med frukt og grønnsaker. Som pålegg kan du gjerne velge magert kjøttpålegg, fiskepålegg, egg eller mager ost. Drikk gjerne melk til lunsjen, eller spis en yoghurt, for å få kalsium. 7

9 Matpakken lever i beste velgående og er helt spesiell for oss nordmenn. En fantastisk oppfinnelse fordi den gir mat som ikke er styrt av øyeblikkets sult og lyst. Et godt lunsjmåltid består av både brødmat, melk og frukt eller grønnsaker. Bytt gjerne ut brødskivene av og til, og husk at matpapir ikke er eneste mulige emballasje. Salat i boks går også bra! Invester i bokser av ulik størrelse med tette lokk. Da kan du enkelt ta med omelett, pastasalat, middagsrester, wraps, kornblanding eller annet. 8

10 Middag er tradisjonelt sett vårt eneste varme måltid, og gir rom for de største variasjonene i kostholdet. For mange er dette det eneste måltidet i løpet av dagen som inneholder en raus porsjon med grønnsaker og poteter. Vær oppmerksom på at de siste årene har tallerkenstørrelsen hatt en tendens til å vokse, og ofte vokser porsjonene vokser med den. Middagen er for mange samlingspunktet med familie og venner i travle hverdager. Liten tid kan være en utfordring, men innimellom går det fint an å bruke hel- og halvfabrikata (ferdiglaget mat) og likevel få sunne og gode middager. Les ingredienslisten på ferdigretter, supper og sauser fordi de kan inneholde mer fett og salt enn ønskelig. Det er mest av det som står først, og minst av det som står sist. Se også gjerne på næringsinnholdet, altså hvor mye fett, protein og karbohydrater det er i matvaren. Også her er Nøkkelhullet et godt hjelpemiddel, for eksempel for å velge kjøttvarer med mindre salt og fett. 9

11 Middagen bør inneholde proteiner, som du kan få fra for eksempel en porsjon kjøtt, fisk, egg eller belgvekster (erter/bønner/linser). Det bør også være poteter, ris, pasta eller grovt brød i måltidet. En porsjon fullkornsris, fullkornspasta eller grovt brød gir deg fiber. Middagen bør alltid inneholde grønnsaker. Tallerkenmodellen: Tallerkenen kan gjerne fylles opp slik: 1/3 grønnsaker 1/3 magert kjøtt, fisk eller egg 1/3 poteter, ris, pasta eller brød 10

12 Et eksempel på en middagsporsjon i tråd med tallerkenmodellen. 11

13 I tillegg til frokost, lunsj og middag kan det være lurt å spise 1 2 mellommåltider i løpet av dagen, særlig hvis det går lang tid mellom måltidene. Det gjør at blodsukkeret vil holde seg på et jevnere nivå uten store svingninger. Dessuten gir denne rytmen gjerne et lavere totalt energiinntak i løpet av dagen. Planlagte og gjennomtenkte mellommåltider er derfor sunt og nyttig. Noen trenger et måltid mellom frokost og lunsj, mens for andre er et måltid mellom lunsj og middag nødvendig, eller kanskje et kveldsmåltid. Hva som er smart å spise avhenger av blant annet hvor lenge det er til neste måltid. Er det kort tid, velg frukt, grønnsaker og vann. Er det lengre tid, spis noe som metter mer. Her er noen eksempler på mellommåltider som metter litt. 12

14 Her får du tips til mellommåltider som metter litt lenger. Noe er raskt å lage, noe krever litt mer tid, og noe kan lages på forhånd og fryses. 13

15 Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Sunn hverdagsmat og et variert kosthold gir deg et godt grunnlag for god helse, og bidrar til at du får i deg næringsstoffene kroppen trenger. Velg matvarer med begrensede mengder mettet fett, sukker og salt. Se etter Nøkkelhullet når du handler. Det gjør det enklere å sette sammen et sunt, variert og godt kosthold. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Ved å opprettholde normalvekten din reduserer du også risikoen for helseproblemer. Om du ønsker å gå ned i vekt, er det særlig viktig at du har fokus på hva og hvor mye du spiser i forhold til hvor fysisk aktiv du er. Begrens inntaket av mat og drikke som har høyt energiinnhold og lite næring, som brus, godteri og snacks. Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde kroppens energibalanse. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. La grønnsaker og frukt inngå i alle dagens måltider. Gå på oppdagelsesferd i 14

16 frukt- og grøntavdelingen. Smak og eksperimenter. Velg ulike farger. En porsjon tilsvarer 100 gram, og kan for eksempel være en liten bolle med salat, en gulrot eller en middels stor frukt. Du kan bruke friske, hermetiske, frosne, og varmebehandlede grønnsaker, frukt og bær. Mulighetene er mange. Halvparten av «fem om dagen» bør være grønnsaker. Varier mellom ulike typer grønnsaker og frukt. Bruk gjerne tomater, løk, purre og hvitløk. Poteter er ikke inkludert i «fem om dagen», men hører med i et variert kosthold. Poteter inneholder mer kostfiber, vitaminer og mineraler enn vanlig ris og pasta. Du bør helst velge kokte eller bakte poteter. Belgvekster som bønner og linser, frø, krydder og urter inngår heller ikke i «fem om dagen». Disse har ofte et høyt innhold av næringsstoffer og hører med i et variert kosthold. Spis gjerne en liten håndfull usaltede nøtter om dagen. Spis grove kornprodukter hver dag. For mange nordmenn er grovt brød en selvfølgelig del av hverdagen. Det er bra fordi grove kornprodukter er sunnere enn fine kornprodukter. Velg kornprodukter med høyt innhold av fiber og fullkorn, og lavt innhold av fett, sukker og salt. Bruk Nøkkelhullet og Brødskalaen som hjelpemidler. De grove kornproduktene bør til sammen gi gram sammalt mel eller fullkorn per dag. Her er fire eksempler på hvordan denne mengden kan dekkes: -fire brødskiver med en stor andel sammalt mel, for eksempel merket ekstra grovt i Brødskalaen -én tallerken grov kornblanding og to skiver ekstra grovt brød -én tallerken havregrøt og én porsjon fullkornspasta eller fullkornsris -to tallerkener havregrøt Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Fisk er en fantastisk råvare som kan brukes til mye. Eksperimenter med nye måter å tilberede og servere fisken på. Rådet tilsvarer totalt gram ren fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon. Velg gjerne fiskeprodukter merket med Nøkkelhullet. 14

17 Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Det er lurt å tenke over hva slags kjøtt du velger, hvor mye og hvor ofte du spiser det. Rene råvarer er et bedre valg enn bearbeidet kjøtt. Velg hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt, som for eksempel bacon eller spekepølse. Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe, sau og geit. Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerket kjøtt og kjøttprodukter. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Melk og ost er en del av hverdagsmaten for mange. Det er bra. Husk at det er lurt å velge de magre meieriproduktene til hverdags. Begrens bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør. Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker. Velg fortrinnsvis meieriprodukter merket med Nøkkelhullet. Kilde: Helsedirektoratet, 14

18 Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Det er viktig å sikre en god fettsyresammensetning i kostholdet. Bytt ut mettede fettsyrer med mer gunstige umettede fettsyrer. En tommelfingerregel er at jo mykere margarinen og smøret er ved kjøleskaptemperatur, desto mer umettet fett inneholder de. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Ønsker du å sette mer smak på maten du lager? Bruk krydder og urter for å gi maten personlig smak uten å tilsette ekstra salt. Bearbeidede matvarer bidrar i snitt med prosent av saltinntaket. Velg derfor matvarer og ferdigretter med lavt saltinnhold. Se etter nøkkelhullsmerkede matvarer og retter når du handler. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Brus, saft og godteri er de største kildene til tilsatt sukker i kosten. De tilfører mye sukker og energi, men lite vitaminer og mineraler. Velg vann som tørstedrikk. Vann er nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner. Vanlig vann dekker væskebehovet uten å bidra med unødvendige kalorier, og er derfor den aller beste drikken når du er tørst. 15

19 Kilde: Helsedirektoratet, 15

20 I det norske kostholdet er brød og kornprodukter basismatvarer, og det er vanlig å spise 2-3 brød- og kornmåltider daglig. Brød og korn er godt, raskt og lettvint. Helsedirektoratet anbefaler at % av energien vi får i oss kommer fra karbohydrater. I følge den landsdekkende kostholdsundersøkelsen Norkost 3 som ble gjennomført i er brød og kornvarer vår viktigste karbohydratkilde. Derfor er det smart å velge brød og kornprodukter med høy andel sammalt mel og fiber. Anbefalt fiberinntak er g per dag. Korn og grovt brød inneholder proteiner, vitaminene B1 og B3, samt mineralene jern, magnesium, sink, kobber og fosfor. Brød med minst 2/3 grovt mel har i tillegg høyt innhold av fiber. Fiber har gunstige effekter på magen. For eksempel bidrar rugfiber til normal tarmfunksjon, og et daglig inntak av 10 g fiber fra hvetekli bidrar til å påskynde passasjen gjennom tarmen. Betaglukaner er en form for løselig fiber som finnes i bygg og havre. Spiser du betaglukaner fra havre eller bygg som del av et måltid bidrar de til å begrense blodsukkerøkningen etter måltidet. I tillegg bidrar de til å opprettholde normale kolesterolverdier i blodet. Denne effekten oppnås ved et daglig inntak på 3 gram betaglukaner fra bygg eller havre, som tilsvarer cirka 60 gram havregryn. Brødskalaen, som nå benyttes av flere og flere bakere, angir hvor stor andel sammalt mel og hele korn et brød inneholder. Den er til god hjelp når du skal velge brød. 16

21 Melk og meieriprodukter inneholder flere vitaminer og mineraler kroppen trenger hver dag. Ett glass melk gir blant annet proteiner, vitamin B2, B12, fosfor, jod og kalsium. Kalsium bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kalsium spiller også en rolle i energiomsetningen i kroppen, bidrar til at muskulaturen fungerer som den skal, samt til normal overføring av nervesignaler. Kalsium er sammen med vitamin D nødvendig for normal vekst og utvikling av benvev hos barn. Kalsium er i tillegg nødvendig for å stoppe blødninger og for cellene skal fungere normalt i kroppen. Skjelettet ditt bygges stadig sterkere frem til slutten av 20-årene. Etter dette brytes skjelettet ned og bygges opp igjen i en kontinuerlig prosess. Skjelettet fornyes cirka hvert tiende år. Tre porsjoner meieriprodukter daglig, sammen med et sunt og variert kosthold, kan bidra til å sikre kalsiuminntaket. En porsjon kan være ett glass melk, en yoghurt eller en brødskive med gulost. Velg magre meieriprodukter til hverdags. 17

22 Frukt og grønt gir matglede, smak og farge til måltidene. Frukt og grønnsaker er vår viktigste kilde til vitamin C, og bidrar med mye fiber i kostholdet. Dette bekreftes av den norske kostholdsundersøkelsen Norkost 3. Helsedirektoratet anbefaler oss å spise 5 porsjoner (á 100 g) om dagen: halvparten frukt og bær og halvparten grønnsaker. En porsjon kan være: 1 glass frukt- eller grønnsaksjuice 1 middels stor frukt eller gulrot 1-2 dl bær 1 porsjonsbolle blandet salat 150 g kokte eller rå grønnsaker En god huskeregel er at en porsjon er det man kan holde i en hånd. Etter hvert som hånden vokser, vokser også porsjonene. Det er viktig å spise variert og velge grønnsaker, frukt og bær med forskjellige farger. Friske, hermetiske, frosne og varmebehandlede grønnsaker, frukter og bær kan brukes. Mulighetene er mange. Frukt og grønt bør inngå i alle dagens måltider. Erfaringsmessig spiser vi dobbelt så mye frukt og grønnsaker når det serveres oppkuttet. Ha alltid frukt og grønt lett tilgjengelig, og ikke vær redd for å prøve noe nytt. 18

23 Nordmenn spiser i gjennomsnitt cirka et halvt egg hver per dag, og i det norske kostholdet bidrar egg med 2 % av energien vi får i oss. Likevel bidrar egg med mange næringsstoffer i kostholdet vårt. I følge Norkost 3 er egg den nest viktigste matvaregruppen som kilde til vitamin E og tredje viktigste til vitamin D i kostholdet vårt. I tillegg har egg mange suverene egenskaper som vi drar nytte av i matlagingen. Egg brukes blant annet som hevemiddel i bakverk og som bindemiddel i pannekakerøre. Eggeplomme kan brukes til å tykne sauser eller til å lage emulsjoner, som er noe vi utnytter oss av når vi for eksempel lager majones. Omelett er kanskje verdens raskeste varme måltid, kan kombineres med det meste og bidrar med mange næringsstoffer. En porsjonsomelett bestående av to egg har et høyt proteininnhold og er rik på riboflavin, folat, vitamin B12 og vitamin D, og inneholder også vitamin A, jern og selen. Selen bidrar til immunsystemets normale funksjon og til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Kilde: Utviklingen i norsk kosthold

24 Kjøtt og kjøttprodukter byr på mange valgmuligheter. Kunnskap gir matglede og muligheter for gode valg. I følge Norkost 3 bidrar kjøtt og kjøttprodukter med 12 % av energien i det norske kostholdet. Ubearbeidet kjøtt er fritt for tilsatt salt. De magre stykningsdelene er rike på proteiner, og gir et godt utgangspunkt for å lage magre og næringsriktige måltider. Eksempler på magre stykningsdeler: Svin: flatbiff, ytrefilet og skinkebiff Storfe: flatbiff, ytrefilet og mørbrad Lam: flatbiff Kylling og kalkun uten skinn Magert kjøtt inneholder mindre enn 3 gram fett per 100 gram, og består i rå tilstand av cirka 75 % vann. I tillegg til proteiner inneholder en porsjon magert kjøtt flere næringsstoffer, som niacin, vitamin B6, vitamin B12 og kalium. Proteiner bidrar til å opprettholde normal muskelmasse og knokler, men kan også bidrar til vekst i muskelmasse. En porsjon kjøtt gir også sink, som blant annet bidrar til å opprettholde normal hud, negler og hår. Fargen på kjøttet indikerer hvor mye jern det inneholder. En porsjon kjøtt av storfe og lam er kilde til jern. Enkelte grupper kan få i seg for lite jern, slik som 20

25 små barn, unge jenter og kvinner i fertil alder. Jern bidrar blant annet til: normal kognitiv utvikling hos barn og normal kognitiv funksjon normal dannelse av røde blodlegemer og hemoglobin normal oksygentransport i kroppen at immunforsvaret fungerer normalt og til å redusere tretthet og utmattelse Det er stor variasjon i fettinnhold i kjøttprodukter. Sjekk derfor næringsinnholdet på det du spiser ofte. Kilde: Utviklingen i norsk kosthold

26 Sjømat er en stor gruppe matvarer som omfatter fisk, skjell og krepsdyr. Dette er matvarer med et bredt anvendelsesområde. I tillegg til villfanget fisk har vi de marine artene i havbruk: Laks, ørret, kveite, ishavsrøye og torsk. Dette gjør at tilbudet av ulike slag er jevnt og godt gjennom hele året. Fisk og annen sjømat bidrar med en rekke næringsstoffer, og er en viktig del av et sunt og balansert kosthold. Fettinnholdet i fisk varierer med art, årstid/sesong og mattilgang. Fete fiskearter, som sild, makrell, kveite, ørret og laks, inneholder mer fett enn magre sjømatarter, som torsk, sei og skalldyr. Både fet og mager fisk inneholder protein av høy kvalitet, er rike på vitamin D, jod og selen, og har et høyt innhold av Bvitaminene niacin og vitamin B12. De er også kilde for vitamin B6, kalium og fosfor. De fete fiskeartene inneholder også de essensielle lange marine omega-3 fettsyrene og fettløselige vitaminer. EPA og DHA er de omega-3 fettsyrer som blant annet bidrar til normal hjertefunksjon og de forebygger hjerte- og karsykdommer. Men, det er viktig å merke seg at også mager fisk, som torsk, er en kilde til omega-3 fettsyrer, og i tillegg til å være en kilde til vitamin D, jod og selen, har den også et høyt innhold av B-vitaminene niacin, vitamin B12 og vitamin B6, og mineralene kalium og fosfor. 21

27 Har du tenkt over hva som påvirker matvanene våre? Tid og økonomi er ikke det eneste som styrer hva vi kjøper og lager til for eksempel middag. Kunnskap, eller mangel på kunnskap, er også avgjørende for hvordan vi velger. Bak handlelister og impulskjøp ligger både bevisste valg og ubevisste påvirkninger. Her er andre eksempler på hva som styrer våre valg: Alder, kjønn og utdanning Livsstil og vaner Dagsform og gjøremål Sykdom og helse Familiesituasjon og forventninger Status og bosted Tilgjengelighet og utvalg i butikken Matens utseende, smak og lukt Kultur og tradisjon Livssyn og etikk Reklame og media Kvalitet og matvaresikkerhet 22

28 En felles nordisk sunnhetsmerkeordning, i form av et nøkkelhull på matvarer, vil fra 2009 gjøre det lettere for forbrukere å velge sunne alternativer, uavhengig av lese- og språkferdigheter. Merkeordningen er frivillig for matvareprodusentene å bruke, men bruk av Nøkkelhullet stiller krav til næringsdeklarasjon, slik at forbrukere som ønsker mer informasjon vil få det. Nøkkelhullet kan bare brukes på matvarer som er viktige i et sunt kosthold, så for eksempel saft, brus, godteri og snacks vil ikke kunne merkes. Nøkkelhullet viser de sunneste valgene innen en gruppe med matvarer, og det er kriterier for innhold av fett, sukker, salt og/eller fiber. Les mer på 23

29 I Norge får vi i oss nok av de fleste viktige næringsstoffer, med noen unntak: vitamin D, omega-3 fettsyrer, og for noen grupper er jerninntaket utilstrekkelig. For å få i oss nok av disse næringsstoffene må vi være bevisst på hvilke matvarer vi velger. For eksempel kan de som ikke får nok vitamin D og omega-3 fettsyrer fra matvarer vurdere å ta tilskudd, for eksempel tran. Jerntilskudd anbefales ikke med mindre legen anbefaler det etter sjekk av jernstatus. Tall fra Norkost 3 viste at gjennomsnittlig jerninntak blant kvinner var 9,9 mg, mens anbefalingen er 15 mg. Vær bevisst på at vitamin C øker kroppens opptak av jern fra korn og grønnsaker. Velg gjerne kjøtt- eller fiskepålegg på noen av dagens brødskiver for å få jern. Inntaket av kaffe og te kan eventuelt begrenses for dem med lav jernstatus. Biotilgjengelighet, altså kroppens mulighet til å utnytte seg, av jern fra matvarer varierer: animalske matvarer har jern med en biotilgjengelighet på %, mens jern i vegetabilske matvarer har en tilgjengelighet på 2-20 %. De som har en melkeproteinallergi og som må utelate melk og meieriprodukter kan vurdere å ta et kalsiumtilskudd. For kvinner som ønsker eller planlegger å bli gravide anbefales tilskudd på 400 mikrogram av B-vitaminet folat. 24

30 De fleste i Norge får dekket behovet for viktige næringsstoffer gjennom maten. Likevel viser tall fra Norkost 3 at 47 % av mennene og 58 % av kvinnene oppgav at de brukte kosttilskudd. I følge Kosthåndboken fra Helsedirektoratet, som kom ut i 2012, er kosttilskudd unødvendig ved et variert kosthold. Et kosthold i tråd med helsemyndighetenes kostråd vil gi de fleste de nødvendige næringsstoffene gjennom maten. For noen spesielt utsatte grupper i befolkningen kan det være nødvendig med kosttilskudd, for eksempel dem med svært lavt energiinntak eller de som er kronisk eller alvorlig syke. 24

31 Denne tabellen viser de energigivende næringsstoffene, utenom alkohol, hvilke funksjoner de har i kroppen og eksempler på matvarer som er kilder. 25

32 Denne tabellen viser noen utvalgte vitaminer, hvilke funksjoner de har i kroppen og eksempler på matvarer som er kilder. 26

33 Denne tabellen viser vitamin E og mineralene kalsium og jern, hvilke funksjoner de har i kroppen og eksempler på matvarer som er kilder. 27

34 Blodsukker er et mål for mengden glukose i blodet, og dette påvirkes av både måltidsrytmen og hva måltidene fylles med. Et jevnt blodsukker er gunstig. Hjernecellene kan bare bruke glukose som energikilde og er avhengig av jevn tilførsel fra blodet. Når det er lenge siden vi har spist, og blodsukkeret er lavt, kan vi ha vanskeligere for å konsentrere oss. Spis derfor regelmessige måltider. Ved fordøyelse blir karbohydrater fra mat og drikke brutt ned og omdannet til glukose. Det finnes ulike typer av karbohydrater, og fiber er en av dem. De forskjellige typene av karbohydrater har ulik påvirkning på blodsukkeret. For eksempel kan fiber fra havre og bygg som del av et måltid føre til et jevnere blodsukker. 28

35 Her finner du 30 gode grunner til å være fysisk aktiv. Visste du at det er de første 30 minuttene som gir den største helsegevinsten? Det er derfor alle voksne anbefales å være i aktivitet 30 minutter hver dag. Ønsker du å forebygge overvekt eller gå ned i vekt, er det 60 minutter som gjelder. Barn bør være fysisk aktive i minst 60 minutter daglig. 29

36 Det finnes mange måter å vurdere vekt på. Den vanligste for voksne er BMI (Body Mass Index), også kalt KMI (kroppsmasseindeks). KMI egner seg til å sammenligne grupper i befolkningen, men metoden kan være misvisende for enkeltpersoner. Er du veltrent og muskuløs kan du fort ende opp som overvektig etter denne tabellen. Og motsatt: du kan ha normal KMI, og likevel ha en usunn kropp. For å regne ut KMI, deler man kroppsvekten (i kilo) på høyden ganget med høyden (i meter). For eksempel: Dersom en person veier 60 kg og er 1,68 m høy, regner du ut KMI ved å dele 60 på summen av 1,68 x 1,68: 60 / 2,8224 = 21,3 Kilder: Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases. World Health Organ Tech Rep Ser. 2003;916:i-viii, Definition and diagnosis of diabetes mellitus and intermediate hyperglycemia: report of a WHO/IDF consultation. Geneva: World Health Organization, International Diabetes Federation;

37 Livvidden er et bedre mål for en sunn kropp enn KMI. Dersom man bare skal måle et parameter, bør dette være livvidden. Allerede ved passerte 80 cm livvidde hos kvinner og 94 cm hos menn, øker risikoen for flere livsstilssykdommer uansett høyde eller alder. Tiltak bør settes inn når: Kvinners livvidde passerer 88 cm Menns livvidde passerer 102 cm Kilder: Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases. World Health Organ Tech Rep Ser. 2003;916:i-viii, Definition and diagnosis of diabetes mellitus and intermediate hyperglycemia: report of a WHO/IDF consultation. Geneva: World Health Organization, International Diabetes Federation;

38 Det aller beste er å unngå overvekt med sunne mat- og mosjonsvaner. Men dersom det har sneket seg på noen ekstrakilo, vet du at plasseringen av fettet sier noe om sykdomsrisiko? «Pæreform»: Med «pæreform» har ekstrakiloene satt seg rundt hofter og lår. Dette er den «snilleste» formen for overvekt sett med helseøyne. Det er fordi dette fettet ligger stort sett i ro i underhuden på hoftene og lårene, og derfor ikke øker risikoen for livsstilssykdommer like mye som: «Epleform»: Med «epleform» har ekstrakiloene lagt seg rundt magen. Dette fettet ligger ikke i ro på samme måte som fett på lår og hofter, men ligger gjerne i buken rundt viktige organer og brytes ned og bygges opp igjen mye oftere. For hver gang det brytes ned, transporteres det i blodet rundt i kroppen, før det lagres på nytt. Vektreduksjon anbefales uansett form for overvekt, fordi for høy vekt gir økt risiko for høyt kolesterol og blodtrykk, hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. 32

39 Fra mediene kan vi få inntrykk av at kostrådene forandrer seg fra uke til uke. Det stemmer ikke. Stadig kommer ny forskning som bekrefter at helsemyndighetenes kostråd for å forebygge de store folkesykdommene står ved lag. Sunn mat er også god mat. Spiser du sunt og variert, samtidig som du er fysisk aktiv i hverdagen, reduserer du risikoen for blant annet hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, flere former for kreft, benskjørhet, tannråte, overvekt og fedme. Hensikten med kostrådene til myndighetene er nettopp å forebygge disse sykdommene, som gjerne kalles livsstilsykdommer. Kostrådene er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer og forskning på feltet. Rådene egner seg for de fleste; voksne, barn, unge, gravide, ammende og eldre. De kan også brukes av dem med økt sykdomsrisiko, for eksempel dem med overvekt eller høyt blodtrykk. Mengdene angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov for energi og andre spesielle forhold. Kilde: Helsedirektoratets kostråd, Nyttige nettsteder om kosthold og helse: 33

40

41 Hvert år presenterer Helsedirektoratet hvordan utviklingen i det norske kostholdet er. Kostholdet i Norge er på mange måter veldig bra, og utviklingen de siste tiårene har vært positiv på mange områder. De viktigste endringene som har skjedd er at inntaket av grønnsaker og frukt har økt betydelig, mens forbruket av tilsatt sukker har minsket. Kostens fettinnhold har endret seg i riktig retning, i form av at vi spiser mindre mettet fett og transfett. Imidlertid ser det ut til at nedgangen i mettet fett i kosten nå har stoppet opp og har økt noe igjen. Forventet levealder er høyere enn noen gang i dag, selv om vi ser at forekomsten av kreft, fedme og type 2-diabetes fortsetter å øke. De største utfordringene i kostholdet i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av mettet fett og salt i befolkningen. Tallene i denne oversikten er hentet fra Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2011». 34

42 Fram til 1997 steg forbruket av sukkerholdig brus. Etter det har tendensen snudd, og vi drikker mer kunstig søtet brus og vann på flaske. Blant annet har ungdom blitt mer helsebevisste, og jenter i større grad enn guttene. Tallene er hentet fra Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold

43 Annethvert år gjør Ipsos MMI en stor landsrepresentativ undersøkelse kalt Spisefakta. Her presenterer vi noen tall fra 2012-undersøkelsen. De første tre punktene handler om helsetrender. 36

44 Her presenteres noen tall fra Spisefakta 2012 om måltider. 37

45 Vel bekomme! 38

46 Denne brosjyren er utarbeidet av Opplysningskontorene i landbruket og Norges sjømatråd i felleskap. Takk for meg! 39

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN Frokost er dagens kanskje viktigste måltid. Etter en natts søvn trenger kroppen energi for å komme i gang, og for bryte fasten som har oppstått i løpet av natten. En

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Vel bekomme! «Din mat skal være din medisin og din medisin skal være din mat» Hippokrates 460 377 f. Kr.

Vel bekomme! «Din mat skal være din medisin og din medisin skal være din mat» Hippokrates 460 377 f. Kr. Vel bekomme! Mat og måltider er sentralt for alle, både i hverdagen, i helger og under høytider. Siden det er flest hverdager, er det spesielt viktig å se på dem dersom du vil leve sunnere: Hva spiser

Detaljer

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

KVosthold eileder Frampå 2013 2016

KVosthold eileder Frampå 2013 2016 Kosthold Veileder Frampå 2013 2016 Forord Foreldrene har det grunnleggende ansvaret for at barna holder seg sunne og friske. Gjennom Barnehageloven, Rammeplan for barnehager og Forskrift om miljørettet

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

For ti år siden kom den første utgaven av Måltidsbrosjyren. Den gangen var det fire kontorer som samarbeidet om den.

For ti år siden kom den første utgaven av Måltidsbrosjyren. Den gangen var det fire kontorer som samarbeidet om den. Denne presentasjonen bygger på brosjyren Måltidet en verdi å ta vare på. Her får du praktiske råd om dagens ulike måltider, om de ulike matvaregruppene, og hvilke næringsstoffer du finner i hvilke matvarer.

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

for bedre helse FAKTAARK

for bedre helse FAKTAARK FAKTAARK 5 om dagen Hva er 5 om dagen? Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt Anbefalt inntak er om lag 750 gram per dag En porsjon frukt og grønnsaker tilsvarer: 1 stor frukt, 2 plommer, 2 kiwi,

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra 76.9-86 kg)

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra 76.9-86 kg) Vekt og overvekt Av Overvekt 1. Overvekt; forekomst og utbredelse 6. Spørsmål/ Oppsummering 2. Årsaker til overvekt 3. Hvordan måle overvekt? 4. Helsemessige konsekvenser 5. Varig vekttap og realistiske

Detaljer

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger(gsm@helsedir.no) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Energi til bevegelse!

Energi til bevegelse! Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Vel bekomme! «Din mat skal være din medisin og din medisin skal være din mat» Hippokrates 460 377 f. Kr.

Vel bekomme! «Din mat skal være din medisin og din medisin skal være din mat» Hippokrates 460 377 f. Kr. Vel bekomme! Mat og måltider er sentralt for alle, både i hverdagen, i helger og under høytider. Siden det er flest hverdager, er det spesielt viktig å se på dem dersom du vil leve sunnere: Hva spiser

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Vel bekomme! «Din mat skal være din medisin og din medisin skal være din mat» Hippokrates 460 377 f. Kr.

Vel bekomme! «Din mat skal være din medisin og din medisin skal være din mat» Hippokrates 460 377 f. Kr. Vel bekomme! Mat og måltider er sentralt for alle, både i hverdagen, i helger og under høytider. Siden det er flest hverdager, er det spesielt viktig å se på dem dersom du vil leve sunnere: Hva spiser

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Vaneendring over tid

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer