Elevene konkurrerer om hvem som klarer å fylle ut rubrikker med ulike temaer
|
|
- Brita Aronsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 OPPGAVER mellomtrinnet 1 (2) Gruble Elevene konkurrerer om hvem som klarer å fylle ut rubrikker med ulike temaer Klassen deles inn i lag. Læreren stiller klokka og alle får 10 minutter til å fylle inn alle rubrikkene. Finn ord som begynner på hver bokstav innenfor hvert tema. B Frukt Grønnsaker Aktiviteter Pålegg M K G L
2 OPPGAVER mellomtrinnet 2 (2) LÆRERVEILEDNING Klassen deles inn i lag. Læreren stiller klokka og alle får 5 minutter til å fylle inn alle rubrikkene. Her kan du også bytte ut kategorier eller bokstaver. Her er et forslag til fasit, men det er mange alternativer til de ulike kategoriene. Frukt Grønnsaker Aktiviteter Pålegg B Banan Blomkål Ballettdansing Brunost M Mandarin Mais Magedans Makrell i tomat K Kiwi Kål Klatring Kaviar G Grapefrukt Gulrot Gåing Gulost L Lime Løk Løping Leverpostei
3 OPPGAVER mellomtrinnet 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver og svare på spørsmål om frukt og grønnsaker 1. I ordkaoset har det gjemt seg 21 frukt og grønnsaker. De står både vannrett, loddrett og på skrå. Kan du finne dem alle sammen? F H Y R A O P Å L I G R E S S K A R U L R Q D S T E F R H P Å N J T B S C E J I W C E P L E X B S I T R O N F R H S E M E R H I D E G K G O T N D S R B Ø N N E W S W N F D E J I F F S F K T R O T N D C T S A R E G N K W S G U L R O T D B E P A X T B V S D L K I O T N D K R G H H Ø N W D W K Å L R O T N K M T K B J N K Æ G G A D I F W F E G R Y A R O H H R M M S U L V N E F P G S S E N B L N H N K F E K G L A H J A Æ N K F D H I R K A D D L O R Æ K K I P D R N K A N N K M S A X L L A Å Å M K R T E E B R O T N D P D C E U P A L H Ø I V D H H I S N K D A R I R W E S C D Å K E G T N N O Q O A R B H I A F E D A T A V J T R K E O U D G H U A R R K C D G F D H N B O I P O A E N R F S U K K E R E R T J D P M G E O S R F F D K S F H Y K Ø Æ N H O M O T N D H H V C T A S W D H R H R E D D I K N N K 2. Hvor mange av fruktene og grønnsakene har du selv smakt på?
4 OPPGAVER mellomtrinnet 2 (3) 3. Hvor mye frukt og grønnsaker er det anbefalt at man spiser hver dag?. 4. Hvorfor bør man spise mer frukt og grønnsaker? 5. Velg deg ut 3 av fruktene og grønnsakene du har funnet i ordkaoset, og finn så mye informasjon du kan om dem. Hvilke vitaminer er de rike på? Hva gjør vitaminene i kroppen din? Hvor dyrkes de? Når kan de høstes? Fortell klassen om grønnsaken eller frukten. Bruk bøker og internett for å finne informasjonen.
5 OPPGAVER mellomtrinnet 3 (3) LÆRERVEILEDER Før denne leksjonen kan det være greit å undervise elevene om frukt og grønnsaker. Hvorfor er det sunt og hvor mye er anbefalt mengde. Demonstrer gjerne hvor mye en porsjon er ved å måle og veie ulike frukt og grønnsaker. F H Y R A O P Å L I G R E S S K A R U L R Q D S T E F R H P Å N J T B S C E J I W C E P L E X B S I T R O N F R H S E M E R H I D E G K G O T N D S R B Ø N N E W S W N F D E J I F F S F K T R O T N D C T S A R E G N K W S G U L R O T D B E P A X T B V S D L K I O T N D K R G H H Ø N W D W K Å L R O T N K M T K B J N K Æ G G A D I F W F E G R Y A R O H H R M M S U L V N E F P G S S E N B L N H N K F E K G L A H J A Æ N K F D H I R K A D D L O R Æ K K I P D R N K A N N K M S A X L L A Å Å M K R T E E B R O T N D P D C E U P A L H Ø I V D H H I S N K D A R I R W E S C D Å K E G T N N O Q O A R B H I A F E D A T A V J T R K E O U D G H U A R R K C D G F D H N B O I P O A E N R F S U K K E R E R T J D P M G E O S R F F D K S F H Y K Ø Æ N H O M O T N D H H V C T A S W D H R H R E D D I K N N K Eple Kålrot Kinakål Pære Sukkerert Nepe Spinat Stangselleri Grapefrukt Mandarin Kiwi Asparges Brokkoli Bønne Gresskar Squash Paprika Reddik Sitron Lime Gulrot
6 OPPGAVER mellomtrinnet 1 (4) Fysisk aktivitet Oppgave hvor elevene skal svare på spørsmål om fysisk aktivitet og regne hvor fysisk aktive tre barn er Nå skal du fokusere på fysisk aktivitet ved å svare på spørsmålene under. 1. Hvor mange minutter fysisk aktivitet bør barn og unge gjøre minimum hver dag?. 2. Hvorfor bør du drive med fysisk aktivitet? 3. Nevn så mange aktiviteter som mulig som gir fysisk aktivitet.
7 OPPGAVER mellomtrinnet 2 (4) 4. I denne oppgaven skal du bruke skjemaet under til å regne ut hvor mye fysisk aktivitet Susanne, Kristian og Hanne får i løpet av en dag. SUSANNE Løper til skolen, 8 minutter. Tar bussen hjem etter skolen. Hopper strikk i friminuttet, 15 minutter KRISTIAN Blir kjørt til og fra skolen av mamma, dette tar 16 minutter. Det ville tatt like lang tid å sykle hver vei. Spiller basket i friminuttet, 9 minutter HANNE Sykler til og fra skolen, tar 9 minutter hver vei Sitter på en benk og prater med ei venninne i friminuttet, 13 minutter Klatrer i klatrestativ etter skolen, 27 minutter. Er på fotballtrening i 40 minutter, men sitter på benken i 8 minutter. Er på dansing i 45 minutter. Bor i 5. etage i en blokk og går opp og ned trappene 6 ganger i løpet av dagen. Hver tur bruker hun 3,30 minutter på. Løper hjem etter fotballtrening, tar 7 minutter. Spiller slåball på kvelden med venner, 37 minutter.
8 OPPGAVER mellomtrinnet 3 (4) 5. Hvem av de tre får ikke nok fysisk aktiv i løpet av dagen i forhold til anbefalingene? 6. Hvis Kristian hadde syklet til og fra skolen, hvor mye fysisk aktivitet ville han fått da? 7. Regn ut hvor mye fysisk aktivitet du gjør en dag, sammenlign med de andre i klassen. Klarer klassen å få flere minutter en annen dag?
9 OPPGAVER mellomtrinnet 4 (4) Kompetansemål: Mat og livsstil: Samtale om tilrådningaene for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil. LÆRERVEILEDNING: Snakk til elevene om fysisk aktivitet før oppgaven deles ut. Hvorfor bør man gjøre fysisk aktivitet, hva er fordelene man kan oppnå og hvor mye anbefales å gjøre hver dag. Du kan også dele ut fakta-arket om du ønsker. Oppgave 7 gir elevene mulighet til selv å regne ut hvor mange minutter de er fysisk aktive hver dag. Lag et skjema der du ber dem skrive opp hvor mange minutter de bruker i løpet av en dag på fysisk aktivitet. Diskuter i klassen hvor mye klassen hadde til sammen og hva dette gjennomsnittlig blir per elev. Klarer dere å få et bedre resultat en annen uke? minutter fysisk aktivitet er anbefalt hver dag for barn og unge. For voksne anbefales det at man er fysisk aktiv minst 30 minutter hver dag. 2. Det er flere grunner til å drive fysisk aktivitet. Å bevege seg vil gjøre kroppen sprekere og sterkere. Det vil styrke musklene, gjøre skjelettet sterkere og gi kroppen en god vekst og bedre motoriske evner. Barn og unge som trener og er fysisk aktive er også flinkere til å konsentrere seg på skolen og de har bedre arbeidskapasitet. Med trening vil man få en bedre helse, som ikke bare er viktig nå, men også senere i livet. Fysisk aktivitet sammen med et sunt og variert kosthold kan forebygge mange sykdommer, derfor blir dette viktig å starte med tidlig i livet. 3. Her er eksempler på noen, elevene kan sikkert enda flere: Fotball, håndball, basket, ridning, svømming, løping, orientering, aktiv leking, klatring i trær, gå tur i skogen, dansing, leke gjemsel, sykle osv. 4. Susanne: 8 minutter + 15 minutter + 27 minutter + 6 3,30 minutter = 70 minutter Kristian: 9 minutter + 40 minutter 8 minutter + 7 minutter = 48 minutter Hanne: 2 9 minutter + 45 minutter + 37 minutter = 100 minutter 5. Kristian har for lite fysisk aktivitet denne dagen med kun 48 minutter. 6. Kristian ville fått to sykkelturer på 16 minutter hver, som vil si at han totalt hadde oppnådd 32 minutter + 48 minutter = 80 minutter fysisk aktivitet.
10 OPPGAVER mellomtrinnet 1 (2) Reklameplakaten Elevene skal diskutere reklame og lage hver sin reklameplakat Før denne oppgaven skal klassen diskutere hvordan reklame for ulike matvarer kan fremstilles. Nå skal dere lage en reklameplakat selv. Klassen deles inn i 5 grupper som skal lage hver sin reklameplakat. Det er viktig at hver gruppe diskuterer og tenker gjennom hva som skal stå på plakaten, hva det skal være bilde av og hvordan det skal fremstilles. Plakaten må inneholde informasjon om hvorfor deres matvare er sunn og god. Hvorfor bør en forbruker velge å spise akkurat deres matvare? Bruk god tid på plakatene og vis dem frem til resten av klassen når alle er ferdige. Gruppenes oppgaver Gruppe 1: Lage en plakat som oppfordrer folk til å spise mer frukt. Gruppe 2: Lage en plakat som oppfordrer folk til å spise mer grønnsaker. Gruppe 3: Lage en plakat som oppfordrer folk til å spise mer mat som er rik på kostfiber. Gruppe 4: Lage en plakat som oppfordrer folk til å drive med mer fysisk aktivitet. Gruppe 5: Lage en plakat som oppfordrer folk til å spise mer fisk.
11 OPPGAVER mellomtrinnet 2 (2) Kompetansemål: Mat og forbruk: Diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer Mat og livsstil: Samtale om tilrådningaene for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livvstil. LÆRERVEILEDNING: Før denne oppgaven bør du fortelle elevene om reklame. Forklar dem at alt ikke alltid er som det ser ut og vis dem eksempler på reklame for ulike matvarer. Vis dem gjerne hvordan bilder kan gjøre en stor forskjell. Vis dem også forskjellen på reklame som er rettet mot barn versus den som er rettet mot voksne/eldre. Hvilke virkemidler blir brukt i de ulike aldersgruppene? Et godt eksempel på reklame som ikke alltid viser seg å være sann er reklamen for frokostblandinger rettet mot barn. Pakkene viser ofte superhelter som blir sterke av å spise frokostblandingen, men virkeligheten er at blandingen inneholder mye sukker og lite fiber. Dette er frokostblandinger som gir rask økning i blodsukkeret, men ingen lang og god metthetsfølelse. Når man skal lage reklame er det viktig å få frem et budskap som forteller noe om produktet man vil fremstille. Hvorfor bør en forbruker velge akkurat denne matvaren? Hva gjør den bedre enn en annen? Hvordan farger eller bilder vil man bruke? Skal det være mye tekst eller lite tekst? La elevene finne faktastoff om produktet de skal presentere ved hjelp av bøker og internett.
12 OPPGAVER mellomtrinnet 1 (3) Oppskriften kjøttsaus og pasta Elevene skal bli kjent med å lese og endre på oppskrifter Les oppskriften og svar på spørsmålene: Beregnet tid: Cirka 30 minutter Antall porsjoner: 2 INGREDIENSER 2 ss olje ½ boks tomater ½ ts oregano ½ ts basilikum 1 krm salt 1 krm pepper ½ løk 200 gram kjøttdeig/karbonadedeig 150 gram fullkornspasta SLIK GJØR DU 1. Varm oljen i en panne og surr løken til den er myk og blank 2. Ha i kjøttdeig og stek den til den er gjennomstekt 3. Ha i tomater og krydder og la det hele stå og koke i minutter 4. Smak til med salt og pepper 5. Kok opp vann til pastaen og la den koke som anvist på pakken 6. Server retten med en god salat til
13 OPPGAVER mellomtrinnet 2 (3) 1. Du skal lage retten til deg og en kamerat som kommer på besøk. Plutselig kommer en venninne også til middag, hvor mye må du beregne av oppskriften nå?.. 2. Du skal ha selskap og vil lage retten. Du har invitert 11 stykker. Skriv en handleliste med hvor mye du må kjøpe av hver ingrediens.. 3. Du får kun halvparten av kjøttdeigen som står i oppskriften, og finner ut at du kan putte i grønnsaker som en erstatning. Hvilke grønnsaker kan smake godt i kjøttsausen? Hvor mye må du ha av grønnsakene?. 4. Lag en ny fremgangsmåte for hva du vil gjøre når du har fått flere grønnsaker i oppskriften.. 5. Prøv retten med den fremgangsmåten du skrev på oppgave 4. Du kan lage den enten på kjøkkenet eller hjemme.
14 OPPGAVER mellomtrinnet 3 (3) Kompetansemål: Mat og livsstil: Bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet. LÆRERVEILEDNING: Dette er en fin oppgave å kombinere med leksjon på kjøkkenet. La elevene jobbe med oppgaven hver for seg eller i grupper. Ta dem med på kjøkkenet og la dem prøve ut oppskriften hvor de kun har halvparten av anvist kjøttmengde. 1. Del oppskriften på 2 for å finne ut hvor mye per person. Gang den deretter med 3 personer. 3 ss olje ¾ boks tomater ¾ ts oregano ¾ ts basilikum 1 ½ krm salt 1 ½ krm pepper ¾ løk 300 gram kjøttdeig/karbonadedeig 225 gram pasta stykker til middag gir denne handlelisten; 12 ss olje 6 bokser tomater 6 ts oregano 6 ts basilikum 12 krm salt 12 krm pepper 6 løk 1200 gram kjøttdeig 900 gram pasta 3. I en kjøttsaus kan mange grønnsaker smake godt. Revne gulrøtter, biter med paprika, biter med tomat, ett fedd hvitløk, revet sellerirot, mer løk og/eller purre. 4. Her kommer det an på hvilke grønnsaker elevene velger. De må huske å vaske dem før bruk, rive eller kutte dem i biter og steke dem i pannen sammen med løken.
15 OPPGAVER MELLOMTRINNET 1 (3) Sant eller usant Eleven skal krysse av på om spørsmål er sanne eller usanne Kryss av for om påstandene under er sanne eller usanne. Sant 1 Det anbefales at barn og unge er aktiv minst 60 minutter hver dag 2 I gjennomsnitt sitter tenåringer nesten 6 timer foran PC, TV og lekser hver dag 3 Det anbefales at man spiser 3 frukter og grønnsaker om dagen 4 Vitamin A finner man i sola 5 Vitamin D finner man i fet fisk som ørret, laks og makrell 6 Vitamin C finner man mye av i kjøtt 7 Å drive fysisk aktivitet gjør skjelettet ditt sterkere 8 50 gram sukker tilsvarer 8 sukkerbiter 9 Barn og unge spiser for mye sukker 10 Sukret brus er den største kilden til sukker hos barn og unge 11 Jern finner man mye av i frukt. 12 En porsjon med frukt og grønnsaker er 150 gram 13 I 1960 spiste hver nordmann cirka 10 kg sjokolade hver 14 Sukker gir kroppen mange viktige vitaminer og mineraler som den trenger 15 I 50 gram jordbær er det 23 gram tilsatt sukker 16 Vitamin E hjelper kroppens immunforsvar slik at man ikke blir syk 17 Vanlig husholdningssaft inneholder like mye sukker som brus 18 Vi har 6 grupper med næringsstoffer i det norske kostholdet 19 Fett er med på å lage mange av hormonene dine i kroppen 20 Karbohydrater gir isolasjon rundt indre organer 21 Kostfiber finner du mye av i fisk 22 Kostfiber er bra for tarmene våre 23 Man kan finne mye umettet fett i fisk 24 Du bør drikke en sukret brus hver dag 25 Proteiner er kroppens byggemateriale Usant
16 OPPGAVER MELLOMTRINNET 2 (3) Kompetansemål: Mat og livsstil: Samtale om tilrådningaene for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livvstil LÆRERVEILEDNING: Svar på sant eller usant, og med det riktige svaret på de usanne påstandene. 1 Det anbefales at man er aktiv minst 60 minutter hver dag 2 I gjennomsnitt sitter tenåringer nesten 6 timer foran PC, TV og lekser hver dag 3 Det anbefales at man spiser 3 frukter og grønnsaker om dagen RIKTIG: Det anbefales at man spiser 5 om dagen 2 frukt og 3 grønnsaker 4 Vitamin A finner man i sola RIKTIG: Vitamin A finner man mye av i leverpostei, fet fisk som makrell, laks og ørret, tran, gulrot og grønne bladgrønnsaker. 5 Vitamin D finner man i fet fisk som ørret, laks og makrell 6 Vitamin C finner man mye av i kjøtt RIKTIG: Vitamin C finner man mange frukt og grønnsaker som appelsiner, kiwi, paprika, solbær, poteter, brokkoli og jordbær. 7 Å drive fysisk aktivitet gjør skjelettet ditt sterkere 8 50 gram sukker tilsvarer 8 sukkerbiter RIKTIG: 50 gram sukker tilsvarer 25 sukkerbiter 9 Barn og unge spiser for mye sukker 10 Sukret brus er den største kilden til sukker hos barn og unge 11 Jern finner man mye av i frukt RIKTIG: Jern finner man mye av i kjøtt og grove kornprodukter 12 En porsjon med frukt og grønnsaker er 150 gram 13 I 1960 spiste hver nordmann cirka 10 kg sjokolade hver RIKTIG: I 1960 spiste hver innbygger kun 4 kilo per år. 14 Sukker gir kroppen mange viktige vitaminer og mineraler som den trenger RIKTIG: Sukker gir kun kroppen energi som kommer raskt og forsvinner raskt 15 I 50 gram jordbær er det 23 gram tilsatt sukker RIKTIG: I jordbær er det ikke tilsatt noe sukker 16 Vitamin E hjelper kroppens immunforsvar slik at man ikke blir syk 17 Vanlig husholdningssaft inneholder like mye sukker som brus Sant Usant
17 OPPGAVER MELLOMTRINNET 3 (3) 18 Vi har 6 grupper med næringsstoffer i det norske kostholdet RIKTIG: Vi har 3 grupper. Fett, karbohydrater og proteiner 19 Fett er med på å lage mange av hormonene dine i kroppen 20 Karbohydrater gir isolasjon rundt indre organer RIKTIG: Fett gir isolasjon rundt indre organer, karbohydrater gir derimot kroppen og hjernen energi 21 Kostfiber finner du mye av i fisk RIKTIG: Kostfiber finner man mye av i kli, grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær. I fisk finner man mye umettet fett. 22 Kostfiber er bra for tarmene våre 23 Man kan finne mye umettet fett i fisk 24 Du bør drikke en sukret brus hver dag RIKTIG: Nei, det anbefales å begrense inntaket av sukkerholdige produkter og brus bør kun drikkes en gang iblant. 25 Proteiner er kroppens byggemateriale Sant Usant
18 OPPGAVER MELLOMTRINNET 1 (2) Sukkeroppgaver elevene skal regne på mengde sukker det er i ulike produkter og reflektere over eget sukkerinntak Under kommer flere oppgaver omkring sukkerinntak og brus. Les faktaarket og svar på spørsmålene. 1. Hvor mange sukkerbiter tilsvarer sukkerinnholdet i ½ liter brus? 2. Hvor mange sukkerbiter tilsvarer sukkerinnholdet i ½ liter eplenektar? 3. Hvor mange sukkerbiter tilsvarer sukkerinnholdet i ½ liter husholdningssaft? 4. Hvor mange sukkerbiter tilsvarer sukkerinnholdet i 1 ½ liter brus? 5. Finn en ½ og en 1 ½ liters brusflasker og ha riktig antall sukkerbiter i. Diskuter i klassen om dette var flere eller færre enn du hadde forventet. 6. Hvis du drikker ½ liter brus hver dag, hvor mange liter brus får du i deg i løpet av et år? Hvor mange sukkerbiter får du i deg gjennom denne mengden brus? 7. Hvis du drikker ½ liter brus en gang i uken, hvor mange liter brus får du i det i løpet av et år? Hvor mange sukkerbiter får du i deg gjennom denne mengden brus? 8. Lag et skjema hvor du fyller inn hvor mye brus du drikker i løpet av en uke. Regn ut hvor mye brus klassen drikker til sammen og hva gjennomsnittlig inntak per elev blir i løpet av en uke.
19 OPPGAVER MELLOMTRINNET 2 (2) Kompetansemål: Mat og livsstil: Samtale om tilrådningaene for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livvstil. LÆRERVEILEDER: Fortell om sukker ved hjelp av faktaarket før du deler ut oppgavene. For å gjøre elevene mer bevisste på hvor mye sukker de får i seg ved å drikke brus kan du ta med sukkerposer og esker med sukkerbiter. La elevene få se hvor mye sukker de får i seg ved å drikke ½ brus hver dag i et år, 18 kilo sukker, og sammenligne med hvor mye sukker de får i seg ved å drikke det kun en dag i uken. Dette gjøre elevene mer bevisste på sine valg. La elevene få hvert sitt ark hvor de fyller inn hvor mye brus de drikker på en uke. Etter en uke regner dere ut hvor mye brus klassen har drukket til sammen og hvor mye gjennomsnittlig hver elev har drukket. Kan dette forbedres? sukkerbiter (tilsvarer 50 gram sukker) sukkerbiter (tilsvarer 26 gram sukker) sukkerbiter (tilsvarer 50 gram sukker) sukkerbiter (tilsvarer 150 gram sukker) dager i et år * 0,5 = 182,5 liter 25 sukkerbiter hver dag * 365 = 9125 sukkerbiter (gir 18,25 kilo sukker) uker i et år * 0,5 = 26 liter 25 sukkerbiter en gang i uken * 52 = 1300 sukkerbiter (gir en mengde på 2,6 kg sukker)
20 OPPGAVER MELLOMTRINNET 1 (2) Kryss av Elevene skal krysse av riktig alternativ A, B eller C på spørsmålene Les av spørsmålene og kryss av for riktig alternativ. Det er kun et riktig alternativ for hvert spørsmål. Spørsmål Hvorfor er kostfiber bra for kroppen din? Hvor mange næringsstoffer har vi? Hva hjelper proteiner kroppen din med? Hvilke vitaminer og mineraler får kroppen din i seg når du spiser sukker? Vi kan dele fisk inn i to kategorier, hvilke? Hvor har mager fisk fettet sitt? VTV Hva tilsvarer 5 om dagen? Hvorfor er karbohydrater bra for kroppen? Hva inneholder frukt og grønnsaker mye av? Hvorfor bør du være fysisk aktiv? Hvor finner du proteiner? hvorfor trenger du bl.a. vitamin A? Hvor finner du kostfiber? Hvor mange sukkerbiter er det i ½ liter brus? Hvilke fisker er fete fiskesorter? Hvor mange sukkerbiter er det i ½ liter vann? A B C Får deg til å hikke Styrker skjelettet ditt Er bra for tarmene Bygger opp kroppen din Lager hormonene dine Ingen ting Vitamin A og vitamin D Ingen Jern og vitamin C Hannfisk og hunnfisk Akvariefisk og vill fisk Mager fisk og fet fisk I fiskekjøttet I leveren I halen 2 porsjoner frukt og 3 porsjoner grønnsaker Det beskytter de indre organene dine Vitaminer og mineraler 4 porsjon frukt og 1 porsjoner grønnsaker Gir deg og hjernen din energi Fett Du kan velge selv Får deg til å lese bedre Tilsatt sukker Du blir flinkere til å spille dataspill Kjøtt, fisk og bønner Håret ditt vil vokse fortere Brus og sjokolade Det styrker kroppen din og du får brukt energi. Frukt og grønnsaker Bygger opp skjelettet ditt Frukt og grønnsaker Hjelper deg å se bedre i mørket Fisk og skalldyr Hjelper deg å vokse Kjøtt Krabbe og hummer Torsk og sei Laks og ørret
21 OPPGAVER MELLOMTRINNET 2 (2) Kompetansemål: Mat og livsstil: Forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen. Mat og livsstil: Lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet. LÆRERVEILEDNING: Spørsmålene krever at elevene har vært gjennom fakta-arkene og informasjonen fra dem. Spørsmål Hvorfor er kostfiber bra for kroppen din? Hvor mange næringsstoffer har vi? Hva hjelper proteiner kroppen din med? Hvilke vitaminer og mineraler får kroppen din i seg når du spiser sukker? Vi kan dele fisk inn i to kategorier, hvilke? Hvor har mager fisk fettet sitt? Hva tilsvarer 5 om dagen? Hvorfor er karbohydrater bra for kroppen? Hva inneholder frukt og grønnsaker mye av? Hvorfor bør du være fysisk aktiv? Hvor finner du proteiner? hvorfor trenger du bl.a. vitamin A? Hvor finner du kostfiber? Hvor mange sukkerbiter er det i ½ liter brus? Hvilke fisker er fete fiskesorter? Hvor mange sukkerbiter er det i ½ liter vann? A B C Får deg til å hikke Styrker skjelettet ditt Er bra for tarmene Bygger opp kroppen din Lager hormonene dine Ingen ting Vitamin A og vitamin D Ingen Jern og vitamin C Hannfisk og hunnfisk Akvariefisk og vill fisk Mager fisk og fet fisk I fiskekjøttet I leveren I halen 2 porsjoner frukt og 3 porsjoner grønnsaker Det beskytter de indre organene dine Vitaminer og mineraler 4 porsjon frukt og 1 porsjoner grønnsaker Gir deg og hjernen din energi Fett Du kan velge selv Får deg til å lese bedre Tilsatt sukker Du blir flinkere til å spille dataspill Kjøtt, fisk og bønner Håret ditt vil vokse fortere Brus og sjokolade Det styrker kroppen din og du får brukt energi Frukt og grønnsaker Bygger opp skjelettet ditt Frukt og grønnsaker Hjelper deg å se bedre i mørket Fisk og skalldyr Hjelper deg å vokse Kjøtt Krabbe og hummer Torsk og sei Laks og ørret
Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.
OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst
Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser
OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U
Fett, karbohydrater og proteiner
FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer
Velge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
Lærerveiledning 4. Måltidene
Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat
Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter
Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukter. Forskjellen mellom grove og fine produkter blir forklart, og fordelene ved å spise grovt vektlegges.
MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?
Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Som en del av HEIA-prosjektet på 7. trinn får dere en hjemmeoppgave sammen med faktaarkene. Vi i prosjektgruppen oppfordrer 7. klassingen
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder
Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver
Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt
Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukt. Skilnaden mellom grove og fine produkt blir forklart, og fordelen ved å ete grovt blir vektlagt. Brødskala
MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning
MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren Lærerveiledning Førforståelse Lage tankekart på tavlen: Hva forbinder du med et sunt kosthold? Gjennomgang av kostrådene - anbefalinger fra Helsedirektoratet
AKTIVITET: SFO HAVETS SKATTEKISTE 1-1 ½
AKTIVITET: SFO HAVETS SKATTEKISTE Havets skattekiste er en aktivitet der barna selv får eksperimentere seg frem til sin egen variant av en fiskerett. Barna får velge mellom spennende og fargerike grønnsaker,
Kostvaner hos skolebarn
september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i
Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter
UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen
34 Osevollen MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE HØSTEN 2015 Leksene skal gjøres til den uka de står oppført i. Gjør leksene dagen før du har mat og helse! 35 Velkommen til mat og helse! bli kjent på
Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus
Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede
Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss
Årsplan i mat og helse for 6.årssteg Vi har ikkje nye lærebøker etter Læreplanverket for kunnskapsløftet 2006 for barnesteget, så vi har brukt internett og gamle lærebøker. Men det finst mykje brosjyremateriell
Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
Næringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012
ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 Kompetansemål etter læreplan i mat og helse: Mat og livsstil ML, Mat og forbruk MF, Mat og kultur MK Kompetansemål etter 7. årssteget Mat og livsstil lage trygg
Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
lad opp med mat som virker
lad opp med mat som virker LAD OPP RASK PIZZA M/HAVREPOLARBRØD SOM BUNN Eksempel på fyll: 1. Smør pesto på polarbrødet. Legg på tomat i skiver, oregano og 2-4 skiver hvit ost, gjerne mozarella. Steikes
Hva er egentlig (god) helse?
1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens
Start dagen med TINE
Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte
Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)
Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) ENKEL 20 40 MIN Ris kokt i kokosmelk får en deilig, eksotisk smak som passer godt til kylling. Stekt ananas med kokos setter prikken over i-en. 4 Porsjoner
Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
N Ø K K E L H U L L E T
8. 10. årstrinn 1 (7) NØKKELHULLET Oppgave 1 Kryssord 2 5 6 7 10 3 4 1 11 9 12 8 N Ø K K E L H U L L E T 1. Magert kjøttpålegg 2. Sunt brød i matpakken 3. Grov pasta 4. «Cauliflower» på engelsk 5. Sprø,
N Ø K K E L H U L L E T
OPPGAVER 5. 7. årstrinn 1 (7) NØKKELHULLET Oppgave 1 Kryssord 6 2 5 7 10 3 4 1 11 9 12 8 N Ø K K E L H U L L E T 1. Magert kjøttpålegg 2. Sunt brød i matpakken 3. Grov pasta 4. Hvit blomstergrønnsak «cauliflower»
Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
Sunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
Kostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING
FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget
Forvarm ovnen til 180 grader. Legg blomkålen i en ildfast form. (Om du skal bruke rester av kylling eller skinke kan du legge det også i formen).
Blomkålgrateng 30 min Dette trenger du til 4 porsjoner 1 kg blomkålbuketter 0,5 ts muskat 60 g gulost, revet 25 g smør 25 g hvetemel 3 dl melk salt og nykvernet pepper 2 ss griljermel Slik gjør du det:
Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene
Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse
1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen
Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
Mat og helse for 4. trinn
Mat og helse for 4. trinn Uke 47-51 Tirsdager fra kl. 14:30 16:30 Ansvarsfordeling rullerer fra uke til uke. Hele 4. trinn spiser i klasserommene når maten er klar. Beskrivelse: Dette er en aktivitet hvor
Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med
ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Foto: Studio Dreyer-Hensley OVNSBAKT LAKS MED SITRON GJØR DET ENKELT! Vi vet at mange har lyst til å spise mer fisk, men at de tror det er så vanskelig å
5-åringer. Barn og vekt
5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et
Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp
FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker
Lærerveiledning 1. Kornartene
Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais
7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER
RASK 7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER TORSKE- PANNE RASKE RETTER MED FISK! Vi vet at mange har lyst til å spise fisk oftere. Det er bare et hinder: man tror fisk betyr komplisert mat som tar lang
Hvem står bak Heia-prosjektet?
Hvem står bak Heia-prosjektet? HEIA-prosjektet er et forskningsprosjekt som er utviklet i samarbeid mellom Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Norges idrettshøgskole. Prosjektgruppen
Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder
Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
Spis deg friskere. Laget av Reidun Brustad
Spis deg friskere www.sunnerehverdag.no Laget av Reidun Brustad 7 dagers suppeutfordring Sunnere Hverdag`s 7 dagers suppeutfordring Denne suppeutfordringen er inspirert av Rikshospitalets suppekur og har
OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat.
OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. Tor og Mia elsker Superpizzaer. Superpizzaene er veldig gode og sunne. Hvis du ikke liker eller tåler noe av det
Kostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
Enkle og supergode oppskrifter. På tur. Friluftseminar for barnehager
Enkle og supergode oppskrifter På tur Friluftseminar for barnehager Tirsdag 29. april 2014 Hovedretter Pizza italian style - oppskrift for to pizzaer, beregn èn pizza til ca. 6 barn Pizzabunner, to stk:
70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med
ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Gjør det t! OVNSBAKT LAKS MED SITRON 600 g 2 ss 4 ss laksefilet uten skinn og bein soyasauce sitron 2 ½ vårløk grønt eple hjertesalat avokado Salat Vi vet
Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige
Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag
Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.
Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
Mat og helse for 4. trinn
Mat og helse for 4. trinn Uke 9-15 Tirsdager fra kl. 14:30 16:30 Alle barna som ønsker kan være med på å tilberede maten hver tirsdag. Hele 4. trinn spiser i klasserommene når maten er klar. Beskrivelse:
Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag
Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag Kyllingwok med fullkornsnudler 600 g kyllingfilet 1 ss olje 1/2 ts salt 1/2 ts pepper 1 stk løk 2 stk gulrot 1/2 stk brokkoli 200 g hodekål 1 pk frisk babymais 1 stk
REKER 7 VELSMAKENDE RETTER
REKER 7 VELSMAKENDE RETTER REKECOCKTAIL MED NY VRI REKER 2 skiver loff 2 hjertesalat ½ agurk mango 4 ss majones 2 ss soyasaus lime De norske rekene vokser opp dypt nede i kaldt, klart vann. Det er det
INTENSIVDIETTEN. Diettsystemet Intensivdietten www.minvektklubb.com - 1
INTENSIVDIETTEN Diettsystemet Intensivdietten www.minvektklubb.com - 1 Introduksjon Intensivdietten er en INTENSIV 10-dagers diett som fører til et enormt vekttap i løpet av den korte 10-dagers perioden.
MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell
MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon
Fiskegryte med grønnsaker
Fiskegryte med grønnsaker 4 porsjoner 20-40 min Enkelt 400 g torskefilet, uten skinn og bein 1 stk vårløk 2 stk gulrot 2 skiver kålrot 4 stk potet 2 dl vann 1 ss hvetemel 2 dl melk 0,5 terning fiskebuljong
Reker med couscous Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt
Reker med couscous Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt INGREDIENT LIST 400 g reker, uten skall 4 dl vann 1 terning grønnsaksbuljong 1 ss olje 4 dl couscous 2 fedd hvitløk 2 stk paprika, rød 1 ss olje 125
1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over
MIDDELS 30 MIN. B L O M K Å L O G A S PA R G E S S A L AT M E D K R U T O N G E R O G BAC O N 100 g bacon i strimler/biter 1 blomkål - i små buketter 6 grønne asparges skrelt og delt i staver 6 reddiker
Fysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
Wrap med laks og mangosalat Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt
Wrap med laks og mangosalat Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein 2 ss margarin, flytende 1 ts salt 0,5 ts pepper Mangosalat 1 stk mango 0,5 stk chili,
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
Makrell. enkle retter med en smak av sommer
Makrell enkle retter med en smak av sommer Grillet lettgravet makrell Lyse sommernetter, blikkstille hav og gode venners lag har en smak, og det er smaken av grillet makrell. Makrellen tilbringer vinteren
ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i mat og helse ved Ugla skole Elevene får varierte underveisvurderinger på det praktiske
MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG
MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen
Mat før og etter trening
Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.
ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra
Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer Bærum kommunes barnehagemelding 4.4 Barn tilbringer mange timer hver dag i barnehagen, og mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig
Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer
Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage
Navn: with Timon and Pumbaa:
Skjema for håndvask Timon og Pumbaa har lært at for å bli kvitt bakterier, må du vaske hendene med såpe og varmt vann i minst 20 sekunder. Vask hendene i det du tror er 20 sekunder. Få noen til ta tiden
ekte italiensk kjærlighet
Gi hverdagen et lite dryss av ekte italiensk kjærlighet Den italienske kjærligheten. Du kjenner den når du lar en bit Reggiano smelte på tungen. Gjennom flere års lagring modnes osten og smaken kan fortone
VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE
VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
Kosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
Blakli barnehager. Kostholdsplan
Blakli barnehager Kostholdsplan Blakli barnehager ønsker i samarbeid med foreldre og barn å opplyse, tilby og tilberede god, sunn og fristende mat i barnehagen. Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra
XTRABUTIKKEN. Veien til et lettere liv!
XTRABUTIKKEN Veien til et lettere liv! Hvem er vi? xtravaganza er et konsept som hjelper mennesker med å gå ned i vekt og bli der. Vi har siden 2005 hjulpet flere hundre tusen mennesker i Skandinavia med
Lag deilige retter med egg!
Vær med på å feire Verdens eggdag fredag 10. oktober: Lag deilige retter med egg! Egg i hele verden Egg spises over hele verden, i alle kulturer, i fattige såvel som i rike land. Egget gir menneskekroppen
Lærarrettleiing 1. Kornartane
Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og
UT OG SPISE 7 ENKLE SJØMATRETTER PÅ TUR. 7 enkle sjømatretter på tur
UT OG SPISE 7 ENKLE SJØMATRETTER PÅ TUR 7 enkle sjømatretter på tur Ut på tur med sjømat i sekken Maten er halve turen om turen er lang eller kort. Med sin korte tilberedningstid er fisk og annen sjømat