Presentasjon av. Skolehelsetjenesten. i Haugesund Kommune

Transkript

1 Presentasjon av Skolehelsetjenesten i Haugesund Kommune

2 Hvem er vi? 4 helsesøstre, 3 fysioterapeuter, 2 ergoterapeuter og lege. Skolehelsestjenesten er en fortsettelse av det forebyggende helsetilbudet som barna fikk ved helsestasjonen.

3 Målet ved tjenesten er å fremme god helse blant barn og ungdom i skolealder. Skolehelsetjenesten vil bistå med råd og hjelp så langt vi har mulighet, og sørge for henvisning videre til andre hjelpeinstanser når det er påkrevd.

4 Fysio- og ergoterapitjenesten

5 Kontorlokaler på Senter for barn og unge Gir tilbud til barn på skoler, i barnehager, på helsestasjoner, i hjemmet eller på Senter for barn og unge

6 Hva gjør vi? Tar imot henvendelser som gjelder enkeltbarn Fra foreldre Fra skoler/barnehager Fra helsestasjoner Fra PPT Fra lege/sykehus Gir råd til foreldre/personale rundt barnet Oppfølging individuelt eller i gruppe Forebyggende arbeid

7 Motorikken hos en seksåring 6-årsalder er motorisk gullalder Barnet vokser og utvikler seg mye i denne perioden NB: Individuelle forskjeller

8 Grovmotorikken hos en seksåring Hva kan barna i denne alderen? Stå på en fot Hinke Balansere på linje Hoppe med samla bein framover og bakover Ta imot ball med begge hender Kaste målrettet Dabbe ball

9 Finmotorikken hos en seksåring Hva kan barna i denne alderen, forts. Hånddominans på plass Modent blyantgrep Behersker bruk av saks

10 Hvorfor fokus på motorikk? Fordi bevegelse står i sentrum for all utvikling Sosialt Emosjonelt Sansemotorisk Utvikle rom-retningssans

11 Skoleransel Ranselen bør være ca 10% av barnets vekt Ca 2 kg for en seksåring Ta barnet med når du kjøper ranselen! Prøv flere ulike typer

12 Sjekk at sekken sitter godt inntil ryggen Bryststroppen skal holde bærereimene i rett posisjon, gi mindre belasting på skuldre og sørge for at sekken ikke faller bakover Hoftereima skal være på hoftebeina Pakk bøker innerst, lettere ting ytterst

13

14 Helsesøstertjenesten Via skolehelsetjenesten kan elever og foresatte få veiledning i spørsmål som knytter seg til barnets vekst, utvikling og trivsel. Helsesøster deltar i samarbeidsmøter ved skolen. Vi ønsker også et godt samarbeid med hjemmet. Tilbyr ved behov PMTO foreldrerådgivning ( barn 3-12 år ).

15 Faste tilbud Kontortid en halv dag i uken ( Nås best på mail eller på jobbmobil). 2. klasse: Alle får innkalling til helsesøster. Vaksine : DTP-IPV (difteri, stivkrampe,kikhoste og polio). Måler høyde og vekt. Helserelatert veiledning. 5. klasse : Helseopplysning i gruppe/klasse ved helsesøster (pubertetssamtale). 6. klasse : MMR-vaksine (meslinger,røde hunder og kusma). 7. klasse: HPV-vaksine (mot livmorhalskreft for jenter).

16 Tips før skolestart Viktig å øve opp selvstendigheten til barnet, det smitter over på selvfølelsen. Når selvfølelsen er god, blir barnet trygg på seg selv og andre. Øv med barna, slik at de blir trygge på å gå på toalettet alene (Tørke seg selv, skylle ned, vaske hendene). Øv på at de blir flinke med å kle av og på seg selv (Henge opp jakken, sette på plass sko). Øv på å gå skoleveien og lær dem hva de skal se etter (Evt. avtale med andre foreldre om følging til skolen). Lytt til barnet : Hvis barnet sier det gruer seg til å begynne på skolen skal en ta det på alvor. Ikke avfei med Det går så fint, så!. Vær konkret og spør gjerne videre om hva det gruer seg for eller tenker på. Kan da få en fin samtale der en ufarliggjør noen av bekymringene.

17 Husk! Vi er barnas forbilder ( enn så lenge). Snakk positivt om skolen og læreren, -uansett hvilken erfaring du selv har hatt med skolen. Barn som har en positiv oppfatning av skolen gjør det bedre enn barn som har negative tanker om skolen. Hjelp barna å ordne opp i konflikter med klassekamerater, snarere enn å diskutere barn/foreldre i negative vendinger rundt middagsbordet. Det er alltid minst to sider av en sak, og det skader sjeldent å ta en telefon.

18 Samspill Samspillet i familien kan lett bære preg av en hektisk hverdag. Barna fanger fort opp at foreldre er stresset. Dette virker inn på samspillet. Barn har behov for å bli sett, og vil søke oppmerksomhet fra sine foreldre. Dersom de ikke får nok bekreftelse, vil man gjerne kunne oppleve at de tiltrekker seg negativ oppmerksomhet.

19 Samværsmetting Hva kan virke positivt? Gå inn i leken til barnet uten at barnet har bedt om det. Dette blir en positiv overraskelse for barnet, som kan forsterke en positiv atferd i etterkant. Samle familien og forsøk å skape en god atmosfære rundt måltidene. God anledning for barn og voksne å få prate sammen. Gi barna bekreftelse på det som opptar dem. Les sammen med barnet. Bli med barna på gjemsel eller lignende. Ros barna når de gjør noe positivt. Positive tilbakemeldinger har langt større effekt enn negative tilbakemeldinger. Så flott du hang opp jakka di! Ikke sleng jakka på gulvet!!

20 Frokost og matpakke Viktig med regelmessige måltider. Ikke hopp over frokost. Velg grovt brød / knekkebrød. Sunne frokostblandinger. Velg sunne pålegg (eks. ost, leverpostei, kalkun/kyllingpålegg, fiskepålegg etc.). Unngå pålegg med mye sukker(eks. Nugatti og lignende). Drikke: vann, melk, juice uten tilsatt sukker og vann. Saft og brus bør forbeholdes helg. Kjeks eller kaker hører ikke hjemme i matboksen. Legg ved oppskåret frukt, grønnsaker og gjerne bær.

21 Kosthold, fysisk aktivitet og helse Regelmessig fysisk aktivitet og et riktig sammensatt kosthold med mye grønnsaker og frukt kan redusere forekomsten av: -Hjerte og karsykdommer med 50% -Type 2 diabetes med nær 60% -Kreft med 30-40% -Overvekt Helsevaner i ung alder har betydning for vaner i voksen alder. Sosial- og helsedirektoratet En barnehånd frukt og grønt til hvert måltid

22 Leggetider/Søvnbehov Barn har forskjellig søvnbehov. En grei regel: Barn på 8 år i seng kl. åtte, - senere et kvarters tillegg pr.år. Bra å ha faste rutiner om kvelden og fast leggetid (Kan være lurt at dere foreldre blir enige om faste innetider). Forsøk å ha omtrent samme leggetid i helgene som i uken.

23 Nyttig å vite Mange barn opplever problemer med sengevæting (enurese). Å begynne på skolen kan være en utløsende faktor for barn som tidligere har vært tørre. Småskvetting på dagtid er heller ikke uvanlig i en slik fase.

24 Barn og medier barnevakten.no nettvett.reddbarna.no tryggbruk.no

25 Forebygging av hodelus Sjekk barna for lus før de begynner på skolen. Gjør det til en vane å sjekke barnets hår, gjerne en gang i mnd. med lusekam (Det er nasjonale hodeluskampanjer to ganger i året), uke 10 og uke 35 Informer barna om at luer,pannebånd,hjelmer,skjerf, hårbørster,kammer og hårpynt er private ting, som ikke lånes bort til andre. Hvis en finner lus, kontakt alle som er i kontakt med barnet. Familie, venner, skole, lekekamerater. Kontakt skolen og evt. Helsestasjonen for nærmere informasjon om behandling. Se eventuelt :

26 TAKK FOR OSS!