Barna liker mer enn vi tror. intoleranse, Allergi eller. Lavkarbo til barn, hva er forskjellen? sunt eller skadelig? Matentusiast Andreas Viestad:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barna liker mer enn vi tror. intoleranse, Allergi eller. Lavkarbo til barn, hva er forskjellen? sunt eller skadelig? Matentusiast Andreas Viestad:"

Transkript

1 Nr M E I E R I P R O D U K T E R E R N Æ R I N G L I V S S T I L K U N N S K A P Matentusiast Andreas Viestad: Barna liker mer enn vi tror Allergi eller intoleranse, hva er forskjellen? Lavkarbo til barn, sunt eller skadelig? MELK

2 4 Foto: ketil jacobsen innhold Slipp barna til på kjøkkenet Andreas Viestad ønsker at barn skal lære mer om maten vi spiser og hvor den kommer fra. I fjor åpnet han Geitmyra matkultursenter for barn midt i Oslo. Dit kommer skoleklasser for en uke av gangen, de dyrker og sanker mat og er med og lager den. 8 lavkarbo til barn sunt eller skadelig? Det finnes ikke studier på friske barn som har hatt et lavkarbokosthold over tid. Vi vet imidlertid at barn trenger karbohydrater for å orke å være i aktivitet. Dessuten kan strenge dietter legge hindringer i veien for barnas sosiale utfoldelse. 10 Allergi eller intoleranse, hva er forskjellen? Melkeproteinallergi, laktoseintoleranse og melkeproteinintoleranse er tre forskjellige diagnoser. Først når eventuelle matreaksjoner er utredet hos fastlegen kan man legge om kostholdet og da i samråd med helsepersonell. 12 Frokost gir mange næringsstoffer Frokost er en viktig del av et variert kosthold og gjør det enklere å få i seg alle næringsstoffene kroppen trenger. Å starte dagen med frokost er derfor en god vane. 14 Bursdag i det fri Med vår og varme i lufta er det synd å be barna om å komme inn for å spise bursdagsmåltidet. Vi gir deg forslag til noen retter som passer fint å ta med seg ut. 16 Nye og interaktive nettsider Gå inn på våre nye nettsider på og test ut frokostkalkulatoren og de andre nyttige verktøyene. Det er egne sider for helsepersonell og for dem som jobber i skolen Foto: melk.no/bård ek Foto: melk.no/astrid hals 2 MELK 1.12

3 LEDER Barna fortjener sunne kostvaner Mange har de siste årene vært opptatt av rask mat, og «take away» har blitt et mye brukt begrep i dagligtalen. Nå ser vi at trenden går i retning av mer naturlig mat og matlaging «fra bunnen av». Jamie Oliver har lenge hatt fokus på råvarer og matlaging i Storbritannia og USA. Her i Norge har vi blant annet Andreas Viestad som brenner for dette, og som er spesielt opptatt av at barn skal oppleve gleden av å lage mat, og at de skal få mer kunnskap om råvarene. Vi har intervjuet den engasjerte matformidleren på Geitmyra matkultursenter for barn, som ble startet opp i fjor. Sunne, trygge og varige kostvaner etableres tidlig. Forskning viser at matvaner hos små barn legger grunnen for hvilken mat man velger som voksen. Spesielt for barn i vekst er meieriprodukter en viktig kilde til proteiner, kalsium, fosfor, B-vitaminer og magnesium. Tran er det eneste kosttilskuddet Helsedirektoratet anbefaler så lenge kostholdet ellers er variert. Likevel kommer stadig nye produkter som skal skape nye og til dels ubegrunnede behov. Dette ser vi blant annet i forbindelse med tilskudd til små barn, og det er bekymringsfullt. Barn bør spise de samme matvarene som resten av familien. Det gir dem de beste forutsetningene for å få et naturlig forhold til mat senere i livet. Når det gjelder melk anbefaler Helsedirektoratet at lett-, ekstra lett eller skummet melk introduseres som drikkemelk fra 12 måneders alder. Mindre mengder melk kan brukes i matlaging fra 10 måneders alder. I den senere tid har lavkarbo fått mye oppmerksomhet, og noen mener at også barn kan spise lavkarbo. Det er begrenset med forskning på de ernæringsmessige konsekvensene av lavkarbo til barn. I tillegg kan strenge dietter gjøre det problematisk for barn i sosiale sammenhenger som bursdager og på middagsbesøk hos venner. Foreldre har et stort ansvar for at barna får gode matvaner. En del nordmenn reagerer på matvarer, for eksempel meieriprodukter, og må holde seg unna ulike produkter. Forskning viser imidlertid at andelen som tror de ikke tåler melk er mye høyere enn andelen som faktisk får påvist en allergi eller intoleranse. Å kutte ut matvarer kan blant annet gi utfordringer når det gjelder å dekke næringsstoffbehovet. Den beste forutsetningen for å kunne spise sunt og variert, er å inkludere flest mulig matvarer i kostholdet. Våre ernæringsfysiologer har derfor et godt råd å komme med: Sørg for å få en skikkelig diagnose på intoleranse eller allergi før du begynner å kutte ut matvarer. Den beste starten på dagen for kroppen er en god frokost. I denne utgaven av MELK kan du blant annet lese at de som spiser frokost gjerne spiser sunnere resten av dagen sammenliknet med de som ikke spiser frokost. Vi ønsker deg en fin sommer med vårt motto: Ingen morgen uten frokost. Ingen frokost uten melk! Barn bør spise de samme matvarene som resten av familien. Det gir dem de beste forutsetningene for å få et naturlig forhold til mat senere i livet. Utgiver: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo. Grønt nummer: , telefon: , faks: , e-post: Internett: Ansvarlig redaktør: Ida Berg Hauge Redaktør: Kaja Helland-Kigen Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: Edit Communication AS Forsidefoto: Ketil Jacobsen Layout: Rolf-Arne Sand Ønsker du å abonnere, reservere deg eller få flere blader tilsendt, kontakt: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: , faks: , Internett: e-post: Ida Berg Hauge Daglig leder Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) MELK

4 Foto: ketil jacobsen Skoleklasser kommer hit en uke av gangen, og får oppleve å være ute i hagen og på jordet, forteller Andreas Viestad. Noe av det som er viktig for oss er å vise sammenhengen mellom maten vi spiser og hvor den kommer fra. Foreldre har et ansvar for å lære barn om smak gjennom å bidra til varierte matopplevelser. 4 MELK 1.12

5 BARN OG UNGDOM Slipp barna til på kjøkkenet Andreas Viestad vil bidra til at den økende matinteressen i landet ikke bare skal gjelde restauranter og mesterkokker. Han vil ha barna i fokus og har startet opp et matkultursenter for barn og unge. Jeg har blitt stadig mer opptatt av hva vi lærer barn om mat. Derfor ville jeg bidra til å skape en arena der barn kan erverve seg viktig matkunnskap de vil ha glede av resten av livet, samtidig som de opplever matglede, forteller en engasjert Andreas Viestad. Barn er en kjemperessurs. Noen ganger snakker vi voksne bare om hva slags mat vi serverer barna. Men hvis vi tar barna med på matlagingen, så blir mat mer spennende også for dem. Da kan det bli mindre farlig å smake noe nytt, og det er en veldig fin opplevelse for både voksne og barn, forteller Viestad. Formidler av matkunnskap Viestad er en mann med mye kunnskap. Han har blant annet forfattet flere bøker om mat, jobbet som matskribent og vært programleder i et internasjonalt matprogram. Han har også mottatt prisen Gullpennen for sin evne til å formidle matkunnskap. I mer enn ti år har Viestad Tekst: Kine Camilla Tøften Kommunikasjonssjef Melk.no vært involvert i molekylær gastronomibevegelsen, blant annet gjennom samarbeid med den franske matforskeren Hervé This. Unik gård midt i byen Andreas kom første gang til Geitmyra gård i 2008 og bestemte seg raskt for at dette ville være en flott arena for å lære barn om mat. Det er noe så sjeldent som en gård midt i Oslo. Det tok nærmere tre år å få alt på plass, fra leiekontrakten med kommunen til finansiering og oppussing og restaurering, forteller Viestad, som mener at all jobben som er lagt ned er verdt det. Mange besøk Det er ikke bare Viestad som har kjent gleden over stedet. Geitmyra matkultursenter for barn åpnet dørene i september 2011, og mange barn har allerede vært innom på kurs og undervisningsopplegg. Skoleklasser kommer hit en uke av gangen, og får oppleve å være ute i hagen og på jordet. De dyrker og sanker mat, og ikke minst lager vi masse god mat i fellesskap. Noe av det som er viktig for oss er å vise sammenhengen mellom maten vi spiser og hvor den kommer fra. Vi snakker om ulike typer fett og karbohydrater og hva det betyr for helsa, og vi snakker om bærekraftig forbruk, forteller han. Annerledes matte- og naturfagtimer Kurs og undervisning formidles gjennom skoler, Aktivitetsskolen (SFO), barnehager, fritidskurs og Åpen Gård-arrangementer. Gjennom dette matkultursenteret ønsker vi å formidle at mat er spennende Om Andreas Viestad Forfatter, journalist og matskribent Har forfattet flere bøker om mat, jobber som matskribent og har vært programleder i norske og internasjonale tv-programmer om mat Cand. mag. fra Universitetet i Oslo med fagene historie, statsvitenskap og medievitenskap Startet å jobbe med sin drøm om et matkultursenter for barn da han oppdaget Geitmyra gård i 2008 Har mottatt prisen Gullpennen for sin evne til å formidle matkunnskap Har fra 2008 hatt en fast spalte i The Washington Post der han skriver om mat og vitenskap MELK

6 BARN OG UNGDOM Geitmyra matkultursenter for barn Til Geitmyra kommer skoleklasser for en uke av gangen. Her får de se sammenhengen mellom maten de spiser og hvor den kommer fra. Foto: mette randem Holder til på Geitmyra gård, som ligger midt i Oslo. Dørene åpnet i september 2011 Organisert som en stiftelse, stiftet av Andreas Viestad, og drives med midler fra offentlige og private givere Samarbeider med Geitmyra skolehager som ligger like ved Har som mål å bidra til at barn og unge blir glade i mat som gjør dem godt gjennom skreddersydde kurs og undervisningsopplegg Undervisningsopplegget har fokus på å vise sammenhengen mellom maten vi spiser og hvor den komme fra: Her dyrkes, sankes og lages mat i fellesskap Tilbyr kurs og undervisning gjennom skolene, Aktivitetsskolen (SFO), barnehager, fritidskurs og Åpen Gård-arrangementer Mer informasjon finnes på og sunt, og at det er mye glede i god mat! Dessuten er det mye kunnskap i mat, og det er en flott innfallsvinkel når man jobber med fag som matte og naturfag. Arbeidet blir morsommere og mer praktisk, forteller han. Vi måler og regner på hvor mye som skal til for å lage en oppskrift for så og så mange mennesker, vi ser på komposten og livet der, og lærer om hvordan plantene vokser. Barna er nysgjerrige og fascinerte, og kontaktlærerne forteller i etterkant at dette er erfaringer de stadig kommer tilbake til. For mye ferdigmat Den største utfordringen med barn og unges kosthold i dag er at de spiser for ensformig. Mange spiser ferdigmat, og nesten all ferdigmat er helt lik. Om du spiser 20 forskjellige ferdigmatprodukter i løpet av en måned, så er det nesten som å spise den samme tingen 20 ganger, mener han. Viestad hevder at foreldre har et ansvar for å lære barn om smak gjennom å bidra til varierte matopplevelser. Han mener nøkkelen ligger i å skape engasjement og involvering hos barna. Det er viktig å ta med barna inn på kjøkkenet, lage mat sammen, bruke barna som ressurs, utfordre dem og også seg selv. Smak er noe man lærer seg, og vi får mye igjen når vi oppmuntrer barna til å involvere seg mer i matlaging, forteller han. Våg mer! Etter å ha arbeidet mye med barn og matlaging, har Viestad et godt råd til foreldre som lurer på hvordan de kan skape suksess Barn synes mat er spennende, og ofte liker de mat som vi voksne ikke tror de liker. med felles matlaging i hjemmet og økt interesse for mat hos barna. Vi må våge mer når det kommer til mat og barn! Barn synes mat er spennende, og ofte liker de mat som vi voksne ikke tror de liker. Noen ganger prøver jeg for moro skyld noe helt nytt på kursene, og så blir det en kjempesuksess. Som da vi serverte snegler på sjømatdagen. Noen hatet det, men mange flere elsket det, avslutter Andreas Viestad. 6 MELK 1.12

7 SMÅSTOFF Foto: melk.no/morten brun Melk.no på frokostreise i Norge Undersøkelser Melk.no har gjort viser at 8 av 10 nordmenn spiser frokost hver dag, og at mange spiser grovbrød og drikker melk eller vann til. Ida Berg Hauge, daglig leder i Melk.no, skal besøke alle Norges fylker for å finne ut om tallene fra undersøkelsen stemmer. Hvor store variasjoner er det egentlig på det norske frokostbordet? Kunnskapen fra Norges-turneen skal brukes til å lage en handlingsplan for hvordan vi skal bevare den unike norske frokosten i fremtiden, en rapport som skal finne veien til både matog kunnskapsministeren. Nytt undervisningsmateriell om frokost Studier viser at å hoppe over frokosten kan gjøre det vanskeligere for barn å konsentrere seg og lære nye ting i løpet av formiddagen. Melk.no har laget et undervisningsopplegg om frokost. Dette består av en kort power point-presentasjon om frokost med lærerveiledning, frokostkalkulator på en brosjyre om frokost og matpakke og en premie til elevene (linjal). Materiellet kan lastes ned eller bestilles gratis på Foto: melk.no/espen neersveen Skolemelk? Ja! Fordi Nye matpakkeplakater Vi har laget nye plakater med bilder av matpakker. Plakatene har friske farger og kan pynte opp veggene på kontoret, skolekjøkkenet eller i klasserommet. Du kan bestille dem gratis på en kartong skolemelk er kilde til kalsium, fosfor, vitamin B 2, vitamin B 12, protein og magnesium. kalsium er blant skjelettets byggesteiner, og skjelettet bygges opp til vi er i slutten av 20-årene. matpakken blir mer allsidig og mettende når den består av grove kornprodukter, grønnsaker og en kartong skolemelk. med skolemelk og god matpakke til lunsj fristes kanskje ikke barna så lett av søt drikke og usunne mellommåltider. skummet melk og ekstra lett melk er merket med nøkkelhullet, noe som betyr at de er et sunnere valg. Det finnes flere nøkkelhullsmerkede skolemelkvarianter. smaksatt skolemelk er et godt alternativ til vanlig hvit melk. Den inneholder lite eller ikke noe tilsatt sukker, men de samme næringsstoffene som vanlig melk. Visste du at det finnes nå både laktosereduserte og laktosefrie meieriprodukter på markedet? Både melk, yoghurt, fløte og rømme finnes helt fri for laktose. Dette er gode alternativer for dem med laktoseintoleranse. Når kan barn begynne å drikke melk? Mange er usikre på når små barn kan starte med å drikke vanlig melk. Både proteiner, kalsium og fosfor, som du finner i melk og meieriprodukter, er viktig for barn i vekst. Melk er også en kilde til magnesium og flere B-vitaminer. Her er anbefalingene om melk til barn fra Helsedirektoratet: 0-12 måneder: Morsmelk eller morsmelkerstatning som drikkemelk og i matlaging. Fra 10 måneder: Mindre mengder kumelk eller morsmelkerstatning kan benyttes i matlaging, for eksempel middag og grøt. Yoghurt og syrnet melk, helst sammen med kornvarer eller som dessert. Fra 12 måneder: Skummet, ekstra lett og lettmelk som drikkemelk dersom barnet har normal vekstutvikling. Mengden kumelk og kumelkprodukter til små barn bør begrenses til maksimalt cirka 5 6 dl per dag, inkludert yoghurt, for at ikke melk skal fortrenge mer jernrike matvarer. Les mer om barn og melk på våre nettsider: Foto: melk.no/jarle nyttingnes MELK

8 KUNNSKAP Lavkarbo til barn sunt eller skadelig? Vi ser en økende tendens til at småbarnsfamilier ønsker å leve på lavkarbo. Men er dette sunt eller skadelig for barn? Utfordringer knyttet til å følge en slik diett kan være mangelfullt inntak av næringsstoffer, samt hva det gjør med barnas forhold til mat. Foto: melk.no/astrid hals Tekst: Christine Henriksen Førsteamanuensis i ernæring Atlantis Medisinske Høgskole Barn er i større grad enn voksne avhengige av de vitaminene og mineralene som finnes i karbohydratrike matvarer som korn og rotfrukter. I motsetning til stillesittende voksne, trenger barn også rikelig med karbohydrater for å orke å leke og være i aktivitet. Lavkarbo gir lavere næringsstoffinntak Studier på voksne viser at lavkarbokost gir lavere inntak av energi og næringsstoffer som tiamin, folsyre, vitamin C, antioksidanter, jern og magnesium (1). Disse næringsstoffene er essensielle for barns vekst og utvikling, og mangler kan i verste fall lede til alvorlig sykdom. Det finnes imidlertid ikke studier på friske barn som har hatt et lavkarbokosthold over tid. Men vi har undersøkelser av barn med epilepsi som bruker ketogen diett (streng lavkarbo) som en del av behandlingen. Undersøkelsene antyder økt risiko for veksthemning, nyresten og benbrudd (2). Det er imidlertid usikkert om disse resultatene kan overføres til friske barn. Gode kostvaner dannes tidlig Et annet spørsmål er hvordan vi kan etablere sunne, trygge og varige kostvaner hos barna når naturlig mat fremstilles som uheldig og farlig? Den norske HEIAstudien har vist at foreldre er viktige rollemodeller for barna på godt og vondt (3). Det er ikke til å legge skjul på at de voksne ofte går på diett for å bli slanke. Et overdrevent fokus på å være tynn er ikke uproblematisk å overføre til barn. Hvilke følger dette kan få for barnas kroppsbilde og forhold til mat kan vi bare spekulere i. 8 MELK 1.12

9 Sosialt hemmende for barn I tillegg kan strenge dietter legge hindringer i veien for barnas sosiale utfoldelse. Det kan være problematisk å delta i bursdagsfeiringer og middagsbesøk hos venner. Konsekvensene er såpass store at foreldre bør tenke seg nøye om før de setter barna sine på diett, med mindre det er nødvendig på grunn av matallergi eller metabolske sykdommer. Hvordan kan vi etablere sunne, trygge og varige kostvaner hos barna når naturlig mat fremstilles som uheldig og farlig? Velg de riktige karbohydratene Hva skal vi så anbefale til familier der både voksne og barn sliter med vektproblemer? Ved å velge langsomme karbohydrater, får man det beste fra to verdener. Fullkornsprodukter er gunstige for blodsukkeret, gir metthetsfølelse og inneholder viktige vitaminer og mineraler. Langsomme karbohydrater kombinert med tilstrekkelig protein har en dokumentert effekt på vektbalansen (4). En slik kost inkluderer grovt brød, magre meieriprodukter, grønnsaker, frukt, fisk og magert kjøtt. En stor europeisk studie har vist at denne kosten er effektiv og trygg også for barn (5). Referanser 1. Gardner et al. Micronutrient quality of weight-loss diets that focus on macronutrients: results from the A TO Z study. Am J Clin Nutr Aug;92(2): Groesbeck, Bluml and Kossoff. Long-term use of the ketogenic diet in the treatment of epilepsy. Dev Med Child Neurol Dec;48(12): Bjelland et al. Overweight and waist circumference among Norwegian 11-year-olds and associations with reported parental overweight and waist circumference: The HEIA study. Scand J Public Health Nov;38(5 Suppl): Larsen TM et al. Diets with high or low protein content and glycemic index for weight-loss maintenance. N Engl J Med Nov 25;363(22): Papadaki et al. The effect of protein and glycemic index on children s body composition: the DiOGenes randomized study. Pediatrics Nov;126(5):e Få nordmenn spiser ekstrem lavkarbo I november 2011 gjennomførte Synovate på oppdrag fra Melk. no en landsrepresentativ undersøkelse om dietter og lavkarbo blant nordmenn. I media kan man få inntrykk av at «alle» går på lavkarbo. Denne undersøkelsen viser noe annet. Tekst: Kaja Helland-Kigen Klinisk ernæringsfysiolog Melk.no Totalt oppgir 17 % av deltakerne i undersøkelsen at de går på eller har gått på diett i løpet av de siste 12 månedene. Av dem som går eller har gått på diett er to av tre kvinner. Det betyr at nesten en av fire norske kvinner går eller har gått på diett det siste året nordmenn på lavkarbo Lavkarbo kan se ut til å være nordmenns foretrukne diett. Blant dem som går eller har gått på diett, er det 44 % som velger lavkarbo. Myndighetenes kostråd for vektreduksjon kommer på andreplass: Det er 15 % som oppgir at de følger disse rådene. På tredjeplass finner vi Roede-metoden, som 8 % følger eller har fulgt. Videre nevnes lav GI-diett (Dr. Lindbergs), pulverkur og at man unngår eller kutter ned på enkelte matvarer. Har vi blitt mer positive til fett? Man kan tenke seg at alt fokuset på lavkarbo i media gjør at nordmenn blir mer positive til fett. Mer enn hver femte nordmann (22 %) oppgir i vår undersøkelse at de har blitt mer positive til fett i kostholdet, mens 10 % er blitt mer negative. Samtidig ser vi at så mange som 66 % ikke har endret synet sitt på fett. Vi ser at det er flere som er blitt mer positive til fett blant dem som går på lavkarbodietter. Bare en av fem oppnår ketose Det er store forskjeller på hvor mye karbohydrater de som går eller har gått på lavkarbo inkluderer i kostholdet sitt. En av fem oppgir at de spiser så lite karbohydrater at de oppnår ketose, som vil si at inntaket av karbohydrater utgjør < 10 % av energiinntaket eller < g/dag. En av ti velger å inkludere g karbohydrater i det daglige kostholdet, som tilsvarer % av energiinntaket og regnes som moderat lavkarbodiett. Flesteparten, hele 85 %, oppgir at de reduserer inntaket av sukker, hvitt mel, pasta, ris, poteter og andre raske karbohydrater. Det er altså få som velger de ekstreme variantene av lavkarbo. Bare 32 % oppgir at de har økt fettinntaket, men like mange sier at de har redusert inntaket av fett. Kostendringer i tråd med myndighetenes råd? Som vi ser av tallene velger de fleste, også de som går på lavkarbo, å gjøre endringer i kostholdet som kanskje er mer i tråd med kostrådene fra Helsedirektoratet. Under halvparten av de som oppgir å gå eller ha gått på lavkarbo velger å spise under 120 g karbohydrater per dag. Det kan virke som det er en utbredt feiloppfatning av hva Helsedirektoratet anbefaler at vi skal spise. De anbefaler ikke raske karbohydrater, men at vi skal: Spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag, hvorav halvparten bør være grønnsaker Spise grove kornprodukter hver dag Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags Kilder: Undersøkelse om dietter, Synovate/Melk.no. Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet, MELK

10 Foto: melk.no/bård ek Allergi eller intoleranse, hva er forskjellen? I dag er det mange som snakker om allergi og intoleranse om hverandre uten å spesifisere forskjellen. Melkeproteinallergi, laktoseintoleranse og melkeproteinintoleranse er tre forskjellige diagnoser som har ulik innvirkning på hvordan du kan sette sammen kostholdet ditt. 10 MELK 1.12

11 ernæring Dersom du mener at du eller barnet ditt kan reagere på melk og meieriprodukter på en eller annen måte, er det viktig å få en utredning hos fastlegen din, gjerne i samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog. Viktig med en ordentlig diagnose «Gullstandarden» for utredning av matreaksjoner er at man først tar prikktester og blodprøver for å undersøke om det kan foreligge en allergi. Ved allergimistanke følger man opp med matforsøk. Prikktester og blodprøver er ikke alene nok til å gi en allergidiagnose. Tekst: Hanne Hennig Havdal Ernæringsfysiolog Melk.no Omlegging av kostholdet må alltid skje i samråd med helsepersonell, gjerne klinisk ernæringsfysiolog. Legg om kostholdet i samråd med helsepersonell Melk og meieriprodukter er en naturlig og viktig del av det norske kostholdet og er kilde til både proteiner, kalsium, fosfor, magnesium, vitamin B 12 og vitamin B 2. Derfor er det nødvendig å få klarhet i om man må ta disse matvarene helt ut av kostholdet, eller om man fortsatt kan spise noe, når det er mistanke om en allergi eller intoleranse. Omlegging av kostholdet må alltid skje i samråd med helsepersonell, gjerne klinisk ernæringsfysiolog. Melkeproteinallergi En melkeproteinallergi betyr at kroppens immunforsvar reagerer på et eller flere av proteinene i melk og meieriprodukter. Cellene i immunforsvaret ser på proteinet som «fremmed» og setter i gang en reaksjon. Symptomene vil ofte komme raskt, fra noen minutter til en halv time etter matinntak, og de vil ofte komme fra hud, mage- og tarmkanal og luftveier. Det kan også gå noe lengre tid, men sjelden mer enn et par timer. Melkeproteinallergi er først og fremst et problem i tidlige barneår, og barnet vokser det vanligvis av seg før skolealder. Laktoseintoleranse Intoleranse betyr «manglende evne til å tåle». Laktoseintoleranse innebærer at man tåler laktose dårlig. Laktose er det samme som melkesukker, og det finnes naturlig i melk og meieriprodukter. I tarmen brytes laktose ned til glukose og galaktose av et enzym som kalles laktase. Dette er nødvendig for at laktosen skal kunne tas opp i tarmen. Ved laktoseintoleranse er laktase fraværende eller redusert, slik at fordøyelsen av laktose blir ufullstendig. Manglende fordøyelse av laktose kan gi symptomer som mageknip, oppblåsthet, diaré og oppkast. I store deler av verden er laktoseintoleranse det normale, men i Nord-Amerika og Nord-Europa regner man med at kun 2 5 % er laktoseintolerante. Melkeproteinintoleranse Ved melkeproteinintoleranse ser man gjennom kostforsøk at en person reagerer på melk og meieriprodukter, men uten at dette slår ut på noen laboratorietester. Det kan skyldes manglende evne til å tåle ett eller flere av melkeproteinene, men i motsetning til ved melkeproteinallergi er ikke immunforsvaret koblet inn i reaksjonen. Symptomene kan ofte være de samme som ved en allergi, men de kommer gjerne senere og er ikke like kraftige. Kostråd ved de ulike diagnosene Ved melkeproteinallergi må alle meieriprodukter utelates fra kostholdet. Melk og meieriprodukter inngår i svært mange matvarer. Les derfor varedeklarasjonen på matvarer nøye. Melkeprotein kan deklareres som melkeprotein, melkepulver, tørrmelk, kasein, kaseinat, myse, skummetmelkpulver, ost, ostepulver, rømme, fløte og crème fraîche (listen er ikke fullstendig). Ved laktoseintoleranse trenger man ikke å utelate meieriprodukter helt fra kostholdet. Det er store forskjeller på laktoseinnholdet i forskjellige produkter. Gulost, syrnede produkter, laktosefrie og laktosereduserte produkter tåles ofte godt. Ved melkeproteinintoleranse kan man tåle noe meieriprodukter, og det vil være individuelle variasjoner. Kilder Norges Astma- og allergiforbund; Drevon, C.A, Blomhoff, R. & Bjørneboe, G-E. A. (2007). Mat og medisin. Geissler, C. & Powers, H. (2005). 11. utgave. Human Nutrition. MELK

12 ernæring Foto: melk.no/aina hole Sunnere frokostspisere Nyere forskning viser at frokostspising gjør det lettere å få nok av de næringsstoffene kroppen trenger hver dag. En rekke observasjonsstudier viser at de som spiser frokost får i seg en mer tilfredsstillende mengde av både energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler i løpet av dagen. Kostholdet til frokostspiserne inneholder i tillegg mer fiber, kalsium, vitaminer og mineraler, samt mindre fett og kolesterol og færre kalorier. Nyere forskning viser at frokostspising gjør det lettere å få i seg nok av de næringsstoffene kroppen trenger hver dag. Frokost gir mange næringsstoffer Frokost er en viktig del av et variert kosthold, og gjør det enklere å få i seg alle næringsstoffene kroppen trenger. Å starte dagen med frokost er en god vane. Tekst: Heidi Kathrine Ruud Klinisk ernæringsfysiolog Melk.no Derfor er det positivt at hele 8 av 10 nordmenn spiser frokost hver dag. De som ikke spiser frokost kan med fordel være ekstra bevisste på hva de spiser resten av dagen. Frokostpåfyll av næringsstoffer Daglig påfyll av energigivende næringsstoffer som protein, karbohydrater og fett, i tillegg til vitaminer, mineraler og antioksidanter, er nødvendig for at kroppen skal fungere optimalt. Helsedirektoratet gir anbefalinger for næringsstoffinntak, og disse varierer etter kjønn, alder og fysisk aktivitetsnivå. Barn trenger frokost Studier viser at barn som ikke spiser frokost oftere spiser mer fet og usunn mat i tillegg til at de har et lavere inntak av flere næringsstoffer som vitamin B 6, jern, kalsium og magnesium. For barn i vekst er det ekstra viktig med nok næringsstoffer. Også for unge og voksne som ikke spiser frokost kan det være vanskelig å dekke kroppens behov. For frokostskulkerne er det derfor ekstra viktig å spise riktig og variert til resten av dagens måltider. Prioriter frokosten Dårlig matlyst og liten tid på morgenen kan være en av årsakene til at noen velger å droppe frokosten. Et godt tips kan være å planlegge og gjøre klar frokosten, og gjerne matpakken, dagen i forveien. Forsøk noe nytt til frokost dersom matlysten er dårlig. Og husk: Litt frokost er bedre enn ingenting! Kilder Hoyland A. A systematic review of the effect of breakfast on the cognitive performance of children and adolescents, Nutrition Research Reviews (2009):22; Marangoni et al. Acta Biomed 2009;80: Consensus document. Frokostundersøkelsen, Melk.no/Synovate. 12 MELK 1.12

13 SMÅSTOFF Smoothie-brosjyre i ny drakt Vår populære brosjyre om smoothie har kommet i ny utgave. Når du drikker smoothie med meieriprodukter, kan du på en smakfull måte få i deg både kalsium og proteiner. I tillegg inneholder smoothie frukt og bær, som er en del av fem om dagen. Enklere blir det ikke! Bestill den inspirerende brosjyren på If we could give every individual the right amount of nourishment and exercise, not too little and not too much, we would have found the safest way to health.» Hippokrates Faglig oppdatering med nyhetsbrev fra Melk.no Melk.no kan hjelpe deg med å holde deg faglig oppdatert. Vi sender 6 8 ganger i året ut nyhetsbrev som tar for seg aktuelle tema innen ernæring og helse, samt kostholdstips og oppskrifter. Ønsker du å abonnere, kan du registrere deg på Vi har tre forskjellige nyhetsbrev, avhengig av yrke og interesseområde: Variert laktoseinnhold i meieriprodukter Laktoseinnholdet i meieriproduktene varierer mye. Laktoseintolerante må prøve seg frem for å se hvor mye laktose de tåler per dag. De fleste kan tåle litt laktose i hvert måltid. Her er eksempler på laktoseinnholdet i noen meieriprodukter: Produkt Et glass ekstra lett melk (1,5 dl) Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et glass laktoseredusert melk (1,5 dl) Et glass laktosefri melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt (125 g) Et beger skyr (160 g) En porsjonspakke meierismør (12 g) Smøreost til en brødskive (15 g) Et halvt beger Cottage cheese (150 g) En skive brunost (8 g) En skive gulost (10 g) Informasjon om kosthold og helse til barn og unge Informasjon om kosthold, helse og livsstil Nytt fra forskningen til autorisert helsepersonell Laktoseinnhold per porsjon 6,8 7,2 g 6 7,5 g 0,3 g < 0,2 g 5,4 8,3 g 5,3 g 0,07 g 0 0,5 g 2,3 g 3 3,7 g 0 0,07 g Foto: melk.no/torben hjulman Mindre melk, mer ost og yoghurt Måten vi bruker meieriprodukter på i Norge forandrer seg. I 2011 skjedde det flere endringer i forbruksmønsteret: I løpet av 2011 drakk hver av oss omtrent 93,5 liter melk i gjennomsnitt. Dette er 2,3 % mindre enn i I løpet av 2011 spiste og drakk hver av oss i gjennomsnitt 10,5 liter yoghurt, som tilsvarer en økning i inntaket på 1,4 % sammenliknet med Vi spiser mindre norsk yoghurt og mer utenlandsk. Vi spiser stadig mer ost. I løpet av fjoråret spiste vi 17,5 kg ost hver, det er 1 % mer enn i Man ser imidlertid samme trend som for yoghurt: Vi spiser mer utenlandsk og mindre norsk ost. Foto: melk.no/bård ek MELK

14 Bursdag i det fri Foto: melk.no/astrid hals Nå som våren er her og temperaturen begynner å bli mer behagelig, er det hyggelig å tilbringe mer tid ute. Hva med å feire bursdagen ute i det fri? Her får du forslag til noen retter som passer fint å ta med seg ut. Smoothie 4 porsjoner Smoothie er et godt alternativ til brus og saft i bursdager, eller som dessert. 2,5 dl syrnet melk med jordbær- eller bringebærsmak 5 dl vaniljeyoghurt 1 banan g frosne jordbær eller bringebær Hell syrnet melk og yoghurt i en blender/ foodprosessor. Tilsett frosne bær og banan. Kjør blandingen i cirka 40 sekunder, eller til alt er blandet og blitt en jevn drikk. Server med en gang, gjerne med sugerør. Dipp og grønnsaker Dipp og grønnsaker er alltid populært. La det gjerne stå fremme når gjestene kommer. Her får du en smakebit på tre forskjellige dipper: Rosa dipp 1 beger lettrømme (3 dl) 3 ss søt chilisaus 1 rød chili, finhakket og uten frø (kan sløyfes) Grønn dipp 1 beger kesam original eller skyr naturell (3 dl) 2 avocado, most Litt sitronsaft 1 fedd hvitløk, raspet/presset ¼ ts salt ¼ ts pepper Tzatziki-dipp 1 beger matyoghurt (3 dl) 1 stk. slangeagurk, grovt revet 1 fedd hvitløk, raspet/presset ¼ ts salt ¼ ts pepper Fremgangsmåte for alle tre: Bland alle ingrediensene i en bolle og ha dippen i en serveringsskål. Forslag til grønnsaker: gulrøtter, blomkål, slangeagurk, paprika, kålrot, stangselleri. Tips: I dipper og dressinger kan man bruke kesam, skyr naturell, matyoghurt, lettrømme, ekstra lett rømme og crème fraîche om hverandre. Tips: Varier smaken på bær, frukt, yoghurt og syrnet melk. Foto: melk.no/astrid hals 14 MELK 1.12

15 livsstil Foto: melk.no/astrid hals Foto: melk.no/astrid hals Foto: melk.no/astrid hals Matmuffins 12 stk. Disse matmuffinsene er noe helt annet enn de søte muffinsene vi vanligvis ser: De er fylt med smakfulle grønnsaker og andre godsaker. Bare fantasien setter grenser for hva de kan fylles med. 1 rødløk 1 rød paprika 100 g fersk spinat 2 ss smør 4 egg 1 beger kesam (3 dl) 3 dl hvetemel 3 dl grov sammalt hvete 2 ts bakepulver 1 ts salt 100 g finhakket salami/kokt skinke/ røkelaks 150 g revet gulost eller fetaost Skrell og grovhakk løken. Skjær paprika og purre i biter. Fres grønnsakene myke i smør i en panne. Visp sammen egg og kesam. Bland i mel og bakepulver. Bland deretter inn grønnsakene, kjøtt/fisk og osten. Fyll røren med spiseskje i smurte muffinsformer eller store papirformer. Stekes midt i stekeovnen ved 200 C i minutter. Serveres lune. Sjørøverjuveler (boller) 40 små eller 20 store Hva med å gjøre litt mer ut av bolledeigen? Du kan lage stjerner som vi har gjort her, eller bruke en annen pepperkakeform. 50 g gjær 2,5 dl lunken lettmelk 75 g smør 50 g sukker Revet skall av ½ sitron 2 egg Cirka 500 g hvetemel 1 ts bakepulver Til pensling: 50 g smør eller 1 sammenvispet egg Smuldre gjæren i bakebollen og rør den ut i litt av den lunkne melken. Smelt smøret og bland det med resten av melken. Bland den lunkne melkeblandingen med gjærblandingen. Tilsett sukker, sitronskall og egg. Sikt i mel og bakepulver og bland alt til en smidig deig. Dekk bollen godt til og la deigen heve til dobbel størrelse. Elt deigen lett og kjevle den ut til en stor leiv, cirka 5 mm tykk. Bruk små pepperkakeformer og trykk ut figurer. Etterhev bollene i 15 minutter og pensle dem med smeltet smør eller egg. Stek bollene i stekeovn på 200 C i 10 minutter. Dryss på melis før servering, eller pynt med melisglasur tilsatt litt konditorfarge. Pynt med forskjellig kakepynt. Sjørøverspyd 10 spyd Hvem vil savne pølse med brød eller hamburger når de får servert disse spydene? 3 kyllingfileter 10 små pølser 20 kjøttboller 2 rød paprika 1 beger cherrytomater 200 g gulost i terninger ½ cantaloupemelon Del kyllingfileter og pølser i mindre biter og stek dem i en stekepanne. Varm kjøttbollene. Del paprika og ost i mindre biter og tre alle ingrediensene på grillspyd. Spydene kan gjerne plasseres i en halv melon før servering. Serveres med dipp og brød. Tips: Bytt ut kyllingfilet, pølser og kjøttboller med stekt fiskefilet og fiskekaker i biter. Forslag til flere bursdagsretter finner du i brosjyren vår «Hurra» som kan lastes ned eller bestilles gratis på Tekst: Kjersti Selseth Konsulent skole/undervisning Melk.no MELK

16 Returadresse: Cegedim, Postboks 6017, Etterstad 0601 Oslo Melkefakta Nye og interaktive nettsider I begynnelsen av 2012 lanserte vi i Melk.no nye nettsider. Nye inneholder nylig oppdaterte fagartikler om helse og ernæring, og har en rekke nyttige og enkle verktøy, for eksempel en frokostkalkulator. Innholdet på nettsidene er kvalitetssikret av ernæringsfysiologer og faglærere, og det er egne sider for helsepersonell og for dem som jobber i skolen. Helsepersonellsidene inneholder omfattende artikler om meieriprodukter og helse. På skolesidene kan du blant annet finne faglig utviklet undervisningsmateriell. Enkelt å finne frem Det skal være enkelt å finne frem. Nye er derfor delt inn i fire hovedområder: Enklere hverdag med tips og råd for hvordan man enkelt og greit kan sikre et variert og næringsrikt kosthold Sunn oppvekst som skal hjelpe foreldre med å få barn og ungdom til å leve litt sunnere Helse og livsstil med vekt på forebygging og sunt kosthold for voksne Prestasjon og ytelse som handler om kosthold og ernæring i forbindelse med trening og aktivitet Egne sider for helsepersonell Helsepersonellsidene kan brukes av dem som jobber med kosthold og helse i pasientsammenheng og med forebyggende helseog ernæringsarbeid. Her er det artikler om meieriprodukter og helse og nytt fra forskningen. Du kan også stille spørsmål til klinisk ernæringsfysiolog om kosthold, meieriprodukter og helse. Ved å tegne abonnement på vårt elektroniske nyhetsbrev for helsepersonell, kan du få gratis faglig oppdatering på e-post 6 8 ganger i året. Nye skolesider Alt fagstoff og materiell som er aktuelt for dem som jobber i skolen er nå samlet på en egen side. Her er det fagartikler, Bli abonnent helt gratis Deler du bladet med alle kollegaene dine? Har du lyst på ditt eget eksemplar? Ta kontakt, så sender vi deg MELK i posten. Meld deg på som abonnent på meieribibliotek eller send en e-post til Du kan gjerne bruke stoffet fra MELK, men husk kildehenvisning. hovedsakelig om kosthold til barn og unge, spennende oppskrifter samt fakta om skolemelk og meieriprodukter. Alt vi kan tilby av pedagogisk undervisningsmateriell, brosjyrer og plakater ligger lett tilgjengelig og kan enkelt bestilles eller lastes ned. Frokostkalkulator og andre verktøy En rekke brukervennlige verktøy gjør det enklere å sette kunnskap om kosthold og helse ut i praksis. I frokostkalkulatoren kan man registrere hva man spiser til frokost og få en tilbakemelding på frokostens innhold av energi og de forskjellige næringsstoffene. Ved å bytte ut matvarer kan man finne frem til de beste frokost- og matpakkealternativene. Vi har også egne kalkulatorer som kan regne ut kostholdets innhold av vitamin D og kalsium og for beregning av BMI. Verktøyene egner seg godt til bruk i for eksempel undervisning. 16 MELK 1.12

FESTMAT I BARNEHAGEN. Holane 12, 6770 Nordfjordeid tlf 47 39 54 64

FESTMAT I BARNEHAGEN. Holane 12, 6770 Nordfjordeid tlf 47 39 54 64 Sjokoladekake i langpanne og muffins med nonstopp er enkelt å ty til når barn skal feire. Dette kan godt avløysast av nye og meir spennande godbitar og delikatesser som er minst like lette å lage. FESTMAT

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

FESTMAT I BARNEHAGEN. Vi har latt oss inspirere av: www.melk.no www.frukt.no Bilde på framsida er henta frå: www.kakerogkos.blogspot.

FESTMAT I BARNEHAGEN. Vi har latt oss inspirere av: www.melk.no www.frukt.no Bilde på framsida er henta frå: www.kakerogkos.blogspot. Sjokoladekake i langpanne og muffins med nonstopp er enkelt å ty til når barn skal feire. Dette kan godt avløsest av nye og mer spennende godbiter og delikatesser som er minst like lette å lage. FESTMAT

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN Frokost er dagens kanskje viktigste måltid. Etter en natts søvn trenger kroppen energi for å komme i gang, og for bryte fasten som har oppstått i løpet av natten. En

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse?

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Når man reagerer på kumelk skyldes det vanligvis enten Kumelkproteinallergi = som betyr at man er allergisk eller har en overfølsomhet for proteinet

Detaljer

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001 Sunnere Oppskrifter på 10 smakfulle kaker Inneholder Naturlig - 0 kalorier NO-002-001 Én mix mange muligheter Nå får du hjelp til å lage favorittkakene dine helt uten sukker og hvetemel! Med denne kakemixen

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER RASK 7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER TORSKE- PANNE RASKE RETTER MED FISK! Vi vet at mange har lyst til å spise fisk oftere. Det er bare et hinder: man tror fisk betyr komplisert mat som tar lang

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins)

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins) Muffins med hvit sjokolade og mais (ca. 9-10 muffins) 75 g smør 75 g sukker 2 egg 1 dl yoghurt, f.eks. gresk yoghurt Revet appelsinskall fra 1 appelsin (godt vasket) 180 g hvetemel 1½ ts bakepulver 50

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Enkle og supergode oppskrifter. På tur. Friluftseminar for barnehager

Enkle og supergode oppskrifter. På tur. Friluftseminar for barnehager Enkle og supergode oppskrifter På tur Friluftseminar for barnehager Tirsdag 29. april 2014 Hovedretter Pizza italian style - oppskrift for to pizzaer, beregn èn pizza til ca. 6 barn Pizzabunner, to stk:

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Foto: Jens Erik Nilsen Foto: Nordland Gymnastikk og Turnkrets Foto: Norges idrettsforbund MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Påvirker maten innsatsen? Mat som grovt brød, kornblandinger, fullkornspasta/-ris, potet,

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 300 g laksefilet i terninger 4 stk finhakkede sjalottløk 1 2 stk finhakket rød chili saft og finrevet skall av 1 stk lime 1 ss margarin 3 dl vann 2 dl

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Oppskrift 06. Engelske korsboller Oppskrift 05. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Gresk påskebrød Oppskrift 03.

Oppskrift 06. Engelske korsboller Oppskrift 05. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Gresk påskebrød Oppskrift 03. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Engelske korsboller Oppskrift 05. Påskespeilegg Oppskrift 06. Gresk påskebrød Oppskrift 03. Kypriotisk påskebrød Oppskrift 04. 02. Grove

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske

Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske Kykkeliky! Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske Astma- og Allergiforbundet har laget forslag til gul påskefrokost uten egg. Her finner du mange gode tips og råd til hvordan du kan skape

Detaljer

Velkommen til Åpen gård 26. april 2015. Vitaminfest! Aktivitetshefte Vi ønsker deg en festlig vitaminopplevelse! www.geitmyra.no

Velkommen til Åpen gård 26. april 2015. Vitaminfest! Aktivitetshefte Vi ønsker deg en festlig vitaminopplevelse! www.geitmyra.no Velkommen til Åpen gård 26. april 2015 Vitaminfest! Aktivitetshefte Vi ønsker deg en festlig vitaminopplevelse! www.geitmyra.no VELKOMMEN TIL GEITMYRA OG VELKOMMEN TILBAKE Geitmyra matkultursenter for

Detaljer

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Innledning Innhold I denne kokeboken har vi laget enkle oppskrifter der NutriniKid Multi Fibre nøytral inngår som en viktig ingrediens. Dette er ment som et

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ Oppskrift 17-24 150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ 17. OVNSBAKT PASTA MED VEGETARFARSE, GRESSKAR OG CHÈVRE 175 g farse fra Hälsans Kök 750 g gresskar, i terninger Olivenolje salt, pepper 300 g rigatoni eller penne-pasta

Detaljer

Stekt laks med pæresalat Onsdag

Stekt laks med pæresalat Onsdag Stekt laks med pæresalat Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 700 g laksefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts salt 0,5 ts pepper 4 stk pære 2 dl crème fraîche, lett Tilbehør potet Del laksen i stykker,

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding Fremgangsmåte for å lage Laksepudding av Elev Elevsen og Medelev Hjelpersen Manus til Photostory 3: I denne digitale presentasjonen skal du få lære å lage Laksepudding, som du ser på oppskriften her. Det

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Meny for kick-start fasen Norge

Meny for kick-start fasen Norge Meny for kick-start fasen Norge Frokost: Dag 1 Eggerøre med sopp Liten håndfull med frø-blanding: Foreslått blanding: gresskarkjerner og solsikkefrø Skivet røkt skinke med en stor, grillet/stekt tomat

Detaljer

MATPAKKETIPS. Sunne og spennende forslag til en bedre matpakkehverdag :)

MATPAKKETIPS. Sunne og spennende forslag til en bedre matpakkehverdag :) MATPAKKETIPS Sunne og spennende forslag til en bedre matpakkehverdag :) TRYKKESANDWICH Bruk former som inspirerer til å spise en god lunsj... 1 porsjon 2 skiver Eldorado Kornbrød leverpostei 1 skive gulost

Detaljer

HURRA! Ny vri på bursdagsmaten

HURRA! Ny vri på bursdagsmaten HURRA! Ny vri på bursdagsmaten Innhold Gjør barna til smakseksperter! Ernæring... 2 Oppskrifter Bursdag i barnehagen Kaninsnacks... 5 Snurrepizza... 5 Sjørøverjuveler... 7 Grønnbolle... 7 Hawaii-bursdag

Detaljer

Oppskrift 05. Oppskrift 06. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02.

Oppskrift 05. Oppskrift 06. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Grove Scones Oppskrift 05. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02. Oppskrift 06. Frokostblanding Oppskrift 07. Tortilla med bygg Oppskrift 03.

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

KOSESTUND. når du fortjener det

KOSESTUND. når du fortjener det KOSESTUND når du fortjener det SPA Ostekjeks med urter 4 porsjoner 100 g smør 100 g revet, vellagret ost, f eks sveitser- eller jarlsbergost 100 g hvetemel 1 knivsodd kajennepepper 2 ts finhakket rosmarin

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER 200 g potet i terninger 1 ss olje 1 ss grovhakket løk 4 stk egg 2 ss vann 2 ss bladpersille 1 ss finhakket tørket dill 1 ss hakket tørket gressløk 3 ss

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS Inspirasjon til Bra Mat for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS INNHOLD Bakt laks med soya, ingefær og chili Bakt torsk med soya, ingefær og chili Ratatouille Rotmos Byggris Salat Havre- og

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

SMAKFULLE oppskrifter MED PHILADELPHIA LIGHT

SMAKFULLE oppskrifter MED PHILADELPHIA LIGHT SMAKFULLE oppskrifter MED PHILADELPHIA LIGHT HVITLØK & Urter Philadelphia elsker all mat sk pp riftene er 10 ti l O P o rsjone r Philadelphia er en mild kremost som passer til både varm og kald mat. Den

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

Pasta med laks Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Pasta med laks Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Pasta med laks Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein 4 pors pasta 3 dl matfløte 2 dl parmesanost 2 ss basilikum, frisk salt Tilbehør grønnsaker Framgangsmåte

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Lag deilige retter med egg!

Lag deilige retter med egg! Vær med på å feire Verdens eggdag fredag 10. oktober: Lag deilige retter med egg! Egg i hele verden Egg spises over hele verden, i alle kulturer, i fattige såvel som i rike land. Egget gir menneskekroppen

Detaljer

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis Valentinekake 5 gelatinplater 1 dl kremfløte 250 g fruktyoghurt (to små beger, fortrinnsvis med røde bær) 1 ½ dl kirsebærkompott 1 sukkerbrødbunn Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig

Detaljer