mange myter om matallergi Gode oppskrifter Spis frokost, som barna kan lage selv hold vekten

Transkript

1 Nr MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP Gode oppskrifter som barna kan lage selv Klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas ved Rikshospitalet mange myter om matallergi Spis frokost, hold vekten MELK

2 4 Foto: ketil jacobsen Innhold ikke gjør endringer i kostholdet uten utredning Mange kutter ut matvarer fra kostholdet bare ved mistanke om at barnet har en matallergi eller -intoleranse, og uten først å utrede problemet. Det kan i verste fall føre til mangel på viktige næringsstoffer. 73 % av barna som kommer til Rikshospitalet får utvidet kostholdet sitt etter utredningen, forteller klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas. 8 laktoseintoleranse krever ikke streng kostomlegging Det er ikke farlig for laktoseintolerante å få i seg laktose, men det kan være ubehagelig. De fleste tåler litt laktose i hvert måltid, men mengden er individuell. Uansett er det viktig å få en ordentlig diagnose før man gjør kostendringer. 10 Spis frokost, hold vekten Forskning viser at det ikke er gunstig å kutte ut frokosten hvis man ønsker å gå ned i vekt, selv om noen gjerne vil «spare» kaloriene til senere på dagen. 12 Proteintilskudd eller vanlig mat etter trening? På bloggen Milkshake skriver flere av våre ansatte om aktuelle temaer innen helse, ernæring og kosthold. Her gjengir vi et innlegg som tar utgangspunkt i et foredrag av Truls Raastad, professor ved NIH, hvor han spør: Bygger vi muskler fortere dersom vi tar proteintilskudd, eller holder det med vanlig mat? 14 Oppskrifter for barn og unge På disse sidene får du oppskrifter på matretter som barn og unge selv kan lage, både på skolen og hjemme. Rettene er enkle å få til, de er sunne og de smaker godt! På våre skolesider finner du flere oppskrifter som passer for barn og unge. 16 Mange er med i skolemelkordningen Nærmere halvparten av elevene i barne- og kombinerte barne- og ungdomsskoler er med i skolemelkordningen, viser den årlige statistikken som Melk.no utarbeider Foto: Melk.no/Torben Hjulmand Foto: Melk.no/Bård Ek 2 MELK 2.12

3 LEDER Sjef over egen helse Helse og ernæring blir stadig viktigere for oss. Alle er tilsynelatende sjef over egen helse og eget kosthold, noe vi blant annet ser i form av en rekke blogger som hovedsakelig fokuserer på kosthold og helse. Det er mange der ute som kommer med «dette funker for meg»-historier, og som ønsker å spre sine erfaringer til andre. Melk.no vil gjerne ha en stemme i bloggjungelen og har begynt å skrive på bloggen Milkshake. Her deler flere av ernæringsfysiologene, kommunikasjonssjefen og jeg selv tanker om aktuelle temaer innen helse, ernæring og kosthold. Vi ønsker å dele faglig innsikt, erfaringer, opplevelser, tips og råd. I denne utgaven av bladet MELK kan du lese ett av blogginnleggene. Gå gjerne inn på for å abonnere på bloggen vår. En del bloggere skriver mye om matallergi og -intoleranse, og om hvordan man kan få et bedre liv ved å kutte ut matvarer. Vi i Melk.no setter også fokus på mat- allergier og -intoleranser. Vi har snakket med klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas, som jobber med nettopp dette på Rikshospitalet. Hun advarer mot at en del får diagnosen matallergi eller -intoleranse basert på feil grunnlag, hos for eksempel alternative behandlere. Samtidig trekker hun frem viktigheten av at helsepersonell har god kompetanse om allergi og intoleranse, nettopp for å gi rett diagnose til de mange som mener de er rammet. Tidligere i høst var det høringsfrist for nye retningslinjer for markedsføring av mat og drikke til barn. At det blir strengere regler for markedsføring direkte mot barna er vel og bra, men jeg synes det er skremmende at yoghurt er satt i samme kategori som søtsaker. Yoghurt er ikke verstingen med tanke på sukkerinntak blant norske barn. Mesteparten av sukkeret barna får i seg kommer fra brus, saft, godteri, kaker og kjeks det vil si mat- og drikkevarer som gir «tomme kalorier». Yoghurt inneholder litt tilsatt sukker, men bidrar samtidig med flere viktige næringsstoffer, for eksempel protein, kalsium, jod, fosfor, magnesium og vitamin B 2 og B 12. Barna får dermed en rekke næringsstoffer på kjøpet når de spiser yoghurt. Vi i Melk.no mener at det er viktig å spise frokost. Jeg har selv reist Norge rundt i 2012 og spist frokost i alle fylkene. Resultatet av frokostreisen er en handlingsplan med forslag til hvordan vi kan bevare den norske frokosten som er en unik tradisjon. Vi har først og fremst beskrevet tiltak som helsemyndighetene på en enkel måte kan gjennomføre overfor barn og unge. Ett av tiltakene er å sette av tid til frokostspising på skolen. En del barn spiser ikke frokost før de går hjemmefra. Mulighet for å spise medbrakt frokost eller eventuelt kjøpe eller få frokost på skolen, vil kunne gi mer konsentrerte barn frem til lunsj. God frokost! En del får diagnosen matallergi eller -intoleranse basert på feil grunnlag, hos for eksempel alternative behandlere. Foto: melk.no/morten Bruun Utgiver: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo. Grønt nummer: , telefon: , faks: , e-post: post@melk.no, Internett: Ansvarlig redaktør: Ida Berg Hauge Redaktør: Kaja Helland-Kigen Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: Edit Communication AS Forsidefoto: Ketil Jacobsen Layout: Rolf-Arne Sand Ønsker du å abonnere, reservere deg eller få flere blader tilsendt, kontakt: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: , faks: , Internett: e-post: post@melk.no Ida Berg Hauge Daglig leder Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) MELK

4 BARN OG UNGDOM Vibeke Østberg Landaas: Mange myter om matallergi 4 MELK 2.12

5 Foto: ketil jacobsen Mange vet ikke hvordan de skal gå frem dersom det er mistanke om at et barn har en matallergi eller -intoleranse. Det kan i verste fall føre til at man kutter ut matvarer uten grunn, og at det oppstår mangel på viktige næringsstoffer. 73% av dem som kommer hit til Rikshospitalet får utvidet kostholdet sitt etter utredningen, forteller klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas. Har barnet en allergi? Hun har mange års erfaring med utredning av allergi og intoleranse hos barn og unge, blant annet fra Voksentoppen på Rikshospitalet, hvor hun har vært i tre og et halvt år. Alle som kommer hit blir henvist fra lege. Mange av disse følger en altfor streng eliminasjonsdiett, ofte på bakgrunn av blodprøvesvar, slår hun fast. Andre har igjen utviklet toleranse overfor matvarer de før ikke kunne tåle. Skal man finne ut om et barn faktisk har en matallergi eller -intoleranse, må de utredes gjennom en kombinasjon av kostanamnese, prikktest, blodprøver og eliminasjons-/provokasjonsmetoden. Blodprøver og prikktester alene vil ikke kunne gi noe sikkert svar på om det foreligger en allergi eller intoleranse. De fleste kostprovokasjoner gjennomfører vi åpent slik at alle parter er klar over hva det provoseres på. Dersom det er en sterk forventning om allergisk reaksjon, enten fra barnet selv eller fra foreldrene, kan det være nødvendig å utføre provokasjonstesten dobbel blindet, slik at verken vi eller barnet vet hva maten inneholder. Dette regnes som «gullstandarden» innen allergiutredning, forteller Vibeke. Det hender også at vi kostprovoserer på allergener vi vet barnet ikke tåler, mest for å kartlegge hvor sensitivt barnet er, altså hvor store mengder mat som skal til før de reagerer, eller for å avklare reaksjonsmønsteret. Blodprøveverdiene kan fortelle oss en del om sannsynligheten for allergisk reaksjon, men sier lite om hvor alvorlig type reaksjon det dreier seg om. Tekst: Kine Camilla Tøften Kommunikasjonssjef Melk.no Negative konsekvenser av å kutte ut melk Det er gjort flere studier som viser at barn som ikke har melk og meieriprodukter i kostholdet, har dårligere vekst og vektutvikling enn barn som ikke utelater spesifikke matvarer fra kostholdet. Dette kan skyldes mangelfull ernæring. Barn som ikke får i seg melk og meieriprodukter, har et signifikant lavere inntak av essensielle næringsstoffer som kalsium, jod, vitamin B 2, vitamin B 3, sink og ikke minst protein. Mange har også et høyt sukkerinntak, som bidrar til å tynne ut næringsstofftettheten i kostholdet ytterligere, forteller Vibeke. Fordi blant annet jodinntaket gjerne er for lavt, bør de som ikke kan spise og drikke meieriprodukter være flinke til å få i seg fisk og sjømat, så sant de tåler dette. Alternativt finnes det jod som kosttilskudd. Jod i salt bidrar i svært liten grad til å dekke opp for manglende inntak. Ulike måter å ikke tåle melk på Laktoseintoleranse innebærer redusert fordøyelse av laktose (melkesukker) som følge av nedsatt laktaseaktivitet. Dette må ikke forveksles med IgE-mediert melkeproteinallergi, hvor man vil slå ut positivt på allergitester for melkeprotein. Det er imidlertid viktig å være klar over at opp mot 50 % av spedbarn som reagerer på kumelk, ofte med mage- og tarmsymptomer eller eksem, ikke får utslag på allergitester. Allikevel kan reaksjoner på melk bekreftes ved reintroduksjon av meieriprodukter. Man kaller dette ikke-ige mediert kumelkallergi, ofte melkeproteinintoleranse på folkemunne. Melkeproteinintoleranse blir dermed en slags sekkepost for andre reelle reaksjoner på melk, som kan etterprøves ved en kostprovokasjon, men ikke påvises ved blodprøve. Forekomsten av dette, og om den er økende, vet vi lite om. På verdensbasis er det vanlig å ikke tåle laktose i voksen alder. Dette kalles primær laktoseintoleranse og er arvelig. Det er denne varianten som er vanlig hos ikke-vestlige innvandrere. Med en gentest kan vi påvise om et barn er disponert. For å se om barnet er laktoseintolerant også i praksis, kan man gjøre en test der barnet drikker en laktoseløsning og tar en pustetest eller blodprøver etterpå. Dette er sjelden aktuelt før barnet er litt større, forteller Vibeke. Det er kun 3 % av barn i alderen 1 3 år som har eller har hatt allergi mot melkeprotein. For de større barna er laktoseintoleranse mer aktuelt, spesielt for barn med foreldre fra Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika og Sør-Europa. Forekomsten av melkeproteinallergi er ganske lik i ulike land, men forekomsten av laktoseintoleranse varierer mye. Sør- Europa og Finland har mer laktoseintoleranse enn Nord-Europa for øvrig. Mange tror de er allergiske uten å være det Vibekes erfaringer bekrefter at mange tror at de selv eller barnet ikke tåler melk og andre matvarer uten at dette er tilfelle. Omtrent hver fjerde voksen mener de reagerer på en eller flere matvarer, mens det i realiteten kun er 1 2 av 100 voksne i (forts. side 6) Om Vibeke Østberg Landaas Utdannet cand.scient i ernæring/ klinisk ernæringsfysiolog i 1998/2000 Jobber som klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Barneklinikken (gamle Voksentoppen), hvor hun har vært siden 2009 Tidligere jobbet som ernæringsrådgiver i DinKost, prosjektleder for «Functional food» i Tine BA, kursansvarlig og pasientveileder i AS Vitas og fagkonsulent i Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Skrevet bøkene «Sunn Start Alt om ernæring i svangerskapet» og «Fra tjukkas til kjekkas», samt medforfatter for «Spedbarnsboken» Skrevet en rekke tekster om matallergi og andre ernæringsrelevante temaer for ulike blader og nettsider, blant annet MELK

6 BARN OG UNGDOM Norge som har en etterprøvbar matallergi. Ofte er det melken som forsvinner først fra kostholdet ved mistanke om reaksjoner på mat. Dette skyldes nok en kombinasjon av at melkeproteinallergi er den vanligste allergien blant barn, i tillegg til at det har vært mye fokus på melk- og glutenintoleranse i ukebladene de siste årene. Omtrent hver tredje småbarnsforelder mener at barna deres ikke tåler melk eller andre matvarer. Forsøker man å bekrefte diagnosen ved blindet kostprovokasjon, ser man at tallet i realiteten er langt lavere, forteller hun. Mye tyder på at forekomsten av de atopiske sykdommene generelt øker. Det er for eksempel påvist en kraftig økning av astma både hos barn og voksne i Oslo, men også pollenallergi og matallergi synes å øke. Dersom barnet har vedvarende plager av ulik art, bør man først ta dette opp med en lege. Dette er også viktig for å utelukke andre sykdommer som årsak til plagene. Fastlegen kan henvise videre til barnelege eller spesialist ved behov. 73 % av dem som kommer hit til Rikshospitalet får utvidet kostholdet sitt etter utredningen. Vokser av seg allergi Matallergi og matintoleranse blant barn og unge er ikke så vanlig som man får inntrykk av. 5 8 % av alle barn i Norge har matallergi eller -intoleranse. Melkeproteinog eggallergi er de vanligste allergiene hos de minste. Etter hvert som barna blir større, vil de fleste vokse av seg allergi mot melk, egg og hvete, mens andre matallergier, for eksempel nøtteallergi, gjerne vedvarer også i voksen alder. Mange allergiske barn vil etterhvert også utvikle pollenallergi, som kan gi helt nye reaksjoner på mat. Dette er kryssreaksjoner hvor for eksempel eple, rå gulrøtter og steinfrukter kan gi ubehag i munnhule og svelg. Hele 70 % av alle med bjørkepollenallergi har denne typen kryssreaksjoner med frukt eller nøtter, forteller hun. Oppsøk spesialister på allergi Vibeke sier hun har forståelse for at foreldre blir usikre når de mistenker matoverfølsomhetsreaksjoner hos barna sine. Myter og feilinformasjon florerer. Hun sikter spesielt til alternative behandlere, for eksempel ernæringsterapeuter og homeopater, som gir diagnoser og råd om matallergi og -intoleranse uten medisinsk forankring eller tilstrekkelig utredning. Min opplevelse er at mange blir satt på unødvendig strenge eliminasjonsdietter på tynt medisinsk grunnlag. I tillegg får de fleste ingen veiledning om hva som kan erstatte de matvarene som er tatt ut av kosten. Dette utgjør en risiko for feilernæring, og diettene er ofte vanskelige å følge i praksis, erfarer Vibeke. Et problem er vel at en del ikke får de svarene de søker i det tradisjonelle helsevesenet, og at det derfor er vanskelig å vite hvor de skal henvende seg. En slik situasjon gir godt vekstgrunnlag for mange useriøse aktører. Derfor mener jeg at det blant annet er nødvendig å øke kompetansen om matallergi blant helsepersonell, spesielt i primærhelsetjenesten. Ikke så vanlig: Ifølge Vibeke Østberg Landaas er ikke matallergi og matintoleranse blant barn og unge så vanlig som man får inntrykk av. Varierende kunnskap Vibeke erfarer at autorisert helsepersonell har varierende kunnskap om matallergi og -intoleranse. Autorisert helsepersonell må, som de fleste andre yrkesgrupper, jobbe mye med et fagfelt dersom de skal bli gode på det. Best hjelp får man ved å gå til helsepersonell som har spesialisert seg på allergi og astma. Mange barnelegesentre har personer som jobber spesielt med disse sykdommene. Vibeke anbefaler dessuten at man leser seg opp om allergi på kvalifiserte nettsteder. Det finnes mye bra informasjon om matallergi på nettet. Jeg kan særlig anbefale den nyopprettede siden www. matallergi.no, og Dersom man ikke har fått diagnosen matallergi, men mistenker dette, bør utredningen gjøres i samarbeid med lege. Brosjyren «Matallergi utredning og behandling» gir også mye god informasjon og kan bestilles fra Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), avslutter klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas. Foto: ketil jacobsen 6 MELK 2.12

7 SMÅSTOFF Faglig oppdatering med nyhetsbrev fra Melk.no Melk.no kan hjelpe til med å holde deg faglig oppdatert. Vi sender 6 8 ganger i året ut nyhetsbrev som tar for seg aktuelle tema innen ernæring og helse, samt kostholdstips og oppskrifter. Vi har tre ulike nyhetsbrev: Informasjon om kosthold og helse til barn og unge Informasjon om kosthold, helse og livsstil Nytt fra forskningen til helsepersonell Registrer deg som abonnent på eller skann QR-koden og bli abonnent. Miljøavgiften på skolemelk er fjernet Miljøavgiften på skolemelk ble fjernet 1. juli Det samme ble avgiften på annen drikkevareemballasje. Fjerning av miljøavgiften skjer takket være gode kildesorteringsvaner. Det ble levert inn 40 millioner melkekartonger fra barnehager og skoler i Antallet utgjør 82 % av kartongene som leveres til denne gruppen. Kilde: Grønt Punkt Nordmenn drikker mer ekstra lett melk Men vi drikker stadig mindre melk totalt. I første halvår 2012 er det kun inntaket av ekstra lett melk som øker per innbygger (+ 7,8 % sammenlignet med samme periode i fjor), og vi drikker nå mer ekstra lett melk enn skummet melk og helmelk. Ekstra lett melk er en av de magre variantene med Nøkkelhull som myndighetene anbefaler at 1. halvår 1. halvår 1. halvår Endring % Meieriprodukt per capita per capita per capita Melk 1) 47,62 46,86 45,81-2,24 % Rømme 2) 1,66 1,72 1,77-3,18 % Fløte 2) 2,75 3,16 3,10-1,81 % Yoghurt uten import 1) 4,84 4,86 4,82-0,58 % Yoghurt med import 1) 5,18 5,32 5,37 1,19 % Smør *2) 1,11 1,19 1,29 8,17 % Ost uten import 2) 7,62 7,61 7,54-0,85 % Ost med import 2) 8,59 8,69 8,66-0,45 % På har vi samlet alle filmene vi har på web-tv. Her finner du korte filmsnutter med oppskrifter og ernæringstips, og lengre filmer med foredrag fra blant annet fagseminarene vi har avholdt. Melk.tv kommer nå i ny drakt og er mer oversiktlig og lettere å finne frem i enn før. vi bruker i det daglige kostholdet. Denne varianten er beriket med vitamin D, som en del nordmenn får for lite av. Dette vitaminet er viktig for opptak av kalsium i tarmen og for skjelettet. Ser vi på de andre meieriproduktene, har smørforbruket økt. Vi spiser også mer rømme og yoghurt, mens inntaket av ost har gått noe ned. Tabellen viser utviklingen i totalt volum for de ulike meierikategoriene per capita 1. halvår ) Inkluderer dagligvare og storhusholdning, eksklusiv industri/ingrediens 2) Inkluderer dagligvare, storhusholdning og industri * Smør inkluderer også smørandelen fra blandingsprodukter Melk.tv i ny drakt Meieriprodukter er fortsatt vår viktigste kalsiumkilde Resultatene fra den landsdekkende kostholdsundersøkelsen Norkost 3, som ble gjennomført i 2010, viser at gjennomsnittlig inntak av kalsium er vesentlig høyere blant menn enn blant kvinner, henholdsvis 1038 og 811 mg. De norske anbefalingene for kalsiuminntak for voksne er 800 mg per dag. Resultatene fra Norkost 3 viser imidlertid at mange norske kvinner fortsatt får i seg for lite kalsium i forhold til anbefalingene. Hele 67 % av kalsiumet vi får i oss kommer fra meieriprodukter, hovedsakelig fra melk og ost. Inntaket av melk og meieriprodukter går ned med alderen, og man ser også det samme mønsteret for kalsiuminntaket. Myndighetene anbefaler at magre meieriprodukter skal være en del av det daglige kostholdet. Det er derfor påfallende at de kvinnene som legger stor vekt på å ha et sunt kosthold får i seg minst kalsium. Foto: Melk.no/Astrid Hals MELK

8 Laktoseintoleranse krever ikke streng kostomlegging 8 MELK 2.12

9 KUNNSKAP Laktoseintoleranse betyr at evnen til å bryte ned laktose (melkesukker) er redusert. Laktoseintoleranse må ikke forveksles med melkeproteinallergi, som er en reaksjon fra immunsystemet på ett eller flere av proteinene i melken. Tekst: Kaja Helland-Kigen Klinisk ernæringsfysiolog Melk.no Laktoseintoleranse skyldes redusert aktivitet av enzymet laktase i tynntarmen. Laktasen fordøyer laktose ved å spalte det til glukose og galaktose. Det finnes tre ulike typer av laktoseintoleranse. Medfødt laktoseintoleranse er svært sjelden og skyldes genetisk laktasemangel. De andre formene kalles primær og sekundær laktoseintoleranse. Primær laktoseintoleranse Primær laktoseintoleranse skyldes at laktaseaktiviteten gradvis reduseres, vanligvis fra 3 5 års alder. I Norge har rundt 2 3 % av etniske nordmenn laktoseintoleranse, mens forekomsten er høyere blant personer med genetisk opphav fra Asia, Afrika og Sør-Europa. En genforandring er årsaken til at vi i Nord-Amerika og Nord-Europa kan fordøye laktose i voksen alder. Denne evnen oppstod trolig samtidig med at vi begynte med landbruk og melkeproduksjon for cirka år siden. Sekundær laktoseintoleranse Uttrykket sekundær viser til at laktoseintoleransen opptrer som følge av en sykdom eller tilstand, for eksempel cøliaki eller alvorlig tarminfeksjon. Skade på tarmen vil kunne føre til nedsatt laktaseaktivitet. Sekundær laktoseintoleranse vil normalt gå over når man har gjort noe med den primære tilstanden. For eksempel tåler ofte de med ubehandlet cøliaki laktose dårlig, mens de etter å ha fulgt glutenfri kost en stund igjen tåler laktose. Symptomer Det er ikke farlig for laktoseintolerante å få i seg laktose, men det kan være ubehagelig. Symptomer på laktoseintoleranse kan være mageknip, oppblåsthet, diaré og oppkast. Symptomene skyldes at laktose kommer ned i tykk- tarmen i stedet for å fordøyes i tynntarmen, og tarmbakteriene gjærer laktosen slik at det utvikles gass. Hvordan stilles diagnosen? Ved utredning av laktoseintoleranse begynner man med en kartlegging av kostholdet i samarbeid med lege og eventuelt klinisk ernæringsfysiolog. Det er grunn til å mistenke laktoseintoleranse dersom brunost og melk gir symptomer, mens gulost tåles godt. Videre finnes det flere ulike medisinske undersøkelser: pusteprøve, blodsukkermåling, avføringsprøve, tarmbiopsi og gentest. Pusteprøve er den metoden som gjerne brukes, hvor man måler mengden hydrogengass i luften man puster ut. Vanligvis puster vi ut lite hydrogen, men når ufordøyd laktose kommer til tykktarmen, vil bakteriene produsere hydrogen som vi senere puster ut. Det er viktig å få en ordentlig diagnose før man gjør kostendringer. Kosthold ved laktoseintoleranse Hovedprinsippet for behandling av laktoseintoleranse er å redusere inntaket av laktose til en mengde som ikke gir symptomer. Denne mengden er individuell, og de fleste tåler litt laktose i hvert måltid. Dermed er det ikke nødvendig å utelate meieriprodukter fra kostholdet. De ulike meieriproduktene inneholder varierende mengder laktose. I smøreoster og faste gule oster er det svært lite laktose. Derimot er laktoseinnholdet relativt høyt i brunost og prim. Syrnede meieriprodukter som yoghurt og syrnet melk inneholder en del laktose, men tåles gjerne godt. Dette fordi bakteriene har laktase som kan hjelpe oss med å fordøye laktosen i produktene. Det finnes også flere meieriprodukter med redusert innhold av laktose, for eksempel laktoseredusert melk og yoghurt, og laktosefri melk, syrnet melk, yoghurt, rømme og fløte. Sørg for å få nok kalsium Meieriprodukter er kilde til flere næringsstoffer vi trenger, som proteiner, kalsium, vitamin B 12 og B 2, jod og fosfor. Det kan De som har laktoseintoleranse tåler som regel ost godt. Det er ikke farlig for laktoseintolerante å få i seg laktose, men det kan være ubehagelig. være vanskelig å få dekket behovet for flere av disse dersom meieriprodukter utelates fra kosten. Blant annet er meieriprodukter den viktigste kalsiumkilden i norsk kosthold, og bidrar med 67 % av kalsiuminntaket i følge den siste Norkost-undersøkelsen. De fleste som har laktoseintoleranse kan få sikret kalsiuminntaket sitt ved hjelp av meieriprodukter. Visste du at skolene har mulighet til å tilby laktoseredusert skolemelk til elevene? Det finnes flere skolemelkvarianter som er laktoseredusert, og det er opp til hver enkelt skole hvilke de ønsker å tilby elevene. Kilder: Drevon et al. Mat og medisin. Høyskoleforlaget, Geissler et al. Human Nutrition. 11. utgave, Matallergi.no, Norges Astma- og Allergiforbund. Norkost 3. Helsedirektoratet, Foto: Melk.no/Astrid Hals MELK

10 Foto: Melk.no/Torben Hjulmand Spis frokost, hold vekten Forskning viser at å kutte ut frokost vil kunne resultere i økt småspising og et høyere inntak av snacks og kaloririk mat i løpet av dagen. 10 MELK 2.12

11 ernæring I den norske befolkningen har forekomsten av både overvekt og fedme økt. Årsaken til dette er sammensatt, men vi ser at både ugunstig kosthold og for lite fysisk aktivitet er viktige faktorer. Spørsmålet mange stiller seg er om den som er overvektig bør spise frokost eller la det være, og heller «spare kaloriene» til de andre måltidene. Overvektige dropper frokosten Forskning viser at det ikke er gunstig å kutte ut frokosten dersom man ønsker å gå ned i vekt. Manglende frokost kan derimot bidra til vektøkning. Overvektige hopper oftere over frokost eller spiser mindre til frokost sammenlignet med normalvektige. Studier har også vist at barn som aldri spiser frokost veier mer enn barn som spiser frokost flere dager i uken. De som er normalvektige har også økt risiko for å gå opp i vekt dersom de ikke spiser frokost, sammenlignet med normalvektige som spiser frokost. Frokostspisere spiser sunnere Å kutte ut frokost vil kunne føre til mer småspising og et høyere inntak av snacks og kaloririk mat i løpet av dagen. Studier viser at barn som ikke spiser frokost oftere spiser mer fet og usunn mat resten av dagen. I tillegg har de et lavere inntak av blant annet vitamin B 6, jern, kalsium, magnesium, vitamin A, kobber og sink. Overvektige spiser mindre Et kaloriinntak som er høyere enn det kroppen forbruker kan bidra til økt kroppsvekt. En rekke studier viser at overvektige eller fete barn og unge i større grad dropper frokost enn de som er normal- eller undervektige. Paradoksalt nok ser det ut til at de som spiser frokost har et høyere inntak av kalorier i løpet av dagen enn de som ikke spiser frokost. Tekst: Heidi Kathrine Ruud Klinisk ernæringsfysiolog Melk.no Forskning viser at det ikke er gunstig å kutte ut frokosten dersom man ønsker å gå ned i vekt. Frokost kan påvirke metthetsfølelsen hele dagen Det ser ut til at sammensetningen av frokosten og hvor mange kalorier den inneholder har betydning for både appetittreguleringen og metthetsfølelsen. Dette vil igjen kunne påvirke hva og hvor mye man spiser og drikker i løpet av dagen. En av forskningshypotesene sier at det å spise flere måltider i løpet av dagen (økt måltidshyppighet) kan føre til endringer i energiomsetningen i kroppen, samt redusert appetitt og energiinntak. Studier viser at kostholdet til dem som spiser frokost inneholder mer fiber, kalsium, vitaminer og mineraler sammenliknet med dem som ikke spiser frokost. En fiberrik frokost bestående av langsomme karbohydrater, fra for eksempel frukt, grønnsaker og grove kornprodukter, kan påvirke frigjøringen av ulike hormoner. Dette har betydning for fordøyelsessystemet og kan påvirke sult- og metthetsfølelsen. Det er behov for mer forskning på dette området. Foto: Melk.no/Audun Aagre Eksempler på fiberrike frokoster To skiver ekstra grovt brød med magert pålegg og grønnsaker En porsjon havregrøt, skummet melk/ekstra lett melk, rosiner og kanel Nøkkelhullsmerket müsli med skummet/ekstra lett melk eller yoghurt Artikkelserie om frokost Melk.no setter fokus på frokost. Dette er siste tema vi tar opp i en artikkelserie om hva forskningen sier om frokost: Nr : Frokost og rollemodeller Nr : Frokost, konsentrasjon og læring Nr : Frokost gir nyttige næringsstoffer Nr : Frokost, overvekt og vektregulering Sammensatte årsaker Årsakene til overvekt er sammensatte. Hvorvidt man spiser frokost eller ei, vil ikke alene kunne forklare hvorfor noen går mer opp i vekt enn andre. Det er derfor behov for mer forskning som kan bidra til å belyse hvilke faktorer som kan ha betydning for utvikling av overvekt blant barn og voksne. Kilder: Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. Nasjonale retningslinjer for primærhelsetjenesten. Helsedirektoratet, 2010 Marangoni et al.: Consensus document, Acta Biomed 2009;80: Szajewska et al. Meal patterns and childhood obesity. Curr Opin Clin Nutr Metab Care May;13(3):300-4 Rampersaud et. al. Breakfast Habits, Nutritional Status, Body Weight, and Academic Performance in Children and Adolescents. Journal of the American Dietetic Association. Volume 105, Issue 5, Pages , May 2005 Bellisle et al. Impact of the daily meal pattern on energy balance. Scandinavian Journal of Nutrition 2004; 48 (3): Giovannini et al. Breakfast: a Good Habit, not a Repetitive Custom (2008) Journal of International Medical Research, 36, MELK

12 ernæring Proteintilskudd eller vanlig mat etter trening? Bygger vi muskler fortere dersom vi tar proteintilskudd i tillegg til vanlig mat? Dette spørsmålet stilte professor Truls Raastad ved Norges idrettshøgskole (NIH) da han holdt foredrag på et fagseminar om kosthold ved trening som Melk.no arrangerte i sommer. Målgruppen for seminaret var personlige trenere og kostholdsveiledere. Etter trening har man behov for å få i seg både karbohydrater og proteiner Skrevet av og publisert på bloggen Milkshake av klinisk ernæringsfysiolog Kaja Helland-Kigen i juni for at musklene skal bygges opp i stedet for å brytes ned som følge av treningen. Proteinene må være av høy kvalitet, og det er såkalte animalske matvarer, som kjøtt, fisk, melk, meieriprodukter og egg, som har mye av disse proteinene. Undersøkelser blant nordmenn viser at de fleste får i seg nok proteiner, både de som har en stillesittende hverdag og de som trener mye. Basert på tilgjengelig forskning, svarer Raastad nei på sitt eget spørsmål. Forskningen viser at måltider som bidrar med 30 gram karbohydrat og 10 gram essensielle aminosyrer gir optimal stimulering av muskelbygging. Eksempler på slike måltider er: 2 glass melk og en brødskive 5 dl drikkeyoghurt 5 dl sjokolademelk 2 brødskiver med ost og skinke 2 proteinbarer à 35 gram 1 målebeger proteinshake Det finnes ingen god dokumentasjon på at muskelmassen øker raskere hvis man tar proteintilskudd etter trening i tillegg til å spise vanlig mat. I de studiene man har sett en liten effekt av proteintilskudd, er det sannsynligvis det ekstra energiinntaket fra tilskuddet som gir effekten fremfor proteininnholdet. Mesteparten av de ekstra proteinene kan faktisk tapes i urinen. Det kan bli dyr urin! Det er også viktig å være obs på at om man bytter ut den vanlige maten med proteintilskudd, kan man gå glipp av flere viktige næringsstoffer. Tilskuddene inneholder ofte ikke vitaminer og mineraler, slik at man kan få for lite av blant annet vitamin D og jern. Dette gjelder spesielt jenter. Professor Truls Raastad konkluderte i foredraget sitt med at forskning som er tilgjengelig i dag viser at å spise 4 6 måltider om dagen gir best effekt på muskelbygging ved trening. Måltidene skal helst inneholde varierte matvarer, samtidig som de skal gi rikelig av protein med høy kvalitet. Inkluder gjerne kjøtt, fisk, melk og meieriprodukter i måltidene. Melk.no har begynt å blogge på www. milkshake.no. Her skriver fem av de ansatte om aktuelle temaer innenfor helse, ernæring og kosthold. Bloggerne har ulik fagbakgrunn og deler faglig innsikt, erfaringer, opplevelser, tips og råd. Kilde: Professor Truls Raastad, Norges idrettshøgskole, foredrag på fagseminar om kosthold ved trening i regi av Melk.no, 30. mai MELK 2.12

13 SMÅSTOFF Visste du at det er mange flere som tror de har en matallergi eller -intoleranse enn de som faktisk har det? Forskning viser at det er fem til ti ganger flere som opplever symptomer de tror er matallergi eller -intoleranse enn de som faktisk får påvist dette. Man har også sett at 35 % av norske foreldre tror at barna har en matallergi, mens det reelle tallet er mellom 2 og 8 %. Kilde: Eggesbø et al. Prevalence of parentally perceived adverse reactions to food in young children. Pediatr Allergy Immunol, Foto: Melk.no/Bård Ek Nytt undervisningsmateriell skaper miljøengasjement Grønt Punkt har til skolestart høsten 2012 utviklet et nytt undervisningsmateriell for skoler og barnehager. Hensikten er å stimulere til innsamling av melkekartonger, samt å sette dagens miljøutfordringer på timeplanen. Materiellet vil videreføre budskapet til Lorax, Skogens vokter, og er utarbeidet i samarbeid med Regnskogfondet. Hver skoleklasse kan få et stort verdenskart til å henge på veggen, og elevene vil hver dag bli minnet om å skylle, brette og stappe kartongene for å komme videre fra regnskog til regnskog på kartet. Kilde: Grønt Punkt Reviderte faktaark Melk.no har faktaark som kan brukes som en rask faglig oppdatering på ulike tema, for eksempel melkeproteinallergi, laktoseintoleranse, barn og sukker, fett i kostholdet og skolemelk. Alle faktaarkene er revidert høsten 2012 og kan lastes ned fra Den sunneste sportslige øvelse er å reise seg fra matbordet i rett tid. Georgio Pasetti Handlingsplan for norske frokosttradisjoner Melk.no ønsker å bevare norske frokosttradisjoner og har reist Norge rundt for å samle kunnskap om nordmenns frokostvaner. Erfaringene fra frokostreisen, sammen med forskning og forbrukerundersøkelser, danner grunnlaget for en handlingsplan med tiltak som vi mener er viktige for å bevare den norske frokosttradisjonen. Vi foreslår blant annet at myndighetene bør komme med konkrete anbefalinger for frokostens ernæringsmessige sammensetning og kvalitet, gjerne gjennom en visualisering av «den optimale frokosttallerkenen». Dessuten bør skolene oppfordres til å tilrettelegge for at elevene kan spise frokost på skolen. Handlingsplanen lanseres høsten 2012 og kan lastes ned på krever-nye-retningslinjer-for-maltider-i-skolen Foto: Melk.no/Torben Hjulmand Italiensk den nye norske maten? Den norske forbrukerundersøkelsen Spisefakta viser at vi nordmenn blir stadig mer åpne for matkulturer fra andre land. Tradisjonell norsk mat som kjøttkaker troner fortsatt på toppen når man ser på matretter vi spiser en gang per måned eller oftere. Men interessen for italiensk mat har økt, spesielt de siste fire årene. Pizza og pasta er nesten å regne som «norsk mat» i dag. Meksikansk mat, som taco, har også økt mye de siste ti årene. Likevel ser vi at det er japansk og spansk mat som vokser mest fra 2009 til Tapas og sushi er altså på full fart inn på det norske middagsbordet. Samtidig som vi får mye inspirasjon på matfronten fra utlandet, ser vi at interessen for kortreist mat og norskprodusert mat øker. Kilde: Norske Spisefakta 2012, Ipsos MMI. MELK

14 Oppskrifter for barn og unge Det er ikke alltid like lett å finne gode oppskrifter på smakfulle retter som både skal passe tidsmessig og ha riktig vanskelighetsgrad til elevene på skolekjøkkenet. Det er heller ikke lett å komme på sunne og enkle retter som barna selv kan lage når de kommer hjem fra skolen. På skolesidene våre ( kan du finne oppskrifter som passer bra for barn og unge. Mange av oppskriftene kan du også se på film i vår web-tv. Ved siden av alle oppskriftene finner du tips om hvordan rettene kan tilpasses dem med laktoseintoleranse. Se egen artikkel om laktoseintoleranse på side 8. Lettvinte og saftige rundstykker uten heving 12 stk. 3 ½ dl sammalt hvete, grov 3 ½ dl hvetemel 3 ts bakepulver 1 ts salt 2 ts sukker 6 dl syrnet melk Bland alt det tørre. Rør melken godt inn, det skal være en løs deig. Ta deigen med en spiseskje og sett små hauger på en stekeplate med bakepapir. Stekes midt i ovnen på 230 C i cirka 15 minutter. Avkjøles på rist. Smaker best nystekte, men kan fryses. Tips: Disse rundstykkene blir også gode hvis du putter et par spiseskjeer med hakkede mandler, hakkede nøtter, solsikkekjerner, linfrø og/eller sesamfrø i deigen. Tips for deg med laktoseintoleranse: De med laktoseintoleranse tåler som regel syrnet melk godt fordi bakteriene i melken bidrar med enzymer som hjelper til med å fordøye laktosen. Foto: Melk.no/Espen Neersveen 14 MELK 2.12

15 livsstil Foto: Melk.no/Espen Neersveen Foto: Melk.no/Bård Ek Foto: Melk.no/Espen Neersveen Påleggsalat med kylling 1 porsjon Torskegryte med karri 4 porsjoner Gresk dessert 2 porsjoner 1 kyllingfilet, skåret i småbiter, stekt og avkjølt 1 ½ dl kesam original 1 ss majones 1 ts karri ½ båt hvitløk, finhakket 2 ss purre eller løk, finhakket 1 syrlig eple, skrelt og delt i bittesmå biter 1 gulrot, revet Bland alle ingrediensene i en bolle og bruk som pålegg. Passer godt på rundstykker, baguetter, wraps eller pitabrød, gjerne sammen med litt grønn salat. Tips for deg med laktoseintoleranse: Kesam kan erstattes med laktosefri lettrømme. Foto: Melk.no/torben hjulmann 2 ss smør 1 ts karri 2 sjalottløk 2 ss hvetemel 7 dl lettmelk 1 terning fiskebuljong 500 g torskefilet 80 g purre 2 gulrøtter ½ sitron 10 g frisk gressløk (8 stilker) 400 g potet Smelt smøret i en kjele og ha i karri og oppkuttet sjalottløk. Stek løken lett til den blir gyllen. Strø over hvetemel og bland alt godt sammen. Spe med melk, litt om gangen, og kok opp mellom hver gang under stadig omrøring. Tilsett en buljongterning og rør til den er løst opp i sausen. Skjær torsken i stykker. Skjær purre og gulrot i tynne strimler og tilsett i sausen. La alt trekke 7 10 minutter. Pynt med sitronskive og gressløkstilker. Server med kokte poteter. Tips for deg med laktoseintoleranse: Melken kan erstattes med laktoseredusert eller laktosefri lettmelk. 1 beger matyoghurt (3 dl) Litt flytende honning, gjerne Akasiehonning Litt kanel Noen valnøtter, andre nøtter eller mandler Hell yoghurten på en tallerken. Hell honningen i en tynn stråle over yoghurten. Dryss over kanel og nøtter. Tips for deg med laktoseintoleranse: De med laktoseintoleranse tåler som regel yoghurt godt. Eventuelt kan man bruke laktosefri yoghurt naturell i stedet. Flere av oppskriftene finner du også i brosjyren «Litt sulten» som kan bestilles på meieribibliotek. Tekst: Kjersti Selseth Faglærer i ernæring, helse og miljøfag, Melk.no MELK

16 Returadresse: Cegedim, Postboks 6017, Etterstad 0601 Oslo Melkefakta Hva drikker norske skoleelever? Melk.no utarbeider hvert år en statistikk som viser oppslutningen om skolemelkordningen i barne- og ungdomsskoler i Norge. Alle skoler får tilbud om å være med på ordningen, men ikke alle takker ja. Spesielt gjelder dette for en del ungdomsskoler. Foto: Melk.no/Eva Kylland Bli abonnent helt gratis Deler du bladet med alle kollegaene dine? Har du lyst på ditt eget eksemplar? Ta kontakt, så sender vi deg MELK i posten. Meld deg på som abonnent på meieribibliotek eller send en e-post til post@melk.no. Du kan gjerne bruke stoffet fra MELK, men husk kildehenvisning. Nærmere halvparten av dagens elever i barneskoler og kombinerte barneog ungdomsskoler er med i skolemelkordningen. Over tid har det vært en synkende oppslutning om ordningen. Årsakene til dette kan være mange, men noe kan skyldes at det finnes stadig flere drikkealternativer både innenfor og utenfor skoleporten. Store fylkesforskjeller Det er store variasjoner mellom de ulike fylkene med tanke på hvor mange som drikker skolemelk. Best i klassen er Sogn og Fjordane, hvor hele 71,8 % av elevene er med på ordningen. Dårligst ut kommer Aust-Agder, hvor det kun er 40 % som drikker skolemelk. Det er en tendens at større skoler i urbane strøk har dårligere oppslutning, kanskje fordi det her er flere muligheter til å kjøpe mat og drikke utenfor skolen. De fleste drikker hvit melk To tredjedeler av dem som kjøper drikke på skolen eller er med i skolemelkordningen drikker vanlig hvit melk på skolen, mens rundt 23 % drikker melk med smak. Kun 5 % velger juice eller iste. Skolemelkvanene endrer seg etter hvert som barna blir eldre. Over 40 % velger melk med smak og 27 % vanlig hvit melk når de går på ungdomsskolen. Melk med smak et godt alternativ I dag finnes tre ulike varianter av skolemelk med smak: bringebær, mild kakaosmak og smak av kakao. Det er bare den med mild kakaosmak som inneholder litt tilsatt sukker (0,9 %). Variantene med kakaosmak er basert på ekstra lett melk og er beriket med vitamin D, mens bringebærmelken er en lettmelk. Alle de tre variantene med smak er laktosereduserte og egner seg for barn med laktoseintoleranse. Skolemelk med smak kan være et godt alternativ for dem som ikke vil ha vanlig hvit melk. Saft, juice og iste, som kan være andre valg til matpakken, inneholder gjerne en del tilsatt sukker. Skolemelk gir elevene blant annet kalsium, som er viktig for å bygge et sterkt skjelett. Få ungdomsskoleelever velger skolemelk På rene ungdomsskoler er det kun 12,6 % av elevene som drikker eller kjøper melk på skolen. Her er det også meget store variasjoner mellom de forskjellige fylkene. I Nord-Trøndelag kjøper 25 % av ungdomsskoleelevene melk på skolen, mens andelen bare er 3,3 % i Oslo. Kostholdsundersøkelser viser at mange unge jenter får i seg for lite kalsium, og når skolemelken velges bort, kan kalsiuminntaket bli en utfordring. 16 MELK 2.12