Nyhetsbrev fra miljørettet helsevern

Transkript

1 Nyhetsbrev fra miljørettet helsevern Ringerike kommune Årgang 3, Nr. 1:2011, februar Nyhet: Av: Unni Suther Helse i alt vi gjør Ny folkehelselov har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og bidrar til å motvirke sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse. Universell utforming Høgskolen i Bergen og Statens bygningstekniske etat (BE) har utviklet et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Hele programpakken er tilgjengelig for alle som vil lære mer om universell utforming. Det består av sju tematiske moduler som kan brukes i undervisning og opplæring, og som en kilde til informasjon om universell utforming. Modulene kan brukes ut fra hvilken målgruppe du tilhører eller i sin helhet. (Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet [D]) Psykisk helse En ny forebyggingsrapport bedre føre var foreslår tiltak som gir kraftig mobbenedgang. Rapporten oppsummerer kunnskap om forebygging av psykiske lidelser, og viser gode og effektive tiltak på en rekke arenaer i kommunen, i familien og oppvekstmiljøet, i skolen og på arbeidsplassen. Spesielt viktig er mobbetiltak i skolene da mobbing er en sterk risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge. Det er flere programmer mot mobbing og adferdsproblemer som viser god effekt. For eksempel viser resultatene fra Olweus-programmet en reduksjon i blant annet antisosial atferd, bedre klasseklima og læringsmiljø og økt tilfredshet med skolen. Olweus-programmet baserer seg på fire prinsipper: Skape et varmt og støttende voksenmiljø. Sette klare grenser for hva som er akseptabel atferd. Sanksjonere på en ikke-fiendtlig og ikke-fysisk måte når uakseptabel atferd skjer. Voksne på skolen og i hjemmet skal være tydelige (autorative) i sine roller som oppdragere.

2 Det ti viktigste forebyggende tiltakene i rapporten: Høy sysselsetting Helsefremmende skoler Høykvalitetsbarnehager Forebyggende tiltak på eldresentre Hjemmebesøk til førskolebarn Arbeid med bistand Grupper, kurs, programmer for mestring av angst og depresjon Programmer for forebyggingen av søvnproblemer Sterk evalueringsforskning. (Kilde: Folkehelseinstituttet [B]). Nye kostråd Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring har i 2011 kommet med en ny rapport: Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer og en brosjyre Nøkkelråd for et sunt kosthold. Rådene er hovedsakelig utarbeid for å forebygge kroniske sykdommer hos friske voksne. De nye kostrådene er mer konkrete enn før og sier mer om hvilke mengder som anbefales av for eksempel fisk, kjøtt, grønnsaker, frukt og fullkorn. Målet med kostrådene er at folk flest skal kunne sette sammen et kosthold som kan forebygge kroniske sykdommer som hjerte-karsykdommer, noen kreftformer, type 2-diabetes, overvekt og fedme. Nøkkelråd for et sunt kosthold: Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. (Kilde: Helsedirektoratet [C])

3 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet dreier seg om å skape livsglede og mestring. Det er viktig at dette blir alle til del, uavhengig av sosiale status og bakgrunn. Folk med høy utdannelse og høy inntekt er overrepresentert blant de fysisk aktive. Slike sosiale helseforskjeller er en stor folkehelseutfordring samfunnet må bidra til at flere blir aktive, og tilrettelegge for flere lavterskelsaktiviteter slik som friluftsliv og egenorganisert styrke- og utholdenhetstrening. Viktige støttespillere Idrettsorganisasjonene og kommunene er viktige støttespillere i arbeidet med å aktivere en større del av befolkningen. Et slikt arbeid må ha et tverrsektorielt perspektiv, og involverer flere politikkområder. I dette arbeidet må vi involvere kommunene og den organiserte idretten. Kommunene må tenke på hvordan de kan bidra til at hele befolkningen kommer i aktivitet, også dem som ikke trener på tradisjonelle idrettsanlegg. En egen tverrsektoriell kommunal aktivitetsplan kan bidra til dette. Fra sin side må idretten i større grad mobilisere bredt og på tvers av flere sosiale grupper. Alle vil være tjent med et større mangfold i tilbudet og flere lavterskelaktiviteter. (Kilde: Helsedirektoratet [C]) Passiv hus Folkehelseinstutittet har vurdert passiv hus/tette hus i forhold til helseeffekter og sett på om det er motsetninger mellom energisparing og godt inneklima i passive hus. Det er mange positive tilbakemeldinger fra beboerne, men erfaringsmaterialet er noe lavt. Folkehelseinstituttet anbefaler følgelig at passiv hus introduseres over tid slik at man kan skaffe erfaringer om helsekonsekvenser. Bygningstypen som er energisparende, er avhengig av balansert ventilasjon og relevante kunnskaper om drift av bygningen i forhold til å unngå helseskadelige komponenter som fukt og mikrobiologisk vekst, flyktige organiske forbindelser, husstøvmidd, radon, eksponering av passiv røyking. Folkehelseinstituttet konkluderer slik: Passive hus må konstrueres slik at inneklimaet ikke bidrar til uheldige helsekonsekvenser Det må stilles strenge krav til kvalitetssikring av byggeprosessen og materialhåndtering.

4 Tettere hus/passive hus øker betydningen av ventilasjonssystemene for inneklimakvaliteten. Det er viktig at innføringen av bygningsmessige endringer for å spare energi i tilstrekkelig grad fokuserer på at ventilasjonsanleggene skal være tilstrekkelig effektive, funksjonsmessig robuste, lette å bruke, vedlikeholde og rengjøre. For å oppnå effektiv ventilasjon som samtidig tar hensyn til effektiv minimal energibruk, er det nødvendig å benytte balansert ventilasjon med varmegjenvining. Det må også sørges for at brukerne får tilstrekkelig informasjon og bruksanvisning om ventilasjonsanleggene og risikoforhold i inneklimasammenheng. Det anbefales en trinnvis innføring av passiv hus med en tverrfaglig evaluering av effekter på inneklimaet før man innfører storstilt bygging av passive hus. [B] (Kilde: Folkehelseinstituttet, [B]). Byluft, veistøv og helse. På kalde dager med mye fyring og bilkjøring kombinert med inverse perioder over byen, der den kalde lufta forurensede lufta ligger som et lokk over byen, er det mange med luftveisproblemer som lider. Svevestøvet som finnes i lufta i byer og tettsteder består av en kompleks blanding av partikler av ulik størrelse og sammensetning. -De aller minste partiklene består hovedsakelig av forbrenningspartikler (fine partikler) som kommer fra eksos og vedfyring. I tillegg fører trafikken til veislitasje og knusing av strøsand og dannelse av noe større partikler (grove partikler). Disse partiklene kan trenge ned i lungene og føre til forverring av sykdom hos personer med lungelidelser. En sammenstilling av korttidsstudier tyder på at både små partikler (hovedsakelig forbrenningspartikler) og større partikler (hovedsakelig slitasjepartikler) er forbundet med uønskede helseeffekter. Derfor er det viktig at myndighetene gjør flere tiltak for å redusere nivåer av svevestøv, slik at lufta i norske byer blir bra for alle. (Kilde: Folkehelseinstituttet, [B]) Nyttige linker: A: B: C: D:

5 Utgiver: Ringerike kommune, kommuneoverlegen, Serviceboks 24, 3504 Hønefoss URL-adresse: e-postadresse: telefon: , fax: nr Kontaktperson: Fagansvarlig for miljørettet helsevern Unni Suther e-post: Telefon: