Transkript

1 Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen 9.Januar

2 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den nye kostholdsrapportens metode Gjennomgang av kostrådene i lys av helseeffekter og utvikling i Norsk kosthold

3 Litt om helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Regionale helseforetak Foretak Befolkningen Kommunene Fylkesmannen Kommunehelsetjenesten Pleie - omsorg og rehabilitering Sosialtjenesten Fylkeskommune

4

5 Våre roller Fagorgan Forvaltningsorgan Iverksetter av helsepolitikken

6 Visjon: God helse gode liv MÅL i Folkehelsedivisjonen: - Flere leveår med god helse - Redusere sosiale forskjeller i helse

7 Handlingsplanen for bedre kosthold Kommunikasjon om mat og kosthold 2. Sunn mat i et mangfoldig marked 3. God ernæring fra starten av 4. Sunne måltider i barnehage og skole 5. Mat og helse i arbeidslivet 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten 7. Fokus på kosthold i lokalt folkehelsearbeid 8. Kompetanse om kosthold 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv

8 Mat engasjerer (VG 17. og 18.okt-10)

9 Mat engasjerer (2) 23. og 27.sept

10

11

12 Helseministerens oppsummering i romjula: Å gå ned i vekt handler i all hovedsak om å spise færre kalorier enn du forbrenner. Det kan du også gjøre ved å spise usunn mat, men det gir ikke god helse

13 Hvorfor kostholdsanbefalinger? Gir grunnlag for planlegging av et kosthold som 1. sikrer de fysiologiske/biologiske behov for energi og næringsstoffer 2. gir forutsetninger for en generelt god helse og minsker risikoen for sykdommer som har sammenheng med kostholdet

14 Hva er nytt? Tidligere: næringsstoffbasert forskning o Nå: hovedsakelig matvarebasert forskning o Systematisk metode for oppsummering av kunnskap o Kunnskapen som nå er tilgjengelig tillater mer detaljerte råd enn tidligere onb: De detaljerte kostrådene tilsvarer om lag halvparten av energiinntaket o Fokus på å fremme helse og forebygging av kroniske ernæringsrelaterte sykdommer (hjerte/karsykdommer, kreft, fedme, type 2-diabetes etc)

15 Effektene av endrede levevaner WHO (2010): o Tre viktige risikofaktorer for kroniske sykdommer: røyking, fysisk inaktivitet og usunt kosthold o Eliminering av disse vil kunne redusere sykelighet med 80% for hjerte/karsykdommer og diabetes type % for kreft o Forskjell i forventet levealder og antall friske leveår mellom de med dårlige og gode levevaner er år World Health Report, WHO, 2002 Khaw et al. et al. PLoS Medicine,2008 Kvaavik et al. Arch. Inter Med, 2010

16 Fra originalpublikasjoner til norske kostråd Systematiske kunnskapsoppsummeringer Evidens baserte matriser Originalpublikasjoner Kostråd

17 Eksempel: Systematiske kunnskapsoppsummering- matrise

18 Fra 1.3 kg rapport til en 20 grams brosjyre

19 Nøkkelråd for et sunt kosthold 1. Spis et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Velg gjerne nøkkelhullsmerkede matvarer. 2. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. 3. Spis grove kornprodukter hver dag 4. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet 5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. 6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. 7. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. 8. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. 9. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. 10.Velg vann som tørstedrikk. 11.Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet

20 Kostråd 1: Spis et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Velg gjerne nøkkelhullsmerkede matvarer Sammenliknet med andre matvarer av samme type, oppfyller produkter med Nøkkelhullet ett eller flere av disse kravene: Mindre og sunnere fett Mindre sukker Mindre salt Mer kostfiber og fullkorn

21 Kostråd 2: Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag Halvparten bør være grønnsaker. En porsjon tilsvarer 100 gram og kan for eksempel være en liten bolle salat, en gulrot eller en middels stor frukt. Varier mellom ulike typer grønnsaker og frukt med forskjellig farger. Bruk gjerne tomater, løk, purre og hvitløk. Du kan bruke friske, hermetiske, frosne, rå og varmebehandlede grønnsaker, frukt og bær

22 Grønnsaker, frukt og bær Grønnsaker, frukt og bær er den største kilden til antioksidanter (bl.a vit.c) i kosten, og er en viktig kilde til fiber Reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer og en rekke kreftsykdommer Forbruket har økt, størst økning i frukt, - Inntak ca 345 g/dag Spis 5 om dagen = 500 gram

23 kg/p/å Grønsaker, frukt, bær, poteter kg /person/år Poteter f riske Grønnsaker Potet prod. Frukt

24 Kostråd 3: Spis grove kornprodukter hver dag De grove kornproduktene bør til sammen gi gram sammalt mel eller fullkorn per dag. Fullkorn kan forebygge hjerte- kar sykdommer, diabetes type 2 og en rekke krefttyper Tre eksempler på hvordan denne mengden kan dekkes: fire brødskiver med en stor andel sammalt mel (fullkornsbrød) for eksempel merket ekstra grovt i Brødskala n eller én tallerken grov kornblanding og to skiver fullkornsbrød eller én tallerken havregrøt og én porsjon fullkornspasta/fullkornsris

25 Kornvarer Grove kornvarer er den viktigste kilden til fiber i kosten. I tillegg inneholder de protein, b-vitaminer, jern, mineraler. Forbruket av kornvarer har økt, men andelen sammalt mel er bare på 20%

26 Poteter er ikke inkludert i fem om dagen, men er en viktig basismatvare i norsk kosthold. Velg fortrinnsvis kokte eller bakte poteter. Nøtter, bønner og linser, frø, krydder og urter er heller ikke inkludert i fem om dagen. Disse matvarene har ofte et høyt innhold av næringsstoffer og kan gjerne inngå i et variert kosthold

27 Kostråd 4: La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet Melk, ost og melkeprodukter er de viktigste kildene til kalsium, enkelte B- vitaminer pluss en rekke andre viktige næringsstoffer Melk kan redusere risiko for kreft i tykk- og endetarm og osteoporose Melkeprodukter er den imidlertid den største kilde til mettet fett i kosten

28 Kg/p/år Melk Melk tot Melk 3,9% Melk 1,5% Melk 0,7% Melk 0,1% Melk kons

29 Forbruket av ost øker

30 Kostråd 5: Spis fisk til middag to til tre ganger i uken og bruk fiskepålegg Anbefalt gram ren fisk i uken Minst halvparten bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon

31 Fisk forts. (Fet) fisk er den viktigste kilden for vitamin D. Inneholder også flerumettede fettsyrer (omega 3), vitamin B12, selen og jod. Fisk og sjømat forebygger hjerte-kar sykdom og enkelte kreftformer

32 Fisk forts. Gj.snitt fiskeinntak for voksne er ca 2 fiskemåltider i uken* (bare 30% fet fisk), Gj.snitt fiskeinntak for barn og ungdom**: Ett fiskemåltid/uke. Fiskepålegg - antall ganger per år Makrell i tomat Kaviar Sild på glass Ansjos/ gaffelbiter Sardiner *: Norkost **Ungkost Kilde: Norsk spisefakta

33 Kostråd 6: Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt Gjennomsnitt inntak av spiseferdig rødt kjøtt er 560 gram per uke Begrens mengden spiseferdig rødt kjøtt til 500 gram per uke, dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe, sau og geit. Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt

34 Kg/p/år Kjøtt, fjørfe og fisk (kg/person/år) Kjøtt inkl kjøttbiprod Fisk hel urenset Fjørfe

35 Kjøtt Kjøtt er en viktig kilde til energi, proteiner og fett, A og B vitaminer, samt mineralene sink, selen og jern Rødt kjøtt gir økt risiko for kreft i tykk- og endetarm. Bearbeidede kjøttvarer med salt og nitritt øker risiko for magekreft Kjøtt og kjøttprodukter er den nest største kilden til fett i kostholdet, og det er hovedsakelig mettet fett Over halvparten av befolkningen spiser mer kjøtt enn anbefalt

36 Kostråd 7: Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør Minst mettet fett (mindre enn 25%) Middels (25-50%) Mest mettet fett (mer enn 50%) ICA flytende Bremykt flyt Vita hjertego Olivero flyt Melange flytende Per flytende Rapsolje Solsikkeolje Maisnolje Soyaolje Olivenolje Bremykt Soft Olivero Soya Melange Per Smør Kokosfett Palmeolje

37 Smør, margarin og oljer Forbruket av smør er stabilt (5 kg/år), mens margarinforbruket har gått betydelig ned (14 kg/år). Forbruket av matolje er doblet (5 kg). Mye fett (uansett type) i kosten øker risiko for prostata og brystkreft En utskifting av mettede fettsyrer med umettede reduserer risiko for hjerte-kar sykdommer og diabetes 2 Foto: Bård Gudim

38 Kostråd 8: Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlaging og på maten Velg matvarer og ferdigretter med lavt saltinnhold. Hjelp til å velge - Les varedeklarasjonen saltinnholdet kan variere fra produsent til produsent Lage mer mat fra bunnen Salte mindre en vanesak

39 Salt forts. Gjennomsnittlig inntak: > 10 g Mål: < 5 g Kilder: Ferdigprodukter (77%), Naturlig forekommende (12%), Salting på maten (6%), salt i hjemmelaget mat (5%) (Mattes and Donnelly 1991) Høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag Saltinntak 3 g/d, kan minske risikoen for død av hjerte- og karsykdommer med ca 25 % (Cook, 2007)

40 Kostråd 9: Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags

41 Tilsatt sukker forts. Hyppig og høyt inntak av tilsatt sukker bidrar til karies Høyt inntak av energirike matvarer og sukkerholdig drikke og juice bidrar til vektøkning, overvekt og fedme. Det er holdepunkter for at særlig sukker i flytende form fører til positiv energibalanse, og dermed til vektøkning Effekten av inntak av sukker på vektøkning er knyttet til endret energibalanse. Studier tyder på at tiltak for å redusere bruskonsum i skolen, kan bremse økningen i forekomst av overvekt

42 Tilsatt sukker

43 Liter/innb/år Brus og vann. Liter/innbygger/år. Bryggeri- og Drikkevareforeningen. Totalt Sukret Søtet Usøtet

44 Sukkerinntak g/d Sukkerinntak og kilder for sukker blant 9-, 13-åringer og voksne (g/d). 110 Brus, saft Godteri Annet Jente Gutt Jente Gutt Kvinne Mann 9 år 13-år år

45 Eksempel sukker - energiprosent ½ liter brus = 50 g sukker 50 g sukker gir (50 x 4 kcal/g) = 200 kcal Gjennomsnitt energiinntak 2000 kcal/d. E% = 100% x 200 kcal = 10 E% 2000 kcal

46 Kostråd 10: Velg vann som tørstedrikk

47 Kostråd 11: Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du bruker gjennom aktivitet. Et kosthold basert på matvarer med lav energitetthet kan redusere risikoen for overvekt, mat med høy energitetthet kan øke risikoen for overvekt. Regelmessig fysisk aktivitet ( 30 min moderat intensitet per dag) reduserer risikoen for overvekt, brystkreft, hjerte-karsykdommer og noen kreftformer. Bare 20% av den voksne befolkningen oppfyller rådet om minst 30 min/dag

48 Vektreduksjon I en begrenset periode bør overvektige kombinere økt fysisk aktivitet med energiredusert diett Et lavt innhold av fett og/eller karbohydrat som gir 2,1-2,4 MJ ( kcal) mindre per dag enn beregnet energibehov. NB: Ikke det optimale kostholdet på lang sikt Inntaket av grove kornprodukter bør opprettholdes. Inntak av raffinerte kornprodukter som fint brød, vanlig pasta og polert ris bør reduseres Kornprodukter tilsatt fett og sukker bør unngås. Vanlig pasta og polert ris kan erstattes med grønnsaker, bønner, linser og poteter

49 Energiinnhold MJ/person/dag Energi, MJ per person per dag. Matforsyning Forbruksundersøkelser

50 Oppsummering De nye kostrådene er mer matvarebaserte til forskjell fra tidligere næringsbaserte kostråd Små endringer i hverdagskostholdet sammen med hverdagsaktivitet kan gi store helsegevinster Det har skjedd en positiv utvikling i norsk kosthold, men vi spiser fortsatt for lite grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk, og for mye fett, mettet fett, kjøtt, hvitt mel og tilsatt sukker

51 Lykke til videre på kurs!