Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering

Transkript

1 Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering v/toril Attramadal KURS B I SAMFUNNSMEDISIN 2018 Oslo, 2-4. mai 2018

2 Miljørettet helsevern Lokalt folkehelsearbeid En viktig del av folkehelsearbeidet er å fremme helse og trivsel og beskytte befolkningen mot helseeffekter forårsaket av støy, luftforurensning, miljøgifter, stråling, dårlig inneklima, risiko for ulykker og skader. Negative miljøpåvirkninger vil kunne forårsake og forsterke utviklingen av sykdommer som kreft, luftveissykdommer og allergier Miljørettet helsevern omfatter alt i vårt miljø som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen; fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale miljøfaktorer. Ansvar og myndighet for fagområdet miljørettet helsevern er lagt til kommunen med hjemmel i folkehelseloven. Befolkningsrettet, sektorovergripende arbeid som gir kommunen virkemidler overfor både private og offentlige virksomheter og eiendommer. FHI

3 Kommunens ansvar Folkehelseloven Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, blant annet basert på: opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen

4 Kommunens ansvar Forskrift om miljørettet helsevern Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen Kommunen skal blant annet ivareta hensynet til helse og trivsel i planlegging etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk

5 Folkehelseinstituttet i den sentrale helseforvaltningen Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Statens helsetilsyn KUNNSKAPSLEVERANDØR Kunnskapsutvikling, helseovervåkning, råd og tjenester FAGMYNDIGHET Forvaltning av regelverk og iverksetting av vedtatt politikk TILSYNSMYNDIGHET Tilsyn med helseog omsorgstjenesten FHI

6 Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag Fra departementets instruks Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. Folkehelseinstituttet har ansvar for forskning og oppsummering av forskning gjennom kunnskapsoppsummeringer innenfor instituttets samfunnsoppdrag og skal understøtte Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Mattilsynet, samt andre lokale og nasjonale myndigheter, befolkningen og andre aktører, med kunnskapsbaserte råd. Kunnskapsstøtte og rådgivning

7 Folkehelseinstituttet oppgaver Fra folkehelseloven 25: Folkehelseinstituttet skal overvåke utviklingen av folkehelsen, utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt utføre helseanalyser og drive forskning på folkehelseområdet. Folkehelseinstituttet skal gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter. Opplysningene skal være basert på statistikk fra sentrale helseregistre, samt annen relevant statistikk. Folkehelseinstituttet skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon i den forbindelse. Folkehelseinstituttet skal i forbindelse med eksponering for helseskadelige miljøfaktorer bistå kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen for å sikre beskyttelse av befolkningens helse. Forarbeidene: Nasjonalt folkehelseinstitutt er en nasjonal kompetanseinstitusjon innen blant annet smittevern, miljømedisin, psykisk helse, og helseovervåking. Folkehelseinstituttet har et omfattende veiledningsansvar overfor ulike aktører i stat og kommune, og overfor befolkningen generelt. FHI -

8 Folkehelseinstituttets oppgaver Fra Forskrift om miljørettet helsevern 5 fjerde ledd: Ved en miljøhendelse eller ved mistanke om utbrudd av sykdom knyttet til helseskadelige miljøfaktorer, skal kommunen iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, håndtere og begrense negative helsekonsekvenser. Kommunen skal vurdere om den har kapasitet og kompetanse til selv å håndtere situasjonen, og innhente bistand fra Folkehelseinstituttet eller annet relevant kompetansemiljø der det er behov

9 FHI som faglig rådgiver of. kommunene Kommunene FHI Lokalt Nasjonalt FHI -

10 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

11 Folkehelseprofilene Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommuner og fylkeskommuner skal ha oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker helsetilstanden i befolkningen (Folkehelseloven) Kommunehelsa statistikkbank og folkehelseprofilene er utformet av Folkehelseinstituttet for å hjelpe lokale myndigheter til å identifisere folkehelseutfordringene, og er et bidrag til kommunale planer for bedre folkehelse Statistikken er hentet fra Kommunehelsa statistikkbank, som inneholder statistikk om helse, sykdom, risikofaktorer og befolkning i norske kommuner. Temaområdene i folkehelseprofilen er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid Nye indikatorer i 2018: Alkoholomsetning, basert på tall fra dagligvarehandel og Vinmonopol, cannabisbruk, ungdata, trangboddhet, hjerte- og karsykdom, sykehusinnleggelser og dødsfall Andre nyheter: Tall på antall skjenkesteder og skjenketidsslutt (figurer på midtsidene)

12 Fra datakilder til folkehelseprofiler Folkehelseprofiler utgis hvert år i januarmars for kommuner (bydeler for 4 byer) og fylker

13 FHI -

14

15

16 Kunnskap som grunnlag for tilsyn og råd innen miljørettet helsevern

17 Gjennomgang av MHV i kommunene Helsedirektoratet 2009 og senere erfaringer Arbeidsområder med kompetansebehov: Skoler og barnehager (fysisk og psykososialt miljø) Bolighygiene/inneklima Støy Stråling (ioniserende og ikke-ioniserende) Vurdering av helsemessig påvirkning fra ulike miljøfaktorer Akutte hendelser/utslipp til luft, vann, jord mv. Smittevern (skoler, barnehager, tatovering, badeanlegg, mv) Systematisk folkehelsearbeid Utvikling og bruk av lokal helsestatistikk

18 Ny kartlegging av kommunenes behov Et prosjekt ledet av Folkehelseinstituttet Kartlegge følgende om kommunenes miljørettede helsevern gjennom spørreundersøkelse og intervjuer: Problemstillinger Ressurser og kompetanse Organisering Integrering av miljørettet helsevern og øvrig folkehelsearbeid Behov for støtte Støtte fra hvor?

19 Støy Avfall Inneklima Kjemikalier Mat Skader og ulykker Stråling Uteluft Vann

20 Luftforurensning Komponenter, helseeffekter og tiltak Svevestøv (PM; particulate matter) Nitrogendioksid (NO2) Bakkenær ozon Svoveldioksid (SO2), karbonmonoksid (CO) Metaller og organiske forbindelser som finnes i luft bundet til svevestøv Benzen og andre flyktige organiske forbindelser (VOC) Til sammen eller hver for seg kan forurensningene utløse helseplager hos barn og sårbare personer, særlig om vinteren Luftforurensning fører til at luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer blir forverret. For å kunne redusere luftforurensning er det viktig å ha oppdatert kunnskap, fastsette krav og sette inn tiltak mot trafikk og vedfyring Luftkvalitetskriterier (helseeffekter) vs. grenseverdier (foruresnsingsforskriften) Illustrasjon: Folkehelseinstituttet. FHI

21 Støy Støyforurensning og helse ~2 millioner nordmenn er utsatt for støy fra vegtrafikk og annen støy over det anbefalte nivået ved boligen sin. Støy anses som forurensning etter forurensningsloven og kan forårsake redusert helse, plagethet og søvnforstyrrelser Trafikk, industri, tekniske installasjoner, bygge- og anleggsvirksomhet er viktige kilder til støyforurensing. Fortetting og urbanisering skaper utfordringer, spesielt når boliger etableres nær kollektivknutepunkter og mye trafikk God og helhetlig arealplanlegging i kommunene kan forebygge støyplager. FHI

22 Inneklima og helse Barn og unge er sårbare for forurenset inneluft Godt inneklima er viktig for helse, trivsel og læring Kommunen bør sikre et godt inneklima i skoler og barnehager Skoler og barnehager skal godkjennes av kommunen med tanke på miljørettet helsevern

23 Vurdering av helserisiko

24 FHIs arbeid innen miljø og helse Helserisikovurderinger internasjonalt, nasjonalt, kommunalt Vurderer helseeffekter av kjemiske fremmedstoffer i mat og drikke, forbrukerprodukter og luftforurensning, rådgiver innen inneklima og vannhygiene Eksperter aktive i både nasjonale og internasjonale rådgivningsorganer (VKM, EFSA, WHO m.v) Kunnskapsinstitusjon og rådgiver bl.a. for Mattilsynet, Helsedirektoratet og Miljødirektoratet (mat, vann, kosmetikk, kjemikalier og luftforurensning) Bistår kommunen i deres arbeid med miljørettet helsevern Bistår med vurdering av både akutte og evt. langsiktige helseeffekter ved miljø- /kjemikaliehendelser

25 Helserisikovurdering Kan en gitt miljøpåvirkning (eksponering) utgjøre en risiko for helseskader eller uønskede helseeffekter i en befolkning/gruppe? BESKRIVE EKSPONERINGEN Hvem blir utsatt for eksponering? Hvor mye/lenge blir de eksponert? Hvilke kilder til eksponering? BESKRIVE FAREN VED EKSPONERINGEN Hvilke effekter kan oppstå? Ved hvilke doser oppstår effektene? Hvis vi ikke ser effekter ved visse doser, kan vi være sikre på at de ikke opptrer (terskelverdier)? HELSERISIKOVURDERING Hva er sannsynligheten for helseskade i den aktuelle befolkningsgruppen?

26 Fra mulig helsefare til tiltak RISIKOVURDERING RISIKOHÅNDTERING Utvikle alternative forvaltningsmessige tiltak HELSERISIKOVURDERING Vurdere konsekvenser av alternativene (økonomiske, sosiale, politiske) Forvaltningsmessige beslutninger og iverksettelse av tiltak

27 Takk!