Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003

Transkript

1 Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003 Hvor mye næring og energi vi trenger er individuelt og avgjøres av sammenhengen mellom den enkeltes helsetilstand, forbrenning og fysisk aktivitet. Kostholdet skal hjelpe deg til å oppnå velvære oppnå og vedlikeholde en normal kroppsvekt oppnå et jevnt innhold av sukker i blodet oppnå et lavere fettinnhold i blodet forhindre tap av muskelmasse, og kalk fra skjelettet. Vi vil gi deg noen generelle råd i forhold til den medisinske behandlingen du får etter transplantasjonen. I tillegg kan du få individuell kostholdsveiledning av klinisk ernæringsfysiolog på sykehuset. Må jeg ha et spesielt kosthold når jeg er transplantert? Nei, det trenger du ikke. Hvis du tidligere har hatt mange begrensninger på grunn av sykdom kan du antagelig glemme dem nå, men sjekk det med personalet først. Etter transplantasjonen er det viktig å ha et sunt kosthold. Mange kan merke en mer intens sultfornemmelse enn tidligere. Derfor kan den nye friheten til å kunne spise hva man vil føre til alvorlig overvekt over tid. Drikk mye vann til måltidene og mellom måltidene. Det fyller opp, men er uten kalorier. Fiberrike matvarer som grovt brød og grønnsaker gir bedre metthetsfølelse. Spis regelmessige måltider, helst 4-5 om dagen. Spis alltid en god frokost. Prøv å holde deg til måltidene og ikke småspise imellom. Det er bedre med mange små måltider enn få store! Hvis du har lyst på noe å spise nesten hele tiden så spis for eksempel grønnsaker som tomat, gulrot og kålrot. Skaff deg kunnskap om hva som er et sunt kosthold. Hva er et sunt kosthold? Et sunt kosthold inneholder riktig mengde næring og energi i forhold til kroppens behov og ditt aktivitetsnivå. Dette kan virke litt komplisert å få til, men det er snakk om å vite litt om de forskjellige næringsstoffene i maten, og å bruke sunn fornuft. Fett Du bør ta hensyn til to ting når det gjelder fettet du spiser mengden fett hvilken type fett. Årsaken er at du har økt risiko for å bli overvektig, og for å få for høye blodfettverdier (f.eks. kolesterol) når du bruker immundempende medisiner. Det finnes to typer fett i maten; mettet og umettet. Mettet fett Dette lager kroppen selv, og du trenger derfor lite av det i kosten. Mettet fett finnes det mest av i kjøtt, melkeprodukter, og harde margariner.

2 Umettet fett Kroppen din trenger umettet fett, og den må få det tilført. Umettet fett er mykt eller flytende når det står i kjøleskap, og kolesterol synker når du spiser mat som er rik på dette. Du får umettet fett fra planter og fisk. Bruk oljer, flytende margarin eller myk plantemargarin i matlagingen. Olivenolje, rapsolje og Vita margarin er gode valg. Skjær bort synlig fett fra kjøtt, og fjern skinnet fra fjærkre. Bruk magert kjøtt som kylling og kalkun. Avkjøl kokte kjøttretter og fjern fettet som ligger på toppen. Bruk stekeovnen til steking, minst mulig steking i panne. I mikrobølgeovn trenger du ikke tilsette fett i maten. Lag saus uten eller med minst mulig fett. Bruk for eksempel lettrømme i stedet for fløte eller seterrømme. Du trenger ikke bruke smør i hvit saus, men lage jevning av mel og grønnsaksvann eller buljong som du koker opp og har i litt melk. Bruk heller saus på fisken enn smeltet smør. Majones kan byttes ut med naturell yoghurt eller lettrømme i mange sammenhenger. Både hjemmelaget og kjøpt salatdressing bør være basert på olje. Olivenolje og vineddik/ eplesidereddik/ presset sitron, i forholdet 3-1 er en god dressing. Kan tilsettes friske eller tørkede urter og nykvernet pepper. Kjøpte eller hjemmelagede dressinger basert på yoghurt kan være et alternativ. Majonesdressinger inneholder ofte fløte og bør brukes minst mulig. Naturell yoghurt eller lettrømme kan erstatte majones i dressinger. Snop: Potetgull inneholder mye fett og som oftest er det mettet, dvs. usunt Det gjelder også potetgull som kalles "lett". Hvis du finner en type som er stekt i peanøttolje er det gunstigere fordi det inneholder mer umettet fett. Det er for eksempel bedre å poppe popcorn og bruke olje til det. Nøtter som hasselnøtter, cashewnøtter, pistasjnøtter og mandler inneholder mye fett, men det er mest umettet. I tillegg inneholder de viktige næringsstoffer og kan brukes både som snop og i salater. Ta tran! En teskje til barneskje flytende, eller 4-6 trankapsler hver dag. Les varedeklarasjonen på matvarer når du handler, sammenlign varer som kan erstatte hverandre og velg det magreste alternativet. For at et produkt skal kunne merkes med "lett" må energiinnholdet være redusert med minst 30% fra det opprinnelige produktet. Lettmajones inneholder 30% mindre fett enn vanlig majones, men det er fremdeles mer fett i lettmajones enn det er i for eksempel seterrømme! Ulempen med denne regelen er at produkter som er magre i utgangspunktet, som for eksempel kokt skinke, ikke kan merkes med "lett". Du bør derfor sette deg litt inn i hvilke matvarer som gir mye og hvilke som gir lite fett og sukker ellers kan du bli "lettlurt"! Protein Protein gir energi og er et viktig byggemateriale. Kroppen din trenger energi nå som du har vært syk lenge, er operert og skal bygge deg opp igjen. Du trenger protein for å forhindre nedbryting av muskler, og for å bygge dem opp. Protein får du fra kjøtt og fisk, korn og kornprodukter, melk og ost, egg. Erter, bønner og linser inneholder også mye protein. Bruk fisk, gjerne fet, til både middag og pålegg. For eksempel makrell i tomat, sardiner, røkt makrell og laks. Proteininnholdet i magre kjøtt- og melkeprodukter er det samme, det er bare fettinnholdet som er lavere. Bruk magert kjøtt som kylling og kalkun. Bruk mest rent kjøtt og karbonadedeig. Da får du i deg lite fett og mer protein pr. porsjon enn om du spiser ferdiglaget, oppblandet kjøttmat. Erter, bønner og linser er gode proteinkilder som du kan bruke i for eksempel gryteretter. Du kan også koke dem og bruke dem kalde i salat. I helsekostbutikker får du kjøpt smørepålegg av for eksempel kikerter og sesamfrø. Kosthold etter transplantasjonen

3 forebygger overvekt gir verdifulle vitaminer og mineraler. Salt = natriumklorid Karbohydrater og sukker Salt binder vann i kroppen, og det kan bidra til at blodtrykket kan stige. Karbohydrater gir kroppen energi som den trenger for å nyttiggjøre seg proteiner og fett. Du får karbohydrater fra brød, mel, poteter, frukt, grønnsaker og sukker. I stedet for salt i maten kan du bruke urter og krydder. Chili, pepper, hvitløk og ingefær gir mye smak og reduserer behovet for salt. Sukker har ingen næringsverdi. Mye sukker fortrenger andre matvarer og kan føre til vektøkning. I tillegg inneholder sukrede varer som regel mye fett. Du må uansett være forsiktig med sukker de tre første månedene etter transplantasjonen, men det er vel ingen grunn til øke sukkerinntaket etter det heller? Kalk = kalsium Spis mye grønnsaker! På brødskiver, til middag, hvis du er sulten mellom måltidene, til kvelds når som helst. Frukt bør du ikke spise i store mengder den første tiden på grunn av innholdet av fruktsukker. Spis grovt brød til hverdags det vil si brød som inneholder mer enn 50% sammalt mel. Spis gjerne havregrøt og kornblandinger. Hvis du kjøper ferdig kornblanding så vær obs. på at mange av dem inneholder mye sukker. Juice og nektar inneholder mye fruktsukker og sukker så du bør begrense bruken av dette. Erstatt rent sukker med kunstig søtningsstoff, men prøv å begrense bruken av begge deler. Små mengder med sukker inkludert i måltidene er helt greit. Snop: Store mengder sukker som i sukret brus og "godteri" er for mye den første tiden. Hvis du har lyst på noe godt kan du for eksempel spise gulrot/ stangselleri/ blomkål med dip av yoghurt, tomatsaus eller lignende. Fiber Du får fiber fra grovt brød, frukt og grønnsaker. Fiber er viktig fordi det bidrar til å hindre forstoppelse gir lavere blodkolesterol forebygger hjerte og karsykdommer gir jevnere blodsukkernivå og forebygger diabetes Byggematerialet for et solid skjelett er kalk. Dette får du fra melkeprodukter, sardiner, skalldyr, nøtter og grønne grønnsaker som spinat, grønnkål og persille. Våre vanlige grønnsaker inneholder ikke like mye kalsium som grønnkål, men du kan få i deg ganske mye kalk hvis du spiser rikelig av dem. Et par brødskiver med fast hvitost og et par glass melk vil dekke det daglige behovet for kalk. For at kroppen skal kunne benytte seg av kalken må den ha D-vitamin også. Dette finnes i fet fisk og tran, og kroppen din lager D-vitamin når du er ute i solen. Dagsbehovet for D-vitamin dekkes med 30 til 40 gram sardiner, sild, makrell eller blåkveite eller 70 til 80 gram rødspette, laks eller ørret eller 5 gram rognleverpostei, Lofotpostei, Svolværpostei eller en teskje tran / tre trankapsler. Hvis du spiser lite fet fisk eller er lite ute i solen, kan du dekke behovet med en barneskje tran eller seks trankapsler (Møllers Dobbel) hver dag Vann og annen drikke Drikk masse vann, minst 2 liter om dagen! Du kan drikke rent vann, vann med litt presset sitron, lime eller appelsin eller kombinasjon av disse. Å drikke mye vann forebygger forstoppelse. Melk: Drikk helst skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk, enten søt eller sur. Ferdiglagd sjokolademelk og milkshake inneholder mye sukker. Brus og saft: Vi anbefaler å drikke vann i stedet for brus og saft. Mineralvann med lite salt som for eksempel Apollinaris og lignende er også bra. Farris inneholder en del natrium = salt. Sukkerfri brus kan inneholde syrer som Kosthold etter transplantasjonen

4 kan gi etseskader på tennene. Kaffe: Kokekaffe inneholder en del fett, filterog pulverkaffe inneholder mindre. Te: Kan du drikke så mye du vil, både urtete og vanlig te. Hvor mange måltider bør jeg spise om dagen? Du bør spise fire til fem måltider om dagen; frokost, lunsj og middag med 1-2 mindre måltider i tillegg. Det å spise regelmessig er med på å regulere apetitten og hindre store svingninger i blodsukkeret. Frokost Dette er dagens viktigste måltid. Etter en lang natt trenger kroppen påfyll av energi for at både hjerne og muskler skal fungere best mulig. To brødskiver gjerne med frukt eller grønnsaker som pålegg. Du kan også bruke ost gjerne halvfet eller mager, magert kjøttpålegg for eksempel av kylling eller kalkun, fisk som makrell i tomat eller syltetøy. Kornblanding med skummet eller lettmelk og gjerne litt oppskåret frukt eller bær. Havregrøt. Det er lurt å drikke mye til frokost. Melk, juice, vann og evt. te eller kaffe. Hvis du har dårlig tid eller matlyst er det bedre å spise frukt og evt. lettyoghurt eller drikke melk og juice enn å hoppe helt over frokosten. Du kan også ta med en frokost-matpakke. Lunsj Er du hjemme kan du spise et måltid som ligner på frokost, evt. lage salat eller noe mer spennende brødmat. Hvis du jobber eller studerer er det greit å ha med seg en matpakke. En matpakke kan være så mangt. For eksempel: "Vanlig" matpakke med brødskiver. En salat evt. med rester av pasta eller ris fra i går. Har du tilgang på mikrobølgeovn kan du ha med andre middagsrester som kan varmes. Baguette, rundstykke eller bagel med godt og sunt pålegg. For at det ikke skal bli vassent kan du legge salat nærmest brødet og pålegget imellom. Ta ut innmaten av tomat så slipper du mye væske. Et par stykker pizza fra middagen i går. Også grønnsaker eller frukt. Det er lurt å ha med et lite mellommål til slutten av dagen. Dette kan for eksempel være grønnsaker, frukt eller yoghurt. Drikk vann, melk eller juice, te eller kaffe. Middag Det er ikke noe i veien for å bruke hel- eller halvfabrikata hvis en har dårlig tid i hverdagen, men mange av disse produktene inneholder mye fett og salt. Du kan se på varedeklarasjonen som skal informere om innholdet i varen. Tallerkenmodellen Tenk deg at du deler en tallerken i to like store deler. På den ene delen legger du grønnsaker. Den andre delen fyller du halvt med poteter, ris eller pasta. Resten fyller du med fisk, kjøtt og evt. saus. Ha grønnsaker til middag så ofte som mulig, rå eller kokte. Frosne grønnsaker er et godt alternativ. Poteter inneholder mange vitaminer og mineraler og er en viktig kilde til C-vitamin. Du bør spise poteter så ofte som mulig. Fisk bør du helst spise flere ganger i uken. Mager fisk som torsk og sei, eller fet fisk som makrell, laks, ørret, kveite og sild. Du kan godt bruke fiskemat som for eksempel fiskepudding, fiskekaker og fiskegrateng. Ris og pasta inneholder mye stivelse, men har få andre næringsstoffer og bør ikke brukes for ofte. Rent kjøtt uten synlig fett, og kjøtt av kylling og kalkun er både magert og næringsrikt.

5 Blandingsprodukter som pølser, hamburgere og lignende inneholder som regel mye fett. Sjekk varedeklarasjonen for det kan variere en del. Hvis du skal bruke oppmalt kjøtt så velg helst karbonadedeig fordi det er magrere enn kjøttdeig. Posesauser er magre sauser hvis du bruker vann. Skal det være fett og melk i sausen bør du bruke lettmelk og så lite myk margarin som mulig. Bruker du teflonpanne til steking trenger du lite eller ikke noe fett. Det beste er å bruke olje, evt. flytende margarin. Spis gjerne brød hvis du har dårlig tid eller ikke har lyst til å lage middag. Hvis du bruker fisk eller kjøtt som pålegg og spiser frukt og/ eller grønnsaker ved siden av blir brødmåltidet en fullverdig middag. Et slikt måltid inneholder mindre fett enn pølser eller andre "raske" løsninger. Frukt er en deilig dessert. Drikk vann til middagen. Du kan starte med et glass før du begynner å spise. Kveldsmat Spis gjerne kveldsmat. En til to brødskiver eller knekkebrød. Grønnsaker, frukt eller yoghurt. Havresuppe Næringsstoff Funksjon Gode kilder Karbohydrat Gir energi. Brød, mel, poteter, frukt, grønnsaker, sukker og sukrede matvarer. Sukker er tomme kalorier; det gir energi, men ingen næringsstoffer. Protein Gir energi. Er byggemateriale. Kjøtt, fisk, korn og brød, melk og ost, egg. Umettet fett Gir energi, nødvendige fettsyrer. Oljer, fet fisk og hvitt kjøtt. Mettet fett Gir energi. Smør, helmelk, ost og rødt kjøtt. Kalsium/kalk Viktig for skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Alle melkeprodukter, grønne grønnsaker og nøtter. D-vitamin Nødvendig for at kroppen skal kunne utnytte kalsium. Sollys, tran, fet fisk, fiskelever, margarin og smør. Kostfiber Viktig bl.a. for fordøyelsen og regulering av blodsukker. Grønnsaker, poteter, grovt brød og kornvarer, bønner, linser og frukt. Kosthold etter transplantasjonen

6 Etter transplantasjonen er det viktig å ha et sunt kosthold. Mange kan merke en mer intens sultfornemmelse enn tidligere. Derfor kan den nye friheten til å kunne spise hva man vil føre til alvorlig overvekt over tid. Du bør spise fire til fem måltider om dagen; frokost, lunsj og middag med 1-2 mindre måltider i tillegg. Det å spise regelmessig er med på å regulere apetitten og hindre store svingninger i blodsukkeret. Sukker Du må være forsiktig med sukker de tre første månedene etter transplantasjonen, men det er vel ingen grunn til øke sukkerinntaket etter det heller? Juice og nektar inneholder mye fruktsukker og sukker, så du bør begrense bruken av dette. Erstatt rent sukker med kunstig søtningsstoff, men prøv å begrense bruken av begge deler. Små mengder med sukker inkludert i måltidene er helt greit. Fett Du bør ta hensyn til to ting når det gjelder fettet du spiser 1. mengden fett 2. hvilken type fett. Årsaken er at du har økt risiko for å bli overvektig, og for å få for høye blodfettverdier (f.eks. kolesterol) når du bruker immundempende medisiner Tallerkenmodellen Tenk deg at du deler en tallerken i to like store deler. På den ene delen legger du grønnsaker. Den andre delen fyller du halvt med poteter, ris eller pasta. Resten fyller du med fisk, kjøtt og evt. saus. Spesielle trygderettigheter for nyre- og pancreastransplanterte