Naturfag for yrkesfag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Naturfag for yrkesfag"

Transkript

1 John Engeseth Odd Heir Håvard Moe Særtrykk fo BOKMÅL re nk le t Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL

2 Naturfag for yrkesfag forenklet Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL

3 Forord Naturfag for yrkesfag Forenklet er én av komponentene i læreverket Naturfag for yrkesfag. Læreverket består av: Forenklet tilleggsbok Denne engangsboka har de samme kapitlene som læreboka. Fagstoffet er presentert gjennom et minimum av teori og med et stort utvalg av oppgaver som aktiviserer innlæringen. Boka har primært to målgrupper: 1. Elever som skal ha vurdering med karakter, men som sliter med å arbeide konsentrert med lesing. 2. Elever med individuell opplæringsplan (IOP) i naturfag, og som ikke skal ha vurdering med karakter i faget. Det går fint an å kombinere arbeid med oppgavene i denne boka med arbeid i læreboka. Vi håper og tror at vi har lykkes med å gjøre det enkelt for deg å få en god start på naturfaget i videregående skole. Takk! Vi takker alle som har kommet med gode forslag og innspill. En spesiell takk går til teknisk redaktør Fred Alvad og vår redaktør Ola Vestre. Opp gjennom årene har vi fått mange nyttige tilbakemeldinger fra elever og lærere. Ønsker du å gi kommentarer, kan du bruke adressen Vi ønsker deg lykke til med bruken av boka! Hilsen Harald Brandt, Odd T. Hushovd og Cathrine Wahlstrøm Tellefsen

4 Innhold 1 : Forskning undring satt i system 5 1:1 Naturvitenskapelige undersøkelser 5 1:2 Usikkerhet og feilkilder 7 1:3 Naturfag hva skal vi med det? 8 2 : Næringsstoffene energi og byggematerialer for kroppen 11 2:1 Næringsstoffer energi og byggematerialer for kroppen 11 2:2 Karbohydrater vår viktigste energikilde 12 2:3 Fett energi og beskyttelse 14 2:4 Proteiner verktøy og byggematerialer 17 2:5 Vitaminer nødvendige i små mengder 20 2:6 Mineraler grunnstoffer som vi trenger lite av 21 2:7 Vann et stoff med mange oppgaver 23 3 : Fordøyelsen næringsstoffene brytes ned og tas opp i kroppen 25 3:1 Fordøyelsen fra munn til endetarm 25 3:2 Forbrenning cellene får energi 29 4 : Helse og livsstil går hånd i hånd 32 4:1 Et sunt kosthold dekker behovet for næringsstoffer 32 4:2 Energibalanse verken mer eller mindre enn det du trenger 35 4:3 Slanking og overernæring for lite og for mye 37 4:4 Ernæring og trening et variert kosthold er nok 39 4:5 Dietter og kosttilskudd god helse eller god butikk? 40 4:6 Kosmetikk bare til pynt? 41 5 : Biomasse fornybar energi fra planter og dyr 43 5:1 Energi helt enkelt 43 5:2 Effekt hvor raskt energien blir overført 46 5:3 Energiloven energi forsvinner ikke, men kvaliteten blir dårligere 47 5:4 Energibruk i dagliglivet jakten på fornybare kilder 48 5:5 Biomasse plante- og dyremateriale 51 6 : Alternativ energi varmepumper, solfangere og solceller for framtiden 54 6:1 Varme, temperatur og indre energi hører sammen, men er ikke det samme 54 6:2 Varmepumper stjeler indre energi fra omgivelsene 56 6:3 Solfangere fra solenergi til indre energi 59 6:4 Solceller fra solenergi til elektrisk energi 61 7 : Bærekraftig utvikling fordi vi bare har én jord 65 7:1 Bærekraftig med tanke på alle 65 7:2 Biologisk mangfold og befolkningsvekst en vanskelig kombinasjon 68 7:3 Naturforvalting hvordan skal vi bruke naturen? 72 8 : Miljøutfordringer avfall, forurensning og forbruksvalg 75 8:1 Avfallshåndtering deponering eller gjenvinning 75 8:2 Forbruksvalg du bestemmer 78 8:3 Forurensning lokalt, regionalt, globalt 80 8:4 Klima og miljø to forskjellige ting 82 Stikkord 86

5 3 : Fordøyelsen næringsstoffene brytes ned og tas opp i kroppen I dette kapitlet skal vi se på hvordan fordøyelsessystemet tar inn maten, bryter ned næringsstoffene til mindre molekyler og tar dem opp i blodet. Vi følger maten på dens vei gjennom den 6 8 meter lange kanalen, som går som et rør fra munnen, gjennom spiserøret, magesekken og tarmene og helt ned til endetarmsåpningen. Siste del av kapitlet handler om forbrenningen av næringsstoffene i cellene. 3:1 Fordøyelsen fra munn til endetarm Fordøyelse er alt som skjer med maten fra vi putter den inn i munnen, og til næringsstoffene er tatt opp i blodet og ufordøyde rester har kommet ut som avføring. NB! Fordøyelsen karbohydrater. starter spaltingen av proteiner. nøytralisert av bukspyttet. Enzymer og gallesaft spalter næringsstoffene fullstendig. Karbohydratene blir delt opp til monosakkarider, proteinene til aminosyrer og fettet til fettsyrer og glyserol. overflate. Her blir næringsstoffene tatt opp i blodet. restene av maten føres ut gjennom endetarmen.

6 26 3 : Fordøyelsen 300 Hva vil det si å fordøye maten? 301 Sett navn på organene i fordøyelsessystemet. A A F B B C D E C E G D F G J H I H I J 302 Trekk linjer mellom de byggesteinene som hører sammen med de tre viktige næringsstoffene fett, karbohydrat og protein. Næringsstoff Fett Karbohydrat Protein Byggesteiner Monosakkarider Fettsyrer Glyserol Aminosyrer 303 Hva er riktig, og hva er galt her? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Enzymer i spytt spalter fett til fettsyrer og glyserol. b Spytt bløter opp maten og gjør den lettere å svelge. c I magesekken blandes maten med saltsyre, som er stoffet natriumklorid med formelen NaCl. d Saltsyra dreper bakterier i maten og hjelper enzymene med å spalte proteiner. e Alle karbohydratene blir spaltet til monosakkarider i magesekken.

7 3 : Fordøyelsen Sett inn riktige ord. basisk, endetarmen, fett, bukspyttkjertelen, protein, tolvfingertarmen, bukspytt, enzymer, galle, monosakkarider, fettsyrer, glyserol, tynntarmen, aminosyrer, protein, tykktarmen, næringsstoffene Fra magesekken slippes maten i små porsjoner ut i første del av tynntarmen, som kalles. Her blir maten tilsatt og. Bukspyttet kommer fra. Det inneholder et stoff som nøytraliserer det sure tarminnholdet. Bukspyttet inneholder også som spalter, og. Karbohydratene deles opp til, proteinene til og fett til og. Når maten går videre nedover den lange, blir tatt opp. Vann og salter blir tatt opp i. De ufordøyde restene sammen med døde og levende tarmbakterier forlater kroppen gjennom. 305 Kryss av i tabellen hvor de forskjellige prosessene skjer. Hvis du gjør dette riktig, får du en oversikt over det som skjer i fordøyelseskanalen. (Hver del av fordøyelsessystemet kan ha kryss på mer enn en oppgave.) Knusing og grovoppdeling av mat Nedbryting av næringsstoffer Nedbryting av karbohydrater Nedbryting av fett Nedbryting av protein Opptak av næringsstoffer Opptak av vann og salter I munnen I magesekken I tolvfinger tarmen I tynntarmen I tykktarmen I endetarmen

8 28 3 : Fordøyelsen 306 Hva er riktig, og hva er galt om leveren? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Leveren bryter ned giftstoffer. b Leveren kan omdanne og lagre næringsstoffer. c Leveren lager insulin. d All maten går innom leveren før den går videre nedover tynntarmen. e Vi kan leve uten lever. f Leveren lager galle. 307 Insulin er et hormon som regulerer innholdet av glukose i blodet. I hvilket organ lages hormonet insulin? Marker riktig svar. Leveren Bukspyttkjertelen Tynntarmen Galleblæra Magesekken

9 3 : Fordøyelsen 29 3:2 Forbrenning cellene får energi Alle celler trenger energi. Men det er ikke nok bare å spise og fordøye maten. For å få nytte av energien som er lagret i næringsstoffene, må næringsstoffene forbrennes i cellene. Forbrenning i cellene kalles celleånding. NB! Celleånding med oksygen I celleåndingen blir glukose spaltet til karbondioksid og vann, og det blir frigjort energi. Spaltingen krever oksygen. Cellene bruker energien til sine livsfunksjoner. Enzymer gjør at celleåndingen kan foregå ved lav temperatur. Alle celler har celleånding. Celleånding uten oksygen Ved hardt arbeid og mangel på oksygen kan muskelcellene skaffe seg litt energi ved å spalte glukose til melkesyre. Når melkesyra hoper seg opp, vil muskelcellene ikke lenger virke som de skal, og vi må stoppe opp. 308 Hva er hensikten med celleånding? 309 a Sett ordene inn på riktig plass, slik at reaksjonen viser hva som skjer i celleåndingen. energi, vann, oksygen, karbondioksid, glukose b Klarer du samme oppgave som i a, men nå med formler? Sett inn formlene på riktig sted: H 2 O, CO 2, C 6 H 12 O 6, O Hva er riktig, og hva er galt om celleånding? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Celleånding foregår hos dyr, og ikke hos planter. b Celleånding skjer bare når vi er fysisk aktive. c Ved celleånding brytes glukose ned til karbondioksid og vann, og det blir frigjort energi. d Celleåndingen skjer ved hjelp av enzymer.

10 30 3 : Fordøyelsen e Celleånding uten oksygen kalles anaerob ånding. f Når musklene får lite oksygen, blir det dannet litt energi og melkesyre. g I celleåndingen er det bare glukose som kan benyttes som energikilde, og ikke fett og proteiner. 311 Sett inn de riktige ordene. muskelcellene, energi, vann, celleånding, melkesyre, karbondioksid, glukose, energi, oksygen, forbrenning Cellene skaffer seg energi ved av glukose og andre næringsstoffer. Forbrenning i cellene blir også kalt. I celleåndingen reagerer glukose med. Det blir dannet og, og det blir frigjort. Ved hardt arbeid og mangel på oksygen kan skaffe seg litt ekstra energi ved å spalte til. 312 Sett inn ord som passer. Hva blir løsningsordet loddrett? Her skjer opptak av næringsstoffene. 2 Et hormon som regulerer glukoseinnholdet i blodet 3 Næringsstoff som blir spaltet i surt miljø i magesekken 4 Stoff som virker som hjelpestoff (katalysator) i celler og får reaksjoner til å gå 5 Næringsstoff som spaltes litt allerede i munnen 6 Forbrenning i cellene

11 3 : Fordøyelsen 31 Test deg selv Påstand Riktig Galt 1 I spyttkjertlene i munnen dannes det bukspytt. 2 I munnen blir stivelse spaltet til mindre sukkermolekyler. 3 I magesekken blir maten tilsatt saltsyre. Den sure magesafta dreper bakterier. 4 I magesekken blir alle næringsstoffene spaltet i sine enkelte byggesteiner ved hjelp av enzymer. 5 I tynntarmen tas næringsstoffene opp i blodet. 6 I tykktarmen suges vann og salter (mineraler) opp. 7 I fordøyelsen blir cellulose (kostfiber) spaltet til glukose. 8 Leveren kan omdanne og lagre næringsstoffer. 9 Tynntarmen har folder og tarmtotter, og er ca.1,5 m lang. 10 I tolvfingertarmen blir det sure mageinnholdet nøytralisert av et basisk stoff i bukspyttet. 11 Mesteparten av forbrenningen (celleåndingen) skjer i leveren. 12 Forbrenning trenger energi for kunne skje. 13 Celleåndingen skjer i alle celler. 14 I menneskekroppen skjer celleåndingen ved 37 ºC. 15 Celleåndingen trenger karbondioksid for å kunne gå normalt. Se fasit på nettstedet og sjekk hvordan du klarte deg. Antall riktige Karakter Ikke bra Bra Veldig bra Glimrende

12 54 6 : Alternativ energi 6 : Alternativ energi varmepumper, solfangere og solceller for framtiden Varmepumper, solfangere og solceller er alternativer til hvordan vi kan skaffe energi til en bolig. De kan erstatte bruk av ikkefornybare ressurser som olje og gass. 6:1 Varme, temperatur og indre energi hører sammen, men er ikke det samme NB! Varme, temperatur og indre energi Varme er energioverføring som følge av en temperaturforskjell. Temperatur er det vi måler med et termometer. Temperatur er et mål for den indre energien i et stoff. Når temperaturen stiger, øker den indre energien til stoffet. Den indre energien øker også når stoffet endrer tilstandsform fra væske til gass ved å koke eller fordampe. 600 Hvilke av påstandene nedenfor er riktige, og hvilke er gale? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Varme er en måte å overføre energi på. b Varme og temperatur er det samme. c Når temperaturen til et stoff stiger, avtar den indre energien til stoffet. d Den indre energien øker når et stoff fordamper. e Temperatur måler vi med et termometer.

13 6 : Alternativ energi Sett inn riktige ord. temperaturforskjell, energioverføring, temperatur, hendene, vinterdag Når du fryser på hendene en kald, er det fordi det går energi fra dine til omgivelsene. Det er fordi hendene har høyere enn omgivelsene. Vi sier at det skjer en ved varme. Varme er energi som overføres fra ett sted til et annet på grunn av en. 602 Gi eksempler på hvordan vi kan øke den indre energien til vann. NB! Temperaturskala I Norge måler vi temperatur etter celsiusskalaen. Celsiusskalaen har nullpunktet ved den temperaturen der vann fryser til is, og hundrepunktet er satt ved temperaturen der vann koker Merk av på termometeret temperaturen der is smelter, og temperaturen der vann koker Les av temperaturen på termometeret

14 56 6 : Alternativ energi 6:2 Varmepumper stjeler indre energi fra omgivelsene NB! Varmepumper En varmepumpe overfører indre energi fra omgivelsene til en bolig. Temperaturen i boligen stiger på bekostning av utetemperaturen. Varmepumpa bruker litt høyverdig elektrisk energi til denne overføringen. 604 På figuren ser du en varmepumpe. Den består av en fordamper, kompressor, kondensator og ventil. Uteluft 7 C 2:Kompressor Luft/luftvarmepumpe Arbeid Inneluft 20 C Varme Varme 1:Fordamper 4:Ventil 3:Kondensator Studer figuren og fyll ut med riktig del. Hvilken del av varmepumpa er plassert utendørs? Hvilken del av varmepumpa overfører varme fra omgivelsene til varmepumpa? Hvilken del av varmepumpa overfører varme fra varmepumpa til boligen? Hvilken del av varmepumpa utfører et arbeid?

15 6 : Alternativ energi Hvilke av påstandene nedenfor er riktige, og hvilke er gale? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a En varmepumpe bruker ikke elektrisk energi. b Bruk av varmepumpe gir ikke utslipp av drivhusgassen CO 2. c En varmepumpe bruker indre energi fra omgivelsene til oppvarming. d Varmepumpa får innendørstemperaturen til å stige. Utendørs faller derimot temperaturen. e Selv om utelufta har lav temperatur, har den likevel mye indre energi. Det er fordi det er så mye uteluft. f En varmepumpe krever store investeringskostnader. g Norge er et land der varmepumper egner seg særlig godt til oppvarming. 606 Studer figuren. Er dette en luft/luftvarmepumpe eller en luft/vannvarmepumpe? Energilager Elektrisk vannvarmer Varmepumpa bruker elektrisk energi. Men vi får mer energi inn i boligen enn den elektriske energien varmepumpa bruker. Vi får indre energi fra omgivelsene i tillegg. Luft/vannvarmepumpe Vann fra vannverk Oppvarming Gulvvarme Varmt vann NB! Varmefaktor Varmefaktoren gir oss forholdet mellom den nyttige varmen varmepumpa leverer, og den tilførte elektriske energien: nyttig varme Varmefaktor = tilført elektrisk energi

16 58 6 : Alternativ energi 607 Sett inn riktige ord. elektrisk, inntjent, varmefaktor, varmepumpa Per er varmepumpemontør. Han forklarer: «En på 3 betyr at Elektrisk energi Indre energi fra omgivelsene : 1 : 2 Nyttig varme til boligen : 3 du betaler 1 krone for strøm og får varme for 3 kroner. Kostnaden ved å kjøpe og installere er i løpet av få år». 608 En varmepumpe leverer 4 kwh nyttig varme. Til det bruker den 1 kwh tilført elektrisk energi. Hva er varmefaktoren? nyttig varme kwh Varmefaktor = = = tilført elektrisk energi kwh 609 En varmepumpe kan hente indre energi i utelufta, i jordbunnen, i fjell, i en nærliggende innsjø eller i havet. Lag strek mellom det som hører sammen. Jordbunn Uteluft Fjell Innsjø/hav m

17 6 : Alternativ energi 6:3 Solfangere fra solenergi til indre energi NB! Solfanger En solfanger tar opp energien i solstråling og bruker den til oppvarming av vann. Det varme solfangervannet kan varme opp en bolig og/eller varme opp det varme vannet i springen. 610 På figuren ser du et solfangeranlegg. Sett inn riktige ord i teksten nedenfor figuren. boligoppvarming, temperatur, natta, solenergi, metallplate, vann, øker, solfangeranlegget Glassplate Varmt vann ut Solstråling Kobberrør Isolering Termostat Solfanger Svart metallplate Pumpe Energilager Elektrisk vannvarmer Oppvarming Varmt vann Kaldt vann inn Pelletskjele Vann fra vannverk Gulvvarme Solfangere er konstruert for å «fange». En svart tar opp (absorberer) energien i solstrålingen. Det fører til at temperaturen i metallplata. Fordi plata er svart, tar den opp så godt som all energien i solstrålene. I den svarte metallplata sirkulerer det vann. Når vannet passerer gjennom solfangeren, får det høyere. Vi har fått varmt! Det varme vannet kan brukes til og til å skaffe varmt tappevann til en bolig. Energilageret er en viktig del av. Vannet i solfangeren er jo varmt bare så lenge det er solskinn. Energilageret må derfor være så stort at det er nok varmt vann til også. Aller helst bør det være nok vann i energilageret til at det også er varmt vann selv om det er gråvær noen dager. 59

18 60 6 : Alternativ energi 611 Hvilke av påstandene nedenfor er riktige, og hvilke er gale? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Varmtvannet fra et solfangeranlegg blir bare 38 C varmt. b Solfangeranlegget kan også brukes til romoppvarming. c Et energilager er nødvendig hvis solfangeranlegget skal levere varmtvann hele døgnet, og selv om det er overskyet vær. d Solfangeranlegget kan varme opp varmtvannet også i vintermånedene. e Solfangeranlegget er altfor teknisk for vanlige mennesker. Det egner seg bare for dem som har høy teknisk kompetanse. 612 En solfanger mottar 300 W tilført effekt fra sola. Solfangeren leverer 240 W nyttig effekt. Regn ut virkningsgraden til solfangeren: nyttig effekt Virkningsgrad = tilført effekt 100 % = W W 100 % = 613 I installasjonsveiledningen til en solfanger står det at den skal monteres på skrå i forhold til vannrett posisjon? Hvorfor? Hvor i Norge skal de monteres mest på skrå? Sett ett kryss. I Kirkenes? I Kristiansand? 614 I en alminnelig familie regner man med at det er nok med om lag 1 m 2 solfanger per familie medlem for å gi varmt vann i springen. Hvor stort solfangerareal bør en familie på fire ha? m 2

19 6 : Alternativ energi 61 6:4 Solceller fra solenergi til elektrisk energi NB! Solceller I solceller blir solenergi omgjort direkte til elektrisk energi. Spenningen over en enkelt solcelle er 0,5 V. En solcelle består av to litt forskjellige plater av grunnstoffet silisium. 615 Sett inn riktige ord. elektrisk energi, solceller, elektrisitetsnett, silisium, teknologi Solceller er relativt billige og så effektive at de kan levere både til boliger og til kontorbygninger. I Norge er solceller først og fremst et godt alternativ når det er langt til nærmeste, for eksempel i et hytteområde. Mange lommeregnere og andre små apparater har også. Virkningsgraden til solceller er relativt lav, men blir stadig høyere med ny. Solceller er bygd opp av to litt ulike plater av grunnstoffet. 616 Et solcellepanel på et hyttetak mottar 300 W tilført effekt fra sola. Solcellepanelet gir en nyttig effekt på 30 W. Regn ut virkningsgraden til solcellepanelet: nyttig effekt Virkningsgrad = tilført effekt 100 % = W W 100 % = Et solcellepanel med 15 % virkningsgrad mottar 100 J fra sola. Hvor mye elektrisk energi leverer panelet? Lag et regnestykke i boksen:

20 62 6 : Alternativ energi NB! Vi kan koble solceller sammen i solcellepaneler Spenningen over en enkelt solcelle er 0,5 V. Når vi kobler flere solceller sammen, øker effekten. Det gjelder både ved seriekobling og ved parallellkobling. Parallellkobling + 12 V Seriekobling + 12 V V 12 V 12 V + 36 V + 12 V + 12 V 617 Fire 12 V solcellepaneler er koblet sammen og lader opp et 12 V batteri. Hva slags kobling er det? Marker riktig svar. Seriekobling Parallellkobling + 12 V 618 Et solcelleanlegg skal levere en spenning på 24 V til et batteri. Tegn inn på figuren hvordan de to 12 V solcellepanelene kan kobles sammen og gi 24 V til batteriet V + 12 V V 12 V + 24 V V 12 V Hva er effekten til solcelleanlegget når de to panelene hver for seg har effekten 100 W?

21 6 : Alternativ energi Sett inn ord som passer. Hva blir løsningsordet loddrett? Apparat som omdanner solenergi til elektrisk energi 2 Energioverføring som følge av temperaturforskjell 3 Apparat som tar opp energien i solstråling, og bruker den til oppvarming av vann 4 To solceller koblet sammen slik at spenningen øker, er koblet i. 5 Grunnstoff som solceller er laget av 6 Det vi måler med et termometer 7 Jordas viktigste energikilde 620 Klarer du å finne energiordene slik som det markerte ordet som er vist? Diskuter ordene med en medelev. A V B R M E F A K T O R K I l D E T R E I K K E F O O N P B R Ø J G N E B N O D N V A R M E P U M P E A E R E T M R E R A T P R A F G S E X B M I I A I S O L E R I N G Z Æ Ø C O O D L S V I L L I E G S E N E R D L M K Ø S H I R K N S O L E N E R G I E K B E U E G E L S E S V A R M E G T D N E S G T K V O L S T P T N N K E E B S U E E N E R G I L A G E R I R F B E U E R E L S W L E R E R W A K F O R D A M P E R E I E A E Ø G I S E B I U E O E L S E S O L C E L L E K B E U E N E R G I I E L E R G I S T I A I M E Ø E R F U K T Æ Ø C O L P A R A L L E L L N M Q A S S O L A

22 64 6 : Alternativ energi Test deg selv Riktig Galt 1 Varme er energioverføring som følge av en temperaturforskjell. 2 I Norge måler vi temperatur etter celsiusskalaen. 3 Vi måler temperatur med et amperemeter. 4 En luft/luft-varmepumpe varmer opp huset ved å overføre indre energi i utelufta til lufta inne i huset. 5 En varmepumpe «pumper» varme fra et sted med høy temperatur (utendørs) til et sted med lavere temperatur (innendørs). 6 Varmefaktoren til en varmepumpe bør være så høy som mulig. 7 Bruk av varmepumpe gir ikke utslipp av drivhusgassen CO 2. 8 Med et energilager kan solfangeranlegget levere varmt vann hele døgnet. 9 Varmtvannet fra et solfangeranlegg blir bare lunkent. 10 Virkningsgraden til solfangere er ofte høy. 11 Bruk av solfanger gir ikke utslipp av drivhusgasser. 12 Solfangere og solceller gjør bruk av fornybar energi fordi energien kommer direkte fra sola. 13 Virkningsgraden til solceller er svært høy. 14 En enkelt solcelle gir en spenning på 0,5 V. 15 Solceller kan parallellkobles for å øke spenningen. Se fasit på nettstedet og sjekk hvordan du klarte deg. Antall riktige Karakter Ikke bra Bra Veldig bra Glimrende

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Fordøyelsen og matintoleranse

Fordøyelsen og matintoleranse Fordøyelsen og matintoleranse Fra en oppgave i naturfag Eiker videregående skole 2008 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 1 Fordøyelse er de prosesser maten gjennomgår i kroppen for å nyttiggjøre

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Naturfag for yrkesfag

Naturfag for yrkesfag John Engeseth Odd Heir Håvard Moe forenklet BOKMÅL Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL Naturfag for yrkesfag forenklet Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

NATURFAG 2. NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL. Naturfag 2 YF H. Aschehoug & Co.

NATURFAG 2. NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL. Naturfag 2 YF H. Aschehoug & Co. NATURFAG 2 NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL Del 2 av 3 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene

Detaljer

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger.

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s. 190 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfanger. Varmt vann Beskyttelsesplate Luft Mørk plate Isolasjon Kaldt vann Tverrsnitt gjennom solfanger.

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 242 hjerte kapillæråre vene arterie Sirkulasjonssystemet. Figur 4.1.1c Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s.

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

Årsplan i naturfag 2015/16

Årsplan i naturfag 2015/16 Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN Oktober - November August - September ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Yggdrasil Lærer: Asbjørn Tuft-Olsen MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING "Beskrive de viktigste Kroppens

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon Mage-tarm systemet Anatomi og fysiologi Arild Chr. Rustan FRM2041, 2.5.06 EM bilde av mikrovilli (brush border) fra tynntarm Forelesingsplan 2006 kursuke 18: fordøyelsesorganer Anatomi og fysiologi: Mage-tarm

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127 2 Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s 127 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Veiledning TOR MAGNUS HANSEN Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier?

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier? Hovedområde: Energi for framtiden Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 20 V2008 Biomasse er en energikilde for framtiden, fordi: A) Det skilles ikke ut CO 2 når den brennes.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

- for enk let. Naturfag for yrkesfag. Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL

- for enk let. Naturfag for yrkesfag. Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL - for enk let fo re nk le t Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL 6 fordi vi bare har én jord Dette kapitlet handler om hvordan vi kan ta best mulig vare på jorda

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 107 MAT Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Solceller i arkitekturen

Solceller i arkitekturen Oktober 2012 Solceller i arkitekturen GETEK Kostnader Ser man solcelleanlegget som et rent kraftverk vil denne formen for energi bli relativ rimelig. Dersom forholdene legges til rette kan GETEK levere

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Lærer(e): Steffen Håkonsen og Erik Næsset Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Protein Byggematerial (celler)

Protein Byggematerial (celler) Naturfag VG1 Protein Byggematerial (celler) - Fornye celler - Protein er keratin (hår og negler) 1. Aminogruppe N H H 2. Aminosyrer : H (20 stk, 8 er essensiell( må tilføres gjennom mat) C O H COOH ( -

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Jäspi Acku. Nyhet! Effektiv, holdbar, lett og syrefast tappevannspiral. Nyhet! Jäspi Hybridakkumulator. www.kaukora.fi. 500 og 700 l akkumulatorer

Jäspi Acku. Nyhet! Effektiv, holdbar, lett og syrefast tappevannspiral. Nyhet! Jäspi Hybridakkumulator. www.kaukora.fi. 500 og 700 l akkumulatorer Jäspi Acku og 700 l akkumulatorer Nyhet! Jäspi Hybridakkumulator -160 og 700-200 Nyhet! Effektiv, holdbar, lett og syrefast tappevannspiral www.kaukora.fi Jäspi Acku, 700, 1, 2000 og 3000 l akkumulatortanker

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Sollys Reflektert lys Absorbert lys Transmittert lys Når sollys treffer et grønt blad, blir noen bølgelengder av lyset

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

62.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

62.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 62 SOLCELLER (Rev 3.0, 08.04.99) 62.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 62.2 Oppgaver Slå på lampa som er en "liksom-sol" ved å trykke på knappen

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solceller Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Formå l Dagens ungdom står ovenfor en fremtid

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Arbeidsgruppe: Yngvild Bjørsvik Stine Torgersen Silje Skandsen Jarle Torkelsen Revheim skole Revheim skole Smiodden skole Smiodden skole Side av FORSKERSPIREN Kompetansemål

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 Periode Kap /Tema/Tid Kompetansemål Aktiviteter/ innh Kilder Vurdering 1 Kap.1 Å løse mysterier Repetisjon fra 8.kl Forskerspiren

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer

Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76

Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76 Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid

Detaljer

Modul nr. 1441 Energibruk i framtiden - Vg1 YF

Modul nr. 1441 Energibruk i framtiden - Vg1 YF Modul nr. 1441 Energibruk i framtiden - Vg1 YF Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1441 Newton håndbok - Energibruk i framtiden - Vg1 YF Side 2 Kort om denne modulen Modulen legger opp til tre

Detaljer

Solfanger. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solfanger. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solfanger Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Formå l I dette forsøket skal du lære mer

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Matematikk for yrkesfag

Matematikk for yrkesfag John Engeseth Odd Heir BOKMÅL fo re nk Håvard Moe l t e Særtrykk Matematikk for yrkesfag Innhold 1 Tall Vi øver på å legge sammen og trekke fra 4 Regning med positive og negative tall 5 Vi øver på å gange

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t GETEK AS Energi fra solen! Del II energi uten strømnett Asbjørn Wexsahl, Daglig leder GETEK AS Utgammel Litt om meg Utdanning etter videregående Befalsskole NTH- fysikk Stabsskole Praksis Ansvar for en

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer