Naturfag for yrkesfag

Transkript

1 John Engeseth Odd Heir Håvard Moe Særtrykk fo BOKMÅL re nk le t Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL

2 Naturfag for yrkesfag forenklet Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL

3 Forord Naturfag for yrkesfag Forenklet er én av komponentene i læreverket Naturfag for yrkesfag. Læreverket består av: Forenklet tilleggsbok Denne engangsboka har de samme kapitlene som læreboka. Fagstoffet er presentert gjennom et minimum av teori og med et stort utvalg av oppgaver som aktiviserer innlæringen. Boka har primært to målgrupper: 1. Elever som skal ha vurdering med karakter, men som sliter med å arbeide konsentrert med lesing. 2. Elever med individuell opplæringsplan (IOP) i naturfag, og som ikke skal ha vurdering med karakter i faget. Det går fint an å kombinere arbeid med oppgavene i denne boka med arbeid i læreboka. Vi håper og tror at vi har lykkes med å gjøre det enkelt for deg å få en god start på naturfaget i videregående skole. Takk! Vi takker alle som har kommet med gode forslag og innspill. En spesiell takk går til teknisk redaktør Fred Alvad og vår redaktør Ola Vestre. Opp gjennom årene har vi fått mange nyttige tilbakemeldinger fra elever og lærere. Ønsker du å gi kommentarer, kan du bruke adressen naturfagforyrkesfag@aschehoug.no. Vi ønsker deg lykke til med bruken av boka! Hilsen Harald Brandt, Odd T. Hushovd og Cathrine Wahlstrøm Tellefsen

4 Innhold 1 : Forskning undring satt i system 5 1:1 Naturvitenskapelige undersøkelser 5 1:2 Usikkerhet og feilkilder 7 1:3 Naturfag hva skal vi med det? 8 2 : Næringsstoffene energi og byggematerialer for kroppen 11 2:1 Næringsstoffer energi og byggematerialer for kroppen 11 2:2 Karbohydrater vår viktigste energikilde 12 2:3 Fett energi og beskyttelse 14 2:4 Proteiner verktøy og byggematerialer 17 2:5 Vitaminer nødvendige i små mengder 20 2:6 Mineraler grunnstoffer som vi trenger lite av 21 2:7 Vann et stoff med mange oppgaver 23 3 : Fordøyelsen næringsstoffene brytes ned og tas opp i kroppen 25 3:1 Fordøyelsen fra munn til endetarm 25 3:2 Forbrenning cellene får energi 29 4 : Helse og livsstil går hånd i hånd 32 4:1 Et sunt kosthold dekker behovet for næringsstoffer 32 4:2 Energibalanse verken mer eller mindre enn det du trenger 35 4:3 Slanking og overernæring for lite og for mye 37 4:4 Ernæring og trening et variert kosthold er nok 39 4:5 Dietter og kosttilskudd god helse eller god butikk? 40 4:6 Kosmetikk bare til pynt? 41 5 : Biomasse fornybar energi fra planter og dyr 43 5:1 Energi helt enkelt 43 5:2 Effekt hvor raskt energien blir overført 46 5:3 Energiloven energi forsvinner ikke, men kvaliteten blir dårligere 47 5:4 Energibruk i dagliglivet jakten på fornybare kilder 48 5:5 Biomasse plante- og dyremateriale 51 6 : Alternativ energi varmepumper, solfangere og solceller for framtiden 54 6:1 Varme, temperatur og indre energi hører sammen, men er ikke det samme 54 6:2 Varmepumper stjeler indre energi fra omgivelsene 56 6:3 Solfangere fra solenergi til indre energi 59 6:4 Solceller fra solenergi til elektrisk energi 61 7 : Bærekraftig utvikling fordi vi bare har én jord 65 7:1 Bærekraftig med tanke på alle 65 7:2 Biologisk mangfold og befolkningsvekst en vanskelig kombinasjon 68 7:3 Naturforvalting hvordan skal vi bruke naturen? 72 8 : Miljøutfordringer avfall, forurensning og forbruksvalg 75 8:1 Avfallshåndtering deponering eller gjenvinning 75 8:2 Forbruksvalg du bestemmer 78 8:3 Forurensning lokalt, regionalt, globalt 80 8:4 Klima og miljø to forskjellige ting 82 Stikkord 86

5 3 : Fordøyelsen næringsstoffene brytes ned og tas opp i kroppen I dette kapitlet skal vi se på hvordan fordøyelsessystemet tar inn maten, bryter ned næringsstoffene til mindre molekyler og tar dem opp i blodet. Vi følger maten på dens vei gjennom den 6 8 meter lange kanalen, som går som et rør fra munnen, gjennom spiserøret, magesekken og tarmene og helt ned til endetarmsåpningen. Siste del av kapitlet handler om forbrenningen av næringsstoffene i cellene. 3:1 Fordøyelsen fra munn til endetarm Fordøyelse er alt som skjer med maten fra vi putter den inn i munnen, og til næringsstoffene er tatt opp i blodet og ufordøyde rester har kommet ut som avføring. NB! Fordøyelsen karbohydrater. starter spaltingen av proteiner. nøytralisert av bukspyttet. Enzymer og gallesaft spalter næringsstoffene fullstendig. Karbohydratene blir delt opp til monosakkarider, proteinene til aminosyrer og fettet til fettsyrer og glyserol. overflate. Her blir næringsstoffene tatt opp i blodet. restene av maten føres ut gjennom endetarmen.

6 26 3 : Fordøyelsen 300 Hva vil det si å fordøye maten? 301 Sett navn på organene i fordøyelsessystemet. A A F B B C D E C E G D F G J H I H I J 302 Trekk linjer mellom de byggesteinene som hører sammen med de tre viktige næringsstoffene fett, karbohydrat og protein. Næringsstoff Fett Karbohydrat Protein Byggesteiner Monosakkarider Fettsyrer Glyserol Aminosyrer 303 Hva er riktig, og hva er galt her? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Enzymer i spytt spalter fett til fettsyrer og glyserol. b Spytt bløter opp maten og gjør den lettere å svelge. c I magesekken blandes maten med saltsyre, som er stoffet natriumklorid med formelen NaCl. d Saltsyra dreper bakterier i maten og hjelper enzymene med å spalte proteiner. e Alle karbohydratene blir spaltet til monosakkarider i magesekken.

7 3 : Fordøyelsen Sett inn riktige ord. basisk, endetarmen, fett, bukspyttkjertelen, protein, tolvfingertarmen, bukspytt, enzymer, galle, monosakkarider, fettsyrer, glyserol, tynntarmen, aminosyrer, protein, tykktarmen, næringsstoffene Fra magesekken slippes maten i små porsjoner ut i første del av tynntarmen, som kalles. Her blir maten tilsatt og. Bukspyttet kommer fra. Det inneholder et stoff som nøytraliserer det sure tarminnholdet. Bukspyttet inneholder også som spalter, og. Karbohydratene deles opp til, proteinene til og fett til og. Når maten går videre nedover den lange, blir tatt opp. Vann og salter blir tatt opp i. De ufordøyde restene sammen med døde og levende tarmbakterier forlater kroppen gjennom. 305 Kryss av i tabellen hvor de forskjellige prosessene skjer. Hvis du gjør dette riktig, får du en oversikt over det som skjer i fordøyelseskanalen. (Hver del av fordøyelsessystemet kan ha kryss på mer enn en oppgave.) Knusing og grovoppdeling av mat Nedbryting av næringsstoffer Nedbryting av karbohydrater Nedbryting av fett Nedbryting av protein Opptak av næringsstoffer Opptak av vann og salter I munnen I magesekken I tolvfinger tarmen I tynntarmen I tykktarmen I endetarmen

8 28 3 : Fordøyelsen 306 Hva er riktig, og hva er galt om leveren? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Leveren bryter ned giftstoffer. b Leveren kan omdanne og lagre næringsstoffer. c Leveren lager insulin. d All maten går innom leveren før den går videre nedover tynntarmen. e Vi kan leve uten lever. f Leveren lager galle. 307 Insulin er et hormon som regulerer innholdet av glukose i blodet. I hvilket organ lages hormonet insulin? Marker riktig svar. Leveren Bukspyttkjertelen Tynntarmen Galleblæra Magesekken

9 3 : Fordøyelsen 29 3:2 Forbrenning cellene får energi Alle celler trenger energi. Men det er ikke nok bare å spise og fordøye maten. For å få nytte av energien som er lagret i næringsstoffene, må næringsstoffene forbrennes i cellene. Forbrenning i cellene kalles celleånding. NB! Celleånding med oksygen I celleåndingen blir glukose spaltet til karbondioksid og vann, og det blir frigjort energi. Spaltingen krever oksygen. Cellene bruker energien til sine livsfunksjoner. Enzymer gjør at celleåndingen kan foregå ved lav temperatur. Alle celler har celleånding. Celleånding uten oksygen Ved hardt arbeid og mangel på oksygen kan muskelcellene skaffe seg litt energi ved å spalte glukose til melkesyre. Når melkesyra hoper seg opp, vil muskelcellene ikke lenger virke som de skal, og vi må stoppe opp. 308 Hva er hensikten med celleånding? 309 a Sett ordene inn på riktig plass, slik at reaksjonen viser hva som skjer i celleåndingen. energi, vann, oksygen, karbondioksid, glukose b Klarer du samme oppgave som i a, men nå med formler? Sett inn formlene på riktig sted: H 2 O, CO 2, C 6 H 12 O 6, O Hva er riktig, og hva er galt om celleånding? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Celleånding foregår hos dyr, og ikke hos planter. b Celleånding skjer bare når vi er fysisk aktive. c Ved celleånding brytes glukose ned til karbondioksid og vann, og det blir frigjort energi. d Celleåndingen skjer ved hjelp av enzymer.

10 30 3 : Fordøyelsen e Celleånding uten oksygen kalles anaerob ånding. f Når musklene får lite oksygen, blir det dannet litt energi og melkesyre. g I celleåndingen er det bare glukose som kan benyttes som energikilde, og ikke fett og proteiner. 311 Sett inn de riktige ordene. muskelcellene, energi, vann, celleånding, melkesyre, karbondioksid, glukose, energi, oksygen, forbrenning Cellene skaffer seg energi ved av glukose og andre næringsstoffer. Forbrenning i cellene blir også kalt. I celleåndingen reagerer glukose med. Det blir dannet og, og det blir frigjort. Ved hardt arbeid og mangel på oksygen kan skaffe seg litt ekstra energi ved å spalte til. 312 Sett inn ord som passer. Hva blir løsningsordet loddrett? Her skjer opptak av næringsstoffene. 2 Et hormon som regulerer glukoseinnholdet i blodet 3 Næringsstoff som blir spaltet i surt miljø i magesekken 4 Stoff som virker som hjelpestoff (katalysator) i celler og får reaksjoner til å gå 5 Næringsstoff som spaltes litt allerede i munnen 6 Forbrenning i cellene

11 3 : Fordøyelsen 31 Test deg selv Påstand Riktig Galt 1 I spyttkjertlene i munnen dannes det bukspytt. 2 I munnen blir stivelse spaltet til mindre sukkermolekyler. 3 I magesekken blir maten tilsatt saltsyre. Den sure magesafta dreper bakterier. 4 I magesekken blir alle næringsstoffene spaltet i sine enkelte byggesteiner ved hjelp av enzymer. 5 I tynntarmen tas næringsstoffene opp i blodet. 6 I tykktarmen suges vann og salter (mineraler) opp. 7 I fordøyelsen blir cellulose (kostfiber) spaltet til glukose. 8 Leveren kan omdanne og lagre næringsstoffer. 9 Tynntarmen har folder og tarmtotter, og er ca.1,5 m lang. 10 I tolvfingertarmen blir det sure mageinnholdet nøytralisert av et basisk stoff i bukspyttet. 11 Mesteparten av forbrenningen (celleåndingen) skjer i leveren. 12 Forbrenning trenger energi for kunne skje. 13 Celleåndingen skjer i alle celler. 14 I menneskekroppen skjer celleåndingen ved 37 ºC. 15 Celleåndingen trenger karbondioksid for å kunne gå normalt. Se fasit på nettstedet og sjekk hvordan du klarte deg. Antall riktige Karakter Ikke bra Bra Veldig bra Glimrende

12 54 6 : Alternativ energi 6 : Alternativ energi varmepumper, solfangere og solceller for framtiden Varmepumper, solfangere og solceller er alternativer til hvordan vi kan skaffe energi til en bolig. De kan erstatte bruk av ikkefornybare ressurser som olje og gass. 6:1 Varme, temperatur og indre energi hører sammen, men er ikke det samme NB! Varme, temperatur og indre energi Varme er energioverføring som følge av en temperaturforskjell. Temperatur er det vi måler med et termometer. Temperatur er et mål for den indre energien i et stoff. Når temperaturen stiger, øker den indre energien til stoffet. Den indre energien øker også når stoffet endrer tilstandsform fra væske til gass ved å koke eller fordampe. 600 Hvilke av påstandene nedenfor er riktige, og hvilke er gale? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Varme er en måte å overføre energi på. b Varme og temperatur er det samme. c Når temperaturen til et stoff stiger, avtar den indre energien til stoffet. d Den indre energien øker når et stoff fordamper. e Temperatur måler vi med et termometer.

13 6 : Alternativ energi Sett inn riktige ord. temperaturforskjell, energioverføring, temperatur, hendene, vinterdag Når du fryser på hendene en kald, er det fordi det går energi fra dine til omgivelsene. Det er fordi hendene har høyere enn omgivelsene. Vi sier at det skjer en ved varme. Varme er energi som overføres fra ett sted til et annet på grunn av en. 602 Gi eksempler på hvordan vi kan øke den indre energien til vann. NB! Temperaturskala I Norge måler vi temperatur etter celsiusskalaen. Celsiusskalaen har nullpunktet ved den temperaturen der vann fryser til is, og hundrepunktet er satt ved temperaturen der vann koker Merk av på termometeret temperaturen der is smelter, og temperaturen der vann koker Les av temperaturen på termometeret

14 56 6 : Alternativ energi 6:2 Varmepumper stjeler indre energi fra omgivelsene NB! Varmepumper En varmepumpe overfører indre energi fra omgivelsene til en bolig. Temperaturen i boligen stiger på bekostning av utetemperaturen. Varmepumpa bruker litt høyverdig elektrisk energi til denne overføringen. 604 På figuren ser du en varmepumpe. Den består av en fordamper, kompressor, kondensator og ventil. Uteluft 7 C 2:Kompressor Luft/luftvarmepumpe Arbeid Inneluft 20 C Varme Varme 1:Fordamper 4:Ventil 3:Kondensator Studer figuren og fyll ut med riktig del. Hvilken del av varmepumpa er plassert utendørs? Hvilken del av varmepumpa overfører varme fra omgivelsene til varmepumpa? Hvilken del av varmepumpa overfører varme fra varmepumpa til boligen? Hvilken del av varmepumpa utfører et arbeid?

15 6 : Alternativ energi Hvilke av påstandene nedenfor er riktige, og hvilke er gale? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a En varmepumpe bruker ikke elektrisk energi. b Bruk av varmepumpe gir ikke utslipp av drivhusgassen CO 2. c En varmepumpe bruker indre energi fra omgivelsene til oppvarming. d Varmepumpa får innendørstemperaturen til å stige. Utendørs faller derimot temperaturen. e Selv om utelufta har lav temperatur, har den likevel mye indre energi. Det er fordi det er så mye uteluft. f En varmepumpe krever store investeringskostnader. g Norge er et land der varmepumper egner seg særlig godt til oppvarming. 606 Studer figuren. Er dette en luft/luftvarmepumpe eller en luft/vannvarmepumpe? Energilager Elektrisk vannvarmer Varmepumpa bruker elektrisk energi. Men vi får mer energi inn i boligen enn den elektriske energien varmepumpa bruker. Vi får indre energi fra omgivelsene i tillegg. Luft/vannvarmepumpe Vann fra vannverk Oppvarming Gulvvarme Varmt vann NB! Varmefaktor Varmefaktoren gir oss forholdet mellom den nyttige varmen varmepumpa leverer, og den tilførte elektriske energien: nyttig varme Varmefaktor = tilført elektrisk energi

16 58 6 : Alternativ energi 607 Sett inn riktige ord. elektrisk, inntjent, varmefaktor, varmepumpa Per er varmepumpemontør. Han forklarer: «En på 3 betyr at Elektrisk energi Indre energi fra omgivelsene : 1 : 2 Nyttig varme til boligen : 3 du betaler 1 krone for strøm og får varme for 3 kroner. Kostnaden ved å kjøpe og installere er i løpet av få år». 608 En varmepumpe leverer 4 kwh nyttig varme. Til det bruker den 1 kwh tilført elektrisk energi. Hva er varmefaktoren? nyttig varme kwh Varmefaktor = = = tilført elektrisk energi kwh 609 En varmepumpe kan hente indre energi i utelufta, i jordbunnen, i fjell, i en nærliggende innsjø eller i havet. Lag strek mellom det som hører sammen. Jordbunn Uteluft Fjell Innsjø/hav m

17 6 : Alternativ energi 6:3 Solfangere fra solenergi til indre energi NB! Solfanger En solfanger tar opp energien i solstråling og bruker den til oppvarming av vann. Det varme solfangervannet kan varme opp en bolig og/eller varme opp det varme vannet i springen. 610 På figuren ser du et solfangeranlegg. Sett inn riktige ord i teksten nedenfor figuren. boligoppvarming, temperatur, natta, solenergi, metallplate, vann, øker, solfangeranlegget Glassplate Varmt vann ut Solstråling Kobberrør Isolering Termostat Solfanger Svart metallplate Pumpe Energilager Elektrisk vannvarmer Oppvarming Varmt vann Kaldt vann inn Pelletskjele Vann fra vannverk Gulvvarme Solfangere er konstruert for å «fange». En svart tar opp (absorberer) energien i solstrålingen. Det fører til at temperaturen i metallplata. Fordi plata er svart, tar den opp så godt som all energien i solstrålene. I den svarte metallplata sirkulerer det vann. Når vannet passerer gjennom solfangeren, får det høyere. Vi har fått varmt! Det varme vannet kan brukes til og til å skaffe varmt tappevann til en bolig. Energilageret er en viktig del av. Vannet i solfangeren er jo varmt bare så lenge det er solskinn. Energilageret må derfor være så stort at det er nok varmt vann til også. Aller helst bør det være nok vann i energilageret til at det også er varmt vann selv om det er gråvær noen dager. 59

18 60 6 : Alternativ energi 611 Hvilke av påstandene nedenfor er riktige, og hvilke er gale? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Varmtvannet fra et solfangeranlegg blir bare 38 C varmt. b Solfangeranlegget kan også brukes til romoppvarming. c Et energilager er nødvendig hvis solfangeranlegget skal levere varmtvann hele døgnet, og selv om det er overskyet vær. d Solfangeranlegget kan varme opp varmtvannet også i vintermånedene. e Solfangeranlegget er altfor teknisk for vanlige mennesker. Det egner seg bare for dem som har høy teknisk kompetanse. 612 En solfanger mottar 300 W tilført effekt fra sola. Solfangeren leverer 240 W nyttig effekt. Regn ut virkningsgraden til solfangeren: nyttig effekt Virkningsgrad = tilført effekt 100 % = W W 100 % = 613 I installasjonsveiledningen til en solfanger står det at den skal monteres på skrå i forhold til vannrett posisjon? Hvorfor? Hvor i Norge skal de monteres mest på skrå? Sett ett kryss. I Kirkenes? I Kristiansand? 614 I en alminnelig familie regner man med at det er nok med om lag 1 m 2 solfanger per familie medlem for å gi varmt vann i springen. Hvor stort solfangerareal bør en familie på fire ha? m 2

19 6 : Alternativ energi 61 6:4 Solceller fra solenergi til elektrisk energi NB! Solceller I solceller blir solenergi omgjort direkte til elektrisk energi. Spenningen over en enkelt solcelle er 0,5 V. En solcelle består av to litt forskjellige plater av grunnstoffet silisium. 615 Sett inn riktige ord. elektrisk energi, solceller, elektrisitetsnett, silisium, teknologi Solceller er relativt billige og så effektive at de kan levere både til boliger og til kontorbygninger. I Norge er solceller først og fremst et godt alternativ når det er langt til nærmeste, for eksempel i et hytteområde. Mange lommeregnere og andre små apparater har også. Virkningsgraden til solceller er relativt lav, men blir stadig høyere med ny. Solceller er bygd opp av to litt ulike plater av grunnstoffet. 616 Et solcellepanel på et hyttetak mottar 300 W tilført effekt fra sola. Solcellepanelet gir en nyttig effekt på 30 W. Regn ut virkningsgraden til solcellepanelet: nyttig effekt Virkningsgrad = tilført effekt 100 % = W W 100 % = Et solcellepanel med 15 % virkningsgrad mottar 100 J fra sola. Hvor mye elektrisk energi leverer panelet? Lag et regnestykke i boksen:

20 62 6 : Alternativ energi NB! Vi kan koble solceller sammen i solcellepaneler Spenningen over en enkelt solcelle er 0,5 V. Når vi kobler flere solceller sammen, øker effekten. Det gjelder både ved seriekobling og ved parallellkobling. Parallellkobling + 12 V Seriekobling + 12 V V 12 V 12 V + 36 V + 12 V + 12 V 617 Fire 12 V solcellepaneler er koblet sammen og lader opp et 12 V batteri. Hva slags kobling er det? Marker riktig svar. Seriekobling Parallellkobling + 12 V 618 Et solcelleanlegg skal levere en spenning på 24 V til et batteri. Tegn inn på figuren hvordan de to 12 V solcellepanelene kan kobles sammen og gi 24 V til batteriet V + 12 V V 12 V + 24 V V 12 V Hva er effekten til solcelleanlegget når de to panelene hver for seg har effekten 100 W?

21 6 : Alternativ energi Sett inn ord som passer. Hva blir løsningsordet loddrett? Apparat som omdanner solenergi til elektrisk energi 2 Energioverføring som følge av temperaturforskjell 3 Apparat som tar opp energien i solstråling, og bruker den til oppvarming av vann 4 To solceller koblet sammen slik at spenningen øker, er koblet i. 5 Grunnstoff som solceller er laget av 6 Det vi måler med et termometer 7 Jordas viktigste energikilde 620 Klarer du å finne energiordene slik som det markerte ordet som er vist? Diskuter ordene med en medelev. A V B R M E F A K T O R K I l D E T R E I K K E F O O N P B R Ø J G N E B N O D N V A R M E P U M P E A E R E T M R E R A T P R A F G S E X B M I I A I S O L E R I N G Z Æ Ø C O O D L S V I L L I E G S E N E R D L M K Ø S H I R K N S O L E N E R G I E K B E U E G E L S E S V A R M E G T D N E S G T K V O L S T P T N N K E E B S U E E N E R G I L A G E R I R F B E U E R E L S W L E R E R W A K F O R D A M P E R E I E A E Ø G I S E B I U E O E L S E S O L C E L L E K B E U E N E R G I I E L E R G I S T I A I M E Ø E R F U K T Æ Ø C O L P A R A L L E L L N M Q A S S O L A

22 64 6 : Alternativ energi Test deg selv Riktig Galt 1 Varme er energioverføring som følge av en temperaturforskjell. 2 I Norge måler vi temperatur etter celsiusskalaen. 3 Vi måler temperatur med et amperemeter. 4 En luft/luft-varmepumpe varmer opp huset ved å overføre indre energi i utelufta til lufta inne i huset. 5 En varmepumpe «pumper» varme fra et sted med høy temperatur (utendørs) til et sted med lavere temperatur (innendørs). 6 Varmefaktoren til en varmepumpe bør være så høy som mulig. 7 Bruk av varmepumpe gir ikke utslipp av drivhusgassen CO 2. 8 Med et energilager kan solfangeranlegget levere varmt vann hele døgnet. 9 Varmtvannet fra et solfangeranlegg blir bare lunkent. 10 Virkningsgraden til solfangere er ofte høy. 11 Bruk av solfanger gir ikke utslipp av drivhusgasser. 12 Solfangere og solceller gjør bruk av fornybar energi fordi energien kommer direkte fra sola. 13 Virkningsgraden til solceller er svært høy. 14 En enkelt solcelle gir en spenning på 0,5 V. 15 Solceller kan parallellkobles for å øke spenningen. Se fasit på nettstedet og sjekk hvordan du klarte deg. Antall riktige Karakter Ikke bra Bra Veldig bra Glimrende