NATURFAG 2. NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL. Naturfag 2 YF H. Aschehoug & Co.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NATURFAG 2. NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL. Naturfag 2 YF H. Aschehoug & Co."

Transkript

1 NATURFAG 2 NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL

2 Del 2 av 3 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.

3 3 Ernæring og helse næringsstoffene omsettes i kroppen

4 3 ERNÆRING OG HELSE 71 3A B Fordøyelsen næringsstoffene tas opp C Forbrenning cellene får energi D Energibalanse næringsstoffer i riktig mengde E F G Hvorfor er det ikke nok å spise når man er sulten, og drikke når man er tørst? Vet vi ikke vårt eget beste? Du leser anbefalingene for et og fysisk aktivitet. De sier at ikke mer enn ca. 30 % av energien bør komme fra fett, at % av energien bør komme fra karbo- - egentlig spise av de ulike næringsstoffene? ten vår om vi spiser mer eller mindre enn vi Hvordan kan fanger leve i årevis på «vann og Å spise riktig er både lett og vanskelig. I dag er valgene så mange. Vi kan kjøpe alle typer næringsmidler, og vi blir bombardert kosttilskudd og slankekurer. Her er det viktig Med kunnskap kan du iallfall lettere forstå og diskutere aktuelle spørsmål omkring Gruble 1 Er sukker sunt? 2 Hva er «tomme kalorier»? 3 Får man store muskler av å spise mye proteiner? 4 Må en som driver idrett, ta kosttilskudd? 5 Hva skjer når kroppen fordøyer maten? Kompetansemål Mål for opplæringen er at du skal kunne transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling (kompetanse- i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon (kompetansemålet dekkes også gjen-

5 72 3 ERNÆRING OG HELSE Proteiner 15 % Karbohydrater 55 % Fett 30 % Norge. 1 Maksimalt % (ca. fra fett (og bare 10 % bør energien bør komme fra karbo- gien bør komme fra proteiner. 3A Et sunt kosthold dekker behovet for næringsstoffer Alle kan vi noe om mat. Du har sikkert hørt om ulike typer kosthold, som det kinesiske-, franske- eller tyrkiske kjøkkenet, vegetarkost, middelhavskost, norsk husmannskost eller indiske mattradisjoner. Hva er sunn kost? Svaret er i grunnen enkelt: Det kostholdet som gir nok næring og riktig næring, er sunn kost. Alle de nevnte typene kost er derfor sunne. Kostsirkelen hjelp til riktig kosthold Hva skal du så spise? Kostsirkelen skal hjelpe deg med å velge matvarer slik at du får et sunt og balansert kosthold. Dette er viktig for å unngå vår tids livsstilssykdommer, som fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes. Kostsirkelen finnes i ulike utgaver forskjellige steder i verden. Vår norske utgave er utarbeidet av Landsforeningen for kosthold og helse. Den er inndelt i fem sektorer med matvaregrupper. Hver gruppe bør være representert blant det du spiser i løpet av en dag. 5 1 ulike matvarene bør utgjøre av kosten vår. Gruppe 1 Melk og melkeprodukter Gruppe 2 Egg, kjøtt og fisk Gruppe 3 Poteter, grønnsaker, frukt og bær Gruppe 4 Korn og kornprodukter 4 2 Kornprodukter, poteter, melk og ost blir kalt basismaten. Basis- fleste av de næringsstoffene vi trenger. (Kilde: Landsforeningen for kosthold og helse 3

6 3 ERNÆRING OG HELSE 73 ernæring og fysisk aktivitet. SKUMMET MELK Spis mer av dette: Fisk, særlig fet fisk. Grovt brød og kornprodukter. Poteter, grønnsaker, frukt og bær. Magre meieriprodukter. Spis mindre av dette: Fete meieriprodukter. Kjøttvarer. Matvaretabellen Matvaretabellen gir informasjon om hvor mye det er av de enkelte næringsstoffene i 100 g av en matvare. Av tabellen kan vi også finne ut hvor mye energi matvarene inneholder. Næringstabell Navn Helmelk Lettmelk Lettmelk, ekstra lett Skummetmelk Spiselig del Vann Energi Protein % g kj g 3,2 3,3 3,3 3,3 g 3,9 1,5 0,7 0,1 Fett Mettet fett g 2,4 0,92 0,44 0,06 g 0,16 0,06 0,03 0 Trans-fett Enumettet fett g 1,05 0,4 0,18 g 0,07 0,03 0,01 mg ,03 0,002 1 Flerumettet fett Kolesterol g 4,6 4,7 4,6 4,8 Tilsatt sukker Karbohydrat-kostfiber Kostfiber g Vitamin A g μg μg 0 0 0,4 0 mg Vitamin D Vitamin E Vitamin B - Tiamin mg mg 0, ,05 0,05 0,05 0,05 0,15 0,15 0,15 0,15 mg Vitamin B - Riboflavin Vitamin C Kalsium Jern mg mg ,1 Utdrag fra matvaretabellen. råd for ernæring og fysisk aktivitet, Mattilsynet og Institutt for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Prøv deg 3 Hvordan bør fordelingen av energi fra de ulike næringsstoffene være?

7 74 3 ERNÆRING OG HELSE 3B Fordøyelsen næringsstoffene tas opp For at næringsstoffene skal komme fram til alle cellene, må de først bli tatt opp i kroppen. Det er fordøyelsessystemet som sørger for dette. Fordøyelsessystemet tar inn maten, bryter næringsstoffene ned til mindre molekyler og tar dem opp i blodet. Med blodet transporteres så næringsstoffene rundt til alle celler i kroppen. Ufordøyde rester blir skilt ut som avføring. Spyttkjertel Munnhulen Tenner Spyttkjertler Svelget Tungen Spiserøret Leveren Magesekken Galleblæra Gallegangen Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tykktarmen Tynntarmen Fordøyelsessystemet. Hele fordøyelseskanalen er ca. 5 m lang. I noen bøker kan du lese en død person. Når vi er i live, er kanalen litt kortere, for muskler sammentrukket. Blindtarmsvedhenget Endetarmen

8 3 ERNÆRING OG HELSE 75 Fordøyelseskanalen er ca. 5 meter lang tenk at alt det får plass i kroppen din! I dette avsnittet skal vi følge maten på dens vei gjennom den lange fordøyelseskanalen, som går som et rør fra munnen, gjennom spiserøret, magesekken og tarmene og helt ned til ende tarmsåpningen. Flere andre organer hører også med til fordøyelsessystemet, for eksempel spyttkjertlene, leveren, galleblæra og bukspyttkjertelen. Fordøyelse Fordøyelse er alt som skjer med maten fra vi putter den inn i munnen og til næringsstoffene er tatt opp i blodet og ufordøyde Tygg lenge på en brødbit. Kan du kjenne at den begynner å smake søtt etter noen Munnen maten kvernes og fuktes Fordøyelsen starter i munnen. Fortennene klipper og jekslene knuser maten til mindre biter. Fra spyttkjertlene kommer det spytt som bløter opp maten og gjør den lettere å svelge. Spyttet inneholder også et enzym (amylase) som spalter stivelse til enklere karbohydrater. Spytt inneholder også et basisk stoff (hydrogenkarbonationer, HCO 3 ). Dette stoffet beskytter tennene mot de sure stoffene som finnes i maten og som skilles ut av bakterier vi har i munnhulen. Disse sure stoffene kan etse hull i tennene. Tungen elter maten og setter i gang svelging ved å presse maten opp mot ganen forfra og bakover. Når du svelger, går maten ned gjennom spiserøret til magesekken. Muskler i spiserøret trekker seg sammen i bølger som går ovenfra og klemmer maten nedover. I munnen spalter enzymet amylase de lange stivelsesmolekylene til mindre biter. Enzymer er proteiner og virker som katalysatorer. Det vil si at de får kjemiske reaksjoner til å gå fortere. Uten enzymer ville svært langsomt eller ikke i det lekylene som skal reagere til å Enzymene sørger for at mindre molekyler binder seg sammen molekyler deles opp i mindre Aktivt område Enzym H 2 O

9 76 3 ERNÆRING OG HELSE drikking av brus og andre sure tærer på tenn ene. Det tar vann. Magesekken proteiner blir delt opp i et surt miljø I magesekken blir maten tilsatt magesaft og eltet til en mer tyntflytende masse. Magesafta blir dannet i kjertler i mageveggen og inneholder saltsyre (HCl), slim og enzymer. Saltsyra gjør magesafta sur (ph 1 2), og dette bidrar til å drepe bakteriene i maten. Slimet beskytter magesekken både mot saltsyra og mot enzymene, slik at magesekken ikke blir brutt ned på samme måte som maten. Ett av enzym ene som finnes i magesafta, pepsin, starter spaltingen av proteiner. Magesekken har muskler i mageveggen som elter maten. Veggen er elastisk, og hos et voksent menneske rommer magesekken ca. 1 1,5 liter. Tolvfingertarmen tolv fingerbredder lang Etter at maten er ferdig bearbeidet i magen, slippes den i små porsjoner ut i tolvfingertarmen gjennom en kraftig ringmuskel som kalles Fett (Triglyserider) Protein Karbohydrat Spytt Kortere karbohydrater Magesaft Polypeptider Triglyserid Enzymer i bukspytt og tarmvegg Galle Enzymer i bukspytt og tarmvegg Enzymer i bukspytt og tarmvegg Mindre fettdråper Glyserol Fettsyrer og glyserol Aminosyrer Monosakkarider Fettsyrer starter i magesekken og fullføres i tynntarmen. Fett finfordeles av galle og spaltes i tolvfingertarm en og resten av tynntarmen.

10 3 ERNÆRING OG HELSE 77 portneren. Bukspyttkjertelen skiller ut bukspytt, som også kommer ut i tolvfingertarmen. Bukspytt inneholder et basisk stoff (hydrogenkarbonationer, HCO 3 ) som nøytraliserer det sure tarminnholdet. Portneren åpner seg på nytt først når innholdet i tolvfingertarmen er blitt nøytralisert. Bukspytt inneholder også enzym er som spalter proteiner, karbohydrater og fett. Galleblæra skiller ut galle, som finfordeler fettet (emulgerer fettet, se 3G) slik at enzymene lettere kommer til. Tolvfingertarmen er ca. tolv fingerbredder lang, og er egentlig bare den første delen av den 3 4 m lange tynntarmen. Tynntarmen næringsstoffer suges opp På sin vei gjennom tynntarmen blir «maten» tilført flere enzymer som fortsetter nedbrytingen. Enzymene blir skilt ut fra kjertler i tarmveggen. Karbohydratene blir delt opp til monosakkarider, proteinene til aminosyrer og fettet til fettsyrer og glyserol. Når næringsstoffene er brutt tilstrekkelig ned, blir de tatt opp i tarm cellene på de mange små tarmtottene på innsiden av tynntarmen. Aminosyrene og monosakkaridene blir transportert over i blodet, mens fettsyrene går over i lymfeårene. Lymfeåresystemet danner et nettverk av årer i hele kroppen. I tillegg til å transportere fett samler lymfeårene opp vevsvæske som siver ut fra blodårene, og fører den tilbake til blodåresystemet. I lymfeåresystemet blir også vevsvæsken renset for bakterier. Lymfen inneholder nemlig mange hvite blodceller, særlig i lymfe knutene. Tynntarmen er lang, og tarmveggen har folder og millioner av små tarmtotter. Dette gir tynntarmen en svært stor indre overflate, og næringsopptaket blir dermed effektivt. Epitelceller Monosakkarider og lymfeårer som tar opp og frakter næringsstoffene videre rundt i kroppen. En tarmtott er ca. 1 mm lang. Innsiden av ca. 250 m 2 like stor som en tennisbane. Aminosyrer Fettsyrer Kapillærer (hårrørsårer) Lymfeåre

11 78 3 ERNÆRING OG HELSE Tynntarmen stor indre overflate. Her blir næringsstoffene spaltet fullstendig av enzymer som kommer fra bukspyttet og fra tarmen. Deretter blir næringsstoffene tatt opp i blodet. Fettet tas opp i lymfeårene. Lytt på magen til en medelev med et stetoskop. Hører du noe? Tykktarmen vann og salter suges opp Når maten kommer inn i tykktarmen, er mesteparten av næringsstoffene tatt opp. Tarminnholdet består fortsatt av mye vann og salter (mineraler og sporstoffer). Dette blir sugd opp i tykktarmen. Etter hvert som vann suges opp, blir avføringen gradvis tykkere. Tykktarmen er 1 1,5 m lang og har ikke tarmtotter. I tykktarmen finner vi også en rik flora av tarmbakterier (kolibakterier) som livnærer seg av ufordøyde rester. Disse bakteriene produserer vitaminer som vi trenger, for eksempel K-vitamin og noen B-vitaminer. De ufordøyde restene forlater kroppen gjennom endetarmen. Halvparten av avføringen består av vann, ufordøyd materiale og døde celler fra tarmen. Resten er døde og levende tarmbakterier. Bukspyttkjertelen lager fordøyelsesenzymer og insulin Bukspytt er en viktig fordøyelsessaft som blir laget i bukspyttkjertelen. Bukspyttet blir tømt ut i tolvfingertarmen og inneholder enzymer som bryter ned alle næringsstoffene. Bukspyttkjertelen ligger bak magesekken. Men bukspyttkjertelen består også av en del som lager hormoner som regulerer innholdet av glukose i blodet vårt. Disse hormonene heter insulin og glukagon. Etter et måltid vil mengden av glukose i blodet øke. Insulin hjelper cellene i kroppen med å ta opp glukose fra blodet (se også 3D). Leveren omdanner næringsstoffer og bryter ned giftstoffer Leveren ligger øverst i bukhulen og veier ca. 1,5 kg. Leveren har mange viktige oppgaver. Den produserer galle, som hjelper til med å finfordele fett i tarmen. Leveren bruker også næringsstoffene til å lage mange av de stoffene kroppen trenger, og den kan omdanne én type næringsstoff til et annet. Levercellene kan for eksempel omdanne karbohydrater og proteiner til fett, og de kan omdanne aminosyrer til

12 3 ERNÆRING OG HELSE 79 Leveren og bukspyttkjertelen. Leveren lager galle, som samles i galleblæra. Når mat kommer ned i tolvfingertarmen, tømmes det galle fra galleblæra og bukspytt fra bukspyttkjertelen ut i tolvfingertarmen. Næringsstoffene som blir tatt opp i blodet i tynntarmen, går først til leveren, før blodet går videre til resten av kroppen. Leveren Aorta Magesekken Galleblæra Gallegangen Tolvfingertarmen Bukspyttkjertel Arterie til tarmen Kapillærer i tarmveggen Tynntarmen glukose. Leveren kan også lagre glukose som glykogen, og den kan lagre fett, vitaminer og jern. En annen av leverens oppgaver, er nedbryting. Mange avfallsstoffer, giftstoffer (for eksempel alkohol) og medisiner brytes ned av levercellene. Når proteiner og aminosyrer blir brutt ned, danner leveren urinstoff. Nedbrytingsproduktene går videre gjennom blodet til nyrene, der de skilles ut med urinen. Prøv deg 1 Hva er fordøyelse? 2 Hva skjer med maten i munnen? døyelsen? 4 Hvor blir de ulike næringsstoffene tatt opp? 5 Hva gjør leveren?

13 80 3 ERNÆRING OG HELSE 3C Forbrenning cellene får energi Alle celler trenger energi. Men det er ikke nok bare å spise og fordøye maten. For å få nytte av energien som er lagret i næringsstoffene, må cellene bryte dem ned til mindre molekyler. Det er dette som blir kalt forbrenning eller celleånding. Noe av energien som blir frigjort, forlater cellene som varme, mens resten blir brukt til å bygge opp nye molekyler og til andre energikrevende prosesser, for eksempel bevegelse. Forbrenning. Når du brenner ved i ovnen eller i et bål, blir det frigjort energi i form av lys og varme. Celle- cellulose, som er lange kjeder Glukosemolekylene i treet ble bygd opp i fotosyntesen. Når ved brenner, reagerer glukosen med oksygen og danner karbondioksid og vann, samtidig som det frigis store mengder energi. På går reaksjonen raskt, og det blir frigitt mye energi på kort tid. Celleånding Forbrenningen i cellene kaller vi celleånding. Ved celleåndingen blir næringsstoffene brutt ned til mindre molekyler, og energien som er lagret i molekylene, blir frigjort. Celleånding med oksygen aerob ånding Celleånding foregår hele tiden i alle levende celler, både plante- og dyreceller. I celleåndingen reagerer glukose og andre molekyler med oksygen og blir spaltet til karbondioksid og vann, samtidig som det blir Mye energi glukose + oksygen C 6 H 12 O 6 +O 2 Fotosyntese i planter Celleånding i alle celler Energi (ATP) Celledeling Nerveimpulser Muskelaktivitet Aktiv transport Oppbygging av nye molekyler Nedbryting av avfallsstoffer sugerør ned i kalkvann. Hva skjer? ler vindu. Hva viser dette? Lite energi CO 2 + H 2 O karbondioksid + vann vann til å lage glukose. Energien i glukosen blir frigjort når glukosemolekylene blir spaltet igjen.

14 3 ERNÆRING OG HELSE 81 frigitt energi. Reaksjonene skjer ved hjelp av enzymer (se 2E og 3D). Er det nok oksygengass til stede, kan vi skrive reaksjonen slik: glukose + oksygen karbondioksid + vann + energi C 6 H 12 O 6 + 6O 2 6CO 2 + 6H 2 O Reaksjonen blir kalt celleånding med oksygen eller aerob ånding. Aer er det greske ordet for luft. kondrier. Mitokondriene blir kalt cellenes energiverk. En - viser mitokondrier fotografert med et skanningelektron- Eksempel 1 Forbrenning peisen og forbrenning av glukose i cellene i kroppen din? Når du brenner ved i ovnen eller i et bål, blir det frigjort energi lange kjeder av glukosemolekyler. Når ved brenner, reagerer glukosen med oksygen og danner karbondioksid og vann, som er de samme stoffene som blir dannet i celleåndingen. Men skjer i et knit rende bål. I celleåndingen skjer nedbrytingen trinnvis og ved mye lavere temperatur enn det er i bålet. Hvordan, kan du så spørre? Det er mulig fordi enzymer i cellene får reaksjonene til å gå mye raskere enn de ellers ville gjort. Disse enzymene kaller vi åndingsenzymer. Celleånding med oksygen I celleåndingen blir glukose spaltet til karbondioksid og Cellene bruker energien til sine livsfunksjoner. Enzymer gjør celleånding. Celleåndingen foregår i flere trinn Når vi ser på den kjemiske reaksjonslikningen for celleåndingen, er det lett å tro at den skjer i én reaksjon. I cellene skjer imidlertid celleåndingen i mange trinn. Ute i cytoplasmaet blir hvert glukosemolekyl først spaltet til to mindre molekyler som har tre karbonatomer hver, pyrodruesyre. Denne spaltingen frigjør litt av energien i glukosen. Men for å få frigjort resten og mesteparten av energien, blir pyrodruesyremolekylene fraktet inn i mitokondriene. Mitokondriene blir også kalt cellenes energiverk, for det er her mesteparten av celleåndingen skjer. Mitokondriene er avgrenset

15 82 3 ERNÆRING OG HELSE Celleånding med oksygen. Glukose blir spaltet i flere trinn. Noe energi blir frigitt i cytoplasmaet når glukose blir spaltet i to pyrodruesyremolekyler. Men mesteparten av energien blir frigjort i mitokondriene når disse molekylene spaltes og underveis reagerer med oksygen. Glukose Litt energi Cytoplasma Mitokondrium Blodåre O2 O2 O2 Pyrodruesyre CO2 Mye energi (varme og ATP) CO2 CO2 av en membran. Det er også membraner inne i mitokondriene. Åndingsenzymene befinner seg delvis på og delvis mellom disse membranene. I mitokondriene blir hvert av de to pyrodruesyremolekylene spaltet til tre karbondioksidmolekyler gjennom flere trinn. Hvert av de seks karbonatomene i et glukosemolekyl finner vi igjen i hvert sitt av de seks karbondioksidmolekylene som er dannet. Nedbrytingen i mitokondriene krever oksygen. Oksygen blir tatt opp i lungene og transportert til cellene med blodet. Karbondioksidet som blir dannet, fraktes tilbake til lungene og pustes ut der. Fett Karbohydrat Protein Stivelse Glykogen Både fett, proteiner og karbo- åndingen. I oversikten er noen piler tegnet med pilspiss i begge ender. Når cellene trenger energi, går reaksjonene «nedover» i skjemaet. Er det overskudd på næringsstoffer, går reaksjonene «oppover». Næringsstoffene blir da lagret, først og fremst som glykogen. Når glykogenlagrene er fulle, blir stoffene omdannet og lagret som fett. Glyserol + Fettsyrer +NH 3 Glukose NH 3 Pyrodruesyre O 2 CO 2 + H 2 O + energi (ATP og varme) Aminosyrer

16 3 ERNÆRING OG HELSE 83 En del av den energien som blir frigjort, går over som varme, mens resten blir overført til spesielle energirike molekyler (ATP) i cellene. Gjærbakst. Celleånding uten oksygen kalles også gjæring. Gjærceller skaffer seg energi ved alkoholgjæring. Glukose spaltes til etanol (C 2 H 5 karbondioksid (CO 2 skrive reaksjonen med kjemiske formler slik: C 6 H 12 O 6 2C 2 H 5 OH + 2CO 2 Når vi baker, er det ikke etanolen vi er interessert i, men karbondioksidgassen. Gassen samler seg i små bobler i deigen stekingen fordamper etanolen. Celleånding uten oksygen anaerob ånding Du har sikkert løpt så fort at du har kjent musklene stivne og bli vonde. De er blitt «fulle» av melkesyre. Ved store fysiske anstrengelser kan tilførselen av oksygen til cellene i musklene bli for liten. Muskelcellene kan da utføre celleånding uten oksygen, anaerob ånding, og få frigitt litt energi. Glukosemolekyler blir som vanlig først spaltet i to deler, til pyrodruesyremolekyler. Men fordi det ikke er nok oksygen til celleånding i mitokondriene, blir pyrodruesyremolekylene omdannet til melkesyre istedenfor til karbondioksid og vann. Vi kan skrive: glukose melkesyre + energi Det blir frigitt mye mindre energi ved celleånding uten oksygen enn ved celleånding med oksygen. Etter en tid blir det mye melkesyre i muskelcellene. Det fører til den stivheten og svien du kjenner i musklene når de ikke orker mer. Når du hviler etter anstrengelsen, og oksygentilførselen igjen dekker behovet i cellene, blir melkesyre omdannet til pyrodruesyre og glukose igjen. Blodåre Celleånding uten oksygen, anaerob ånding. Når cellene bruker mer oksygen enn de får tilført, går cellene over til anaerob ånding. Nedbrytingen av glukose starter i cytoplasmaet i cellen, på samme måte som ved celleåndingen med oksygen. Det blir dannet to molekyler pyrodruesyre. Men istedenfor for å bli fraktet inn i mitokondriene for videre nedbryting med oksygen, blir pyrodruesyremolekylene omdannet til melkesyremolekyler ute i cytoplasmaet. Anaerob nedbryting gir litt energi, men mye mindre enn aerob nedbryting. Vi kan se på anaerob ånding som en reserveløsning som gir muskelcellene litt energi mens de venter på oksygen. Glukose Litt energi Pyrodruesyre Melkesyre Mitokondrium Lite O 2

17 84 3 ERNÆRING OG HELSE Celleånding uten oksygen Ved mangel på oksygen kan muskelcellene skaffe seg litt energi opp vil muskelcellene ikke lenger virke som de skal, og vi må stoppe opp. Mitokondrium ATP Muskelcelle ATP Proteinfibrer som glir inn mellom hverandre slik at cellen kan trekke seg sammen Når glukose blir spaltet i mitokondriene i muskelcellene, blir det frigjort energi som blir lagret i ATP-molekyler. Når muskelcellene trekker seg sammen, bruker de noen av ATP-molekylene. ATP organismens batteri Hvis en celle måtte spalte glukose hver gang den trengte energi til noe, ville mye energi gått tapt som varme til omgivelsene. Mange prosesser i cellen krever bare en liten del av all den energien som finnes i et glukosemolekyl. Siden glukose blir brutt ned i mange trinn, kan energien bli lagret i små energipakker som et stoff kalt ATP. ATP er en forkortelse for adenosintrifosfat. Når ett glukosemolekyl brytes ned til karbondioksid og vann, blir det dannet 36 slike ATP-molekyler. Med mange små energipakker kan energien bli utnyttet bedre enn om det skulle være bare én stor energipakke. Cellen slipper å kaste bort en stor energiporsjon på en reaksjon som krever lite energi. Vi kan sammenlikne energien i et glukosemolekyl med en hundrelapp. ATP-molekylene kan vi da sammenlikne med småmynter som kan brukes til ting som koster mindre energi. Mens fett og glykogen er kroppens langtids energilagre, er ATP kroppens energibærer og kortidslager. Når en prosess i cellen trenger energi, blir ett eller flere ATP-molekyler spaltet. Energi fra celleånding ATP («Fulladet batteri») ADP + P («Flatt batteri») Energi frigjøres til arbeid i celler Vi kan sammenlikne ATP og ADP med et batteri. ATP er et fulladet batteri, mens ADP er et flatt batteri. ATP og ADP oppladbart «batteri» Når en celle skal overføre energi fra glukose til ATP-molekyler, gjør den det ved å «lade opp» noen andre molekyler som finnes i cellen, ADP (adenosindifosfat). ADP likner på ATP, men inneholder bare to fosfatgrupper, mens ATP inneholder tre fosfatgrupper. (D er forkortelse for di, som betyr to, mens T står for tri, som betyr tre. P står for phosphate, som er fosfat på engelsk.) Disse molekylene kan altså ta opp og avgi energi avhengig av om de spalter av eller kobler til en fosfatgruppe (P). ATP fungerer som et «oppladbart» batteri. Når cellen trenger energi, blir ett eller flere ATP-molekyler spaltet.

18 3 ERNÆRING OG HELSE 85 Prøv deg 3 Hva er ATP? 4 Hva er grunnen til at det noen ganger blir dannet melkesyre i muskelceller? 3D Energibalanse næringsstoffer i riktig mengde Næringsstoffene gir cellene i kroppen din energi. Men hvordan vet du hvor mye du skal spise for at det ikke skal bli for lite og heller ikke for mye energi? Vanligvis regulerer hjernen din dette gjennom appetitt, sult og metthetsfølelse. Det gjør at kroppsvekten din ikke endrer seg noe særlig. Men hvor mye vi spiser, kan også være påvirket av psykologiske, sosiale og kulturelle forhold. Hormoner regulerer glukosemengden i blodet Hjernecellene våre kan bare bruke glukose som energikilde, og er helt avhengige av at glukosemengden i blodet hele tiden er på et jevnt nivå. Celler i bukspyttkjertelen Celler lager insulin Insulin Regulering av glukosemengden i blodet. Bukspyttkjertelen måler glukosekonsentrasjonen de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen ut insulin, som går ut i blodet. Insulin gjør at leveren og muskelcellene tar opp glukose og lager glykogen. Resultatet er at glukosekonsentrasjonen avtar. Er glukosenivået for lavt, produserer en annen Det fører til at glykogen blir brutt ned til glukose, og glukosemengden i blodet øker igjen. Celler lager glukagon Normal For mye For lite Glukose i blodet Glukagon Glykogen i lever og muskel

19 86 3 ERNÆRING OG HELSE Når glukosemengden i blodet stiger litt, som etter et måltid, skiller bukspyttkjertelen ut mer av hormonet insulin. Insulinet får cellene i musklene og i leveren til å ta opp glukose fra blodet og omdanne den til polysakkaridet glykogen. Etter hvert som innholdet av glukose kommer ned på normalt nivå, reduseres insulinproduksjonen. Når innholdet av glukose i blodet blir for lavt, skiller bukspyttkjertelen ut et annet hormon, glukagon, som fører til at glykogen blir spaltet og glukosemengden i blodet øker igjen. På denne måten blir glukosemengden i blodet holdt konstant. Kroppen lagrer overskudd av energi Spiser du mat med mer energi enn du forbrenner, lagrer kroppen næringsstoffene. Etter at leveren og musklene har fylt sine lagre med glykogen (til sammen g), begynner kroppen å lagre energi som fett i fettceller. Leveren kan omdanne både glukose og aminosyrer til fett. Hos en person som trener mye, vil overskuddsenergien bli brukt til å lage proteiner, og proteinmengden i musklene blir større. Men spiser du mer proteiner enn kroppen trenger, blir de omdannet og lagret som fett. Glukose i blodet Leveren Glykogenlager i leveren Gasstransport i blodet til og fra lungene Muskel Figuren viser monosakkarider som blir fraktet med blodet fra tynntarmen til leveren og til musklene, der de blir lagret som glykogen. Når musklene trenger glukose, blir glykogenet i leveren spaltet til glukose igjen og fraktet med blodet til forbrenning i musklene. Glykogenlager i muskel C 6 H 12 O 6 + O 2 CO 2 + H 2 O + ATP

20 3 ERNÆRING OG HELSE 87 1 N 1 N Enhet for energi joule og kilojoule Energiinnholdet i matvarer blir oppgitt både i kj (kilojoule) og i kcal (kilokalorier). k-en i de to enhetene betyr 1000, og leses som «kilo». 1 kj = 1000 J og 1 kcal = 1000 cal. Kalori (cal) er en gammel enhet som fremdeles brukes litt på fagfeltet kost og ernæring. Joule (J) er den enheten som man er blitt enig om å bruke i hele verden (SI-systemet). Sammenhengen mellom kalorier og joule er: 1 cal = 4,2 J. 1 m Målinger har vist at forbrenning av næringsstoffene gir følgende energimengder: Karbohydrat: 17 kj/g Proteiner: 17 kj/g Fett: 38 kj/g løfte et eple på 0,1 kg opp d en som skal til for å løfte en gjenstand med tyngde 1 N opp 1 m. 1 cal er den energimengden som skal til for å varme opp ett gram Eksempel 2 Energiinnhold i mat Fra varedeklarasjonen på posen eller fra en matvaretabell fin- Enhet for energi

21 88 3 ERNÆRING OG HELSE Energibehovet vårt kan variere Selv når du er i fullstendig hvile, arbeider hjertet, du puster, nervecellene sender impulser og nyrene renser blodet. Den energimengden vi bruker per døgn når vi er helt i ro, er kj hos et menneske med middels kroppsvekt (4 5 kj per minutt). Dette kaller vi det basale energibehovet eller hvileforbruket. Det daglige energibehovet vårt er avhengig av kjønn, kroppsvekt, alder og hvor stor muskelaktiviteten vår er. Dagsbehovet til en voksen kvinne er ca kj, mens dagsbehovet til en voksen mann er ca kj hvis de er i moderat fysisk aktivitet. For personer med stor fysisk aktivitet blir energibehovet mye større. Et menneske holder konstant vekt når det er balanse mellom inntak av energirike næringsstoffer og aktivitet som krever energi. Et misforhold mellom energiinntaket og energibruken fører til at vekten går opp eller ned. Aktivitet Energibruk per minutt Jente 60 kg Gutt 80 kg Sove og ligge helt i ro 5 kj 8 kj Sitte, spise, se på TV osv. 7 kj 10 kj Stå 8 kj 12 kj Stillesittende arbeid 9 kj 13 kj Kjøre bil 10 kj 15 kj Personlig stell (av- og påkledning, vask osv.) 13 kj 19 kj Stående arbeid 14 kj 22 kj Gå kj kj Jogge kj kj Omtrentlig energibruk per minutt ved noen ulike aktiviteter. Sykle, svømme, gjøre tungt arbeid kj kj Løpe fort kj kj

22 3 ERNÆRING OG HELSE 89 Eksempel 3 Energibruk Hvordan finner vi energibruken vår ved ulike aktiviteter? - I eksempel 2 fant vi ut at energimengden i en pose peanøtter Hvor lang tid vil det ta før energien i peanøttene er oppbrukt Daglig energibehov energibruk ved aktivitet. mens energien vi bruker når vi er i aktivitet, varierer. Hvis vekten vår seg konstant. Forbrenning ved trening først sukker, så fett I idretter som krever utholdenhet vil en idrettsutøver være sjanseløs hvis ikke karbohydratlagrene med glykogen er fulle før konkurransen. Ved fysisk aktivitet forbrenner vi både karbohydrater og fett, men ved høy belastning forbrenner vi mest karbohydrater. Glykogenlagrene våre holder imidlertid bare til litt over en times intensiv aktivitet. Etter dette vil kreftene avta, for nå vil den langsommere fettforbrenningen

23 90 3 ERNÆRING OG HELSE overta mer og mer. Når du trener for å få bedre utholdenhet, blir musklene flinkere til å utnytte fett som energikilde, både ved stor og ved langvarig belastning. Muskelcellene lager også flere mitokondrier, og det blir dannet flere blodårer i musklene, slik at forsyningen av næringsstoffer og oksygen blir bedre. Prøv deg vi bruker? 4 Hvor lenge må du løpe for å bruke opp energien i ½ L cola 5 Hvor mye energi er det i 10 g fett og i 10 g stivelse? 3E Slanking og overernæring for lite og for mye Kroppsidealene har forandret seg gjennom tidene. I vår kultur er mange veldig opptatt av kropp, utseende og vekt. Ingen emner som har med ernæring å gjøre, engasjerer mer enn slanking. Dessverre er det mye av det vi hører og leser som ikke er riktig. Det som er sikkert, er at flere er overvektige i dag enn i tidligere tider, og at den gjennomsnittlige kroppsvekten øker. Forklaringen ligger i at mange beveger seg lite og spiser mer mat enn de trenger. Dessuten spiser mange for mye sukker. Antallet overvektige øker i Norge som ellers i verden % av befolkningen er overvektige, og og karsykdommer, diabetes type 2 og belastningsskader. Hva er overvekt? Hvor går grensen for hva som er overvekt? Det finnes mange tabeller der kjønn, høyde og «normal» vekt er oppgitt. Et verktøy som blir mye brukt for å vurdere risikoen for sykdom i sammenheng med kroppsvekt, er BMI-indeksen (body mass index). På norsk kaller vi det kroppsmasseindeks, og vi regner den ut på denne måten: vekt BMI = (høyde) 2 I formelen må du bruke vekten målt i kilogram og høyden målt i meter. Normal vekt (BMI) ligger i området

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Naturfag for yrkesfag

Naturfag for yrkesfag John Engeseth Odd Heir Håvard Moe forenklet BOKMÅL Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL Naturfag for yrkesfag forenklet Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Fordøyelsen og matintoleranse

Fordøyelsen og matintoleranse Fordøyelsen og matintoleranse Fra en oppgave i naturfag Eiker videregående skole 2008 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 1 Fordøyelse er de prosesser maten gjennomgår i kroppen for å nyttiggjøre

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Naturfag for yrkesfag

Naturfag for yrkesfag John Engeseth Odd Heir Håvard Moe Særtrykk fo BOKMÅL re nk le t Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL Naturfag for yrkesfag forenklet Harald Brandt Odd T. Hushovd

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 107 MAT Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16 ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Herbalife24. produkt TRENING FORMULA 1 SPORT

Herbalife24. produkt TRENING FORMULA 1 SPORT BALANSERT MÅLTID FOR IDRETTSUTØVERE Hent styrke fra måltidet du inntar før trening. Formula 1 Sport gir deg et lettvint og balansert næringsinntak av karbohydrater, proteiner, vitaminer og mineraler som

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 242 hjerte kapillæråre vene arterie Sirkulasjonssystemet. Figur 4.1.1c Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s.

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Energi til bevegelse!

Energi til bevegelse! Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Protein Byggematerial (celler)

Protein Byggematerial (celler) Naturfag VG1 Protein Byggematerial (celler) - Fornye celler - Protein er keratin (hår og negler) 1. Aminogruppe N H H 2. Aminosyrer : H (20 stk, 8 er essensiell( må tilføres gjennom mat) C O H COOH ( -

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

IDRETT, KOSTHOLD OG VÆSKETILFØRSEL

IDRETT, KOSTHOLD OG VÆSKETILFØRSEL IDRETT, KOSTHOLD OG VÆSKETILFØRSEL NÅR DU HAR LEST DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE gjøre rede for hva som er et sunt kosthold gjøre rede for den betydningen et variert kosthold og tilfredsstillende væsketilførsel

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

ELIXIA Convention 2009

ELIXIA Convention 2009 Vektreduksjon og fettforbrenning Hvordan beholde muskler og forbrenne fett! Hvorfor dette emnet? Fordi deltakerne på gruppetimer har dette som mål Fordi PT-kundene har dette som mål Fordi vi selv har dette

Detaljer

Agenda for helgen ELIXIA. Introduksjon og presentasjon ELIXIA 25.04.2009. Ståle Bjørkestøl. Ståle Bjørkestøl

Agenda for helgen ELIXIA. Introduksjon og presentasjon ELIXIA 25.04.2009. Ståle Bjørkestøl. Ståle Bjørkestøl Agenda for helgen Lørdag: 09:00 Introduksjon og presentasjon 09:30 Grunnleggende ernæring 10:30 De ulike næringsstoffene 11:30 Gruppearbeid 12:00 Lunsj 12:45 Gjennomgang gruppearbeid 13:00 Metabolisme

Detaljer

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

ERNÆRINGSTIPS. under Oslo Maraton. maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge

ERNÆRINGSTIPS. under Oslo Maraton. maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge ERNÆRINGSTIPS under Oslo Maraton Følg oss på maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge VIKTIG MED PÅFYLL Under store utholdenhetsprøver er det viktig å tilføre kroppen tilstrekkelig med væske,

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer