For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,"

Transkript

1 K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold av cellene i kroppen. Kjøtt spiller en sentral rolle i norske mattradisjoner. Ubearbeidet/rent kjøtt gir så og si aldri allergiske reaksjoner. Kjøtt bidrar til et variert og sunt kosthold. Kjøtt smaker rett og slett godt. For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, bevege seg, arbeide og leke trenger den næring. Et sunt og variert kosthold er et godt utgangspunkt for å skaffe kroppen det den trenger av essensielle (livsnødvendige) næringsstoffer. Helt enkelt kan vi si at vi har to typer næringsstoffer, energigivende og ikke energigivende. Begge deler er like viktige. Det er samspillet mellom de forskjellige komponentene som er avgjørende. Energigivende næringsstoffer: Fett (1 g gir 9 kcal/37 kj) Karbohydrat (1 g gir 4 kcal/17 kj) Proteiner (1 g gir 4 kcal/17 kj) Alkohol (etanol) gir også energi, men regnes ikke blant næringsstoffene. 1 g etanol gir 7 kcal/27 kj. Sammensetning av magert kjøtt Ca 75 %...vann Ca 20 %...protein Ca 2 5 %...fett Vitaminer, mineraler og sporstoffer med høy utnyttelsesgrad. Ikke energigivende næringsstoffer: Vitaminer (vannløselige B og C, fettløselige A, D, E og K) Mineraler (Eks: Kalsium, jern, natrium og kalium) Sporstoffer (Eks: Jod, sink, selen og fluor) Vann Med kjøtt mener vi muskler fra slaktedyr og vilt. 3 1

2 Kjøtt og kjøttproduktenes bidrag til næringsstoffer i kosten Energi % Protein % Fett % Karbohydrater... 1 % Jern % Vitamin A % Tiamin % Riboflavin % Folat... 5 % Kolesterol % Kilde: Utviklingen i norsk kosthold 2009, Helsedirektoratet Kjøttets rolle i kostholdet Kjøtt er en naturlig del av det norske kostholdet og er en viktig bidragsyter til flere næringsstoffer. 98,5 prosent av befolkningen spiser kjøtt regelmessig, både som ubearbeidet/ rent kjøtt og bearbeidet vare i form av for eksempel kjøttdeig, pølser, posteier og annet. Vi spiser kjøtt som pålegg, i småretter og til middag. Til venstre har du en oversikt over hva kjøtt bidro med av energi og næringsstoffer i det norske kostholdet i Energi 11 prosent av energien vi får i oss via kosten kommer fra kjøtt. Det betyr at kjøtt ikke er noen vesentlig kilde til energi. Protein Kjøtt bidrar med 27 prosent av det proteinet vi får i oss gjennom kosten. Protein kalles også «kroppens byggestener» Kjøtt bidrar også med ca 40 % sink. fordi de er viktige for oppbygging og vedlikehold av celler, og i kjøtt er proteinet av høy kvalitet. Protein bygges opp av 20 aminosyrer hvorav 8 er essensielle (livsnødvendige). Høy kvalitet vil si høyt innhold av essensielle aminosyrer. Kroppen vår kan ikke produsere essensielle aminosyrer selv og derfor må vi få disse via kosten. Kjøtt, og andre animalske matvarer, er de beste kildene for essensielle aminosyrer. De som ønsker å ekskludere animalske matvarer fra kostholdet sitt trenger gode kunnskaper om aminosyrer, både essensielle og komplementerende, i alternative matvarer for å få dekket kroppens proteinbehov. Karbohydrat En skulle ikke tro at kjøtt bidro med karbohydrater i kosten, men faktisk kommer 1 prosent av vårt karbohydratinntak fra kjøtt. Dette kommer hovedsakelig fra stivelsen i 3 2

3 Bruk vett velg rett Når du spiser kjøtt, så vær bevisst ditt valg. Det er viktig å vite at bearbeidet kjøtt, som for eksempel kjøttdeig inneholder 14 prosent fett og pølser kan inneholde 20 prosent fett, mens rent kjøtt bare inneholder 2 5 prosent fett. kjøttprodukter samt noe glykogen i muskler. Fett Kjøtt bidrar med 21 prosent av det totale fettinntaket fra kosten. Fett er viktig i et balansert kosthold. Foruten å være energigivende er fett bærer av fettløselige vitaminer. I tillegg er fett forstadium for viktige signalmolekyler og vevshormoner. Kroppen trenger dessuten fett både til isolasjon og mekanisk støtte. Jern er nødvendig for: Dannelsen av røde blodlegemer Transport av oksygen i kroppen Mangelsymptomer er: Trøtthet Vondt i hodet Søvnløshet Blekhet Nedsatt arbeidsevne Risikogrupper for jernmangel: Kvinner i barneproduserende alder Unge jenter Blodgivere Ungdom i vekst Gravide Barn Dessverre inneholder vårt daglige kosthold alt for mye fett, og det er en statlig målsetting å få ned fettinntaket i befolkningen. En måte å gjøre det på er å velge magre råvarer, eller råvarer hvor det er mulig å fjerne synlig fett. (Se mer om fett senere i kapittelet). Jern Kjøtt bidrar med 23 prosent av det jernet vi får fra kosten, og 40 prosent av jernet i kjøtt er hem-jern med høy utnyttelsesgrad. Det er bare animalske matvarer som inneholder hem-jern. Opptak av hem-jern i kroppen blir ikke forstyrret/nedsatt av andre kostfaktorer slik jern i korn og kornprodukter gjør. Tar vi hensyn til utnyttelsesgraden og de faktorene som forstyrrer jernopptaket fra vegetabilske matvarer bidrar nok kjøtt og kjøttvarer med mest jern i det norske kostholdet. Type jern Mengde jern Utnyttelsesgrad Opptak i kroppen Jern i animalske matvarer, 10 mg % 0,75 2,6 mg såkalt hem-jern (hvorav 40 % hem på hem-jern + 60 % ikke-hem) 2 20 % på ikke hem-jern Jern i vegetabilske matvarer, 10 mg 2 20 % på 0,2 2 mg såkalt ikke hem-jern ikke hem-jern 3 3

4 Korn og kornprodukter bidrar med 31 % av kostjernet, men har lav utnyttelsesgrad da det forstyrres/hemmes av kostfaktorer som for eksempel kaffe, te, melk og fytinsyre (finnes i grove kornprodukter). Vitamin-C øker/fremmer jernopptaket fra korn og kornprodukter. Appelsinjuice inneholder vitamin- C, og sammen med brødmåltidet økes utnyttelsesgraden av dette jernet. Vitamin-A er viktig for: synet slimhinner immunforsvar cellevekst spesialisering av celler (fosterutvikling) B-vitaminer er viktig for: B-vitaminer inngår i en rekke enzymsystemer i omsetningen av energigivende næringsstoffer. En normal energiomsetning er nødvendig for bl.a. muskulatur, nervesystem og vitale indre organer. Det er hem-jern som gjør kjøttet rødt. Som en tommelfingerregel kan man si at jo rødere kjøttet er desto mer jern inneholder det. Motsatt kan man si at jo mer bearbeidet kjøtt er (f.eks. pølser og farser), desto mindre jern er det. Jerninnholdet, og dermed inntaket, i kosten er lavere enn anbefalt i gjennomsnittskostholdet. Norkostundersøkelsen i 1997 viste at menn hadde et gjennomsnittlig inntak på 12,2 og for kvinner var det 9,5. Anbefalingene er 9 mg for menn og 15 mg for kvinner. Kvinner kan derfor med fordel spise mere rødt kjøtt! Vitamin-A A-vitamin er et fettløselig vitamin som lagres i fettvev og i lever. I matvaregruppen kjøtt, blod og innmat er det lever og produkter som inneholder dette, for eksempel leverpostei, som bidrar med vitamin-a i kostholdet. B-vitaminer Vannløselige vitaminer lagres ikke i kroppen. Det som ikke brukes umiddelbart, skilles ut igjen, slik at kroppen trenger påfyll av disse vitaminene hver dag. Tiamin (B1), Riboflavin (B2) og Niacin tilhører gruppen med B-vitaminer. Disse er vannløselige. Både animalske og vegetabilske matvarer er gode kilder for disse B-vitaminene. Vitamin B6 Vitamin B6 er en fellesbetegnelse for 3 B-vitaminer. Kjøtt, lever og kornvarer er de beste kildene for vitamin B6. Vitamin B12 Vitamin B12 finnes bare i animalske matvarer, og mangel på dette vitaminet ser man hos vegetarianere og eldre som spiser lite/ensidig. Kjøtt og innmat er gode kilder for B

5 Anbefalingene i dag er at inntaket av kolesterol ikke bør overstige 300 mg per dag. Har man svært høyt kolesterolnivå i blodet anbefales det å redusere inntak av kolesterol til under 200 mg. Alle animalske matvarer inneholder kolesterol. Kolesterol Kolesterol finnes i blodet og i alle kroppens celler. Kroppen trenger kolesterol for å fungere optimalt, men dette produserer kroppen selv. I mange år har det vært sterke anbefalinger om å redusere inntaket av kolesterol til et minimum da det har vært satt i sammenheng med en økt risiko for hjerte- og karsykdommer. I dag vet vi at et høyt inntak av mettet fett gir den mest bekymringsfulle økningen av kolesterol i blodet. Kjøtt og allergi Matvareallergi/-intoleranse er et stort problem for de som har det og for de som skal lage mat til dem. Rent kjøtt er kjent for ikke å fremkalle allergiske reaksjoner. Derfor er rent kjøtt en viktig matvare og proteinkilde for de som er allergiske mot andre proteinrike matvarer som egg, melk og fisk. Sink Kjøtt og kjøttprodukter er en viktig kilde for sink. Sink inngår i over 100 forskjellige enzymer som deltar i omsetningen av viktige næringsstoffer som proteiner, fett og karbohydrat. Sink er også nødvendig for nedbryting av alkohol. Sink har betydning for kjønnsmodning og forplantningsevne, smak og appetitt, sårheling med mer. I norsk kosthold bidrar kjøtt, blod og innmat med ca. 40 prosent av det totale sinkinntaket. 3 5

6 I 2008 var energifordelingen slik: Fett...35 % Protein...15 % Karbohydrat...50 % Kilde: Utviklingen i norsk kosthold 2009, Helsedirektoratet SEF jobber for å nå følgende mål om energifordeling: Fett bør ikke overstige...30 % Protein bør utgjøre % Karbohydrat bør utgjøre % Det er også utarbeidet egne målsettinger for hvordan sammensettingen skal være innenfor de ulike energigivende næringsstoffene. For fett anbefales det for eksempel at inntaket av flerumettet fett skal utgjøre mellom 5 10 % av kostens energi fra fett. Kosthold og fett Helsedirektoratet har gjennom mange år jobbet målrettet for å få ned fettinntaket i befolkningen. Dette har gitt resultater og i løpet av de siste 25 årene har energiinntaket generelt, og for fett spesielt gått betydelig ned. Fettinntaket har fra 1975 til 2008 gått ned fra 115 g pr. dag til 91 g pr. dag pr. person i gjennomsnitt. Det vil si en gjennomsnittlig reduksjon på 24 g fett/dag/person. Dette har vært en svært positiv utvikling for det norske kostholdet, men det er fremdeles et stykke igjen før målet er nådd. Fett i kosten Kostanbefalingene til Helsedirektoratet sier at 30 prosent av energien kan komme fra fett, men fett kan være så mangt. Fettet vi spiser består alltid av forskjellige typer fettsyrer. Årsaken er at fett i kosten er på triglyserid form, det vil si en kjemisk forbindelse mellom glyserol og 3 forskjellige fettsyrer. Det er fettsyrene som bestemmer den ernæringsmessige kvaliteten på fettet. Vi skiller mellom Fett er bærer av : Energi alle typer fett gir like mye energi (9 kcal/37 kj) per gram Essensielle fettsyrer Fettløselige vitaminer Forstadium til viktige signalmolekyler og vevshormoner Smaksstoffer mettede-, enumettede- og flerumettede fettsyrer. Konsistensen på fettet gir en pekepinn på hvilke fettsyrer det er mest av. Oljer inneholder mest enumettede- og flerumettede fettsyrer, mens hardt fett inneholder mest mettede fettsyrer. Generelt kan man si at mettede fettsyrer har en økende effekt på kolesterol i blodet, enumettede fettsyrer har en nøytral effekt på kolesterolet, mens flerumettede fettsyrer har en reduserende effekt. Høyt kolesterol er forbundet med økt risiko for hjerte og karsykdommer. 3 6

7 Kilder til fett i kosten I 2008 var matvaregruppens bidrag til fett i kosten fordelt slik: Spisefett inkl. smør Melk og melkeprodukter Kjøtt, blod og innmat Andre matvarer Kilde:Utviklingen i norsk kosthold 2009, Helsedirektoratet 30 % 27 % 22 % 21 % Det er viktig å merke seg at bidrag til fett i kosten er basert på rå vare. Mesteparten av kjøttet vi spiser varmebehandles før det spises. Varmebehandling fører til at fett smelter og siver ut i pannen, kokevannet eller gryten. Det er en utbredt myte at kjøtt trekker til seg fett når det stekes, det er faktisk det stikk motsatte som skjer. I tillegg er det veldig mange som skjærer bort synlig fett, og lar dette ligge igjen på tallerkenen. Vi skiller mellom synlig og usynlig fett! Hvis du ønsker å redusere fettinntaket ditt er det viktig å velge rett. Det usynlige fettet utgjør ca. 75 prosent av det fettet vi spiser. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at det er det usynlige fettet vi må være ekstra oppmerksomme på. Fett i kjøtt : I kjøtt finner du fett på følgende måter: Utenfor musklene, for eksempel fettranden på en svinekotelett. Dette fettet er lett å skjære bort, men kan gjerne være med under tilberedning fordi det gir god smak. Finfordelt i musklene, for eksempel i entrecôte. Finfordelt fett, også kalt marmorert, gjør kjøttet ekstra Fett i kjøtt finnes i tre forskjellige former. Godt synlig utenfor muskelen som i svinekoteletten til venstre. Finfordelt i muskelen som i entrecôten og usynlig som i pølsen. saftig og smakfullt. Usynlig, det vil si blandet i kjøttvaren. For eksempel i pølser, farser og deiger. 3 7

8 Kilder for fettsyrer Når vi spiser mat som inneholder fett spiser vi alltid en blanding av forskjellige fettsyrer. Det er en myte at for eksempel kjøtt bare inneholder mettet fett. Totalt inntak av fett og fettsyrer: Mettede Enumettede Flerumettede fettsyrer fettsyrer fettsyrer Fettsyrer totalt gram/person/dag Andel i prosent av total mengde : Mettede Enumettede Flerumettede fettsyrer fettsyrer fettsyrer Melk og melkeprodukter Spisefett inkl. smør Kjøtt og innmat Fisk Egg Kornvarer, poteter, grønnsaker, frukt, nøtter Sjokolade Andre matvarer Kilde: Utviklingen i norsk kosthold 2009, Helsedirektoratet Utviklingen i inntak av fett: Gram fett inntatt per dag per person g g g g g Kilde: Utviklingen i norsk kosthold 2009, Helsedirektoratet Det totale fettinntaket i gram/dag/person har gått vesentlig ned de senere årene. Dette skyldes hovedsakelig at vi spiser mindre margarin/smør på brødskivene, og en overgang fra helmelk til lett- og skummet melk. I løpet av samme periode har befolkningens fysiske aktivitetsnivå dessverre gått merkbart ned. Mange stillesittende jobber, økt privatbilisme, mer TV-titting og utstrakt bruk av PC er noen av faktorene som har påvirket det fysiske aktivitetsnivået i negativ retning. Riktignok har dødligheten som følge av hjerte-/ karsykdommer gått ned, men det er andre kostrelaterte helseplager som har fått større omfang. Vi ser nå en økende grad av overvekt, også sykelig overvekt, og en sterk økning av antall tilfeller diabetes type

9 Det er derfor fremdeles mye å hente på motiverende informasjonsarbeid om hvilke helsegevinster det er å hente ved å legge om til et fornuftig kosthold og en fysisk aktiv livsstil! 3 9

«Din mat er din medisin» - Hippokrates - gresk medisiner. De energigivende: Kjøtt og ernæring. «Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er»

«Din mat er din medisin» - Hippokrates - gresk medisiner. De energigivende: Kjøtt og ernæring. «Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er» «Din mat er din medisin» - Hippokrates - gresk medisiner roppen trenger jevnlig tilførsel av næringsstoffer K til vekst, vedlikehold og fysisk aktivitet. Et variert kosthold er nødvendig for tilstrekkelig

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Del 3 Kosthold og ernæring

Del 3 Kosthold og ernæring Del 3 Kosthold og ernæring Generell ernæringslære Matvarekunnskap Kostplanlegging generelt Vedlegg Utsikten Golf Kvinesdal 1 3.1 Generell ernæringslære... 3 3.1.1 Proteiner... 3 3.1.2 Karbohydrater...

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Næringsstoffer og matvaregrupper

Næringsstoffer og matvaregrupper Næringsstoffer og matvaregrupper 3. 29 Nedenfor gis en kort orientering om næringsstoffene og de ulike matvaregruppene (1-4) 30Næringsstoffer og matvaregrupper Næringsstoffer Næringsstoffene har ulike

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter 6 FORBRUK OG FOR- FORBRUK OG BRUKERHOLDNINGER FORBRUKERHOLDNINGER KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING: Beregninger av det reelle kjøttforbruket viser at vi spiser ca. 5 kilo kjøtt i året. Forbruket av de

Detaljer

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere

Detaljer

Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere

Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere Dette er et undervisningsopplegg for unge idrettsutøvere som tar for seg mange ulike temaer innen idrettsernæring. Tanken er at du som lærer/trener/foreldre

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for

Detaljer

Iskremen finnes i to ulike smaker: vanilje og vanilje med bringebær.

Iskremen finnes i to ulike smaker: vanilje og vanilje med bringebær. Proteinrik iskrem Skee is er en proteinrik iskrem utviklet for personer som behøver ekstra næring, ved sviktende appetitt eller for å forebygge underernæring. Iskremen inneholder kun ekte råvarer og har

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Kosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff

Kosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff Kosthold og trening Trening øker behovet for energi generelt, karbohydrater, protein, væske og jern (spesielt for jenter/kvinner som menstruerer). Det aller viktigste for at kroppen skal kunne trene mye

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007 Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007 Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14

Detaljer

Kosthold - fysisk aktivitet/trening

Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kirsti Bjerkan Kosthold og helse Disposisjon Hvilken mat bør vi velge kosthold og helse kosthold og fysisk aktivitet/trening Hvilke kostråd bør/kan vi gi? (Kosthold

Detaljer

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening

Detaljer

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Energibehov barn og unge

Energibehov barn og unge Dagens tema Energibehov: Barn og unge Hva består kostholdet vårt av? Proteiner Karbohydrater Fett Mikronæringsstoffer Praktisk gjennomføring Fysisk aktivitet Oppsummering Energibehov barn og unge Hva belager

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Frukt og grønt for eldre

Frukt og grønt for eldre Frukt og grønt for eldre Av Gunn Helene Arsky Ernæringsfysiolog cand. scient. ghar@bama.no GH Arsky BAMA gruppen AS 2009 1 Ytterpunktene og de smarte valgene Noe mat inneholder mye energi, men lite vitaminer

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler

Detaljer

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner

VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner Vår oppgave har helt fra starten av vært å være en forkjemper for det gode i verden. Nourish the Children initiativet gir oss mulighet til å gjøre noe for å hjelpe feilernærte

Detaljer

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen? Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer