ERN113 1 Mat og helse del 1, trinn 1-7

Transkript

1 KANDIDAT 5012 PRØVE ERN113 1 Mat og helse del 1, trinn 1-7 Emnekode ERN113 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :50 Opprettet av Digital Eksamen 1/10

2 1 Generell informasjon ERN113/ Emnekode: ERN113/116 Emnenavn: Mat og helse del 1 Dato: Varighet: 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: ingen Merknader: Alle oppgavene skal besvares med unntak av oppgave 3d der du skal velge del 1 eller del Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 ERN113/ oppgave 1 Oppgave 1. (25%) Som mat- og helselærer skal du forbedre måltidet under til bruk i den praktiske undervisningen. Forklar hvilke endringer du ville gjort i måltidet så det blir i tråd med de offisielle norske kostrådene, og begrunn hvorfor den ernæringsmessige kvaliteten på måltidet blir bedre med disse endringene. Rundstykker 50 g gjær 6 dl helmelk 125 g meierismør 1 egg 1 ss salt 7 ss sukker 1 kg siktet hvetemel Pålegg Syltetøy Drikke Husholdningssaft I denne oppskriften er det en god del endringer jeg ville gjort. Vi har totalt 11 kostråd, 12 hvis man regner med fysisk aktivitet som en. Kostrådene skal hjelpe oss slik at vi enklere kan ta sunne valg. De har blitt utarbeidet av helsedirektoratet, og de er basert på en god del forskning som er gjort tidligere. Der blant WHO sin rapport om et sunt kosthold og fysisk aktivitet har vært noe av det helsedirekatoratet har tatt utgangspunktet i. Sukker: Jeg ville først og fremst startet med å kutte ut syltetøy som pålegg. Selv om syltetøy er et billig 2/10

3 pålegg å ha i skolen, inneholder det ganske masse sykker. Et av kåstrådene er at man skal kutte ned på sukkeret. Sukker er et karbohydrat som bidrar til at blodsukekret stiger veldig raskt og synker like fort igjen etterpå. Elevene vil få mye energi der og da, og blir veldig slappe etterpå. De vil få energi, men det bidrar ikke til noe næring. Jeg ville heller gitt elevene magert kjøttpålegg, eller noe leverpostei fremfor syltetøyet. Et annet av kostrådene som er utarbeidet er at man skal velge magert kjøttpålegg. Det kan for eksempel være at man velger kalkunskine eller skinke av svin fremfor salami eller kjøttpølser. På denne måten vil de få i seg flere næringsstoff, blodsukkeret vil ikke stige like raskt fordi det ikke inneholder sukker. Når det gjelder sukker i rundtstykker er det ikke nødvendig, det ville jeg bare kuttet helt vekk. Det er ikke søt bakst som blir laget og det har heller ingen funksjon ved seg i denne baksten. Salt: Når det gjelder saltet ville jeg kutte litt ned på det også. Til 6 dl væske er det ikke nødvendig med så mye salt. saltinntaket skal være begrenset i følge kostrådet, og man skal heller ikke ha mer enn 5g salt pr. dag. I 1 ts salt er det 7g og det betyr at 1ss salt, blir litt i overkant mye til en så liten deig. Jeg ville kuttet saltet ned til 1 ts. Jeg ville hatt det med i deigen fordi det bidrar med næring til gjæren, og det gir litt smak i rundstykkene man lager. Det ene kostrådet sier også at man skal kutte ned på saltet. For mye salt er ikke bra for kroppen fordi det trekker til seg væsken og bidrart til høyt kolesterol. magre meieriprodukt: Det andre jeg ville gjort var å byttet ut helmelka med lett, eller ekstra lett melk. Et av kostårdene er at man skal velge magre meiereprodukter fremfor det med mer fett. Hel melk inneholder mye mettet fett i forhold til lett melk eller ekstra lett. I rundtstykker kan man vel så godt som melk også bruke vann. Fordelen med melka er at man får i seg protein og kalsium. Jeg vil derfor byttet ut helmelka med ekstra lett melk slik at man fikk kuttet ned på fettet. Det samme gjelder smøret. Smøret ville jeg bare kuttet helt, for det er ikke nødvendig i rundstykker. Man kan også velge rapsolje fremfor smør. Et av kostrådene sier at man bør heller velge oljer fremfor smør og harde meiereiprodukter til steking, man kan også bytte det ut i baking når det er salt bakst man lager. Jo mer man får kuttet ned på det mettetde fettet og heller bruke produkter med umettet fett, jo bedre vil maten bli til næringsmessig til slutt. Grove kornprodukt: Det neste jeg ville gjort var å bytte ut en del av hvetemelet med grovmel. Et kostråd sier at man skal spise grove kornprodukt 3-4 ganger i uken. Det grove melet bidrar til mye fiber. Fiber er bra for kroppen blant annet fordi det renser systemet vårt. Det er kroppens feiekost. Fiber er også bra fordi det bidrar til å forebygge for enkelte krefsykdommer og det forebygger også for hjerte og karsykdommer og overvekt. Fiberet er også med på å holde oss lenger mette og den glykemiske indeksten vil holde seg jevn lenger. Litt hvetemelk er greit å ha fordi det bidrar til at rundstykkene blir luftige og fine fremfor harde og flate. Jeg ville likevel byttet ut hvertfall halvparten av hvetemelet slik at rundstykkene blir så gorve som mulig, uten at de blir flate og harde. Det fine melet hoper seg også opp i magen som en stor klump og bruker lengre tid på å fordøyes fremfor mel som inneholder hele kornet. Vann som tørstedrikk: Helt til slutt ville jeg droppet hele saften og heller gitt elevene vann. Et av kostrådene sier at man skal bruke vann som tørstedrikk. En gang i mellom kan man fint bruke saft i skolen, men til rundstykker som er et brødmåltid ville jeg kuttet det helt og heller gitt elevene vann eller eventuelt melk. Saften bidrar også til mye sukker og kan derfor bare kuttes ut. De endrignene som jeg ville gjort i denne oppskriften bidrar til en bedre ernæringsmessig kvalitet fordi jeg kuttet ned på det mettede fettet som man absolutt ikke skal ha for mye av, jeg får kuttet ut alt sukkeret og kuttet ned på saltet og elevene får i seg fiber som gjør at de holder seg mette mye lenger. Ved endringene har jeg også bidratt til at de får i seg mer næringsstoff også. De får blant annet i seg jern hvis de har leverpostei som pålegg, de får i seg fiber, protein og kalsium uten at det er for mye fett i produktet som blir brukt. Besvart. 3 ERN113/ oppgave 2 3/10

4 Oppgave 2. (20 %) Som mat- og helselærer er det viktig å være kjent med ulike merkeordninger for mat. Velg fem av merkene under og grei ut om hva de betyr. 4/10

5 Nøkkelhullsmerket: Nøkkelhullsmerket er et valgfritt merke produsentene kan velge å sette på prduktene sine. Merket skal hjelpe oss som forburkere å enklere ta sunne valg i butikken. Merket viser det sunneste innenfor sin kategori. Dersom man velger å sette på dette merket på produktene skal produktet oppfylle visse krav som er satt. Det skal blant annet være innenfor minimumsgrensen for fiber, maksimumsgrensen for fett, salt og sukker. Siden dette merket er et valgfritt merke, er det mange produkter som kunne hatt merket på, det kan derfor være mange produkter som er vel så sunne, eller enda sunnenere enn det man velger å gå for. I tillegg er det innenfor sin kategori noe som betyr at det er ikke alle produkter som har dette merket som nødvendigvis er så veldig sunt. For eksempel grandiosa pizza. Grovhetsskala: Grovhetsskalen er et merke som skla vise hvor grovt et kornprodukt er. Jo flere pizzastykker som er merket, jo mer hele korn finnes i produktet. Et pizzastykke er 25%, første er fra 0-25, videre 25-50, og %. Det betyr at et brød som har tre pizzastykker trenger ikke være 75% grovt som man automatisk vil tenke. Det kan være bare 51 % grovt, man må derfor se på prosenten som står fremfor hvor mange pizzastykker som er merket ut. Grovhetsskalen sier heller ikke noe om hvor mye fett, sukker og salt som er i produktet. Nyt Norge: Nyt Norge merket skal gjøre det enklere for oss forbrukere å velge produker som er produsert i Norge og som er fra norske bønder. Nyt Norge merket er produkter som kommer fra norske bønder og som er videre produsert i norske fabrikker. De skal oppfylle de norske kravene før de får komme ut i butikkene. På denne måten man kan som forbrukere føle seg trygge på at den maten man spiser er trygg siden den er produsert i Norge og har strenge krav for å kunne bli solgt i butikkene. Debio økologisk: Dersom en vare er merket med Debio økologisk vet man at dette produktet er et økologisk produkt. Det betyr at produktet ikke inneholder sprøytestoff, miljøstoffer, at dyrene har gode forhold. Dyrene skla blant annet ha så så mye plass, de skal ha for som ikke er sprøytet, kuene skal kunne beite på eget område og hønene kan gå fritt rundt. Dersom man velger produkter med Debio merket vet man at dyrene som dette produktet kommer fra har oppfylt de kravene som skal til, eller at frukt og grønnsaker er produsert uten sprøytemiddel eller andre middel som blir brukt for at produktet skal se finere ut. Anbefalingsmerket: Dette merket viser hvor mye av det anbefalt inntaket man skal ha av noe, og de setter på hvor mye av det du får dersom du spiser en viss menge av den varen. Produktet skal hjelpe oss til å vite hvor mye, sukker, salt, fett man får i seg dersom man spiser den mengden som er oppgitt av det produktet. Merket skal hjelpe oss å ha en oversikt over hvor mye man får i seg av de forskjellige tingene i forhold til anbefalingene. Det skal hjelpe oss å ikke gå over det som er abefalt, men porsjonene er små, ofte 25 g. Dersom man spiser 25 g chips får man i seg så mye av for eksempel salt i forhold til inntaket. Men 25 g chips er en liten porsjon og ingen klarer å stoppe å spise chips etter 25 g. De skiller heller ikke mellom naturlig sukker og tilsatt sukker, så anbefalignene der er høyere enn hva helsedirektoratet har anbefalt. Anbefalingene er også satt ut fra hvor mye en voksen kvinne skal ha. Besvart. 4 ERN113/ oppgave 3 Oppgave 3. (20 %) Du skal besvare alle oppgavene, men på oppgave d skal du velge om du vil besvare del 1 eller del 2 a) Hvilke to hovedgrupper av vitaminer har vi, og hvilke vitaminer hører til under de ulike gruppene? b) Gjør rede for hva som er forskjellen på et mineral og et sporstoff, og gjør rede for hovedkildene til 5/10

6 kalsium og jern i det norske kostholdet. c) Hvilke energigivende næringsstoffer har vi, og hvor stor andel av energiinntaket er det anbefalt at de ulike energigivende næringsstoffene bidrar med? d) Velg enten del 1 eller del 2 Del 1 Gjør rede for: -Forskjellen på de ulike typene fett vi finner i maten -Hvilken påvirkning de ulike typene fett har på helsen -Hvilke kilder vi har i kosten til de ulike typene fett Del 2 Gjør rede for: -Proteinenes funksjon i kroppen -Hva som menes med «proteinkvalitet» -Hvilke kilder vi har til protein i kosten 6/10

7 Oppgave 3 A) Vi har fettløslige og vannløslige vitaminer. Dette er de ikke energigivende næringsstoffene. De fettløslige vitaminene blir lagret i kroppen og man trenger fett for at de skal bli fraktet rundt til de ulike cellene. De vannløslige vitaminene skilles ut i vann og man trenger daglig tilførsel av de fordi de ikke lagres, men blir skilt ut i urinen. De fettløslige vitaminene kan man få for mye av siden disse lagres i kroppen, mens de vannløslige kan man ikke få for mye av siden det blir skilt ut i urinen. Det fettløslige vitaminene er A, D, E og K. og de vannløslige vitaminene er B og C. B) Et mineralstoff er det man trenger mer enn 100 mg om dagen av, mens et sporstoff er det man trenger mindre enn 100 mg om dagen. Mineralstoff og sporstoff er begge livsviktige å få i seg for at funksjonene i kroppen skal fungere som de skal. Kalisum: Kalisum er et sporstoff. Den viktigste kilden til kalsium er melk og melkeprodukt (meieriprodukter). Det er i meiereiprodukter man finner det meste av kalsiumet men man finner også kalsium i grønnsaker. Jern: Jern er et mineralstoff. Man deler det inn i ikke- hemjern og hemjern. Ikke- hemjern er treverdig jern og hemjern er toverdig jern. Ikke- hemjern finner man i både animalske og vegetabilske produkter. Det finnes både i balnt annet grønnsaker, kjøtt og melk. Mens hemjern finner man bare i animalske produkter. Man finner en stor mengde jern i innmaten hos dyrene, derfor finnes det mye jern i leverspostei. C) De energigivende næringsstoffene er Karbohdrat, fett og protein. Energigivende næringsstoff er de næringsstoffene man får energi av. Karbohydrat skal man ha mest av, det skal man ha E% hvor makgrense for sukker er 10E%. Protein skal man ha minst av E%, mens fett som er det mest energigivende næringsstoffet skal man ha E% av i løpet av dagen. Man skal ha maks 1 E% fra transfett og maks 10% fra mettet fett, resten skal komme fra umettet fett (flerumettet og enumettetde fettsyrer). D) Del 2: Protein er et næringsstoff som man finner i både animalske og vegetabilske matvarer. I den norske kosten i dag får vi det meste av proteinet fra de animalske produktene. Dette er for eksmepel kjøtt og kjøttprodukter og melk og melkeprodukter. Vi finner også mye protein i belgfrukter slik som bønner og linser. Belgfrukter er de mest proteinerike matvarene vi kan finne. Proteinets funksjon er avhengig av hvilke aminosyrer som er der, hvor mange og hvilken plassering de har. Det er mange forskjellige protein, og sammensetningen av disse har mye å si for hvordan de ser ut og hvilken funksjon de har. Protein er et enzym, det er derfor viktig for fremskynding av rekasjonene som skjer i kroppen. Protein er også viktig for transport av fett. Fettet må blant annet bli pakket inn i liporotein for at det skal kunne komme seg over i blodet. Protein er også viktig for muklene. Musklene bygges opp ved hjelp av protein. Vi deler proteinet inn i essensielle og ikke esensielle aminosyrer. Vi har 9 essensielle og 11 ikke esenseille. De esensielle aminosyrene er de aminosyrene som kroppen ikke klarer å produsere selv, men som man trenger daglig tilførsel av gjennom kosten. De ikke esensielle aminosyrene er de kroppen klarer å produsere selv. For at proteinkvaliteten skal bli god, må man spise matvarer som inneholder alle de essensielle aminosyrene. Jo flere av disse som mangler, jo dårligere vil kvaliteten på proteinet bli. I den norske kosten i dag vil man ikke ha problemer med å få i seg alle de essensielle aminosyrene i løpet av et måltid. Dersom man er vegetarianer må man heller tenke litt nøyere gjennom hva man spiser slik at måltidet har en god proteinkvalitet. Man må derfor kombinere ulike matvarer og matvaregrupper slik at man får i seg de essensielle aminosyrene. Dersom man spiser korn og melk sammen, vil man få en god proteinkvalitet. Dette fordi kornet inneholder det melka mangler og melka inneholder det kornet mangler. De essnselle aminosyrene skal komme i et og samme måltid, man kan ikke kobinere matvarene ved å drikke spise grovt brød til frokost og drikke melk til kveldsmat. Dette er fordi protein er det eneste energigivende næringsstoffet som ikke lagres i kroppen, men som blir skilt ut. Det lagres i veldig liten grad. Derfor må man kobinere matvarene i samme måltidet slik at de essensielle aminosyrene kommer samtidig. Besvart. 7/10

8 5 ERN113/ oppgave 4 Oppgave 4. (20 %) a) Drøft de største utfordringene knyttet til barn og unges kosthold i Norge, og hvorfor det er viktig å fokusere på et sunt kosthold hos barn og unge i Norge. b) Gi et par korte eksempler på hvordan du som mat- og helselærer kan tilrettelegge for sunne matvalg hos elevene. A) For mye fett og sukker De største utfordringene knyttet til barn og unges kosthold i dag er først og fremst at de får i seg for mye fett og sukker. Før i tiden var utfordringene å skaffe nok mat til folk i Norge. I dag er utfordringen at vi har mer enn nok mat, men den maten som blir spist er ikke ernæringsmessig god nok. Barn og unges kosthold er preget av uregelmessige måltider, spesielt når de kommer i ungdomsskolealder. Det er mye raske karbohydratet som sukker og fett som preger maten de får i seg. Det finnes kantiner som selger boller, brus og sjokolademelk, elevene får lov å gå på butikken og kjøpe akkurat det de vil. Bor de i by er det ekstra stor tillgang på fastfood mat som burger, kebab og pizza. Det er gjort undersørkelser på elever i barnskolen som viser at alt for mange elver er overvektige, og store deler av dette er nok pga. all den fettholdige maten og sukkerert de får i seg. Maten til barna inneholder store mengder transfett og mettet fett, og det er dette fettet som også er det usunne fettet og som forrårsaker overvekt, fedme og hjerte og karsykdommer. Sukker er noe av det barn spiser mye av, og det er ikke det naturlige sukkeret, men det tilsatte sukkeret de får mye av. De drikker sjokolademelk, brus og spiser godteri flere ganger i uka. Sukker inneholder null næringsstoff og er kun en kilde til mye energi. Mange barn i dag har en livvstil som er preget av mye stillesitting. De bruker mye tid forran, TV, data og mobil. Barna får derfor i seg for mye kalorier i forhold til hvor mye de forbrenner, de er ikke i energibalnse som man kaller det. Det er også mange barn som er i mye avktivitet og de trenger derfor mat som inneholder mye næring, og det får de ikke av maten som mange barn får i seg i dag. For lite frukt og grønnsaker Det er ikke bare det at elevene får i seg for mye sukker og fett som er en utfordring, de får også i seg for lite frukt, grønnsaker og bær. Et av kostrådene sier at man skal ha 5 frukt og grønnsaker i løpet av dagen. Her skal to være frukt eller bær og tre være grønnsaker. Ungkost har gjort undersøkelser som viser at inntaket har gått opp, men det er likevel altfor lavt. Når barn og unge ikke får i seg de grønnsakene og fruktene de skal ha, får de heller ikke i seg nok vitaminer og mineraler siden disse råvvarene er rike på dette. I den alderen de er i er det viktig at kroppen får i seg nok næring slik at kroppen fungerer bra og har det som trengs for å bygge seg opp og vokse. For lite fisk og D- vitamin Barn og unge får også i seg for lite vitamin- D og fisk. Vitamin- D er viktig i vekstfasen, og det er alle sammen når de er i den alderen de har mangel på dette. Det er viktig for alt som binder kroppen sammen. Vitamin D3 er den viktigste kilden, den får man fra sola. Men i Norge er været preget av mye regn og lite sol. Den viktgiste kilden til vitamin D etter sola er fisk, jo fetere fisken er jo mer vitamin- D finner man. Når barn og unge i dag spiser for lite fisk vil de også få i seg for lite D- vitamin. De får også for lite av viktige fettstoffer som for eksempel omega 3. Påvirkningsfaktorer Barn og unges kost blir påvirket av mange faktorer. Den viktigste faktoren er foreldrene. Det er foreldrene som lager maten til barna, og dersom de ikke lager sunn og næringsmessig god mat, vil ikke barna få i seg det heller. Foreldrene har ofte dårlig tid, barna skal rekke fotballtrening, håndballtrening eller andre ting. Tida har stor betydning for hva barna får i seg. Foreldrene kommer sent hjem fra jobb og de skal rekke å spise før alle aktivitetene settes i gang. Middagen vil derfor ofte være preget av raske og hurtige måltider og fabrikert mat som pølse i brød, ferdig pizza, fiskepinner, fiskegrateng. Det er også vist at familier med dårlige økonomiske kår og med mindre utdanning spiser for lite frukt og grønt og korn og for mye fett og sukker. Dette kan komme av at de ikke har nok informasjon og kunnskap om hva sunn og helsemessig god mat innebærer. Hvorfor fokusere på et sunt kosthold Det er viktig å fokusere på et sunt kosthold hos barn og unge fordi de matvanene som barna tilegner seg i ung alder er vanskelige å endre på senere. Det er også disse man vil ta med seg senere i livet. Et sunt kostolhd bidrar også til at man får i seg nok næringsstoffer, mineraler og sporstoffer som alle er viktige for at kroppen skal fungere som den skal. Barn er også i vekstfasen, 8/10

9 det er derfor viktig at de får i seg næringsstoffene slik at kroppen har nok å bruke. Uten energi som kommer fra næringsstoff vil ikke kroppen kunne bygge seg opp like bra som den ville gjort med. Det er også viktig med et sunt kosthold fordi det forebygger for livstilssykdommer slik som hjerte og karsykdommer og diabetes. Det forebygger for overvekt, fedme og enkelte typer kreft. B) Som mat og helse lærer er man et forbilde for elevene. Elevene har ofte læreren som rollemodelle, og det du som lærer gjør, vil elevene kunne ta opp og bruke selv. Det er derfor viktig at man som mat og helselærer tilegner elevene sunne matvaner. Det er viktig at man starter med dette allerede i 4. klasse når elevene begynner litt med mat og helse, men aller mest i 6. klasse. Det er vanskelig å skulle begynne og endre matvanene til elevene når de har begynt på ungdomsskolen. Det man som mat og helse lærer kan gjøre er først og fremst og la elevene få lage sunne og næringssmessig god mat. Lag omelett med de, salat, gode middager med mye grønnsaker. La elevene lære at sunn mat er godt og viktig. Man kan også vise elevene hva som skjer med kroppen dersom de spiser sunne matvarer fremfor usunne matvarer. Vise de hvor mye sukker som faktisk finnes i en brus, eller vise hvor mye kroppen klarer å gjøre hvis man har fått mat med mye næringsstoffer fremfor hvis man spiser mat med mye mettetfett og raske karbohydrater. På barnskolen er det viktigste at elevene får se og smake på god mat og se hvordan dette fungerer for kroppen sin og ikke bare høre om det. De trenger å føle det på kroppen. Det er viktig at når man skal snakke om mat og næringsstoffer til elevene, at man introduserer det på en god måte. allerede i 6-7 klasse begynner barn og tenke på kroppen. Introduserer man tema til elevene på en feil måte, vil man kunne risikere at elevene utvikler spiseforstyrrelse. Introdusere fett som noe man må ha for å kunne gjøre noe og for å kunne fungere, men at det er forskjell på hvilket type fett man spiser. Besvart. 6 ERN113/ oppgave 5 Oppgave 5. (15 %) a) Forklar hva som er forskjellen på at en matvare er merket med «holdbar til» og «best før», og hvordan man skal forholde seg til denne merkingen i praktisk matlaging. b) Hva er forskjellen på en matinfeksjon og en matforgiftning/intoksikasjon? c) Forklar hvorfor det er viktig å ha gode rutiner for håndhygiene på skolekjøkkenet. 9/10

10 A) Datomerking er på alle matvarer slik at man som forbruker vet hvor lenge matvaren holder. Det er en måte å sikre at folk ikke blir syke når de spiser den varen som butikkene selger. Best før: best før merkingen blir gjort på mat som ikke er så lett bedervelig. Det blir merket på matvarer som er hermetisert, melk og melkeprodukter og enkelte pålegg. Best før betyr at maten er god før, men den kan likevel være god senere. Når man har matvarer som har best før merking på, kan man bruke sansene for å se om maten fortsatt er spiselig etterpå. Se om den har begynt å få mugg eller endret farge, smake for å kjenne om det er noen bismaker eller om den smaker surt, og kjenne på om konsistensen er rar. Holdbar til: holbar til merkingen blir satt på matvarer som er lett bedervelig. Mat som lett blir dårlig hvis det står lenger. Dette er for eksempel kjøtt og fisk. Enkelte produkter kan spises etter merkingen men da må man lukte og se nøye på om noe er endret. Det kan for eksempel være storfe kjøtt, dette kjøtttet blir ofte bedre jo lenger det står. Dersom det er et rent kjøttstykke og ikke opphakket til kjøttdeig. B) Matinfeksjon og matforgiftning er begge forårsaket av forurernsning i maten som gir mikroorganismer. Mikroorganismer er bakterier, virus eller parasitter som trenger seg inn i maten og gjør at vi blir syke. De mikroorganismene som gjør at vi blir syke kommer fra for eksempel hud, hår, avføring, forurenset vann eller dyr. Det er også bra fordi det styrker imunforsvaret vårt og brukes i matlaging som for eksempel hevingsmiddel (gjær). Matforgiftning: Ved en matinfeksjon vil mikroorganismen være der fra starten. Man vil merke at man blir syk ganske fort etterpå. Man blir kvalm, får diare, oppkast. Sykdommen er ikke alvorlig og man blir fort frisk igjen. Et eksempel på en matforgiftning er gule stafylikokker. Matinfeksjon: Ved en matinfeksjon vil mikroorganismen oppstå senere. Det kan ta opp til 24 timer før man blir syk. Symptomene er de samme som ved matforgiftning bare de kan være enda kraftigere og vare lenger. En matinfeksjon kan være farlige i enkelte tilfeller. Matinfeksjon kan for eksempel være salmonelle eller e- coli. C) God håndhygiene er det beste enkelttilfelle for å fjerne mikroorganismer og sikre at man ikke blir syk når man lager og spiser maten. Det er derfor viktig at man som lærer er streng og tydelig på at elevene må vaske hendene før de skal lage mat og underveis. Det er ekstremt viktig at man vasker seg på hendene underveis i matlagingen, fordi det finnes andre mikroorganismer i de ulike råvarene som man ikke vil få på andre råvarer. For eksempel må man være nøye med å vakse seg på hendene etter at man har arbeidet med kjøtt og skal over på grønnsaker. Det er mikroorganismer på kjøttet som trenger mye varme og lang tid for å forsvinne, dersom det kommer på grønnsakene som ikke skal stekes eller bare stekes litt, vil man kunne bli syk. Det er viktig at man har lett tilgang på vasken og en såpe som ikke trekker til seg mikroorganismer, slik at elevene får vasket seg både ofte og skikkelig. Ved håndvask er det viktig at elevene vasker seg skikkelig på hendene, det er viktig at de ikke bare skyller de raskt under vannet, men at de skrubber godt og bruker såpe slik at man er sikker på at de er helt rene. Besvart. 10/10