Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Transkript

1 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s Lys Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter.

2 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 130 Fett Protein 2 Energi 2 Karbohydrat 2 ovednæringsstoffer energi (ovednæringsstoffer = fett, protein eller karbohydrat) Fett Karbohydrat Protein Forbrenning ovednæringsstoff Energiinnhold i kj per gram 38 kj 17 kj 17 kj

3 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 131 Navn Formel Kulepinnemodell Beskrivelse/funksjonell gruppe Etan 2 6 ydrokarbon (alkan). Består av kun karbon og hydrogen, enkeltbinding mellom karbonatomene. Eten 2 4 ydrokarbon (alken). Består av kun karbon og hydrogen, dobbeltbinding mellom karbonatomene. Etyn 2 2 ydrokarbon (alkyn). Består av kun karbon og hydrogen, trippelbinding mellom karbonatomene. Etanol 2 5 Alkohol. Funksjonell gruppe:. Navn slutter på -ol. Etansyre 3 rganisk syre. Funksjonell gruppe. Navn slutter på -syre. N N 2 Aminogruppe Syregruppe Aminogruppa består av ett nitrogenatom og to hydrogenatomer, syregruppa av.

4 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 132 N N 2 2 Glysin (aminoetansyre) er den enkleste aminosyra. Legg merke til aminogruppa i den ene enden av molekylet og syregruppa i den andre enden. Syreende Peptidbinding 2 Aminoende N N N N + 2 N N 2 2 N 2 2 N Aminoetansyre + aminoetansyre et dipeptid + vann To aminosyrer kan koples sammen til et dipeptid.

5 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 133 Enzym Enzymer består av proteiner som har en form som passer som en nøkkel i en lås. Glukosemolekylet består av en 6-ring.

6 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 134 Glukose Fruktose Forenklede molekyltegninger av glukose og fruktose. Fruktose er en 5-ring. Glukose Fruktose 2 Enzym som spalter Sukrose Et enzym spalter et disakkarid til to monosakkarider.

7 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 135 Karbohydrat Gruppe Fins i Nyttig for Uheldig for Glukose og fruktose (druesukker og fruktsukker) Monosakkarid Frukt, bær, jus Smak Energi raskt Tannhelse, diabetes, vekt Sukrose (bordsukker) Disakkarid Søtsaker, brus Smak Energi Tannhelse, diabetes, vekt Laktose (melkesukker) Disakkarid Melk og melkeprodukter Stivelse Polysakkarid Poteter og melprodukter ellulose (kostfiber) Polysakkarid Grovt mel, frukt og grønnsaker Smak Energi Viktigste energikilde Fordøyelse Metthetsfølelse Tannhelse, diabetes, vekt Vekt

8 Kosmos SF Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 136 Fiber Stivelse ellulose b Både stivelse og cellulose består av kjeder av glukosemolekyler. Stivelse har sidegreiner, mens cellulosekjedene danner fibrer Alkohol (etanol) + rganisk syre (etansyre) Ester (etyletanat) + Vann

9 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 137 Metanol 3 Etanol 2 5 Glyserol 3 5 () 3 Metanol og etanol er enverdige alkoholer. Glyserol er en treverdig alkohol. Metansyre (maursyre) Etansyre (eddiksyre) 3 Kulepinnemodeller, strekmodeller og kjemisk formel for metansyre og etansyre.

10 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 138 Kosmos SF Mellom to karbonatomer i et organisk molekyl kan det være enkelt-, dobbelteller trippelbinding. Laurinsyre er en av de enkleste fettsyrene. Den har 12 karbonatomer. Glyserol Fettsyre 1 Fettsyre 2 Fettsyre 3 Et fettmolekyl er dannet av glyserol og tre fettsyrer. Linolsyre er en umettet fettsyre. Den hører til omega-6-fett-syrene. Legg merke til at den første av de to dobbeltbindingene kommer etter det 6. karbonet.

11 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 139 Kosmos SF Mettet fettsyre Umettet fettsyre Esterbinding Glyserol Fettsyre 1 Fettsyre 2 Fettsyre 3 Mettet fett inneholder bare fettsyrer med enkeltbindinger mellom karbonatomene. Umettet fett innholder fettsyrer med en eller flere dobbeltbindinger, men kan også inneholde noen mettede fettsyrer.

12 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 140 Fettet har mange oppgaver i kroppen: Energilager Energikilde Beskytter organene Isolerer mot nedkjøling Gir kroppen former Bygger hinner og membraner Danner mange hormoner Lagrer vitaminer Gir maten smak Gir maten konsistens Gir metthetsfølelse

13 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 142 Navn Kjemisk navn/ symbol mtrentlig dagsbehov Matvarer Nytte i kroppen A-vitamin Retinol 1 mg Gulrot, lever, melk, smør, feit fisk, egg og ost Viktig for synet, slimhinner, beindannelse, luft- og urinveier og immunforsvaret B-vitamin Mange forskjellige Varierende Brød og kornvarer Virker på nedbrytingen av hovednæringsstoffene. Ellers nødvendig for det meste -vitamin Askorbinsyre mg Frukt (særlig sitrusfrukter), bær, poteter og nyper D-vitamin Kalsiferol 0,01 mg Margarin, tran, egg, feit fisk, ost, melk og sollys E-vitamin Tokoferol 10 mg Margarin, planteoljer, grove kornvarer og grønnsaker K-vitamin Fytamadidon 0,1 mg Dannes i tarmsystemet. Fins også i mørkegrønne bladgrønnsaker som brokkoli, spinat og kål, dessuten i lever og egg. Kalsium a mg Melk og ost, bønner, løk og grønne bladgrønnsaker som brokkoli og grønnkål Nødvending for dannelse av bein, brusk og bindevev Nødvendig for utvikling av sterke tenner og knokler Viktig antioksidant ar betydning for blodets koaguleringsevne og dannelsen av bein Nødvendig for oppbygging av skjelett og tenner. Styrker hjerte og blodårer Natrium Na mg Koksalt Bevarer rett indre trykk i cellene. Nødvendig for nervefunksjonen Klorid l - Varierende Koksalt Produksjon av magesyre, opprettholder det indre trykket i kroppsvæskene Fosfor P 800 mg Fins i det meste av mat Nødvendig for energiomsetningen i kroppen. Nødvendig for oppbygging av bein og tenner Jern Fe 5 10 mg Grovbrød, geitost, leverpostei, innmat, kjøtt og grønne bladgrønnsaker Jod I 0,15 mg Melk og melkeprodukter, fisk og skalldyr jelper ved produksjon av hemoglobin i blodet Viktig for utvikling av nervesystemet og for at stoffskiftet skal fungere Sink Zn mg Fins i det meste av mat Viktig for vekst og stoffskifte og for immunforsvaret Selen Se 0,030 0,060 mg Korn Selen inngår som en del av enzymer som virker som antioksidanter

14 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 144 Visste du at 2/3 av kroppen din består av vann? Eller at hjernen din inneholder hele 75 % vann?

15 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 145 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Fordøyelsessystemet vårt. Enzym Enzym Enzym Enzym Når næringsstoffene deles opp i mindre deler, får enzymene større overflate å virke på.

16 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s ydrogenkarbonat. Karbohydrat Protein Fett Lipase Trypsin Amylase Fettsyre Glukose Aminosyre Glyserol Fra den 3 4 meter lange tynntarmen går næringsstoffene over i blodet, og så går de med blodet via hjertet ut til cellene i kroppen. Innerveggen i tarmen er sterkt foldet. Det gir en stor indre overflate og effektiv oppsuging av de spaltede næringsstoffene.

17 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 147 Magesekken p Lav p: ydrogenkarbonat blir utskilt p ca. 7 Tynntarmen Bukspyttkjertelen øy p: ydrogenkarbonat blir ikke utskilt Figuren viser hvordan tilførselen av hydrogenkarbonat fra bukspyttkjertelen til første del av tynntarmen blir regulert etter syrenivået i tarminnholdet. Spalting av hovednæringsstoffene. ovednæringsstoffene Spaltes til Ved hjelp av enzymene vor? Proteiner Aminosyrer Pepsin og trypsin Magesekk og tynntarm Fett Glyserol og fettsyrer Lipase Tynntarm Polysakkarider og disakkarider Monosakkarider Amylase Munn, magesekk og tynntarm

18 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 149 jerte Sirkulasjonssystemet består av hjertet, blodet og blodårene. årrørsårer Vene Arterie 2 2 Lunger Utvekslingen av gasser og næringsstoffer foregår i hårrørsårene ute i kroppen. Vener Arterier årrørsårer i kroppen Blodplate Karbondioksid ( 2 ) Avfallsstoffer Stoffer cellene danner ksygen (2) Næringsstoffer Andre stoffer cellene trenger Rød blodcelle vit blodcelle eller

19 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 150 Tynntarm 2 årrørsåre Aminosyrer Glyserol Fettsyrer Glukose Avfallsstoffer 2 2 Kroppscelle Næringsstoffene fraktes fra tarmsystemet til blodet og så til kroppscellene. Avfallsstoffer fra cellene fraktes ut i blodet og skilles så ut, hovedsakelig gjennom nyrene, men også gjennom huden (svetten).