Organisk kjemi livets kjemi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organisk kjemi livets kjemi"

Transkript

1 Organisk kjemi livets kjemi DETTE SKAL DU LÆRE OM hva som kjennetegner grunnstoffet karbon, og hvordan karbonatomene går i kretsløp i naturen hva som kjennetegner organiske stoffer, og hvilke hovedgrupper de kan deles inn i hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hva vi bruker dem til hvordan vi kan framstille ulike former for plast, og hva vi bruker dem til

2 Hva er organisk kjemi? ordforklaringer celleånding druesukker kjemisk prosess i cellene der energirike næringsstoffer blir brutt ned til mindre energirike stoffer, slik at det frigjøres energi som kan brukes til andre ting. I celleånding blir druesukker og oksygengass omdannet til karbondioksidgass, vann og energi også kalt glukose. En energirik kjemisk forbindelse med kjemisk formel C6H12O6. Druesukker dannes i fotosyntesen, smaker søtt, fins i mange frukter og i blodet hos mennesker fotosyntese elektronparbinding elektronprikkmodell enkeltbinding kjemiske reaksjoner i grønne planter der karbondioksid og vann blir omgjort til druesukker og oksygengass under påvirkning av lysenergi to atomer deler to elektroner i en binding. Eksempel: metanmolekylet har fire elektronparbindinger en modell der ytterelektronene i et atom eller et molekyl blir vist ved hjelp av prikker. en binding der det er to elektroner med i bindingen mellom to atomer

3 Hva er organisk kjemi? ordforklaringer karbondioksid karbonkretsløpet kulepinnemodell organisk kjemi gass som fins i atmosfæren (cirka 0,04 prosent), avfallsstoff etter celleåndingen, byggestoff i fotosyntesen. Kjemisk formel er CO2 beskriver kretsløpet til karbonatomene gjennom ulike veier i luft, vann, levende organismer, jorda og tilbake til lufta igjen en modell av et molekyl der atomene er vist som kuler i ulike farger, og en elektronparbinding mellom dem er vist med en pinne omhandler alle stoffer som inneholder karbon, med unntak av karbondioksid, karbonsyre og rent karbon organisk stoff trippelbinding uorganiske stoffer urea stoff som inneholder karbon (unntak: se organisk kjemi) en binding der det er seks elektroner med i bindingen mellom to atomer alle stoffer som ikke inneholder karbon, samt karbondioksid, karbonsyre og rent karbon et annet navn for urinstoff. Fins i urin. Var det første organiske stoffet som ble lagd av ikke-organiske stoffer i et laboratorium

4 Nesten alt du ser på bildet er bygd opp av organiske stoffer. Felles for alle organiske stoffer, er at de inneholder karbon.

5 Karbon et grunnstoff i evig runddans Fotosyntesen er en kjemiske reaksjoner i grønne planter der vann og karbondioksidgass blir omgjort til druesukker og oksygengass under påvirkning av lys (energi). I celleånding blir energirike stoffer (sukker) brutt ned, og energi blir frigjort. Oksygengass blir forbrukt, og det blir dannet vann og karbondioksidgass.

6 Tegningene viser hvordan karbonatomet i et CO2-molekyl i lufta går i et kretsløp via et epletre, et menneske, og så tilbake til lufta igjen.

7 Karbonkretsløpet

8 Elektronfordeling Atomsymbol Atomnummer Karbon

9 Karbonatomet kan binde seg med andre atomer som også mangler elektroner for at ytterste skall skal bli fullt. Hydrogenatomet kan binde seg med andre atomer som også mangler elektroner for at ytterste skall skal bli fullt. Karbonatomet har fire elektroner i sitt ytterste skall. Det ytterste skallet er fullt når det har åtte elektroner. Hydrogenatomet har ett elektron i sitt skall. Hydrogenatomet mangler ett elektron for å få fullt skall.

10 H Metanmolekyl, CH4 H H elektronparbinding H Atomene deler to elektroner i hver binding. Både karbonatomet og hydrogenatomet får fulle skall. Dette kaller vi elektronparbinding.

11 Metan, CH4 elektronparbindinger H H C H elektronparbinding H Elektronprikkmodell Strukturformel Kulepinnemodell

12 Enkeltbindinger To elektroner mellom karbonatomene Elektronprikkmodellen til etan (C2H6) Strukturformelen til etan (C2H6)

13 Dobbeltbindinger Fire elektroner mellom karbonatomene Elektronprikkmodellen til eten (C2H4) Strukturformelen til eten (C2H4)

14 Trippelbindinger Seks elektroner mellom karbonatomene Elektronprikkmodellen til etyn (C2H2) Strukturformelen til etyn (C2H2) Internett-challenge Hva kan etyn (eller acetylen) brukes til?

15 Hydrokarboner ordforklaringer alkaner alkener alkyner dobbeltbinding hydrokarboner som bare har enkeltbindinger mellom karbonatomene. Eksempler: metan og etan hydrokarboner som har én eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene. Eksempler: eten og propen hydrokarboner som har én eller flere trippelbindinger mellom karbonatomene. Eksempler: etyn og propyn en binding der det er fire elektroner med i bindingen mellom to atomer drivhuseffekt drivhusgasser det som skjer når atmosfæren begrenser varmeutstråling fra en planet. Drivhuseffekten fører til oppvarming av jordas overflate og atmosfære. En menneskeskapt økning av drivhuseffekten vil øke temperaturen på jorda. Forbrenning av olje og gass gir blant annet utslipp av drivhusgassen karbondioksid som gir økt drivhuseffekt gasser som påvirker klimaet på jorda. Det gjør de enten ved å reflektere eller spre stråling fra sola, eller absorbere (ta opp) stråling fra jorda. De bidrar til økt drivhuseffekt. Kalles også klimagasser

16 drivhusgasser drøvtyggere hydrokarbon gasser som påvirker klimaet på jorda. Det gjør de enten ved å reflektere eller spre stråling fra sola, eller absorbere (ta opp) stråling fra jorda. De bidrar til økt drivhuseffekt. Kalles også klimagasser kuer, sauer og geiter som kan fordøye cellulose. De kan derfor spise og fordøye gress, halm og papir gruppe av organiske forbindelser som bare inneholder grunnstoffene hydrogen og karbon

17 Oljesøl på asfalt. Begge deler er hydrokarboner, dvs. at de inneholder grunnstoffene hydrogen og karbon

18 Alkaner bare enkeltbindinger mellom karbonatomene

19 Alkener én eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene

20 Hvor finner vi hydrokarboner? Metan CH4 I myrer og sumper er det metangass På søppelfyllinger blir det dannet store mengder metangass. Metangass blir dannet når organiske stoffer fra planter og dyr blir brutt ned under oksygenfattige forhold. Metangass blir utviklet i magen på kyr og andre drøvtyggere. Kurap inneholder metangass.

21 I vår tid blir det bygd søppelanlegg der metangass blir fanget opp og lagret. Gassen kan deretter brukes som drivstoff for biler og busser.

22 Metangass en klimagass Internett-challenge På Svalbard er det permafrost. Det vil si at det er frost i bakken hele året. Klimaendringer kan føre til at permafrosten smelter. Det vil føre til økt drivhuseffekt. Hvorfor?

23 Etengass C2H4 + Noen frukter (for eksempel epler og tomater) skiller ut etengass når de blir modne. Gassen påvirker andre planter, slik at også deres blomster og frukter utvikler seg raskere. Det er lurt å legge umodne avokadoer sammen med modne tomater. Etengass fra tomatene gjør at avokadoene blir fortere modne.

24 Alkoholer mye mer enn vin og sprit ordforklaringer alkoholer organiske stoffer som inneholder minst én OHgruppe i molekylet. Navnene ender på -ol. Eksempler: metanol og etanol

25 Alkoholer

26 Etanol Kulepinnemodellen til etanol. Strukturformelen til etanol. Det kjemiske navnet på alkoholen som fins i øl, vin og sprit er etanol.

27 Glykol (etandiol) en giftig væske Kulepinnemodellen til glykol (HOCH 2 CH 2 OH) Spylevæske inneholder glykol (etandiol) som senker frysepunktet for væsken til ca. 15 C.

28 Glyserol (propantriol) Kulepinnemodellen til glyserol (CH 2 OH-CHOH-CH 2 OH) Internett-challenge Hva er sammenhengen mellom glyserol og såpebobler?

29 Organiske syrer ordforklaringer fett fettsyre flerumettet fettsyre karboksylgruppe er bygd opp av en alkohol (glyserol) og tre fettsyrer. Fins ulike fett-typer i matvarer som fisk, kjøtt, ost og mange planteoljer består av en lang kjede med C- og H-atomer og har en COOHgruppe i enden. Eksempel: stearinsyre fettsyre der karbonkjeden inneholder mer enn én dobbeltbinding, det vil si at den er umettet på flere steder. Eksempel: linolensyre gruppa COOH som er felles for alle organiske syrer (karboksylsyrer) karboksylsyrer mettet fettsyre omega-3-syre et annet ord for organiske syrer, som alle inneholder karboksylgruppa COOH. Eksempel: etansyre (eddiksyre) CH3COOH fettsyre der det bare er enkeltbindinger mellom C- atomene i karbonkjeden. Eksempel: stearinsyre. Se modellen under fettsyre foran en umettet fettsyre som har en dobbeltbinding mellom det tredje og fjerde karbonet fra venstre i karbonkjeden. Eksempel: linolensyre (som i tillegg har to andre dobbeltbindinger)

30 Organiske syrer

31 Disse matvarene inneholder organiske syrer.

32 Fettsyrer mettede og umettede Mettede fettsyrer har bare enkeltbindinger mellom C-atomene. Umettede fettsyrer har én eller flere dobbeltbindinger mellom C-atomene.

33 Fettsyrer omega 3 En umettet fettsyre som har dobbeltbinding mellom det tredje og fjerde karbonatomet fra venstre, kalles en omega-3-syre. Hvis det er flere dobbeltbindinger, er det en flerumettet fettsyre. Omega-3-syrer finner vi mye av i tran og fet fisk, og de er spesielt viktige for kroppen.

34 Karbohydrater ordforklaringer disakkarid enzym karbohydrat karbohydrat der to sukkermolekyler er lenket sammen. Kjemisk formel er C12H22O11. Eksempler: vanlig rørsukker (sukrose) og melkesukker (laktose) stoff som virker slik at det får kjemiske reaksjoner til å gå fortere i kroppen. Enzymer er nødvendige for en rekke livsviktige prosesser, for eksempel ved spalting av proteiner, fett og karbohydrater til mindre molekyler i fordøyelsen bygd opp av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen som danner sukkermolekyler, som kan lenkes sammen i korte eller lange kjeder. Eksempler: druesukker, rørsukker og stivelse monosakkarid karbohydrat som består av enkle sukkermolekyler. Kjemisk formel er C6H12O6. Eksempler: druesukker (glukose) og fruktsukker (fruktose)

35 Karbohydrater: Karbohydrater er sukkermolekyler som er lenket sammen i korte eller lange kjeder. Sakkarid betyr sukker, mens forstavelsene mono, di og poly betyr én, to og mange.

36 Karbohydratene (karbo = karbon, hydrat = vann) er bygd opp av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen. Mange karbohydrater brukes som «drivstoff» for mennesker, dyr og planter. Det betyr at de inneholder kjemisk energi. Papegøya på bildet får energirikt druesukker når den spiser druer.

37 kommer fra maten vi spiser eneste energikilden til hjernen vår. fruktose (finnes i frukt) og druesukker (glukose) er monosakkarider. Begge har den kjemiske formelen C6H12O6

38 Disakkaridene er to monosakkarider som er bundet sammen. Vanlig rørsukker (sukrose) og melkesukker (laktose) er disakkarider. De har formelen C12H22O11.

39 Eksempler på fordøyelige polysakkarider er stivelse og glykogen. Stivelse fins blant annet i poteter, hvete, ris og mais. Cellulose er et ufordøyelig polysakkarid for mennesker. Det fins i celleveggen på plantecellene. Drøvtyggere (kuer, sauer og geiter) har derimot mulighet for å fordøye cellulose. Derfor kan de spise gress.

40 Hvor kommer olja og gassen fra? ordforklaringer destillasjon dyreplankton fraksjon metode for å skille stoffer med forskjellige kokepunkter fra hverandre. Eksempel: råolje kan varmes opp og skilles i ulike fraksjoner (oljedestillering i et oljeraffineri) naturgass bitte små dyr som driver fritt omkring i vannmassene i havet eller i ferskvann. Eksempler: små krepsdyr og larvene til større dyr offshorevirksomhet ulike grupper av hydrokarboner som blir skilt fra hverandre under destillasjon av råolje olje- og gassfeller består hovedsakelig av metan, men kan også inneholde propan, butan, dihydrogensulfid (H2S), karbondioksid, nitrogen og vanndamp petroleumsvirksomhet til havs lommer i tett fjell som stenger olje og gass inne

41 oljeforedling oljeraffinering petroleum plankton er det samme som oljeraffinering. Prosess der hydrokarbonene i råolje blir skilt fra hverandre ved destillasjon se oljeforedling en fellesbetegnelse på råolje og naturgass bitte små planter og dyr som driver fritt omkring i vannmassene i havet eller i ferskvann. Eksempler: encellete alger, små krepsdyr og larvene til større dyr planteplankton porøs bergart råolje seismikk bitte små planter som driver fritt omkring i vannmassene i havet eller i ferskvann. Eksempler: encellete alger fjell som har små hull der olje og gass kan bli presset gjennom flytende blanding av mange ulike hydrokarboner, der det oftest er mest av alkaner metode til å kartlegge geologiske strukturer under sjøbunnen ved hjelp av lydbølger

42 Dette er et kunstig farget elektronmikroskopbilde av kalkflagellater. De er encellete plankton alger som har mange små kalkplater på overflaten.

43 Gjennom millioner av år ble restene av dødt plante- og dyreplankton begravd dypere og dypere. Det enorme trykket og den høye temperaturen gjorde at disse restene sakte ble forandret til olje og gass. Plante- og dyreplankton drev rundt i havvannet. Når de døde, falt de ned på havbunnen og ble etter hvert dekt av slam og sand. I dag kan vi bore dypt gjennom lag av sand, slam og faste bergarter for å komme ned til lommene der olja og gassen ligger.

44 Internett-challenge Petroleumsvirksomhet til havs kalles offshorevirksomhet. Hvor mange mennesker er direkte og indirekte sysselsatt i petroleumssektoren i Norge? Hvor stor del av vår samlede sysselsetting utgjør de?

45 Oljeboring kan foregå rett ned eller i en spesiell vinkel.

46 Når jordskorpa beveger seg, kan petroleum bli presset oppover. Tett fjell stenger petroleum inne i olje- og gassfeller. Leting og utvinning av olje og gass

47 Seismikk Luftkanonen bak skipet sender lyd nedover i vannet. Mikrofonene bak skipet registrerer den lyden som blir reflektert. Tolkninger av denne informasjonen kan gi holdepunkter for om det er olje eller ikke i berggrunnen. Noe av lyden blir reflektert, og noe fortsetter videre nedover i lagene med stein.

48 Seismiske data er brukt for å lage disse bildene. De inneholder informasjon om hvordan berglagene ser ut. Slike bilder blir brukt til å vurdere sannsynligheten for å finne olje eller gass i et område.

49 Diskuter! En litt spesiell statue, ved byen Groningen i Nederland. Kan du se hva den forestiller?

50 Oljealderen vil ta slutt Diskuter! Hvordan kan vi tilpasse oss til det faktum at oljealderen gradvis en gang vil ta slutt?

51 Oljeforedling Vi bruker destillasjon for å skille hydrokarbonene i råolja fra hverandre. Dette foregår i flere destillasjonstårn, som til sammen danner et oljeraffineri. C står for karbon. Tallene bak C-ene viser hvor mange karbonatomer det er i hydrokarbonene i de ulike fraksjonene. Råolja blir først varmet opp til 400 grader, så nesten all olja går over til gass («oljedamp»).

52 Statoils oljeraffineri på Mongstad i Nord-Hordaland, cirka 60 km nord for Bergen.

53 Miljøproblemer ordforklaringer drivhusgasser sur nedbør gasser som påvirker klimaet på jorda. Det gjør de enten ved å reflektere eller spre stråling fra sola, eller absorbere (ta opp) stråling fra jorda. De bidrar til økt drivhuseffekt. Kalles også klimagasser. Eksempler: karbondioksid, vanndamp og metan. nedbør som inneholder svovelsyre (H2SO4) og salpetersyre (HNO3). Kan skade både planter og dyr på land og i vann.

54 Diskuter! Oljeutblåsning i Mexicogolfen i 2010 Oljeutvinning i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har lenge vært en omstridt politisk sak i Norge. Hvorfor? Hva mener du?

55 Diskuter! Noen hevder at 9 av 10 oljetilsølte fugler som vaskes vil dø likevel. Andre sier at 9 av 10 vil overleve. Kan du tenke deg flere grunner til at påstandene er så forskjellige?

56 Illustrasjonsliste Lysbilde 1 NTB scanpix/spl Lysbilde 4 All Over Press/REX/Photofusion Lysbilde 6 Voronkova, Svetlana Lysbilde 7 Norheim, Bjørn Lysbilde 8 Eidsmo, John Arne Lysbilde Norheim, Bjørn Lysbilde 17 NTB scanpix/eugenesergeev Lysbilde Norheim, Bjørn Lysbilde 20 Getty Images/iStock: OlyaSolodenko (myr), PicturePartners (ku), tunart (søppel) Lysbilde 21 NTB scanpix/svein Grønvold/Samfoto Lysbilde 22 NTB scanpix/tore Wuttudal/NN/Samfoto Lysbilde 23 Getty Images/iStock: spaxiax (eple), AYImages (avokado), anna1311 (tomat) Lysbilde 25 Norheim, Bjørn Lysbilde 26 Norheim, Bjørn (modeller), Getty Images/iStock/serts (flaske) Lysbilde 27 Barstad, Guro (kjølevæske), Norheim, Bjørn (modell) Lysbilde 28 Getty Images/iStock/mediaphotos (såpebobler), Norheim, Bjørn (modeller) Lysbilde 30 Norheim, Bjørn Lysbilde 31 NTB scanpix/larcobasso Lysbilde Norheim, Bjørn (modeller) Lysbilde 33 Getty Images/iStock: vikif (laks), maonakub (piller) Lysbilde 35 Norheim, Bjørn Lysbilde 36 Getty Images/Thinkstock/mai_bond007 Lysbilde 37 NTB scanpix/jacek Chabraszewski

57 Lysbilde 38 Lysbilde 39 Lysbilde 42 Lysbilde 43 Lysbilde 44 Lysbilde Lysbilde 48 Lysbilde 49 Lysbilde Lysbilde 52 Lysbilde 54 Lysbilde 55 tine.no (melk), Getty Images/iStock/georgeclerk (sukker) Getty Images/iStock: kaanates (potet), Creativeeye99 (mais), PicturePartners (ku) NTB scanpix/spl/steve Gschmeissner Norheim, Bjørn Statoil ASA/Harald Pettersen Norheim, Bjørn Conoco Phillips/Kulturminne Ekofisk Linders, Jannes (foto) og Marc Ruygrok (skulptør) Norheim, Bjørn Statoil ASA/Helge Hansen NTB scanpix/spl NTB scanpix/thorfinn Bekke lund/samfoto

Kapittel 2: Næringsstoffene

Kapittel 2: Næringsstoffene Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk

Detaljer

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en

Detaljer

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre)

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

NATURFAG RAPPORTER OG OPPGAVER 2017/2018

NATURFAG RAPPORTER OG OPPGAVER 2017/2018 NATURFAG RAPPORTER OG OPPGAVER 2017/2018 Rapport 1 «Påvisning av karbohydrater med Fehlings væske» Thea S. Tollefsen 10.trinn 10/11-17 Den norske skolen i Malaga Feilkilder: På fasitsvaret er det sukker

Detaljer

KOSMOS. 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

KOSMOS. 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler Sporstoffer

Detaljer

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Innholdet i fôret Næringsstoff Omgrepet næringsstoff blir brukt om de stoffene maten er satt sammen av. Disse kan deles inn i to grupper: energigivende næringsstoff

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

BINGO - Kapittel 4. Porøs bergart der oljen og gassen samler seg og lagres (Reservoarbergart) Borekrone (Bilde side 77)

BINGO - Kapittel 4. Porøs bergart der oljen og gassen samler seg og lagres (Reservoarbergart) Borekrone (Bilde side 77) BINGO - Kapittel 4 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 4 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding

Detaljer

Vitenskap hvordan kan vi vite?

Vitenskap hvordan kan vi vite? Kapittel 1 Vitenskap hvordan kan vi vite? Naturvitenskap er først og fremst en måte å jobbe på, en systematisk måte å undre seg over verden på. Det fins ikke én enkelt naturvitenskapelig metode. Metodene

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Planteceller og planter

Planteceller og planter Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori

Detaljer

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen Varden ungdomsskole VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2018 2019 Periode 1: UKE 34-37 Miljø - mennesket og naturen Forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)

Detaljer

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS 4 % alkohol Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol.. Polyvinylalkohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl. Løsningen

Detaljer

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger

Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater Indikatorer Katalysatorer Sur nedbør Umetta Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Hydrogen CO 2, SO x og

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2

Detaljer

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på: Fag: Naturfag Faglærere: Nils J. Helland, Tore H. Evje Trinn: 10. Skoleår: 201718 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. forklare hovedtrekkene

Detaljer

Her finner du alle ordforklaringene i Nova 10 i alfabetisk rekkefølge.

Her finner du alle ordforklaringene i Nova 10 i alfabetisk rekkefølge. Ordforklaringer er finner du alle ordforklaringene i Nova 10 i alfabetisk rekkefølge. 10 A agn: det man setter på en fiskekrok for å få en fisk til å bite på. aktive komponenter: komponenter som trenger

Detaljer

Sammendrag kapittel 5 Organisk kjemi Tellus 10

Sammendrag kapittel 5 Organisk kjemi Tellus 10 Organiske stffer Sammendrag kapittel 5 Organisk kjemi Tellus 10 Organiske stffer er, med få unntak(co2 g CO+ alle karbnater er ikke rganiske stff), alle stffer sm innehlder karbnatmer(c ) Et kjennetegn

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret 2016-2017 Tids rom 9t Kap 1 4t Kap2 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Gjøre greie for celledeling og genetisk variasjon og arv

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Atom Orbitaler Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Matematisk beregning gir formen og orientering av s, p, d og f orbitaler Kun s og p orbitalene viktige i organisk kjemi

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

En av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid

En av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid En av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid Hun bor I atmosfæren sammen med vennene sine: Nitrogen, Oksygen og Vanndamp. Et Karbondioksidmolekyl,

Detaljer

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. mars NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr.

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. mars NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. mars 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 4 3. Materiell

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 4 uker u.34-37 uke 38 Mangfold i naturen: Gener og arv Kompetansemål (K- 06) beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling

Detaljer

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Innhold Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Kropp og helse Seksualitet Svangerskap og fødsel Immunforsvaret Hormoner Hjernen og nervesystemet Lev sunt

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 5 uker u.34-39 Prøve uke 41 Mangfold i naturen: Gener og arv Kompetansemål (K- 06) beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for

Detaljer

Merking og risikovurdering. Kjemi på boks for årstrinn 8 10

Merking og risikovurdering. Kjemi på boks for årstrinn 8 10 Merking og risikovurdering. Kjemi på boks for årstrinn 8 10 Hvis forsøkene gjennomføres med de sikkerhetstiltakene som står i kolonnen til høyre, reduseres risikoen til et akseptabelt nivå. Resteflaske

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 4 uker u.34-37 Mangfold i naturen: Gener og arv beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene, RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 10. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene, Augokt Elektrisitet

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

Oljeventyret. Forklare korleis råolje og naturgass blir til. Forklare korleis produksjon og ilandføring av naturgass og olje går føre seg

Oljeventyret. Forklare korleis råolje og naturgass blir til. Forklare korleis produksjon og ilandføring av naturgass og olje går føre seg Oljeventyret Forklare korleis råolje og naturgass blir til. Forklare korleis produksjon og ilandføring av naturgass og olje går føre seg Olje og gass Petroleum Oljeeventyret Veslejulafta 1969 Phillips

Detaljer

Merking og risikovurdering. Kjemi på boks for årstrinn 8 10

Merking og risikovurdering. Kjemi på boks for årstrinn 8 10 Merking og risikovurdering. Kjemi på boks for årstrinn 8 10 Hvis forsøkene gjennomføres med de sikkerhetstiltakene som står i kolonnen til høyre, reduseres risikoen til et akseptabelt nivå. Resteflaske

Detaljer

KOSMOS. Ernæring og helse: 5 Kosthold. Figur side 96. Karbohydrater. Fett. Gir energi. Byggematerialer i celler og vev. Proteiner

KOSMOS. Ernæring og helse: 5 Kosthold. Figur side 96. Karbohydrater. Fett. Gir energi. Byggematerialer i celler og vev. Proteiner Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 96 Karbohydrater Fett Proteiner Mineraler, salter og sporstoffer Vitaminer Vann Gir energi Byggematerialer i celler og vev Nødvendige for at forskjellige reaksjoner

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 107 MAT Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på: Fag: Naturfag Faglærere: Trond Rasmussen og Bjørn Helge Søvde Trinn: 10. Skoleår: 201819 Periode Kompetansemål Grunnleggende Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

H C H. Eksempler på organiske molekyler der C-atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. H H

H C H. Eksempler på organiske molekyler der C-atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. H H Figurer kapittel 9: rganisk kjemi Kjemi 1 Figur s. 182 l N N Eksempler på organiske molekyler der -atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. Eksempler på organiske molekyler der -atomene er bundet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: 34 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Kunne forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene,

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist)

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist) Figur s. 90 Molekylformel 3 8 Antall atomer av hver type blir oppgitt Strukturformel Sammentrengt strukturformel Strekformel Systematisk navn eller Propan-1-ol 3 2 2 3 ( 2 ) 2 Viser bindin gene mellom

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Viktige begreper fra fysikk og kjemi Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles

Detaljer

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd

Detaljer

NATURFAG 2. NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL. Naturfag 2 YF H. Aschehoug & Co.

NATURFAG 2. NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL. Naturfag 2 YF H. Aschehoug & Co. NATURFAG 2 NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL Del 1 av 3 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

4.6 NMR og MS. H. Aschehoug & Co. side 1 av Figuren viser strukturen og 1 H-NMR-spekteret til etanal: 4.74

4.6 NMR og MS. H. Aschehoug & Co.  side 1 av Figuren viser strukturen og 1 H-NMR-spekteret til etanal: 4.74 4.6 NMR og MS 4.72 Figuren viser strukturen og 1 H-NMR-spekteret til etanal: 4.74 a Forklar hvorfor NMR-spekteret til etanal har akkurat to hovedtopper (to grupper). b Hvordan finner vi ut hvilke hydrogenatomer

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2016/17 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 36 Kapittel 1 Arv og miljø 37 38 39 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN Oktober - November August - September ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Yggdrasil Lærer: Asbjørn Tuft-Olsen MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING "Beskrive de viktigste Kroppens

Detaljer

SPIS MER MILJØVENNLIG

SPIS MER MILJØVENNLIG 1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011 1 Kap 1 Alt henger sammen (4 uker) Bli kjent på lab en. Lære sikkerhetsregler. Følge en oppskrift, gjøre forsøk og skrive

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer