Fordøyelsen og matintoleranse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fordøyelsen og matintoleranse"

Transkript

1 Fordøyelsen og matintoleranse Fra en oppgave i naturfag Eiker videregående skole Oppgave i naturfag, Eiker vgs 1

2 Fordøyelse er de prosesser maten gjennomgår i kroppen for å nyttiggjøre seg den. Fordøyelsessystemet spalter opp maten vi spiser Næringsstoffene blir tatt opp i blodet fra tarmen Blodet frakter næringsstoffer til celler i hele kroppen Stoffer som kroppen ikke trenger blir skilt ut som avføring (1) (1) s. 56 i Den forundelige kroppen Oppgave i naturfag, Eiker vgs 2

3 Fordøyelseskanalen (1) Munnen og spiserøret Maten kommer først inn i munnen. Tennene deler opp maten og spyttet bløter den opp. Stivelse blir spaltet til enklere karbohydrater av enzymer i spyttet. Maten blir sendt ned spiserøret ved hjelp av tungen og svelget. Spiserøret er omtrent 25 cm langt. Muskler i spiserøret presser maten nedover, fram til magesekken. Magesekken Her blir maten eltet ved hjelp av muskler i mageveggen, og blandet med magesaft. Magesaft består av vann, slimstoffer, enzymer og saltsyre. Saltsyre er veldig surt, så magesekkens innside er dekket med slim for beskyttelse. Magesaftens oppgaver er å bløte opp maten og å drepe bakterier. Den første oppdelingen av proteiner begynner også her. Mageinnholdet tømmes gradvis over i tarmen. Vanligvis tar det 2-4 timer før magesekken er tømt etter et måltid, men tiden kommer veldig an på hva man har spist. Flytende føde går raskest gjenom, mens måltider med mye fett bruker lengst tid på å komme igjennom Oppgave i naturfag, Eiker vgs 3

4 Fordøyelseskanalen (2) Tarmene Innholdet i magesekken kommer litt etter litt over i tolvfingertarmen. Der blir galle utskilt fra leveren, og bukspytt fra bukspyttkjertelen. Tarminholdet blir eltet og blandet med galle og bukspytt ved hjelp av muskler i tarmveggen. Gallen fordeler fettet så det lett kan bli nedbrutt videre i tarmen, og er også nødvendig for opptak av fettløselige vitaminer. Bukspyttet nøytraliserer den sure magesaften, og inneholder enzymer som bryter videre ned næringsstoffene. Videre går tynntarmen. Der blir nedbrytingen av næringsstoffene fullført. En enzymholdig tarmsaft blir blandet med maten. I tillegg til at den nedbryter maten, fortynner og fordeler den den. Tynntarmen er 5,5-6,5 meter lang og 3-4 cm i diameter. I tynntarmen blir næringsstoffene tatt opp. Tarmveggen har folder og er dekket med tarmtotter over det hele. Det gjør at overflaten er veldig stor og næringsopptaket effektivt. Næringsstoffene blir tatt opp i tarmceller på tottene. Tykktarmen er kortere og bredere enn tynntarmen, og har ingen tarmtotter. Når maten kommer hit, er mesteparten av næringsstoffene tatt opp. Her opptas mest vann, og salter. Avfallet konsentreres og transporteres fram til endetarmen. Avføringen består hovedsaklig av vann, ufordøyde planterester og tarmbakterier. I tykktarmen er det mange tarmbakterier som livnærer seg av ufordøyde rester. Tarmbakteriene er veldig viktige i fordøyelsen. De hjelper til med nedbryting og omsetning av næringsstoffer Oppgave i naturfag, Eiker vgs 4

5 Fordøyelseskanalen (3) Leveren Leveren er den største kjertelen, og den har en rekke livsviktige funksjoner. Alt blodet fra portåren kommer til leveren, og den fungerer som en rensestasjon ved at avfallstoffer, giftstoffer og gamle blodceller brytes ned og omdannes til lett oppløselige forbindelser så de kan skilles ut med urin. I tillegg kan leveren lagre glykogen og andre viktige stoffer (som vitaminer, mineraler, proteiner og fett). Leveren produserer også galle og proteiner. Næringsstoffer som er tatt opp i tarmen kommer til leveren via portåren. Her omdannes stoffene til det kroppen trenger før de sendes videre ut i blodkretsløpet Oppgave i naturfag, Eiker vgs 5

6 Fordøyelseskanalen (4) Kjertler Spyttkjertlene produserer spytt som er viktig for forbearbeidelsen av maten. Spyttkjertlene begynner å virke ved påvirkning av nerveimpulser, men også ved forventning. Det gjelder også de andre kjertlene i fordøyelsessystemet. Så hvordan man oppfatter maten har også betydning for fordøyelsen. I slimhinnen i magesekken ligger magekjertlene, som skiller ut magesaftene. Den viktigste kjertelen i fordøyelsessystemet er bukspyttkjertelen. Den produserer bukspytt, som inneholder enzymer til å spalte karbohydrater, proteiner og fett. Bukspytt blir tømt ut i tolvfingertarmen. Bukspyttkjertelen står også bak produksjonen av insulin og glukagon, som regulerer blodsukkeret. I tarmveggene er det flere millioner kjertelceller, som utskiller tarmsaft. Tarmsaften inneholder enzymer, som bryter ned maten. I tillegg bløter den ned maten, så de ufordøyelige delene omdannes til en flytende masse som kan fortsette videre ut endetarmen Oppgave i naturfag, Eiker vgs 6

7 Stoffskiftet (1) Stoffskiftet Stoffskiftet er de prosessene og kjemiske reaksjonene som skjer i kroppens celler for å opprettholde liv. Lagring Kroppen kan lagre næringsstoffer når den får mer enn den trenger. Overskudd av glukose lagres som glykogen i leveren og muskelcellene. Glykogen i muskelcellene brukes når musklene trenger raskt energi. Lagrene i leveren brukes til å holde blodsukkeret oppe. Når glykogenlagrene er fulle, omdannes glukosen og lagres som fett. Fettet bruker lengre tid på å bli brutt ned. Opptak og transport I fordøyelseskanalen blir karbohydrater brutt ned til enkle sukkermolekyler, proteiner til aminosyrer, og fett til glyserol og fettsyrer. I tynntarmen blir de tatt opp sammen med vitaminer og mineraler. Sukkermolekylene og aminosyrene transporteres gjennom tarmveggen og tas opp i blodet. Fettstoffene blir transportert i lymfeårer før de blir ført over i blodet. Så blir de ført via portvenen til leveren. Fra leveren transporteres de videre til cellene i kroppen Oppgave i naturfag, Eiker vgs 7

8 Stoffskiftet (2) Energi i cellene Cellene får energi ved hjelp av stoffet ATP (adenosintrifosfat). Energien i ATP-molekylet frigjøres når energirike forbindelser mellom fosfatgrupper brytes. ATP blir da til ADP. Om det kobles en fosfatgruppe til ADP, dannes det ATP igjen, men det krever energi. Hvert ATP-molekyl brytes ned og bygges opp ganger i døgnet. (2) Celleånding Cellene kan forbrenne karbohydrater, fett og protein. Energien fra celleåndingen blir ikke brukt opp der og da, men overført til ATP-molekylene, og de kan overføre energien til andre deler av cellen, der hvor det trengs. Om cellen har nok tilførsel på oksygen, brytes glukose ned til karbondioksid og vann, mens 36 ADP-molekyler lades opp til ATP. Glukose + oksygen karbondioksid + vann + energi C 6 H 12 O 6 + 6O 2 6CO 2 + 6H 2 O + energi (36 ATP + varme) Dersom cellen ikke har nok tilførsel på oksygen under celleåndingen, blir glukosen brutt ned til melkesyre og bare to ADP-molekyler lades. Melkesyre hoper seg opp og gjør oss stive og slitne. Når cellene igjen får nok oksygen, brytes melkesyren videre ned til karbondioksid og vann. Glukose melkesyre + litt energi C 6 H 12 O 6 2C 3 H 6 O 3 + energi (2ATP) 3 (2) store medisinske leksikon (3)http://fag.utdanning.no/naturfag/laerestoff_naturfag/ernaering_og_helse/metabolismen/celleanding Oppgave i naturfag, Eiker vgs 8

9 Enzymer Enzymer Enzymer er stoffer som dannes i levende celler og som er nødvendig i veldig mange kjemiske reaksjoner i kroppen. Enzymer er proteiner. De er helt nødvendige i stoffskiftet, og er med i omtrent alle prosesser i en levende celle. Enzymer er katalysatorer, det vil si at de blir ikke brukt opp. Det de gjør er å øke hastigheten på prosesser. Hver type enzymer har hvert sitt virkefelt. Det er påvist ca 2000 ulike enzymer. Enzymets aktivitet kan bli påvirket av andre molekyler. Mange narkotikastoffer og gifter er enzymhemmende. (4) Aktivitet er også påvirket av temperatur og ph. Mange kjemiske stoffer kan også hemme enzymenes aktivitet. Noen viktige enzymer er: Lipase (frigir fettsyrene fra glyserolet), Pepsin (spalter proteiner) og Amylase (spalter stivelse). (4) Wikipedia Oppgave i naturfag, Eiker vgs 9

10 Matintoleranse (1) Matintoleranse Matintoleranse er reaksjoner på matvarer eller bestanddeler av matvarer. Det er ikke som allergi, hvor immunforsvaret aktiveres mot proteinet i maten. Reaksjonene kommer langsommere, er ikke like alvorlige og er avhengige av mengden som er spist Oppgave i naturfag, Eiker vgs 10

11 Matintoleranse (2) Matintoleranse En stor del av befolkningen lider av matintoleranse. Mange er ikke klar over at de har det, men har konstante plager. Man har for eksempel alltid eksem, vondt i musklene eller vondt magen uten at man tror det har noe med maten å gjøre. Mange av de som har diagnosen ADHD, for eksempel, har egentlig konstante reaksjoner på mat. (5) Det blir bare mer og mer av sykdommer og plager i samfunnet vårt. Og over 75% av de kommer av vår livsstil. (6) Norge ligger langt etter mange andre land i kunnskap om matintoleranse. (5)http://matportalen.no/artikler/2007/9/tilsetningsstoffer_og_hyperaktivitet, (6) Helse på grønn resept Oppgave i naturfag, Eiker vgs 11

12 Noen årsaker til at matintoleranse er et økende problem Hvorfor matintoleranse er et økende problem Som de fleste vet blir kostholdet stadig dårligere. Vi spiser mer og mer bearbeidet og manipulert mat og maten blir tilsatt en mengde forskjellige stoffer. Næringsinnholdet i en rekke forskjellige jordbruksprodukter har også endret seg, på grunn av moderne jordbruk med kunstgjødsel, sprøytninger og krysninger av matvaresorter. I det siste har man til og med begynt å dyrke såkalt genmodifisert mat! Man har endret for eksempel genene i grønnsaker for at de skal være mer holdbare. Kroppen vår har ikke endret seg de siste tusen årene, og nå utsettes den for belastninger den ikke er skapt for å tåle. Frukt og grønnsaker blir høstet før de er modne for å bli transportert lange avstander. Før de leveres til butikkene blir de utsatt for gasser for å modnes. Innholdet av salisylsyre blir derfor høyere enn det som er naturlig i frukt og grønnsaker. Kjøtt og fisk blir frosset for å bli fraktet lange avstander. I noen tilfeller blir kjøtt og fisk tint og frosset igjen flere ganger under transport og bearbeiding. Dette gjør at innholdet av biogene aminer, slik som tyramine, blir høyere enn i friske råvarer. Kroppen er ikke skapt for å tåle sammensetningen i den manipulerte maten som vi spiser. Derfor er det ikke rart at flere og flere blir syke og reagerer på mat. Kroppen følger biologiens lover, og har ikke endret seg siden steinalderen 5. Dette er et viktig poeng for å forstå en rekke problemer med helse og kosthold Oppgave i naturfag, Eiker vgs 12

13 Symptomer på matintoleranse Reaksjoner Det som det er mest kjent i Norge å ikke tåle er gluten og laktose. Men dette er ikke hva flest reagerer på. Bare 15-20% av de med matintoleranse reagerer på gluten og laktose. Det flest reagerer på er konserveringsmiddler og salisylsyre, hele 70-75%. Fargestoffer, tyramine, antioxidanter og smaksforsterkere reagerer også mange på, 55-60%. 6 Symptomer Symptomene er mange og utydelige. Kløe, eksem, pusteproblemer, magesmerter, diaré, kvalme og brekninger er vanlige reaksjoner. Andre symptomer er: Uforklarlig tretthet, søvnvansker, svimmelhet, muskelsmerter, irritabilitet, sinne, astma, konsentrasjonsvansker, depresjon, dårlig immunforsvar og hyperaktivitet. (7) Men disse symptomene kan også skyldes andre ting enn matintoleranse. (7) Et naturlig kosthold av Solveig Curran Oppgave i naturfag, Eiker vgs 13

14 Organiske syrer - Salisylsyre og Biogene aminer -Tyramine Organiske syrer - Salisylsyre Salisylsyre er en organisk syre, og er naturlig konserveringsmiddel som finnes i frukt, bær og grønnsaker. Mengden av organiske syrer minker når frukt og bær blir modne. Konsentrasjonen er høyest rett under skallet. Det er mye salisylsyre i frukt (spesielt sitrusfrukt), bær og noen typer grønnsaker. Biogene aminer - Tyramine Tyramine er en biogene amine. Biogene aminer finnes naturlig i mange proteinrike matarer. Mengden er avhengig av hvordan maten er lagret og behandlet. Tyraminer dannes i maten når den blir gammel. Kjøtt inneholder mye tyramine når det er gammelt, bedervet, røkt, gjæret eller marinert. (8) Det finnes også i gris, sjokolade, vin, lagrede oster og noen typer frukt, grønnsaker og nøtter. Påvisning Man kan ikke måle på noen blodprøve eller andre prøver om man har matintoleranse. (9) Så for å finne det ut, må man bruke eliminasjonsmetoden. Først spiser man ingenting av det man skal teste om man tåler i tre uker. Så spiser man mat med det hver dag til hvert måltid i ti dager. Da merker man fort om man ikke tåler det. (8) Wikipedia (9) Oppgave i naturfag, Eiker vgs 14

15 Tålegrense Tålegrense Alle har en tålegrense for hvor mye de tåler av forskjellige ting. Når tåleevnen overskrides, får man reaksjon 7. Man skal ikke ha for mye av noe, uansett hva det er. De som er friske kan spise masse forskjellig uten å merke noe. Man tåler alt. Men man har allikevel en grense for hva man tåler. Alle har jo vondt i hodet, er slapp eller er irritabel en gang i blandt. De som har matintoleranse har veldig lav tålegrense for enkelte ting. Noen får reaksjon etter å ha spist bare en ting. Men som oftest kommer reaksjonen etter oppbygning i kroppen av stoffer man ikke tåler. Det man spiser bygger seg opp over flere dager, fordi det kan ta flere dager før det er ute av kroppen. Glassene illustrerer tålegrensen til fire forskjellige personer. Alle vil få reaksjon om grensen deres overskrides. Det er forskjellig mengde av det man kan reagere på i forskjellige matvarer. Hvis man spiser mat med lite av det i, vil glasset fylles opp langsomt. Hvis man spiser mat med mye av det, fylles det opp fort Oppgave i naturfag, Eiker vgs 15

16 Eksempel på oppbygging i kroppen av stoffer man ikke tåler Hvis man får vondt i hodet etter å ha spist sjokoladekake, er det lett å tenke at det var sjokoladekaka man ikke tålte, men kanskje sjokoladen bare var den lille dråpen som fikk glasset til å renne over. Det er litt tyramin i fisken, litt i tacoen dagen etter, og enda mer i pizzaen og kaka den tredje dagen. Til sammen kan det bli mer enn det kroppen tåler. Mange tror at de ikke har matintoleranse fordi de aldri merker noe forskjell når de spiser forskjellige ting. Da kan det være at tålegrensen har blitt overskredet for lenge siden, og man merker derfor ikke noe når man får i seg enda mer. Man har en konstant plage som man tror ikke har noe med matintoleranse å gjøre i det hele tatt. De fleste tenker ikke på at de plagene de har kan komme av det de har spist. Men løsningen på veldig mange helseproblemer kan være å endre kostholdet Oppgave i naturfag, Eiker vgs 16

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

Naturfag for yrkesfag

Naturfag for yrkesfag John Engeseth Odd Heir Håvard Moe Særtrykk fo BOKMÅL re nk le t Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL Naturfag for yrkesfag forenklet Harald Brandt Odd T. Hushovd

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon Mage-tarm systemet Anatomi og fysiologi Arild Chr. Rustan FRM2041, 2.5.06 EM bilde av mikrovilli (brush border) fra tynntarm Forelesingsplan 2006 kursuke 18: fordøyelsesorganer Anatomi og fysiologi: Mage-tarm

Detaljer

NATURFAG 2. NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL. Naturfag 2 YF H. Aschehoug & Co.

NATURFAG 2. NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL. Naturfag 2 YF H. Aschehoug & Co. NATURFAG 2 NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL Del 2 av 3 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 242 hjerte kapillæråre vene arterie Sirkulasjonssystemet. Figur 4.1.1c Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s.

Detaljer

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 107 MAT Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost Slik spiste jeg meg frisk!, Naturopat og ernæringsterapeut 11.04.2013 Foredragsholderen Gunn Karin Sakariassen MNNL Naturopat og Ernæringsterapeut Arbeider ved

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Enzymer

Flervalgsoppgaver: Enzymer Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Skyldes dine plager matintoleranse? Sofie Hexeberg lege, dr.med.

Skyldes dine plager matintoleranse? Sofie Hexeberg lege, dr.med. Skyldes dine plager matintoleranse? Sofie Hexeberg lege, dr.med. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Kostkonferansen - Stavanger 19.09.2015 Genetisk tilpasning til mat Mennesket er genetisk tilpasset

Detaljer

Energi og overskudd! 20.08.2014 www.mammasmatside.no 1

Energi og overskudd! 20.08.2014 www.mammasmatside.no 1 Energi og overskudd! 1 God helse gir energi og overskudd! God helse Fundamentet for en god helse kan sammenlignes med en stol hvor alle de fire beina er i orden: Hvile Naturlig mat Bevegelse Glede 2 Små

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Om laktoseintoleranse

Om laktoseintoleranse Om laktoseintoleranse I overkant av 15 % av den voksne befolkning i Norge lider av laktoseintoleranse, ofte uten å være klar over det selv. Laktoseintoleranse viser seg ved oppblåsthet, mageknip og eventuelt

Detaljer

Agenda for helgen ELIXIA. Introduksjon og presentasjon ELIXIA 25.04.2009. Ståle Bjørkestøl. Ståle Bjørkestøl

Agenda for helgen ELIXIA. Introduksjon og presentasjon ELIXIA 25.04.2009. Ståle Bjørkestøl. Ståle Bjørkestøl Agenda for helgen Lørdag: 09:00 Introduksjon og presentasjon 09:30 Grunnleggende ernæring 10:30 De ulike næringsstoffene 11:30 Gruppearbeid 12:00 Lunsj 12:45 Gjennomgang gruppearbeid 13:00 Metabolisme

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Sollys Reflektert lys Absorbert lys Transmittert lys Når sollys treffer et grønt blad, blir noen bølgelengder av lyset

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIOS 1 Biologi 1 Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s 196 organ: hjerne vev: nervevev celle: nervecelle organsystem: nervesystemet Kjennetegn ved de ulike vevstypene i

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127 2 Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s 127 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Squares. xoç a i HEALTHY CHOCOLATE

Squares. xoç a i HEALTHY CHOCOLATE Squares xoç a i HEALTHY CHOCOLATE LEV LENGRE, LEV BEDRE Under de siste tiårene har forskere undersøkt den tilsynelatende lengre levetiden hos mange av menneskene som bor i regionene omkring Kaukasus fjellene,

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC)

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC) Pasientinformasjon om diagnosen Primær skleroserende cholangitt (PSC) Denne folderen er laget for deg som har fått diagnosen PSC og til dine pårørende Hva er primær skleroserende cholangitt (PSC)? Primær

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 Trenger du et tilskudd av disse vitaminene? Gjennom klinisk undersøkelse og måling av blant annet vitaminnivåer/homocystein i blodet, kan din lege avgjøre

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 VITAMIN K Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 Innhold Innledning 3 Litt om vitaminer 3 Vitamin K 4 Det finnes to naturlige former av vitaminet 5 Vitamin K s struktur 5 Kilder i kosten 6 Oversikt

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Creon 10000 harde enterokapsler. Creon 25000 harde enterokapsler. Creon 40000 harde enterokapsler

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Creon 10000 harde enterokapsler. Creon 25000 harde enterokapsler. Creon 40000 harde enterokapsler PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Creon 10000 harde enterokapsler Creon 25000 harde enterokapsler Creon 40000 harde enterokapsler pankreatin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Bitterstern liten 10 ml

Bitterstern liten 10 ml Bitterstern liten 10 ml Bitterstern liten 10 ml 0121 Ingen forbindelse Urtedråper som kan forbedre fordøyelsen, redusere søtbehovet og øke utskilling av avfallsstoffer. Hvis maten ikke nedbrytes raskt

Detaljer

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

BOOOM - Introduksjon For kresne utøvere av utholdenhetsidrett

BOOOM - Introduksjon For kresne utøvere av utholdenhetsidrett BOOOM - Introduksjon For kresne utøvere av utholdenhetsidrett Lagledere og trenere forsøker å la idrettsutøverne yte topp prestasjoner. Det riktige valget av pålitelig og sunn idrettsernæring er like viktig

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76

Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76 Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker.

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Sukrin Sukker 500 g Sukrin Sukker 500 g 6050 Funksjonell Mat (Norge); 100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Ønsker du å redusere sukkerforbruket ditt, men

Detaljer

Det betyr at.. Ernæringsterapi Fordøyelsen. Fordøyelsen. ..fordøyelsen er roten til alt.. Fordøyelsen starter i munnen. Jens Veiersted 25.08.

Det betyr at.. Ernæringsterapi Fordøyelsen. Fordøyelsen. ..fordøyelsen er roten til alt.. Fordøyelsen starter i munnen. Jens Veiersted 25.08. Hva kan skje galt? Det betyr at....fordøyelsen er roten til alt.. En stor del av befolkningen har kroniske problemer...men vi venner oss til alt Hvis det ikke er noe mekanisk feil kan det være maten Vår

Detaljer

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet Enzymes make the world go around Enzymer i dagliglivet Innledning Enzymer er i de fleste tilfellene proteiner som øker reaksjonshastigheten til biologiske prosesser. Derfor blir enzymer ofte kalt biologiske

Detaljer

Økologisk mat og helse. Økoambassadørkurs 10. februar 2012 Kari Tande Hansen Oikos Økologisk Norge

Økologisk mat og helse. Økoambassadørkurs 10. februar 2012 Kari Tande Hansen Oikos Økologisk Norge Økologisk mat og helse Økoambassadørkurs 10. februar 2012 Kari Tande Hansen Oikos Økologisk Norge Økologiregelverket Bygger på et føre-var-prinsipp Strenge regler når det gjelder bearbeiding av matvarer

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Kosthold og revmatisksykdom Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Disposisjon Betennelsesaktig revmatisk sykdom, smerter og kosthold Artrose

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse?

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Når man reagerer på kumelk skyldes det vanligvis enten Kumelkproteinallergi = som betyr at man er allergisk eller har en overfølsomhet for proteinet

Detaljer

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn Matskolen Bakgrunn 1 Kompetanse Referansegruppe Klinisk Ernæringsfysiolog Ernæringsfysiolog Barneklinikken St.Olavs Hospital Statens Utdanningskontor / HIST Overlege Roald Bolle UIT Styringsgruppe NAAF

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki og livskvalitet Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki Samuel Jones Gee (f.1839) Engelsk barnelege Den første moderne beskrivelse av cøliaki og betydningen av diett

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer