KOSMOS. 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

Transkript

1 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler Sporstoffer

2 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 67 2 Lys Andre organiske forbindelser 2 De organiske forbindelsene vi trenger, får vi fra planter eller fra dyr som har spist planter.

3 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 68 Fett Protein 2 Forbrenning Energi 2 Karbohydrat 2 I celleåndingen brytes hovednæringsstoffene ned til 2 og vann, og det frigjøres energi.

4 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 69 Fett Karbohydrat Protein ovednæringsstoff Energiinnhold i kj per gram 38 kj 17 kj 17 kj

5 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 70 Navn Formel Kulepinnemodell Beskrivelse / funksjonell gruppe Etan 2 6 ydrokarbon (alkan). Består av kun karbon og hydrogen, enkeltbinding mellom karbonatomene. Eten 2 4 ydrokarbon (alken). Består av kun karbon og hydrogen, dobbeltbinding mellom karbonatomene. Etyn 2 2 ydrokarbon (alkyn). Består av kun karbon og hydrogen, trippelbinding mellom karbonatomene. Etanol 2 5 Alkohol. Funksjonell gruppe:. Navn slutter på -ol. Etansyre 3 rganisk syre. Funksjonell gruppe:. Navn slutter på -syre. Fotosyntese Karbondioksid Vann ksygen Glukose og andre organiske forbindelser gir energi til å danne ATP elleånding Energien vi bruker, kommer opprinnelig fra sola og blir tatt opp av plantene i fotosyntesen. Plantene blir så spist av for brukerne, blant andre av oss mennesker.

6 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 71 P P P ATP Energi tilføres P P + P Energi frigjøres ADP ATP spaltes til ADP i cellene, og energi blir frigitt. vis energi blir tilført, settes ADP og P sammen til ATP igjen.

7 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 72 N N 2 Aminogruppe Syregruppe N N 2 2 Aminogruppen består av et nitrogenatom og to hydrogenatomer, syregruppen av. Legg merke til at hvert har 4 bindinger, hvert N har 3, hvert har 2, og hvert har 1 binding. Glysin (aminoetansyre) er den enkleste aminosyra. Legg merke til aminogruppen i den ene enden av molekylet og syre gruppen i den andre enden.

8 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 73 Syreende Peptidbinding 2 Aminoende N N N N + 2 N N 2 2 N 2 2 N glysin + glysin et dipeptid + vann To aminosyrer kan koples sammen til et dipeptid. Deretter kan flere aminosyrer koples til, slik at vi får et polypeptid. Enzym Enzymet (grønt) har en form som passer til stoffet det skal virke på (rødt), som en nøkkel i en lås.

9 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 74 Glukosemolekylet. Fruktose Glukose Glukosemolekylet består av en 6-ring og fruktose av en 5-ring.

10 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 75 Enzym som spalter Sukrose 2 Glukose Fruktose Et enzym spalter et disakkarid til to monosakkarider.

11 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 76 Fiber Stivelse ellulose Både stivelse og cellulose består av kjeder av glukosemolekyler. Stivelse har sidegreiner, mens cellulosekjedene danner fibrer. Tabellen gir en oversikt over hvilke grupper av karbohydrater det er mest av i en del matvarer. Karbohydrat Gruppe Fins i Nyttig for Uheldig for Glukose og fruktose (druesukker og fruktsukker) Monosakkarid Frukt, bær, jus Smak og rask energi Tannhelse, diabetes, vekt Sukrose (rørsukker) Disakkarid Søtsaker, brus, kaker og boller Smak og energi Tannhelse, diabetes, vekt Laktose (melkesukker) Disakkarid Melk og melkeprodukter Smak og energi Tannhelse, diabetes, vekt Stivelse Polysakkarid Poteter, gryn- og melprodukter Vår viktigste energikilde Vekt ellulose (kostfiber) Polysakkarid Grovt mel, frukt, bønner, linser og grønnsaker Fordøyelse og metthetsfølelse

12 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 78 Metanol 3 Etanol 2 5 Glyserol 3 5 () 3 Metanol og etanol er enverdige alkoholer. Glyserol er en treverdig alkohol. Metansyre (maursyre) Etansyre (eddiksyre) 3 Kulepinnemodeller, strekmodeller og kjemiske formler for metansyre og etansyre

13 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 79 Laurinsyre er en av de enkleste fettsyrene. Den har tolv karbon atomer og bare enkeltbindinger. Mellom to karbonatomer i et organisk molekyl kan det være enkelt-, dobbelt- eller trippelbinding. Linolsyre er en umettet fettsyre. Den hører til omega-6-fettsyrene siden den første av de to dobbeltbindingene kommer etter det sjette karbonatomet i molekylet. Glyserol Fettsyre 1 Fettsyre 2 Fettsyre 3 Et fettmolekyl er dannet av ett molekyl glyserol og tre fettsyrer.

14 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 80 Mettet fettsyre Umettet fettsyre Glyserol Fettsyre 1 Fettsyre 2 Fettsyre 3 Mettet fett inneholder bare fettsyrer med enkeltbindinger mellom karbonatomene. Umettet fett inneholder fettsyrer med én eller flere dobbeltbindinger, men det kan også inneholde noen mettede fettsyrer. va slags fett viser denne figuren?

15 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 81 Kilder til fett i kosten Type fett Mettet fett Enumettet fett Flerumettet fett mega-3 mega-6 Eksempler på matvarer Smør, ost, -melk, fløte, rømme, bacon, pølser Nøtter, avokado, olivenolje, sesamolje, maisolje, rapsolje Feit fisk, tran, soyaolje, myk plantemargarin, nøtter, frø Feit fisk, tran, linfrø, valnøtter Soyaolje, solsikkeolje, myk plantemargarin, grove kornprodukter Fettet har mange oppgaver i kroppen: Energilager Energikilde Beskytter organene Isolerer mot nedkjøling Gir kroppen former Bygger hinner og membraner Danner mange hormoner Gir vitaminer Gir maten smak Gir maten konsistens Gir metthetsfølelse

16 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 84 Navn Kjemisk navn/ symbol mtrentlig dagsbehov Matvarer Nytte i kroppen A-vitamin Retinol 1 mg Gulrot, lever, melk, smør, feit fisk, egg og ost Viktig for synet, slimhinner, beindannelse, luft- og urinveier og immunforsvaret B-vitamin Mange forskjellige Varierende Brød og kornvarer Virker blant annet på nedbrytingen av hovednæringsstoffene, dannelse av arvestoff og for funksjonen i nervesystemet -vitamin Askorbinsyre mg Frukt (særlig sitrusfrukter), bær, poteter og nyper D-vitamin Kalsiferol 0,01 mg Margarin, tran, egg, feit fisk, ost og melk. Dannes når huden utsettes for sollys. Nødvendig for dannelse av bein, brusk og bindevev Nødvendig for utvikling av sterke tenner og knokler E-vitamin Tokoferol 10 mg Margarin, planteoljer, grove kornvarer og grønnsaker Viktig antioksidant K-vitamin Fytamadidon 0,1 mg Dannes i tarmsystemet. Fins også i mørkegrønne bladgrønnsaker som brokkoli, spinat og kål, dessuten i lever og egg. Kalsium a mg Melk og ost, bønner og grønne bladgrønnsaker som brokkoli, grønnkål og løk ar betydning for blodets koaguleringsevne og dannelsen av bein Nødvendig for oppbygging av s kjelett og tenner. Styrker hjerte og blodårer Natrium Na mg Koksalt Bevarer rett indre trykk i cellene. Nødvendig for nervefunksjonen Klorid l Varierende Koksalt (Nal) Produksjon av magesyre, opprettholder det indre trykket i kroppsvæskene Fosfor P 800 mg Fins i det meste av mat Nødvendig for energiomsetningen i kroppen. Nødvendig for oppbygging av bein og tenner Jern Fe 5 10 mg Grovbrød, leverpostei, innmat, kjøtt og grønne bladgrønnsaker jelper ved produksjon av hemoglobin i blodet Jod I 0,15 mg Melk og melkeprodukter, fisk og skalldyr Viktig for utvikling av nervesystemet og for at stoffskiftet skal fungere Sink Zn mg Fins i det meste av mat Viktig for vekst og stoffskifte og for immunforsvaret Selen Se 0,1 0,2 mg Korn Inngår som en del av enzymer som virker som antioksidanter

17 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 86 Visste du at 2/3 av kroppen din består av vann? Eller at hjernen din inneholder hele 75 % vann? Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Fordøyelsessystemet vårt

18 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 87 Enzym Enzym Enzym Enzym Når næringsstoffene brytes ned til mindre deler, får enzymene større overflate å virke på.

19 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 88 3 ydrogenkarbonat Karbohydrat Protein Fett Lipase Trypsin Amylase Fra den 3 4 meter lange tynntarmen går de nedbrutte næringsstoffene over i blodet og til cellene i kroppen. Innerveggen i tarmen er sterkt foldet. Det gir en stor indre overflate og effektivt opptak av de nedbrutte næringsstoffene. Blodåre Tynntarm Fettsyre Glukose Aminosyre Glyserol

20 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 89 Magesekken p Lav p: ydrogenkarbonat blir utskilt p ca. 7 Tynntarmen Bukspyttkjertelen øy p: ydrogenkarbonat blir ikke utskilt Figuren viser tilbakemeldings mekanismen som styrer hydrogenkarbonat (bukspytt) fra bukspyttkjertelen til tolvfingertarmen. Spalting av hovednæringsstoffene ovednæringsstoffene Spaltes til Ved hjelp av enzymene vor? Proteiner Aminosyrer Pepsin og trypsin Magesekk og tynntarm Fett Glyserol og fettsyrer Lipase Tynntarm Polysakkarider og disakkarider Monosakkarider Amylase Munn, magesekk og tynntarm

21 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 91 jerte årrørsårer Vene Arterie Sirkulasjonssystemet fins i hele kroppen og består av hjertet, blodet og blodårene. 2 2 Lunger Vener Arterier årrørsårer i kroppen Blodplate Utvekslingen av gasser og nedbrutte næringsstoffer foregår i hårrørsårene ute i kroppen. Rød farge viser oksygenrikt blod, blå farge viser oksygenfattig blod. Karbondioksid ( 2 ) Avfallsstoffer Stoffer cellene danner eller ksygen (2) Næringsstoffer Andre stoffer cellene trenger Rød blodcelle vit blodcelle

22 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 92 Tynntarm 2 årrørsåre Aminosyrer Glyserol Fettsyrer Glukose Avfallsstoffer 2 2 Kroppscelle Næringsstoffene fraktes fra tarmsystemet til blodet og så til kroppscellene. Avfallsstoffene fra cellene går motsatt vei og blir for det meste utskilt gjennom urin og litt gjennom svette.

23 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 96 P P P ATP P P + P ADP

24 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 97 Fettsyre 1 Glyserol Fettsyre 2 Fettsyre 3

25 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 98

26 KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 99 Stoff Formel Tegn strekformel av molekylet Vann 2 ksygengass 2 Glukose Eddiksyre Etanol Glyserol 3 5 () 3 Glysin + glysin et dipeptid + vann N N 2 2 N 2 2 -N 2 + 2