Kosthold - fysisk aktivitet/trening
|
|
- Thorvald Harald Isaksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kirsti Bjerkan Kosthold og helse Disposisjon Hvilken mat bør vi velge kosthold og helse kosthold og fysisk aktivitet/trening Hvilke kostråd bør/kan vi gi? (Kosthold og overvekt/fedme) Aker universitetssykehus HF kirsti.bjerkan Kosthold/fysisk aktivitet/trening For mye For lite Hjerte- og karsykdommer Type 2-diabetes Mettet fett, kolesterol, sukker Energi, fett, sukker Umettet fett, fysisk aktivitet Fiber, fysisk aktivitet Arv/ genetikk Høyt blodtrykk Overvekt Enkelte kreftformer Benskjørhet Forstoppelse Energi mettet fett, natrium-salt Energi Energi, mettet fett, alkohol Protein Umettet fett, kaliumsalt, fysisk aktivitet Fysisk aktivitet Fiber, frukt/grønt, fysisk aktivitet, Vitamin D, kalsium, fysisk aktivitet Fiber, væske, fysisk aktivitet Miljø/atferdsbetinget Krav til en persons kosthold Tilføre tilstrekkelig energi og næringsstoffer slik at den enkeltes basale behov og økte behov som følge av fysisk aktivitet/trening dekkes Være basert på kostvaner som fremmer god helse og forebygger kostrelaterte sykdommer på sikt Være tilrettelagt slik at det fungerer i den enkeltes hverdag Bidra til at den enkelte oppnår og opprettholder en kroppsvekt/kroppssammensetning som er fysiologisk riktig Et variert kosthold Man bør innta mat og drikke fra flere matvaregrupper daglig - grove brød og kornvarer - poteter, ris og pasta - grønnsaker - frukt og bær - fisk, fjærfe, kjøtt og egg - magre melkeprodukter - vegetabilske margariner og matoljer - vann Foto: Landsforeningen for kosthold og helse kirsti.bjerkan@medisin.uio.no 1
2 Karbohydrat Muskulaturens energi Karbohydrater (KH) Hjernen er avhengig av KH for å fungere optimalt. Under moderat og hard fysisk aktivitet/trening er KH kroppens viktigste energikilde. Sukker Stivelse Fiber - farin, sjokolade, snop, saft, brus - brød, korn, poteter, pasta, ris, frukt og grønnsaker - kli, grove kornprodukter, poteter, frukt, grønnsaker Kostfiber - helse Fiberrik kost er mindre energitett sammenlignet med fiberfattig kost Fiberrik mat gir mindre blodsukkersvingninger Øker metthetsfølelsen Karbohydrat og blodsukker Hvit brød, sukker, etc. Fiberrike matvarer, belgvekster, etc. Kan virke positivt på kolesterol og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer Karbohydratforbruk under fysisk aktivitet/trening Energiforbruket fra glykogen/ glukose (KH) øker med - økende intensitet - økende varighet varer ca min ved 70% av VO 2 maks Glykogenlagrene kan spares ved - inntak av karbohydrat under aktivitet/trening KH-inntak Figur hentet fra Strømme SB/Kjeldsen B. Spis riktig - yt mer!, 1989 Gode valg med karbohydrat Grovt brød gjerne med rug, havre og bygg + en andel helkorn Kornblandinger uten tilsatt sukker og fett Grønnsaker Belgvekster linser, bønner, erter Frukt fortrinnsvis frisk Poteter, pasta og ris (tilpass mengden) Magre melkeprodukter kirsti.bjerkan@medisin.uio.no 2
3 Anbefalinger karbohydrat Andelen energi fra KH anbefales å ligge på E% av det totale energiinntak Fett Konsentrert energi Andelen energi fra sukker anbefales å ligge under 10 E% av det totale energiinntaket, og hyppige inntak bør unngås for redusere risikoen for karies Inntaket av kostfiber anbefales å være minst gram/dag (voksne) NNR 2004 Mettet fett; Enumettet fett; Flerumettet fett; Fett smør, harde margariner, herdet marint fett, fete melkeprodukter, kjøtt-/ farseprodukter vegetabilske oljer (olivenolje, rapsolje, etc), avocado, kornprodukter, nøtter fet fisk, vegetabilske oljer (rapsolje, maisolje, solsikkeolje, etc), tran, valnøtter Fettsyresammensetningen i noen margariner og vegetabilske oljer Mettet Enumettet Flerumettet Rapsolje Olivenolje Solsikkeolje Maisolje Soyaolje Margarin, raps Plantemargarin Smør Prosent (%) Fettrik fettfattig kost Anbefalinger fett Fettrik kost energitett metter lite høyt inntak av mettet fett Fettfattig kost energiredusert gir god metthet relativt høyt inntak av karbohydrat-, fiber- og proteinrike matvarer Andelen energi fra fett anbefales å ligge på E% av det totale energiinntaket Andelen eneregi fra mettede og transumettede fettsyrer anbefales å være < 10 E% av det totale energiinntaket Flerumettede fettsyrer anbefales ikke overskride 10% av det totale energiinntaket 1 E% fra ω-3 fettsyrer NNR 2004 kirsti.bjerkan@medisin.uio.no 3
4 Velg mat med riktig fett Bruk plantebaserte margariner/ lettmargariner på brødmat Bruk fisk og kylling/kalkun oftere enn rødt kjøtt til middag Bruk fet fisk og kylling som pålegg Bruk mest renskåret kjøtt som filet av svin/okse eller skinke og karbonadedeig Bruk planteoljer (raps-, linfrø-, olivenolje) til steking, dressing, baking og annen matlaging Drikk lett-/lettere lettmelk eller skummetmelk, reduser bruk av fete oster Kostråd ω-3 3 fettsyrer Voksne bør spise fet fisk minst 2 ganger pr uke I tillegg anbefales det å bruke α-linolen fettsyrer fra planter (raps, valnøtter, linfrø, soyabønner) Personer med dokumentert hjerteog karsykdom anbefales å innta ~ 1 g av ω-3 fettsyrer daglig ω-3 3 fettsyrer Mengde fisk og tran som gir 1 gram omega-3 fettsyrer: Protein Kroppens byggestener laks 50 gram makrell (vår) 115 gram makrell (høst) 30 gram makrell i tomat 35 gram sild 25 gram ørret 200 gram torsk 500 gram reker 330 gram tran (flytende) 5 ml tran (kapsler) 3 kapsler Protein Proteinets hovedfunksjon er å bygge opp og reparere/ vedlikeholde celler/vev Animalske Vegetabilske - kjøtt, fisk, melk og og melkeprodukter, egg - korn, erter, bønner og linser Anbefalinger protein Andelen energi fra protein anbefales å være 10-20% av totale energiinntaket For personer med mikroalbuminuri eller etablert nefropati bør proteininntaket ligge i nedre nivå av anbefalingene (0,8 g/kg kroppsvekt/dag) Personer som har stor treningsbelastning har et noe økt proteinbehov sammenlignet med andre NNR 2004, WHO Thecnical Report Series 916, 2003, Diabetes Care 2002, Shdir 2003 kirsti.bjerkan@medisin.uio.no 4
5 Nordiske anbefalinger* Voksne 0,8 g/kg/dag Unge i vekst 0,9 g/kg/dag * Gjelder friske personer Anbefalt proteininntak 0,8-1,8 gram pr kg kroppsvekt pr dag Personer som trener 4-5 ganger pr uke (> 45 min pr gang, høy intensitet) kan ha et proteinbehov på ca 20-50% over de generelle anbefalingene Personer under rekonvalesent eller som trener hardt og flere økter pr dag har et proteinbehov tilsvarende % over de generelle anbefalingene Gode matvarevalg med proteiner Bruk mager melk eller yoghurt til brød- og kornmåltider Bruk pålegg av kylling, egg, fisk, skalldyr, renskåret kjøttpålegg Spis 1/4-1/3 tallerken med fisk, kylling eller kjøtt til middag (evnt lunch) Bruk belgfrukter (bønner, linser, etc.) til lunsj/middag Bruk magre yoghurt/drikkeyoghurt, etc. med korn som mellommåltider Vitaminer, mineraler og antioksidanter små, men viktige Tiamin Vitamin D Kalsium Selen Vitamin B6 Jern Sink Vitamin C Vitamin A Niacin Magnesium Riboflavin Vitamin E Antioksidanter fra kosten Vitamin C appelsin, grapefrukt, kiwi, sitron, rød paprika, multer Vitamin E vegetabilske oljer, nøtter, tran, hvetekim Karotenoider gulrot, mango og andre fargesterke grønnsaker Selen fisk, skalldyr, egg Fytokjemikalier frukt, bær og grønnsaker 5 porsjoner* frukt, bær og grønnsaker daglig Grønnsaker sammen med annet pålegg på brødskiver 1 stor porsjon salat eller grønnsaker til middag (1/2 tallerken) Poteter (1-2) til middag 1 frukt som dessert 2 frukter/grønnsaker som mellommåltid * 750 gram; 3 porsjoner grønnsaker og 2 porsjoner frukt/bær Hva med kost-/næringstilskudd? Et variert kosthold som dekker den enkeltes energibehov vil for de fleste også dekke behovet for energigivende næringsstoffer og vitaminer og mineraler Bruk av kost-/næringstilskudd kan være aktuelt ved: underernæring dokumenterte mangler, dårlig ernæringsstatus ved matvareintoleranse/matvareallergi ved vektreduksjon Valg av kosttilskudd tran, omega-3 fettsyrer (anbefales alle) multivitamin- og mineralpreparat preparater av enkeltstående næringsstoffer næringsdrikker kirsti.bjerkan@medisin.uio.no 5
6 Væske Væsketap og konsentrasjon/prestasjon Prestasjon % Væsketap i % av kroppsvekt Sikre et optimalt væskeinntak Daglig basalt væskebehov er ca 2-3 liter (30 ml/kg kroppsvekt) - drikk til måltidene - drikk mellom måltidene Drikk mer enn tørsten tilsier Erstatt væsketap som følge av fysisk aktivitet - drikk under aktivitet - drikk ekstra etter aktivitet Se på urinfargen Sjekk om du drikker nok! skal være klar/lys og luktfri Vann Drikke - til og mellom måltidene Melk/yoghurtdrikk - i moderate mengder til brød- og kornmåltider og i matlaging Grønnsaksjuicer/fruktjuicer - i små/moderate mengder til mat Kaffe og te moderate mengder Hva og når drikke før,, under og etter trening Alkohol Inntak av væske før trening 0,5 l i timen(e) før start vann (evnt svak KH-, elektrolyttholdig) Inntake av væske under trening 0,5-1,5 l pr time trening < min vann trening > min sportsdrikk (3-8%) Inntak av væske etter trening 0,5 l rett etter vann/sportsdrikk/kh-holdig drikke erstatte væsketapet 150% vann/sportsdrikk/kh-holdig drikke Et nytelsesmiddel ikke medisin Alkoholholdige drikker inneholder energi Alkohols innvirkning på appetitten/inntak av andre matvarer? 1 gl vin ½ l øl ½ l lettøl 1 gl likør (4 cl) 1 gl whisky, konjakk, brennevin (3 cl) kalorier ca. 100 kcal ca. 200 kcal ca. 130 kcal ca. 125 kcal ca. 70 kcal kirsti.bjerkan@medisin.uio.no 6
7 Lettprodukter 30% lavere energiinnhold sammenlignet med originalvaren(e) Matvaner dvs. ikke nødvendigvis verken magert eller fett-/sukkerfritt f.eks. lettsalami er mye fetere vs. kokt skinke, lettis/yoghurtis kan inneholde mer sukker vs. vanlige varianter kan være til god hjelp ved vektreduksjon f.eks. lett-pålegg, light brus Måltidsvaner Hvor mange måltider spiser du i løpet av dagen? Hvor mye spiser du til hvert måltid? Hvor mye spiser du av de enkelte matvarene? Spis og drikk regelmessig Spis 3-4 hovedmåltider daglig - frokost, lunsj, middag, aftensmat Spis mellommåltider etter behov - hvis det er mer enn 3-4 timer mellom hovedmåltidene - spis gjerne 6 måltider daglig; 4 store og 2 små Spis et måltid/mellommåltid 1,5-2 timer før fysisk aktivitet Innta godt med drikke i løpet av dagen også under aktivitet Måltidsfrekvens og blodsukker Måltidsstørrelser og matmengde Blodsukker høyt normalt 2 måltider pr dag 4 måltider pr dag Størrelsen på hovedmåltidene bør være omtrent like store Energiregnskap : frokost (20%), lunsj (20%), middag (25-30%), kvelds (10%), mellommåltider (10% pr stk) Bruk tallerkenmodellen for riktig mengdeforhold mellom ulike matvarer lavt Tid kirsti.bjerkan@medisin.uio.no 7
8 Tallerkenmodellene Spiseatferd Normaltallerken Vektvedlikeholdstallerkenen Vektreduksjonstallerken Pasta, poteter, ris eller korn Grønnsaker, frukt eller bær Kjøtt, fisk, egg eller ost Vektreduksjonstallerkenen Når spiser du - hva utløser spisingen? - sult/sug Hvor fort spiser du? - metthet/sult Hvor spiser du? - på veien til - i kantine/restaurant/kiosk/bensinstasjon/hjemme Hvor planlagt er valgene dine? - hva påvirker hva du spiser? Kostråd (1) Plantebaserte matvarer (grovt brød og andre former for kornmat, frukt, grønnsaker, poteter, bønner, litt nøtter og frø) bør danne basisen i kostholdet Et høyt inntak av kostfiber (> 25g/dag) grønnsaker, frukt, belgfrukter;5-om dagen! grove brød, kornprodukter Vær bevisst på type og mengde fett - inntaket av mettet fett bør begrenses Reduser bruken av matvarer som inneholder mye sukker Kostråd (2) Øk inntaket av fisk Velg hvitt kjøtt/renskåret kjøtt, reduser bruken av farseprodukter Drikk vann før, til og mellom måltidene Lavt inntak av alkohol Regelmessige og hyppige måltider Før fysisk aktivitet/trening Spis siste hovedmåltid ca 2 timer før - nok mat til å unngå sult i løpet aktiviteten Spis et måltid med karbohydrater og litt protein - brødmat, kornblanding, varmrett med mye ris/pasta/potet - vann, juice, melk For personer som skal trene hardt: Unngå mat med mye fett og fiber Drikk nok til å sikre væskebalanse Unngå mat med mye sukker - spis brødmat eller frukt og drikk vann Etter fysisk aktivitet/trening Rehydrer 150% av væsketapet Spis et variert måltid innen 2 timer Brød og kornmat, melk, yoghurt, varmmat, kjøtt, fisk, frukt, grønnsaker For personer som skal trene innen 8 timer: innta mat med karbohydrater + protein etter rett etter hard trening Melk, fruktyoghurt, brød/kornblanding, sportsprodukter (spesialprodukter) kirsti.bjerkan@medisin.uio.no 8
Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerKosthold for bueskyttere
Kosthold for bueskyttere Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon Kostholdets
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerMat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
DetaljerTrening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007
Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg
DetaljerSpis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
DetaljerSpis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere
! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten
DetaljerMari Manger Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis
DetaljerERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerSpesielle ernæringsbehov ved trening og lengre løp
Spesielle ernæringsbehov ved trening og lengre løp ved Jorunn Sundgot-Borgen og Therese Mathisen Norges idrettshøgskole, seksjon for idrettsmedisin KOSTHOLD TRENING RESTITUSJON T. Mathisen., 2014 Hvordan
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerKosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre
DetaljerSmart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland
Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerSpis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerSandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
DetaljerHjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerSpis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
DetaljerMAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerPRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?
PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerKosthold for skyttere
Kosthold for skyttere Heidi Holmlund Ernæringsfysiolog Olympiatoppen Heidi.holmlund@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Anbefalinger for kostholdet Kostråd for dagligkosten Kostråd for trening og konkurranse Christine Helle Olympiatoppen 2004 Kostholdets betydning i idrett
Detaljer19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok
DetaljerTrening øker behovet. Temakveld Lillehammer 2010. Hva skaper en god utøver? Hvorfor bør du som idrettsutøver være opptatt av kosthold?
Prestasjonsernæring Hva skaper en god utøver? Kosthold, restitusjon og prestasjon Anbefalinger for kostholdet Kostråd for dagligkosten Kostråd for trening og konkurranse Væskebalanse og prestasjon Talent
DetaljerKosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer
Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på
DetaljerKosthold og trening - Enkle grep med stor betydning
Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-
Detaljer09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
DetaljerKosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerFett, karbohydrater og proteiner
FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerFettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen
Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på
DetaljerKostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth
Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har
DetaljerSpis for livet - spis for hjertet
Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?
DetaljerHusk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!
Tema Kosthold for dansere Ballettskolen ved Den Norske Opera og Ballett, 2012 Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog Hverdagskost Generelle behov Hva er et godt kosthold for dansere? Hva bør jeg spise?
DetaljerKosthold ved diabetes - bra mat for alle
Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?
DetaljerKosthold for optimal prestasjon! STORD 30.11.2011 Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold for optimal prestasjon! STORD 30.11.2011 Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Økt fysisk arbeidskapasitet - Lenger, mer og hardere trening - Sterkere - økt utholdenhet
DetaljerKosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff
Kosthold og trening Trening øker behovet for energi generelt, karbohydrater, protein, væske og jern (spesielt for jenter/kvinner som menstruerer). Det aller viktigste for at kroppen skal kunne trene mye
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold
Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått
DetaljerSUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene
DetaljerMat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes
Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt
DetaljerMat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst
Mat for mestere! av Therese F Mathisen ernæringsfysiolog Mat er... Hodet Kropp Muskel Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning
DetaljerKosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007
Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007 Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon
DetaljerUnderernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator
Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,
DetaljerMAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
DetaljerMat før og etter trening
Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1
DetaljerMåltidets mange funksjoner
Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerRyggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerDagsmeny for kvinner kcal
Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne
DetaljerSTUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerUndervisningsopplegg - manual for lærere og trenere
Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere Dette er et undervisningsopplegg for unge idrettsutøvere som tar for seg mange ulike temaer innen idrettsernæring. Tanken er at du som lærer/trener/foreldre
DetaljerGrunnleggende ernæringskunnskap
Grunnleggende ernæringskunnskap Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser 5 650 000 treff på google om ernæring 29 000 treff på nyheter om ernæring
DetaljerKostholdsveiledning for syklister
Kostholdsveiledning for syklister Treningsprogram Kostholdsveiledning for syklister Kosthold er en faktor som er viktig for å få maks effekt av treningsarbeidet. Det finnes mange forskjellige teorier på
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerSpis for livet Om karbohydrater
Spis for livet Om karbohydrater Avdeling for klinisk ernæring, Haukeland sykehus 1 Mer om : 1. Måltidsfordeling og blodsukker. På topp hele dagen? 2. Skiftarbeid og arbeidsytelse 3. Om karbohydrater og
DetaljerErnæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010
Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer
DetaljerHjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund
Hjertevennlig mat Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Sunn og god mat Grove kornprodukter med høy fiberandel Grønnsaker og frukt (spis fargerikt) Fisk (både som pålegg og til middag) Olje
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerPraktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013
Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller
DetaljerRoede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS
Roede-Karboredusert Fra lavkarbo til karboredusert Lavkarbokrangel - Hvis du skal gå ned i vekt, må du bruke det hormonelle grepet, nemlig det at du blir en fettforbrenner. For å få ned insulin, må du
DetaljerKosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003
Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003 Hvor mye næring og energi vi trenger er individuelt og avgjøres av sammenhengen mellom den enkeltes
DetaljerMat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
DetaljerTrinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
DetaljerInnhold. Kostholdets betydning. Prestasjonsernæringens mål: Kosthold betydning for helse og prestasjon. Kosthold, fysisk aktivitet og helse
Kosthold betydning for helse og prestasjon Innhold Kosthold og fysisk aktivitets betydning for helse HEIDI HOLMLUND Anbefalinger Klinisk ernæringsfysiolog Bachleor fysisk aktivitet og helse Kostholds betydning
DetaljerSTUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden
DetaljerGrunnleggende ernæringskunnskap
Grunnleggende ernæringskunnskap Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser 5 650 000 treff på google om ernæring 29 000 treff på nyheter om ernæring
DetaljerLevevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan
Levevaner (kosthold) ved diabetes Kirsti Bjerkan Diabetesforum Oslo og Akershus 16.11.2016 Revisjon av norsk retningslinje: Gruppesammensetning levevaner ved diabetes Anne-Marie Aas gruppeleder, Kosthold
DetaljerOm energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp
FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker
DetaljerEn sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll
En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
Detaljer