KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN. Bertha Storesund

Transkript

1 KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN Bertha Storesund

2 Litt om meg selv. Mor til tre jenter Lege Spesialist i indremedisin Spesialist i revmatologi Ernæringsfysiolog

3

4 Lovgrunnlag Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. trådte i kraft Helse-Direktoratet 2007: Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Pedagogisk materiell for ansatte i barnehagene: Bra mat i barnehagen

5 Helse-Direktoratet 2007: Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter Legge til rette for å kunne spise frokost Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø Sørge for god hygiene Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon

6 H-dir: Mat og drikke Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke

7 Barnehagens forpliktelser Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile Bør skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem Bør forankres i barnehagens årsplan.

8 Mange barn går i barnehage Ved utgangen av 2010 fantes det 6572 barnehager i Norge Nærmere barn i alderen 0-6 år benyttet en plass i barnehage Dekningsgraden var på 89 prosent.

9 Det du spiser og drikker påvirker helsen din Forskning har vist at vekst- og ernæringsforhold i tidlige barneår kan ha betydning for helsen både som barn og voksen Det ser altså ut til at matvanene grunnlegges tidlig Mange barna er blitt undersøkt da de var fire og åtte år og vi kan se at matvanene deres stort sett ser likedan ut fire år senere

10

11 Små barns behov Fra ettårsalder går barnet gradvis over fra spedbarns mat til samme mat og måltidsmønster som resten av familien Barn har stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt Den totale mengden mat barn spiser er relativt liten, det er derfor liten plass til mat og drikke som ikke gir dem næringen de trenger

12 Generelle råd om mat Barn skal ikke ha for mager kost Bruk gjerne litt myk margarin på brødskivene og litt olje i matlagingen (sunt, umettet fett) Velg magre varianter av melk, ost og kjøtt Velg nøkkelhullsmerkede matvarer Bruk frukt til å dekke barns søtbehov Begrens inntaket av søtsaker, inkludert søt drikke (saft og brus), is, kjeks, boller, kaker og godteri.

13 Belgfrukter og nøtter Belgfrukter som bønner, erter og linser er svært næringsrike og kan erstatte fisk eller kjøtt i både kalde og varme retter. Nøtter er proteinrike og inneholder det sunne fettet. De bidrar også med kostfiber, antioksidanter og andre næringsstoffer. Husk allergi

14 Allergi Allergi er en form for overømfintlighet i kroppen Representerer et stort og stigende problem Unngå allergifremkallende stoffer i svangerskapet? Studier har vist at slike tiltak er uten effekt! Sen introduksjon av slik føde kan ØKE risikoen for å utvikle allergi eller intoleranse (Sverige..) Det finnes heller ikke bevis for at morsmelk forebygger allergi Det anbefales introduksjon av flest mulig nye matvarer mens mor fortsatt ammer Anbefaler amming minst 3-6 mnd og introduksjon av fast føde fra ca 4 mnd

15 Hva skal/bør barna drikke? De minste barna klarer ikke å kommunisere at de er tørste like bra som eldre barn Tørste barn trenger påfyll av væske, ikke energi Vann skal være tørstedrikken både hjemme og i barnehagen Appelsinjuice inneholder vitamin C som øker opptaket av jern fra brød-/kornmåltider (appelsin, kiwi, paprika gjør samme nytten!) Ren juice av frukt, bær eller grønnsaker kan brukes av og til, gjerne sammen med mat. Høyt syreinnhold kan skade tennene utenom måltider Nektar er tilsatt vann og sukker, og bør unngås på linje med saft, brus og is-te Kunstig søtstoff (light brus) bør heller ikke serveres til barn under 3 år.

16 Melk Melk er en viktig del av småbarns kosthold fordi den gir kalsium og andre viktige næringsstoffer. Barnehagen bør bruke magre melketyper, både fersk og syrnet melk kan brukes Barn bør ikke gis ubegrenset med melk, maksimalt cirka 5-6 dl per dag, inkludert yoghurt Melk fortrenger mer jernrike matvarer fra kostholdet samt hemmer jernopptaket Ekstra lett melk tilsatt vitamin D er et godt valg for småbarn. Det blir ikke for mye vitamin D, selv om denne melken gis i tillegg til at barnet får tran

17 Men tåler alle melk? Melk har vært en viktig del av kosten i Nord-Europa helt siden husdyrhold tok til for år siden Melk inneholder melkesukker (laktose), som er et såkalt disakkarid - det betyr at det består av to sukkerkomponenter (monosakkarider) - glukose og galaktose For at melkesukkeret skal kunne tas opp av kroppen, må melkesukkeret brytes ned i tarmen av enzymet laktase Typiske symptomer er rumling i magen, oppblåsthet, luft og vandig diaré

18 Hva er laktoseintoleranse? Laktoseintoleranse betyr nedsatt toleranse for melkesukker (laktose) fordi du har for små mengder av enzymet laktase i tynntarmens slimhinner Laktasemangel i tarmen kan gi reaksjon ved inntak av melkesukker (laktose) Det skilles mellom: Primær laktoseintoleranse som er en arvelig betinget enzymdefekt Sekundær laktoseintoleranse som er en forbigående svekket laktaseaktivitet

19 Forekomst I land rundt ekvator er forekomsten av primær laktoseintoleranse mellom 75 og 100%. Det vil si at nesten ingen tåler å drikke melk etter småbarnsalderen Blant nordeuropeere og hvite nordamerikanere er det mellom 2% og 15% som har laktoseintoleranse Vest-Europa regner vi at 2-8% har tilstanden Syd- og Øst-Europa har 30-80% laktoseintoleranse.

20 Melkefett hvilken melk skal vi velge for barna våre? Studie ved Sahlgrenska akademin i Göteborg 2009 Resultatene viser at barn som drakk helmelk hver dag, var i gjennomsnitt fire kilo lettere enn de som ikke drakk melk. Når forskerne sammenlignet de som drakk en lettere variant av melken med de som ikke drakk melk i det hele tatt, fant de ingen slike forskjeller.

21

22 Overvekt hos barn Andelen overvektige økar i verden både blant barn og voksne I Sverige er ca 20% av barn overvektige Lignende tall gjelder både for barn fra områder med lav sosioøkonomisk status og barn til høyt utdannede foreldre

23 Hvordan unngå overvekt hos barn Det er viktig at energiinntaket står i forhold til energiforbruket Fysisk aktivitet! Ny forskning viser at familiemåltider og tilstedeværelse av voksne øker barns inntak av sunn mat og forebygger overvekt Men friske barn regulerer sitt eget matinntak i perioder, etter hva de trenger. Det kan bety at barn i perioder spiser lite, og at de i andre perioder spiser mer enn vanlig. Det er normalt Derfor er det vanskelig å sette opp standard for hvor mye barn skal spise til hvert måltid Den beste er om barnet øker normalt i vekt og om barnet har god helsetilstand

24 Hvilken type fett skal vi gi barna våre?

25 Fett har mange funksjoner Fett bidrar med energi og er vårt viktigste energilager i kroppen. Fettvevet i huden isolerer, og fettet rundt indre organer beskytter mot støt. Fett inngår i alle membraner og cellestrukturer. Det tilfører livsnødvendige fettsyrer og bærer med seg fettløselige vitaminer. Fett bærer også smak- og aromastoffer og gir maten konsistens Svært energitett

26 Begrens inntaket av mettet fett Det er overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer kan redusere risikoen for hjerteinfarkt Inntak av umettede transfettsyrer kan øke risikoen for hjerteinfarkt. De største fettkildene i kosten er: melk og meieriprodukter kjøtt og kjøttvarer margarin og annet spisefett

27 Hvor mye mettet fett bør vi få i oss? Innholdet av mettet fett bør begrenses til cirka 10 energiprosent. Transfett bør begrenses mest mulig og ikke overstige 1 energiprosent I gjennomsnittskostholdet bidrar mettet fett med cirka 15 energiprosent og transfett med under 1 energiprosent

28 Umettete fettsyrer Noen flerumettede fettsyrer kan kroppen ikke lage selv og de må tilføres via kosten, ellers får vi mangelsykdommer. Linolsyre (omega-6) Linolensyre (omega-3) Kilder: De viktigste kildene for omega-3 er fet fisk De viktigste kildene for omega-6 er soyamargarin, vegetabilske oljer (soyaolje, sesamolje, maisolje, olivenolje, maisolje, solsikkeolje, rapsolje) og noe i animalsk fett fra svin og fjærkre Mangel viser seg som hudforandringer, nerveforstyrrelser og vekst hemming hos barn Mangel på essensielle fettsyrer forekommer sjelden

29 Anbefalt at inntaket av flerumettede fettsyrer 5-10 prosent av kostens energiinnhold, inklusivt cirka 1 energiprosent-3 fettsyrer

30 Enumettet fettsyre - olivenolje Har EN DOBBEL BINDING mellom to av karbonatomene i kjeden. naturlig utbredelse Hardner noe i kjøleskap, jfr. olivenolje som endrer konsistens, blir hvitaktig og meget tyktflytende Nesten like effektive som flerumettede fettsyrer til å senke LDL-kolesterolet serum, når de erstatter mettede fettsyrer Finnes i plantefett, f.eks. olivenolje, rapsolje, jordnøttolje, sesamolje, maisolje

31 Palmeolje mettet fett Palmitinsyre er én av flere mettede fettsyrer Bruk av palmeolje i barnegrøt har vært kritisert på grunn av oljens høye innhold av fettsyren palmitinsyre Mettet fett kommer hovedsakelig fra animalske kilder, inkludert helmelk, fløte, smør, ost og kjøttprodukter Enkelte oljer som kokosolje, palmeolje og palmekjerneolje inneholder relativt mye mettede fettsyrer

32 Hva er transfett Umettede fettsyrer med en spesiell form Egenskaper som likner de man finner hos mettede fettsyrer Dannes på to måter Naturlig transfett (ruminant transfett) dannes naturlig ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere. Kjøtt fra drøvtyggere og melkefett inneholder derfor noe transfettsyrer Det er ingen forskning som viser sammenheng mellom risikoen for hjerte- og karsykdommer og naturlig transfett i de mengdene som er vanlig å innta i dag

33 Industrielt transfett Kan bidra til økt risiko for hjerte- karsykdommer på flere måter. Dette bekreftes både i randomiserte kontrollerte studier og epidemiologiske studier Kan endre overflaten til kroppens celler slik at insulinet får en redusert virkning. Resultatet er at blodsukkeret stiger, dvs redusert insulinfølsomheten I tillegg ser det også til at transfettsyrer kan ha en uheldig effekt i forhold til immunforsvaret og i forhold til betennelsesreaksjoner i kroppen. Myndighetene anbefaler at inntaket av transfettsyrer ikke bør overstige 1 prosent av energiinntaket (energiprosent). Kostens innhold av transfettsyrer er betydelig redusert de siste 30 årene og utgjorde i ,6 % av kostens energiinnhold.

34 Spebarnsbotulisme HONNING Botulisme er en nevroparalytisk sykdom som forårsakes av toksiner produsert av bakterien Clostridium botulinum som er en sporedannende anaerob stavbakterie Bakteriesporene forekommer i jordsmonn, søle og sediment og i tarmkanalen hos fisk og andre dyr Spedbarnsbotulisme (infantil type) ble anerkjent som en egen form av botulisme i Denne formen sees hos barn under 1 år, og den mest kjente smittekilden er honning Første tilfelle i Norge ble rapportert i 1997

35 Hva gjør barnehagene da? I 2005 ble det for første gang gjennomført en kartlegging av mat og måltider i et representativt utvalg av barnehager i Norge Deltakelsen var på 48 % blant styrerne og 39 % blant de pedagogiske lederne Undersøkelsen viste at det daglige tilbudet av mat og drikke i landets barnehager på mange måter er innenfor myndighetenes anbefalinger.

36