Næringsstoffer og matvaregrupper

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsstoffer og matvaregrupper"

Transkript

1 Næringsstoffer og matvaregrupper 3. 29

2 Nedenfor gis en kort orientering om næringsstoffene og de ulike matvaregruppene (1-4) 30Næringsstoffer og matvaregrupper Næringsstoffer Næringsstoffene har ulike funksjoner i kroppen, og kan deles inn i seks hovedgrupper: Karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer, mineraler (sporstoffer) og vann. De tre første er energigivende næringsstoffer. Vita miner, mineraler og vann gir ikke energi, men er likevel livsnødvendige. Alkohol er energigivende, men betegnes likevel ikke som et næringsstoff siden alkohol ikke har noen nødvendig funksjon i kroppen. Energi Energiinnholdet i mat og drikke er bestemt av innnholdet av de energigivende næringsstoffene karbohydrater, fett og protein. Mat med høyt fettinnhold gir mer energi per vektenhet enn mat med høyt karbohydratinnhold. Energi oppgis med enheten kilokalorier eller kilojoule. 1 kilokalori (kcal) tilsvarer 4,2 kilojoule (kj). Den gjennomsnittlige fysiologiske forbrenningen for 1 gram av de energigivende næringsstoffene, er: Protein: Fett: Karbohydrat: Alkohol: 4 kcal = 17 kj 9 kcal = 38 kj 4 kcal = 17 kj (Kostfiber: 2 kcal = 9 KJ) 7 kcal = 29 kj Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden i det norske kostholdet. Hjernen og nervesystemet er avhengige av å få tilført karbohydrater daglig. Det finnes tre ulike grupper karbohydrater; sti velse, kostfiber og sukker. Karbohydrater er bygget opp av monosakkaridene glukose, fruktose og galaktose. Stivelse og kostfiber er polysakkarider (inne holder mange monosakkarider), mens sukker er et disakkarid (inn holder to monosakkarider). Stivelse I tillegg til å være en energikilde, inneholder stivelsesrike matvarer viktige vitaminer og mineraler. Matvarer som er rike på stivelse er for eksempel brød og andre kornprodukter, poteter, pasta, mais og ris. Kostfiber Fiber blir ikke fordøyd eller absorbert i tynntarmen slik alle andre næringsstoffer gjør. Fiber transporteres i stedet videre til tykktarmen, der de bidrar til å regulere fordøyelsen. Grove kornprodukter, belgvekster, rotfrukter, grønnsaker, frukt og bær inneholder fiber. I tillegg er disse matvarene også rike på vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter. Sukker Produkter som saft, brus, nektar, kaker og godterier er tilsatt sukker. Når det står «sukkerarter» på varedeklarasjonen, kan det angi både matvarens naturlige innhold av sukker og tilsatt sukker. «Tilsatt sukker» brukes om vanlig hvitt eller brunt rørsukker. Det finnes også ulike sukkerarter (melkesukker/laktose og fruktose) naturlig i

3 Kilder til mettet fett: Meieriprodukter som smør, helfete oster, helmelk, fløte og rømme. Fete kjøttprodukter som pølser og farsemat, kjeks, kaker, iskrem, sjokolade, kokosolje, palmeolje. Kilder til enumettet fett: Olivenolje, rapsolje Avokado, nøtter Kylling, kalkun Kilder til flerumettet fett: (Omega-3): Fet fisk som laks, ørret, makrell i tomat, sardiner Tran eller annet omega-3 tilskudd Linfrølje, olivenolje og rapsolje (valnøtter og linfrø) Kilder til flerumettet fett (omega-6): Kornprodukter Soyaolje, majones, myk margarin Enumettet fett Enumettet fett betyr at en av bindngene mellom karbonatomene i fettsyren er en dobbeltbinding, istedet enkeltbinding som i mettet fett. Flerumettet fett Når det er flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene i fettsyren, kalles det flerumettet fett. I gruppen flerumettet fett inngår fettsyregruppene omega-3 (fra - linolensyre, 18:3 omega 3) og omega-6 (fra linolsyre, 18:2 omega 6). Disse er essensielle, det vil si at kroppen må få dem tilført gjennom maten fordi den ikke kan danne disse fettsyrene selv. En skiller mellom marint og vegetabilskt omega-3. Marint fett har høyere innhold av de langkjedete fettsyrene (eikosanoidene); EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre). matvarer som melk, frukt, bær, juice og noen grønnsaker. Disse matvarene er kilder til andre viktige næringsstoffer. Fett Fett er en viktig energikilde og inngår også i oppbyggingen av celler. Fettlagrene i kroppen er energireserve og også lager og transport for fettløselige vitaminer. Fett beskytter dessuten kroppens indre organer, virker varmeisolerende, og er hovedbestanddel i hormoner. Vi skiller mellom mettet, enumettet og flerumettet fett. Mettet fett Vi gjenkjenner produkter som inneholder mettet fett ved at de er/blir harde når de oppbevares i kjøleskap. Transfett Transfettsyrer er en type umettet fett som har en struktur som ligner mettet fett. Denne fett-typen finnes naturlig i små mengder i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og lam. Transfett betegnes ofte som delvis herdet fett i varedeklarasjoner, og finnes for eksempel i enkelte importerte matvarer som kjeks og kaker. Proteiner Proteinene er bygd opp av aminosyrer. Det finnes 20 forskjellige aminosyrer, og de fleste av disse kan kroppen danne etter behov. Noen av aminosyrene (8-9 stykker) er essensielle, det vil si at kroppen må få dem tilført gjennom maten fordi den ikke kan danne disse aminosyrene selv. Proteinenes kvalitet er avhengig av hvilke aminosyrer de består av. Proteinene er fullverdige når de innholder alle de åtte essensielle aminosyrene. Med et variert kosthold som inkluderer 31

4 Kilder til animalsk protein (fullverdig proteinkvalitet): Kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter Kilder til vegetabilsk protein: Kornprodukter, belgvekster, nøtter og frø både vegetabilske og animalske protein kilder er det vanligvis ikke noe problem å dekke proteinbehovet. Vitaminer, mineraler og sporstoffer Vitaminer, mineraler og sporstoffer er livsnødvendige stoffer, men de tilfører ikke energi. Se oversikt over kilder til de ulike vitaminene og mineralene i omslaget. Varedeklarasjon Det innføres krav om obligatorisk næringsdeklarasjon på størsteparten av matvarene i henhold til EUs forordning om matinformasjon av 2011 (5) Den sier blant annet at innholdet av energi, protein, fett, mettet fett, karbohydrater, sukkerarter og salt (alt natrium skal oppgis som «salt»), skal deklareres angitt pr. 100 g/ml. Opprinnelsesmerking blir obligatorisk for ferskt kjøtt (svin, får og fjærfe) Etter hvert skal samlebetegnelser i ingredienslisten, som «vegetabilsk olje eller fett», vil endres, og opprinnelsen skal oppgis, som eksempelvis «palmeolje». Les mer om forordningen på Vann Kroppen må få tilført vann/væske både gjennom mat og drikke. Som en tommelfingerregel kan man si at væske i maten bidrar til å dekke ca 40 % av væskebehovet og ca. 60 % dekkes gjennom drikke. Hver dag taper kroppen væske gjennom hud, lunger, svette, urin og avføring. Dette tapet må erstattes for å opprettholde kroppens vannbalanse. 32

5 Matvaregrupper Det er vanlig å dele matvarene inn i grupper. En slik inndeling kan være en hjelp for å vurdere kostholdets næringsinnhold, men mange av mat varene vi spiser er sammensatt av råvarer fra ulike matvaregrupper (for eksempel lapskaus og pizza). Hvorvidt en matvare er god kilde til nærings stoffer avhenger både av næringsinnholdet, men først og fremst hvor mye og hvor ofte vi spiser den enkelte matvaren. Kruspersille inneholder for eksempel mye jern per 100 gram, men vi spiser ikke slike mengder av kruspersille at dette blir en god jernkilde i kostholdet. Kornvarer og poteter Grove korn- og brødvarer har et høyt innhold av karbohydrater, kostfiber, vitaminer og mineraler. Sammalt mel og fullkorn betyr at man bruker hele kornet. Sammalt mel og fullkorn inneholder tre ganger så mye jern og fiber, og dobbelt så mye B-vitaminer, magnesium, sink og kobber, sammenlignet med siktet mel. Grove kornprodukter inneholder fullkorn. Fullkorn er hele korn og bearbeidet korn (knust, malt og lignende) hvor kjerne, kli og kim kan separeres under formalingen, men skal deretter blandes så forholdet er som i det intakte kornet. Andelen fullkorn i produkter oppgis i prosent og beregnes på basis av vekt tørrstoff. Poteter/pasta/ris er viktige basismatvarer i kostholdet. Disse matvarene inneholder karbohydrater og svært lite fett. Poteter har en høyere innhold av vitaminer og mineraler, sammenliknet med til svarende mengde hvit ris og pasta. Grønnsaker, frukt, bær Grønnsaker, frukt og bær er gode kilder til fiber, vitaminer og mineralstoffer samtidig som de gir med lite energi. Nøtter og mandler, oliven og avokado inneholder mye umettet fett, fiber og andre næringsstoffer, og har et relativt høyt energiinnhold. Meieriprodukter Meieriprodukter omfatter alle sorter melk, ost, kesam, yoghurt, fløte, rømme, iskrem og alle andre produkter som er laget av melk. Melk og ost er gode proteinkilder og viktige kilder til kalsium, jod, vitamin B2 (riboflavin) og vitamin B12 i kosten. Noen meieriprodukter er beriket med vitamin D (for eksempel ekstra lett melk). Meieriprodukter er en hovedkilde til mettet fett i kostholdet. Kjøtt, innmat, fisk, egg og belgfrukter Kjøtt og innmat, fisk, egg og belgfrukter er viktige proteinkilder i kosten. Kjøtt er en god kilde til A- og B-vitamin, samt til mineralene jern, selen og sink. Fisk er i tillegg en god kilde for vitamin B12, selen og jod. Fet fisk og tran er de viktigste kildene for flerumettede omega-3-fettsyrer og vitamin D. Margarin, smør og oljer Denne matvaregruppen bidrar med fett og de fettløselige vitaminene A, D og E. Margarin og smør er tilsatt vitamin D. Smør inneholder mye mettet fett. Myk margarin og de fleste planteoljer inneholder mye umettede fettsyrer. Mer informasjon

6 Kosttilskudd Kosttilskudd er næringsmidler som a) er beregnet til å supplere kosten, b) er konsentrerte vitaminer, mineraler eller andre stoffer med en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt, alene eller i kombinasjon, c) omsettes i ferdigpakket og dosert form beregnet til å inntas i små oppmålte mengde, se også Med et variert og sunt kosthold, er kosttilskudd unødvendig. Et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger gjør at de fleste får i seg det de trenger av næringsstoffer gjennom maten. For noen grupper i befolkningen kan kosttilskudd være et nødvendig supplement. Nedenfor omtales ulike grupper som kan ha behov for vitamin-/ mineraltilskudd. Behovet for kosttilskudd bør vurderes i samarbeid med lege. Overdosering av kosttilskudd, spesielt fettløselige vitaminer, kan gi helseskader (1). Vitamin- og mineraltilskudd for voksne Eksempler på grupper som kan ha behov for kosttilskudd: Personer med lavt energiinntak (6,5-8 MJ/dag) bør vurdere å ta et multivitamin-mineraltilskudd i tillegg til kostholdet Personer som har meget lave energiinntak (mindre enn 6.5 MJ/dag) bør alltid ta et multivitamin / mineraltilskudd i tillegg til kostholdet. Dette gjelder spesielt eldre som spiser lite. Personer med lavt immunforsvar (som følge av intensiv behandling mot for eksempel infeksjoner, kreft) hvis inntaket er for dårlig Personer med sykdommer som gjør at næringsstoffer tas dårlig opp i kroppen (malabsorbsjonstilstander) Personer som har fjernet deler av mage-tarmkanalen etter kirurgiske inngrep 34

7 Personer med omfattende matvareoverfølsomhet. For eksempel vil de fleste som utelater meieriprodukter fra kostholdet ha behov for kalsiumog jodtilskudd Personer som faster eller har snevert kosthold og/eller marginalt matinntak pga undersøkelser og/eller operasjoner mens de er i en sårbar eller uavklart helsesituasjon Personer med spisevansker Enkelte kan ha behov for jerntilskudd. Dette gjelder særlig kvinner som menstruerer Kvinner i fertil alder bør ta folat hver dag fra én måned før forventet befruktning og graviditetens første 2-3 måneder De som ikke har et tilstrekkelig inntak av vitamin D, bør ta tran eller et annet vitamin D-tilskudd daglig i perioder av året med lite sol. Dette gjelder særlig gruppen eldre, samt fertile kvinner fra ikke-vestlige land. Vitamin- og mineraltilskudd for barn Eksempler på grupper som kan ha behov for kosttilskudd: Barn med omfattende matvareallergi/-intoleranse. For eksempel vil de fleste som utelater meieriprodukter fra kostholdet ha behov for kalsium- og jodtilskudd. Barn som har hyppige eller langvarige sykdomsperioder som innvirker på matlysten Barn med spisevansker og et ensidig kosthold Barn med lavt immunforsvar (som følge av intensiv behandling mot for eksempel infeksjoner, kreft) hvis intaket er for dårlig Barn med sykdommer som gjør at næringsstoffer tas dårlig opp i kroppen (malabsorbsjonstilstander) Barn som har fjernet deler av magetarmkanalen etter kirurgiske inngrep Vitamin D Spedbarn og småbarn anbefales tilskudd av vitamin D for å sikre normal utvikling av skjelettet og forebygge rakitt. Spedbarn bør få 10 µg vitamin D per dag fra 4 ukers alder (6). Tran inneholder både vitamin D og de gunstige omega-3-fettsyrene. Alternativt kan D-vitamin dråper brukes. Eldre personer som er lite ute i dagslys bør får tilskudd med 10 µg vitamin D per dag bør få tilskudd i tillegg til inntaket fra kostholdet. Følgende porsjoner inneholder 10 ug vitamin D: 5 ml tran 100 g fet fisk 125 g smør og margarin som er tilsatt vitamin D (8 ug/100g) 16 dl ekstra lett melk, beriket med vitamin D (0,4 ug/1 dl) Mer informasjon: www. helsenorge.no 35

8 Referanser 1. Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer metodologi og vitenskapelig kunnskaps grunnlag. Oslo: Helsedirektoratet; IS Drevon CA, Blomhoff R, Bjørneboe GE. Mat og medisin: nordisk lærebok i generell og klinisk ernæring. 5 utg. Oslo: Høyskoleforlaget; Pedersen JI, Hjartåker A, Anderssen SA. Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal; Nordic Nutrition Recommendations. Copenhagen: Nordic Council of ministers; Nord 2004: Regulation (EU) of the European Parliament and of the Council of 25 October, on the provisions of food information to consumers. 6. Helsedirektoratet: Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. 5.opplag (2009) 36

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket. Utkast til forskrift om endring i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni 2009 med hjemmel i lov 19. desember

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Nødvendige næringsstoffer - en kort introduksjon i ernæringslære forelesningsnotat

Nødvendige næringsstoffer - en kort introduksjon i ernæringslære forelesningsnotat Nødvendige næringsstoffer - en kort introduksjon i ernæringslære forelesningsnotat Vibeke Videm Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU Avd. for immunologi

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

Del 3 Kosthold og ernæring

Del 3 Kosthold og ernæring Del 3 Kosthold og ernæring Generell ernæringslære Matvarekunnskap Kostplanlegging generelt Vedlegg Utsikten Golf Kvinesdal 1 3.1 Generell ernæringslære... 3 3.1.1 Proteiner... 3 3.1.2 Karbohydrater...

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

Kosthold for bueskyttere

Kosthold for bueskyttere Kosthold for bueskyttere Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon Kostholdets

Detaljer

Energibehov barn og unge

Energibehov barn og unge Dagens tema Energibehov: Barn og unge Hva består kostholdet vårt av? Proteiner Karbohydrater Fett Mikronæringsstoffer Praktisk gjennomføring Fysisk aktivitet Oppsummering Energibehov barn og unge Hva belager

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g! Tema Kosthold for dansere Ballettskolen ved Den Norske Opera og Ballett, 2012 Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog Hverdagskost Generelle behov Hva er et godt kosthold for dansere? Hva bør jeg spise?

Detaljer

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger(gsm@helsedir.no) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

Kosthold - fysisk aktivitet/trening

Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kirsti Bjerkan Kosthold og helse Disposisjon Hvilken mat bør vi velge kosthold og helse kosthold og fysisk aktivitet/trening Hvilke kostråd bør/kan vi gi? (Kosthold

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN. Bertha Storesund 29.04.14

KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN. Bertha Storesund 29.04.14 KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN Bertha Storesund 29.04.14 Litt om meg selv. Mor til tre jenter Lege Spesialist i indremedisin Spesialist i revmatologi Ernæringsfysiolog Lovgrunnlag Forskrift om miljørettet

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet

29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet Basert på dokumentasjonsgrunnlaget (kap. 3-28) er det utarbeidet 13 råd om kosthold og fysisk aktivitet.

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Nasjonale kostholdsanbefalinger. Guro.smedshaug@helsedir.no

Nasjonale kostholdsanbefalinger. Guro.smedshaug@helsedir.no Nasjonale kostholdsanbefalinger Guro.smedshaug@helsedir.no Hva betyr mat for deg? Hvorfor spiser vi? - Biologisk betydning - Fokus på matens innhold - Fremme helse/forebygge sykdom - Kulturell betydning

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

KVosthold eileder Frampå 2013 2016

KVosthold eileder Frampå 2013 2016 Kosthold Veileder Frampå 2013 2016 Forord Foreldrene har det grunnleggende ansvaret for at barna holder seg sunne og friske. Gjennom Barnehageloven, Rammeplan for barnehager og Forskrift om miljørettet

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer