Respirasjon, fotosyntese og tilpasning til kulde. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012
|
|
- Karoline Gabrielsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Respirasjon, fotosyntese og tilpasning til kulde Agnar Kvalbein Gresskurset 2012
2 «Jeg passer på å gi plantene mine litt gjødsel utover høsten, for ingen bjørner går i hi med tom mage» Terje Haugen 2006 «Planter er ikke bjørner» Agnar Kvalbein 2006
3 Forsøk med sen høstgjødsling 0.2 kg N / 100 m2 like før snøen kom
4
5
6
7
8
9 Noe er større enn vi kan forstå
10 Et dyp-dykk i plantecella Plantestress? Hva er en stressa plante?
11 Plantestress. = flate batterier. Slutt på energi Plantecella har flere typer oppladbare batterier. Den mest kjente er ATP Andre, mer spesialiserte energibærere i plantecellene: ATP NADH 2,5xATP NAD + FADH 2 1,5xATP FAD+ NADPH NADP+ ATP kan brukes til energikrevende prosesser nesten overalt
12 ADP ATP Oppladningen krever ideelt 32 kj, men i praksis 50 kj pr mol for oppladning 1 mol sukrose inneholder 5760 kj
13 Strukturen av ATP (for særlig interesserte)
14
15 Greenkeeper = carbohydrate managers Karbohydrater er kjeder eller sirkler av slike strukturer: C = karbon H = hydrogen O = oksygen H 2 O - vann Karbohydrat = karbon og vann i kjeder Karbohydrater er rike på energi. Ved å klippe opp disse kjedene frigjøres energien og det dannes vann og CO 2
16 Ved å ta opp eller gi fra seg H 2 O, kan det dannes sirkler som dette, (C i hjørner), og disse kan hekte seg sammen i kjeder Stivelse er lange kjeder av glukose Sukrose består av glukose og fruktose som er to 6-sukker
17 RESPIRASJON (CELLEÅNDING) G L Y K O L Y S E Sukrose 6C-sukker 3C-sukker Respirasjonen er en trinnvis, kontrollert forbrenning av sukrose for å skape energipakker, ATP. Prosessen er også råvareleverandør til produksjon (syntese) av mange andre stoffer i cellene. Prosessen foregår delvis i cytoplasma (cellegelé) og delvis inne i mitokondium (cellas kraftstasjon) Organiske syrer Pyruvat MITOKONDRIUM OKSIDATIV FOSFORYLERING ATP SITRON- SYRE- SYKLUS 16 NADH 4 FADH 2 O 2 O 2 O2 O 2
18 Mitokondrium En liten organisme inne i cella med eget RNA (gener) som styrer prosessene. Kan kalles for cellas kraftverk eller ladestasjon. Den mest intense delen av energiproduksjonen (oksidativ fosforylering) skjer inne mellom og på denne tynne membranen. Her går det tøft for seg med sterkt reaktive stoffer og frie elektroner. Det nesten gnistrer Illutrasjon: dhanni.com (leverer illustrasjoner)
19 RESPIRASJON Effektivitet Sukrose 1 stk sukrose gir ca 60 ATP Energiutnyttelse på 52%! 6C-sukker De to først trinnene er energikrevende(!) og det forbrukes ATP NADH NADH NADH NADH 3C-sukker Organiske syrer Pyruvat MITOKONDRIUM 50ATP (Hver NADH tilsvarer 1,5 ATP i energimengde) SITRON- SYRE- SYKLUS 16 NADH 4 FADH 2 Oksidativ fosforylering O 2 O 2 O2 O 2
20 RESPIRASJON Ved oksygenmangel Alternative metoder for de første trinnene, ikke ATP-avhengige Sukrose 6C-sukker 1 stk sukrose gir 4 ATP Energiutnyttelse på 4 %! I glykolysen kreves på ett trinn tilgjengelig NAD +. Produksjonen av dette stoffet stopper opp når den oksidative fosforyleringen ikke virker lenger. Aldehyd Etanol CO 2 NADH NAD + Melkesyre NAD + NADH NADH NAD + 3C-sukker Organiske syrer Pyruvat SITRON- SYRE- SYKLUS Opphoping av ADP blokkerer sitronsyresyklusen 16 NADH O 4 FADH2 2 O O O For å skaffe dette stoffet, omdannes pyruvat til syrer. Dermed kan planten holde i gang en liten produksjon av 4 (!) ATP Oksidativ fosforylering
21 Hva betyr dette i praksis? Isbrannskader Drenering Jordpakking Bodø golfklubb 2007
22 15.April Hundekvein under stålis siden 9.november
23 Oppsummering så langt Respirasjon lader opp cellenes energipakker (ATP) ved å bryte ned sukker. Dette skjer i tre trinn: Glykolyse (spalting av sukker til pyruvat) Sitronsyresyklusen (som produserer energipakker) Oksidativ fosforylering (der energipakkene gjøres om til ATP) Det er den oksidative fosforyleringen som virkelig er effektiv. Denne er avhengig av oksygen. Litt oksygen er mye bedre enn ingen oksygen Ved oksygenmangel bruker plantene raskt opp sukkerreservene, men får lite ATP, men etanol og litt melkesyre. Ved isdekke vil avfallstoffene fort kunne forgifte plantene.
24 ATP FMNH 2 NADP Cytokinin Co-A Nukleinsyrer Nukleo -tider 5Csukker stien Sukrose 6C-sukker 3C-sukker RESPIRASJON Som sentralt punkt for andre stoffer Cellulose Alkaloider Flavonoider Lignin Pyruvat Glyserol Fett Proteiner Aspartat SITRON- SYRE- SYKLUS Acetyl Co-A Proteiner Fettsyrer Giberellin Carotenoider Steroler Absisin syre Glutamat og andre aminosyrer Kilde: Taiz&Zeiger: Plant physigology Klorofyll og andre fargestoffer
25 Lignin er kompliserte molekyler. Dette er ligninstrukturen i et bjørketre. Etter Nimz 1974, gjengitt fra plantphys.net (nettstedet til læreboka Taiz&Zeiger: Plant physiology)
26 RESPIRASJON Og fotosyntesen Sukrose KLOROFYLLKORN Stivelse En del av de stoffene som brukes i respirasjonen produseres i fotosyntesen. Når det er lyst vil noen av disse vandre direkte over. 6C-sukker 3C-sukker Organiske syrer Pyruvat MITOKONDRIUM I 6-sukker I 3-sukker FOTOSYNTESEN 5Csukker stien ATP Aldehyd Etanol Melkesyre SITRON- SYRE- SYKLUS 16 NADH 4 FADH 2 Oksidativ fosforylering O 2 O 2 O2 O 2
27 Fotosyntesen Oppbygging (syntese) av sukker ved hjelp av lys. Skjer i grønne planter og bakterier. Komplisert prosess. Ikke fullt ut forstått. CO 2 (Karbon dioksid) + H 2 O (Vann) O 2 (Oksygen) + C 12 H 22 O 11 (Sukrose) Tegning av plastid:
28 Temperatur, fotosyntese og respirasjon (Mål mg CO2/g tørrvekt * time etter Greulach)
29 Fra Taiz & Zeiger, Plant Physiology, 2006
30 Fra Taiz & Zeiger, Plant Physiology, 2006
31
32
33 Lærebøker har fokusert på at ulike fargestoffer tar til seg lys av ulik bølgelengde. Dette har ikke vist seg viktig i praksis. (for fotosyntese!) Produksjonen av oksygen er et mål for hva som produseres den fotokjemiske delen av fotosyntesen. Den er ikke spesielt avhengig av bølge bølgelengder, men kortere bølger enn 700 funker ikke. Produksjon av oksygen
34 H 2 O O 2 Fotosystem 2 PS2 680 Spalter vann Syklisk elektronstrøm i Cytocrome b6fkomplekset. Kan overføre energi raskt mellom PS 1 og 2 Fotosystem 1 PS1 700 Reduksjon av NADP+ ELEKTROKJEMISK FASE NADPH Produksjon av sukrose E k s p o r t Midlertidig stivelseslager Fruktan-lager i graskrona KARBOHYDRAT PRODUKSJON CO 2 Lager i vakuolen
35 The structural model of plant photosystem I Alexey Amunts, Omri Drory & Nathan Nelson Nature 447, 58-63(3 May 2007)
36 En thylokaidmembran der den fotokjemiske reaksjonen skjer STROMA utsiden av tylokaiden. Her skjer resten av fotosyntesen (oppbygging av sukker) Fer Cytokrom ATPsynta se PSII PSI LUMEN (innside av thylokaidemembranen PSI Cyto- PSII
37 En thylokaidmembran der den fotokjemiske reaksjonen skjer 1. Antennesytem, fargestoff fanger energien fra lyspartikler (fotoner) og overfører energien til reaksjonssenteret i fotosystemet. Både PSII og PSI har slike antenner 5. NADPH er et av to sluttprodukter fra den fotokjemiske delen av fotosyntesen. H i denne energibæren brukes til å bygge karbohydrater STROMA Karotenoid Klorofyll b Klorofyll a NADP + Fer H + NADPH PSII e + Cytokrom PSI H 2 O O 2 + H + 2. Energien spalter vann! Oksygen dannes (til glede for oss) og hydrogenet spaltes til H + og et elektron e - 3. Elektronet raser gjennom flere systemer og setter saker og ting i bevegelse. 4. Elektronet og mer lys samlet i PSII skaper energi nok til å lade opp NADPH LUMEN = innsiden
38 ATP dannes fordi det blir forskjell på ph inne i thylokaiden og utenfor. Det fungerer nesten som et vannkraftverk der sola løfter vann opp i fjellet og skaper trykk. Karotenoid Klorofyll b Klorofyll a H + NADP + Fer H + NADPH ATPsynta se P STROMA (utside med høy ph) H 2 O PSII O 2 H + 1. Her driver elektronene et enzym som pumper hydrogenioner inn i thylokaiden. Dette kommer i tillegg til de hydrogenionene som dannes ved spalting av vann H + Cytokrom H + PSI H + 2. H + -ionene strømmer gjennom åpningen i cellemembranen og driver enzymet ATP-syntase LUMEN (innside med lav ph)
39 Spalting av vann i den fotokjemiske prosessen er den raskeste biokjemiske prosessen som vi kjenner. Den er uavhengig av temperatur. Det er involvert høy energi, og det er stor risiko for skader på deler av dette systemet. Prosessen involverer næringsstoffer som må være til stede for at dette skal fungere. Karotenoid Klorofyll Mg b Magnesium Klorofyll a H 2 O Mn Mangan PSII O 2 + H + H + H + PSI NADP + Fer Fe Jern NADPH Cytokrom ATPsynta se P STROMA (utside med høy ph) LUMEN (innside med lav ph)
40 H 2 O O 2 PS2 680 Spalter vann PS1 700 Reduksjon av NADP+ ELEKTROKJEMISK FASE NADPH KARBOHYDRAT PRODUKSJON CO 2 Produksjon av sukrose Midlertidig stivelseslager E k s p o r t Lager i vakuolen Fruktan-lager i graskrona
41 Calvin syklusen bygger opp sukker gjennom mange små trinn CO 2 6 ATP Enzym: Rubisco 6 P-C-C-C 6 ADP 3 P-C-C-C-C-C-P ribulosebifosfat 6 P-C-C-C-P 3 ADP 6 NADPH 3 ATP 5 P-C-C-C-P 6 C-C-C-P 6 NADP + 3 C-C-C-P sukrose
42 Fotorespirasjon. Et energitap fordi Rubisco forbinder seg med oksygen i stedet for karbondioskid. O 2 Fotorespirasjon Enzym: Rubisco CO 2 3 P-C-C-C-C-C-P ribulosebifosfat 6 P-C-C-C 6 P-C-C-C-P 5 P-C-C-C-P 6 C-C-C-P sukrose PEROKSIOM Via mange omveier klarer planten å hente tilbake 75% av energitapet via en lang omvei som kalles C2 oksidativ fotosyntetisk syklus. Noen forskere mener at det finnes enda flere alternative veier til sukkerproduksjon MITOKONDRIUM
43 Fra fotosyntesen dannes stivelse. Dette er et mellomlager av sukker inne i klorofyllkornet. Videre omdanning skjer i mørket I LYSET I MØRKET Calvin - syklus stive lse Stivelse 3-sukker 3-sukker maltose glukose sukrose Mørke er nødvendig for de fleste planter. Ellers fylles systemet opp av stivelseskorn sukrose
44
45 H 2 O O 2 PS2 680 Spalter vann PS1 700 Reduksjon av NADP+ ELEKTROKJEMISK FASE NADPH KARBOHYDRAT PRODUKSJON CO 2 Produksjon av sukrose Midlertidig stivelseslager Den fotokjemiske delen av fotosyntesen er ikke avhengig av temperatur, men det er karbohydratproduksjonen. Ved lave temperaturer får planta problem: elektroner hoper seg opp. Farlig!! E k s p o r t Lager i vakuolen Fruktan-lager i graskrona
46 Hvis elektronene ikke finner veien helt fram, kan de forårsake store skader fordi det dannes aggressive kjemikalier (frie radikaler) som kan oksidere og ødelegge enzymer. Denne skaden kalles fotoinhibering. Særlig et enzym D1 i fotosystem 1 er utsatt for skade, men også PSII. For å klare seg har planter utviklet beskyttelsessystemer. Beskyttelse mot solbrenthet : 1. Persienner (Xantofyll syklus) kan reguleres av og på gjennom døgnet* og bremse lyspartikler. Varme utvikles. Karotenoid Klorofyll b Klorofyll a H 2 O PSII O 2 + H + H + Karotenoid Klorofyll b Klorofyll a Cytokrom D1 PSI Fer 2. Karotenoider (antioksidant) kan fange opp og uskadeliggjøre de frie radikalene. Hvis disse to systemene ikke fungerer får vi varige skader på D1. Da er planten avhengig av dette: * Det som skrur av og på persiennene er forskjellen i ph på hver side av membranen. Stans i elektronstrømmen vil gi mer effekt til pumpa her. Varig ubalanse i ph kan skru på gener som gir vinterherding. H + D1 3. Reparasjonssystem for ødelagte D1-enheter finnes og fungerer. (mekanismene rundt dette diskuteres nå. )
47 Planter og tilpasning til lave temperaturer Vintergrønne planter som gran, furu Disse satser hardt på å beskytte klorofyllet sitt. Mye energi brukes på å bygge persienner over fotosystemene. Disse bladene skal fortsette å fungere neste år! Løvtrær og busker Bryter ned klorofyllet når det utsettes for fotoinhibering. De avvikler hele fotosyntesen. Næringen i bladene trekkes tilbake til knopper og ned i røtter og lagres til neste år som stivelse. Men hva gjør gressplanter???
48 Gressplantene løser problemet med elektronoverskuddet ved å øke kapasiteten på sukkeroppbygningen (Calvin-syklus) Anatomiske endringer Mer klorofyll pr cm2 blader. Volumet av stroma øker (det er utsiden av thylakoid-membranen) Dette gir plass til fler enzymer som jobber med calvin-syklus, bl.a. rubisco Ref: Lütz et al. Submitted for publication Fysiologiske endringer I blader dannet om høsten øker aktiviteten i Calvinsyklusen. Fosfortilgangen til kloroplastene er bedre. Dette gjør at fotosyntesen ikke stopper opp. I tillegg økes mengden sukrose-fosfat-syntase, enzymet som sørger for produksjon av sukker for lagring.
49 Gressplantenes tilpasning til kulde, hva har vi lært før: Metoder for å unngå frostskade: 1. Økt innlagring av sukker som fruktan (nistepakke) 2. Cellemembranene endres slik at vann går raskere gjennom. For å unngå frostskader. 3. Innholdet av proteiner og karbohydrater i cellene øker (populært kalt frostvæske) Nytt (kanskje) i dag: Plantene må unngå skader av frie radikaler som dannes i fotosyntesen. Den beskytter seg midlertidig med persienner og karotenoider, men ved langvarig lave temperaturer, dannes det blader som er, og fungerer annerledes enn sommerbladene
50 Interessant spørsmål: Skjer tilpasningen til kulde i alle blader, eller bare i de bladene som vokser fram ved lave temperaturer? Det er forsøk med andre planter som viser at bare de bladene som er dannet om høsten har vinteregenskaper
51 Vintertilpasning (også i gress?) skjer først og fremst i de bladene som er dannet under lave temperaturer (1-12 grader) Sommerblader Forholdsvis dårlig tilgang på fosfor til klorofyllet. Dette hemmer ATPproduksjonen og nedsetter fotosyntesen Høstblader Bygges med bedre membraner som gir lettere tilgang på fosfor. Mer klorofyll pr bladcelle. Aktiviteten i Calvinsyklus øker (flere P-CCC mellomstadier) og mer enzym som danner sukrose (fjerner sluttproduktet effektivt)
52 Grasplanter opprettholder fotosyntesen om høsten! (Slutt å bruke uttrykket går i dvale om høsten!) Unngår fotoinhibering ved å holde Calvin-syklus i gang. Økt innsats av viktige enzymer. Skrur av den mindre effektive fotorespirasjonen Calvin -syklus Ø k e Fotorespirasjon Sukroseeksport Eksperiment med høstraps: I laboratorium ved overgang til lav temperatur: nedgang noen dager før fotosyntesen tar seg opp igjen. I naturen: like bra fotosyntese hele høsten uavhengig av temperatur mellom 20 og 2 grader.
53 Ferredoxim er også viktig enzym også for å redusere nitrat til ammonium. Første skritt i proteinsyntesen (som kan skje flere steder og på ulike måter) NADP + H + NADPH STROMA Fer PSII e + Cytokrom PSI H 2 O O 2 + H + Fotosyntesen er også et utgangspunkt for produksjon av proteiner. Økt innhold av proteiner (blant annet de som gjør plantene mer frost-tolerante) kan henge sammen med overskudd av NADPH fra fotosyntesen. LUMEN = innsiden
54 Det er en klar sammenheng mellom evne til fotosyntese om høsten og plantenes evne til å tåle vinteren. Jfr. høsthvete og vårhvete Denne egenskapen er genetisk. Planter med god vinterstyrke vil tilpasse seg kulda når temperaturen blir lav og lysmengden er skadelig høy. Dette påvirkes ikke av daglengde. (nytt for mange) Min påstand (uten vitenskapelig belegg): Vintertilpasning påvirkes heller ikke negativt av gjødsling med nitrogen. God næringstilgang om høsten sikrer fremvekst av vintertilpassede blader, holder bladene grønne og sikrer best mulig produksjon av sukker og vinterproteiner som er avgjørende viktig for vinteroverlevelse. God gjødsling om høsten (og vinteren) vil gi bedre start på våren! En bjørn går ikke i hi på tom mage.
55 Hva kan du gjøre for at ikke plantene skal bli stressa (bruke for mye ATP)? Sørge for en passe blanding av næringsstoffer (balansert og passe sterk gjødsling) slik at ATP-forbruket i rota knyttet til aktivt næringsopptak blir så lite som mulig. Minst mulig ytre skade i form av sløv klipping, dressenett, vertikalskjæring, etc. Unngå overoppheting av plantene ved brusing og passe vanntilgang.
56 Hva kan du gjøre for å få optimal effekt av fotosyntesen. Sørge for god lystilgang om morgenen. Da kan plantene åpne spalteåpningene fullt uten å miste for mye vann Sørge for god trekk rundt plantene (vind) som bidrar til bedre CO2-opptak Holde plantene grønne utover høsten med passe gjødsling Unngå varig fotoinhibering om våren ved å ikke bruke skyggende vårduker for lenge
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
DetaljerFlervalgsoppgaver: celleånding
Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,
DetaljerFlervalgsoppgaver: fotosyntese
Flervalgsoppgaver fotosyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Fotosyntese 1 Hvilke to lysfarger blir best absorbert av klorofyll-a-molekylene? A) rødt og gult B) grønt og blått C) rødt og grønt
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
DetaljerBIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
DetaljerPlantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader
Gresskurs 2013, Lykia Links Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Disposisjon Plantenes indre bygning Opptak av vann Fotosyntesen
DetaljerKapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes
DetaljerCellular Energetics- Kap. 16
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Cellular Energetics- Kap. 16 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no
DetaljerKjemi 2. Figur s Figurer kapittel 8: Biokjemi. Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym.
Figur s. 177 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
DetaljerLEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY
David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring
DetaljerObligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005
Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen
DetaljerBioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerBIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerLourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As
Lourdes Hydrogenvann maskin Vann Gården As S Hydrogen S S S S Er det minste atomet som finner (1 proton 1 elektron) Komponerer 90% av universet En transportør for elektron (bevegelser mellom elektroner
DetaljerElektrontransport og oksydativ fosforylering (Del 16.2 forts.) Eksperimentell støtte for kjemisomsotisk hypotese
Elektrontransport og oksydativ fosforylering (Del 16.2 forts.) Eksperimentell støtte for kjemisomsotisk hypotese Eksperimentell støtte for den kjemiosmotiske hypotese er gitt gjennom forsøk med thylakoidevesikler
DetaljerSENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerOpptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri
Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte
DetaljerTRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
DetaljerIdrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
DetaljerPlanteceller og planter
Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når
DetaljerVinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group
Vinterforeberedelser på greener Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group Disposisjon Stenging av banen om høsten Mekaniske tiltak Overvåking gjennom vinteren Sprøyting
DetaljerBIOS 1 Biologi
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2
DetaljerBladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019
Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap Planteverndag Blæstad 21.mai 2019 Bladgjødsel - opptaksmekanismer Bladoverflata er vannavstøtende Skal hindre vanntap Beskytte mot skadelige organismer
DetaljerOksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.)
Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.) * Det er av betydning for forståelsen av oksydativ fosforylering at man vet hvilke omdannelser
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium
DetaljerFlervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter
Flervalgsoppgaver gassutveksling planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling planter 1 Hva er riktig om spalteåpninger? A) De er åpne om natta i de fleste planter. B) De er åpne
DetaljerOm ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,
DetaljerVelkommen til kjemikurs juni Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg3
Velkommen til kjemikurs juni 2008 Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg3 Program for dagen Presentasjon av Kjemien stemmer for kjemi 2 ved Vivi Ringnes Forsøk for kjemi 2 med utradisjonelt
DetaljerFlervalgsoppgaver: transport i planter
Flervalgsoppgaver transport i planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Transport planter 1 Stengel II I III IV Rot Figuren viser plasseringen av ledningsvev i stilken og rota til en tofrøbladet
DetaljerLYS OG VINTEROVERLEVELSE
LYS OG VINTEROVERLEVELSE Wendy M. Waalen, Tatsiana Espevig, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid Winter stress management of turf grass Gardermoen, 10.nov, 2017 Gener for sykdomsresistens ) Lav temperatur
DetaljerGressets vanskelige valg: Vekst eller herding?
Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding? Tatsiana Espevig, Wendy M. Waalen, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid WSM seminar 10 November 2017, Gardemoen Resistens mot ulike vinterskader gjennom vinteren
DetaljerFigurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50
Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og
DetaljerEKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerFlervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
DetaljerNYHET! Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen
Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen FOR GOD HJERTEHELSE* NYHET! SanoKardio inneholder et standardisert, tomatbasert ekstrakt med næringsstoffer som ivaretar
DetaljerFra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget
Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerFasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
Detaljerl-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t
UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet Eksamen i: MBV1030 Genercll biokjemi Eksamensdag: S. desember 2006 Tid for eksamen: 15.30 - {9.30 Oppgavesettet er pi 7 side(r) Vedlegg:
DetaljerKapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
DetaljerFargens innvirkning på fotosyntesen
Fargens innvirkning på fotosyntesen Emily Jean Stadin, Kanutte Bye Røstad og Katinka Austad Kummeneje Ved å måle O 2 og CO 2 nivå i lys- og luftisolerte kasser med tre ulike lysforhold, ble det undersøkt
Detaljer4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
DetaljerGjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken
Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:
DetaljerGressplanter gjennom vinteren
Gressplanter gjennom vinteren Gresskurs 11.jan, 2014 Wendy Marie Waalen Trygve Aamlid Agnar Kvalbein Tanja Espevig Vinterskader forekommer på 70 % av alle golfbaner i x Grenland GK Norden Foto: Petter
DetaljerOppgave 2b V1983 Hva er et enzym? Forklar hvordan enzymer virker inn på nedbrytningsprosessene.
Bi2 «Energiomsetning» [2B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne forklare korleis enzym, ATP og andre kofaktorar verkar, og korleis aktiviteten til enzym blir regulert i celler og vev. Oppgave
DetaljerHovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi
DetaljerMakromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel
versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:
Detaljerordet reduksjon som tilførsel av et elektron til et molekyl. 2 Vi bruker ordet oksidasjon i betydning fjerning av et elektron fra et molekyl og
Fra elektromagnetisk energi til organisk energi - CO 2 en fantastisk gass Jan Aske Børresen, jab@tidevakt.no Bakgrunn I dag er all omtale av CO 2 fokusert på gassens betydning som drivhusgass. I dette
DetaljerStudie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner
Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet Celler
Naturfag for ungdomstrinnet Celler Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2014 1 Vi skal lære om Hvordan planteceller og dyreceller er bygd Hva som skjer i fotosyntesen Hva som skjer i celleåndingen
Detaljer1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter)
1 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 2 Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme
DetaljerGjødsling av greener og annet sportsgress
Gresskurset 2013, Lykia, Tyrkia Gjødsling av greener og annet sportsgress Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Disposisjon Plantevekst og gjødsling Litt om noen næringsstoffer Gjødsling og jordbunnsforhold
DetaljerJordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010
Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.
DetaljerBIOS 1 Biologi... 1...
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 164 blomst skuddsystem blad stengel leder vann, mineraler og sukker lagring rot rothår Figur
DetaljerDroner og plantehelse
Droner og plantehelse Agenda Dronen Avlingspotensial Klorofyll og refleksjon. Plantehelsekart Analyser Innsikt og oversikt Oppsummering. Dronen Fastvingedrone Flygehøyde: 100m Hastighet: 40 km/t Vekt:
DetaljerVcu. ( K"nto ev-e<ne* - fil, H-oS) UNIVERSITETET I OSLO. Det matemati sk-n aturviten skapelige fakultet. Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi
Vcu UNIVERSITETET I OSLO ( K"nto ev-e
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
DetaljerPP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg
Detaljer[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.
Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet
Detaljer- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring
- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring Resultater fra forsøk NGF anleggseminar 1.mars 2011 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Litt forvirrende resultater om gjødsling Sen høstgjødsling: Definisjon:
Detaljer8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler
1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen
DetaljerEKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS. 29. november 2007 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Professor Kjell M. Vårum, tlf. 93324 (mob. 930 22165) EKSAMEN
DetaljerBINGO - Kapittel 4. Sukkermaskiner i en plantecelle (grønnkorn) Stoff som kan påvises med en jodtest (stivelse)
BINGO - Kapittel 4 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 4 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerFaglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001
DetaljerErnæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1
Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff
Detaljer~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4
høgskolen i oslo Emne: Biokjemi Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson Pruppe(r): 2K Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden): 3 Dato: 15.06.04 Antall oppgaver: 4 Eksamenstid:
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129
Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel
DetaljerESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml
ESSENTIAL med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml 2/16 3/16 01 NOEN MENNESKER HOLDER SEG FRISKERE, LEVER LENGRE OG ELDES SAKTERE VED Å UNNGÅ ERNÆRINGSHULL I EGET KOSTHOLD. EQ Essential er et kosttilskudd
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi
Detaljeronsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn
Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre
DetaljerLGU53004-A NA emne 1
Individuell skriftlig eksamen i LGU53004-A NA 2 5-10 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 16. desember 2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 10.01.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerKjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5
1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerEKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 10. desember 2010 kl
NRGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR BITEKNLGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIKJEMI I 10.
DetaljerReetablering etter vinterskader
Gresskurset 2013, Lykia Links, Tyrkia Reetablering etter vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Bakgrunn Store vinterskader vanlig i Skandinavia Stor økonomisk betydning Reetablering
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler
DetaljerPlantefysiologi - plantenes stoffomsetning, vekst og utvikling
Plantefysiologi - plantenes stoffomsetning, vekst og utvikling Halvor Aarnes 2002. Sist oppdatert 2006. S.E. & O. Innholdsfortegnelse Innledning...4 Fotosyntese...5 Grønne planter med vann som elektron-
DetaljerCELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1
CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1 HVA SKAL VI LÆRE? Forskjell på levende og døde organismer Hvordan får levende organismer energi? Hva er arv? Å arve egenskaper CELLEN - LIVETS BYGGESTEIN Alt levende består
DetaljerKvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
Detaljer