Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5"

Transkript

1 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi Repetisjon av viktige begreper: Elektrokjemiske celler Galvanisk celle Cellepotensial for galvaniske celler Reduksjonspotensial, E red Standard hydrogenelektrode ( standard halvcelle) Hvordan forutsi hva som blir oksidert og redusert i en galvanisk celle? Beregning av standard cellepotensial for en galvanisk celle, E o celle: Ikke-standard cellepotensial - Nernst ligning: Batteri Hvordan bruke standard reduksjonspotensial til å finne om det skjer en reaksjon når et metall er plassert i en ioneløsning. 9

2 2 Kapittel 10 Elektrokjemi Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. En snakker om reaksjoner der elektroner blir overført dvs. redoks reaksjoner 10.1 Repetisjon av viktige begreper: Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron: Cu e - Cu Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron: Zn Zn e - Frie elektroner kan ikke eksistere fritt i en løsning, så dersom vi har et stoff som avgir elektron, må der være et annet stoff som kan ta opp disse elektronene. Total reaksjon: Cu 2+ + Zn Cu + Zn 2+ Dersom vi har en reduksjon, vil vi altså alltid også ha en oksidasjon. Vi kan derfor innføre to nye definisjoner. Reduksjonsmiddel: Det stoffet som blir oksidert. Dette stoffet har evnen til å redusere det andre stoffet i reaksjonen Oksidasjonsmiddel: Det stoffet som blir redusert. Dette stoffet har evnen til å oksidere det andre stoffet i reaksjonen 10.2 Elektrokjemiske celler Vi har to typer elektrokjemiskeceller: (i) (ii) Galvanisk celle: Omforming av kjemisk energi til elektrisk energi (spontan reaksjon) Elektrolytisk celle: Omforming av elektrisk energi til kjemisk energi. Elektrisk energi blir brukt til å få en redoks reaksjon til å gå Galvanisk celle Når en sinkstav blir satt ned i en løsning av kobberion vil en kunne observere at det blir dannet et brunt belegg av kobbermetall på sinkstaven (se figur 1). Følgende reaksjon har skjedd: Total reaksjon: Cu 2+ (aq) + Zn(s) Cu(s) + Zn 2+ (aq) Etter at reaksjonen har skjedd har løsningen blitt litt varmere, reaksjonen avgir varme. Det er denne varmen som det er mulig å overføre til elektrisk strøm. For at dette skal kunne skje må vi skille reduksjonsreaksjonen fra oksidasjonsreaksjonen fysisk.

3 3 Vi har de to halvreaksjonene (når vi bare skriver en reduksjon eller en oksidasjon kaller vi det halvreaksjon). Reduksjon: Cu e - Cu Oksidasjon: Zn Zn e - Vi skiller disse to reaksjonene fysisk ved å sette sinkstaven i en sinkion løsning og kobberstaven i en kobberion løsning, som vist i figuren 1. De to metall stavene er bundne sammen med en elektrisk leder. I den ene cellen (halvcellen) vil det skje en oksidasjon det blir avgitt elektron disse elektronene vil vandre gjennom den elektriske lederen til den andre cellen (halvcellen) og bli brukt der til en reduksjon. Vi har produsert elektrisk strøm! Figur 1. Reaksjon mellom sinkstav og kopperion Figur 2 Galvanisk celle

4 4 Denne reaksjonen vil stoppe dersom vi ikke har en forbindelse mellom de to løsningene. Vi kan f. eks ha en saltbro (et U-rør med en løsning av ion f. eks KI-løsning). Grunnen til at vi må ha denne forbindelsen er for å hindre opphoping av ladning i de to halvcellene. I den halvcellen der det skjer en reduksjon vi antall positive ion minke dvs. opphoping av negative ion og i den halvcellen der det skjer en oksidasjon vi en ha en opphoping av positive ion. Ionene i saltbroen kan vandre til det to halvcellene og hindre opphoping av ladning. I stedet for en saltbro er det også mulig å ha en porøsvegg (se figur 10.3 i Rystad Lauritzen). Metallstavene blir kalt elektroder og de ha spesielle navn. Anode elektroden der det skjer oksidasjon i en galvaniske celle er den negativ Katode elektroden der det skjer reduksjon i en galvanisk celle er den positiv Det er tungvindt å måtte tegne en galvaniske celle for å beskrive den. Vi har en enklere skrive måte som vi kaller linjenotasjon: Zn(s) Zn 2+ (aq, 1,0 M) Cu 2+ (aq, 1,0 M) Cu (s) En strek betyr skille mellom faser (metallstav og løsning), to streker betyr saltbro eller porøsvegg. Når en skriver en galvanisk celle på denne måten er det vanlig å skrive anode til venstre og katode til høyre. (OBS! I figur 2 står anoden til høgre) Cellepotensial for galvaniske celler Cellepotensial (cellespenning), E celle evnen en galvanisk celle har til å trekke elektron gjennom den elektriske lederen. Cellepotensial blir målt i volt. Standard cellepotensial, E o celle: Målt cellepotensial når konsentrasjonene av løsningene er 1,00 M, trykket av gasser er 1,00 bar og temperaturen er 25 o C Vi skal senere komme tilbake til hvordan vi beregner cellepotensial, men først må vi innføre reduksjonspotensialer Reduksjonspotensial, E red Et reduksjonspotensial er evnen et stoff har til å bli redusert. Cu e - Cu Et stoff har i seg selv ingen evne til å bli redusert. Vi husker at skal et stoff bli redusert må et annet stoff bli oksidert, så et stoff har bare en evne til å blir redusert i forhold til at annet stoff.

5 5 Det hadde vært veldig nyttig å vite reduksjonspotensialet for alle stoff (vi kan bruke de til å beregne cellepotensialer i stedet for alltid måtte måle de), en har derfor definert en bestemt reduksjonsreaksjon (halvcelle/elektrode) som standard og gitt denne reduksjonspotensial lik null. Den halvcellen som oftest er brukt som standard er en hydrogen elektrode (beskrevet senere). Alle mulig andre halvceller har blitt målt mot denne og en har funne relative reduksjonspotensialer for halvreaksjoner Standard hydrogenelektrode ( standard halvcelle) Som standard halvcelle har en valgt en halvcelle som består av en platina elektrode (inert elektrode deltar ikke i reaksjonen) i 1,00 M H og 1,00 atm H 2 gass. Denne halvcellen blir kalt standard hydrogenelektrode og har følgende halvreaksjon: 2H + + 2e - H 2 E o red = 0,00 V Standard reduksjonspotensial, E o red: Reduksjonspotensialet for en halvreaksjon (halvcelle) ved standard tilstand (Kons. = 1,00 M, trykk = 1,00 atm og temp. = 25 o C) målt relativt til standard hydrogenelektroden. Mn e - Mn E o red = -1,18 V En har tabeller over alle standard reduksjonspotensialene målt mot standard hydrogen elektrode. Figur 3 Sinkelektrode målt mot standard hydrogenelektrode I tabeller finnes det bare verdier for standard reduksjonspotensial, men skal vi ha er redoksreaksjon må en også ha en oksidasjon. Verdien for standard oksidasjonspotensial, E o oks, finner en ved å endre fortegnet på standard reduksjonspotensialet for samme reaksjonen. Mn e - Mn Mn Mn e - E o red = -1,18 V E o oks = 1,18 V

6 Hvordan forutsi hva som blir oksidert og redusert i en galvanisk celle? En ser på standard reduksjonspotensialet for de to halvreaksjonene. Halvreaksjonen med høyest reduksjonspotensial blir reduser! Eksempel: Cu e - Cu Zn e - Zn E o red = 0,34 V E o red = -0,76 V Cu 2+ blir redusert! Zn blir oksidert! For å finne totalreaksjonen så lar vi den halvreaksjonen som blir redusert stå den veien den er skrevet og snur den halvreaksjonen som blir oksidert før vi legger de sammen. Total reaksjon: Cu 2+ + Zn Cu + Zn 2+ OBS! Husk å sjekk at antall elektron tatt opp og avgitt er balanser Beregning av standard cellepotensial for en galvanisk celle, E o celle: E o celle = E o red( for stoffet som blir redusert) + E o oks(for stoffet som blir oksidert) Eksempel: Beregn E celle o for følgende celle: Mn Mn 2+ (aq, 1,00 M) H + (aq, 1,00 M), H 2 (g, 1,00 atm) Pt PS! Pt er en inert elektrode dvs. den deltar ikke i reaksjonen. Vi har følgende halvreaksjoner: Mn e - Mn 2H + + 2e - H 2 E o red = -1,18 V E o oks = 1,18 V E o red = 0,00 V størst reduksjonspotensial H + blir redusert. Cellereaksjon: 2H + + Mn Mn 2+ + H 2 E o celle = E o red + E o oks = 0,00 V +1,18 V = 1,18 V PS! Potensialene for halvcellene er intensive egenskaper dvs. uavhengig av mengde stoff. Dersom vi multipliserer en halvreaksjon med en koeffisient (for å balansere antall elektron tatt opp og avgitt) så multipliserer vi IKKE reduksjonspotensialet. Tips: For galvaniske celler MÅ E o celle være positive. Får du negtivt svar har du gjordt noe galt!

7 7 Eksempel Beregn E o celle for følgende galvaniske celle Fe Fe 2+ (aq, 1,00 M) Ag + (aq, 1,00 M) Ag For jern finnes det flere halvreaksjoner: Fe e - Fe Fe 3+ + e - Fe 2+ Fe e - Fe Bare en av halvreaksjonene inneholder både Fe og Fe 2+. For galvaniske celler velg alltid en halvreaksjon der alle stoffene i halvreaksjonen finnes i den galvaniske cellen Vi har følgende halvreaksjoner: Fe e - Fe Ag + + e - Ag E o red = -0,44 V E o oks = 0,44 V E o red = 0,80 V størst reduksjonspotensial Ag + blir redusert. Vi multipliserer halvreaksjonen for Ag med to for å balansere antall elektron tatt opp og avgitt Cellereaksjon: 2Ag + + Fe Fe Ag E o celle = E o red + E o oks = 080V +0,44 V = 1,24 V Ikke-standard cellepotensial - Nernst ligning: Dersom vi ikke har konsentrasjoner på 1,00 M er det ikke E o celle vi måler, men E celle. Vi har følgende sammenheng mellom E o celle og E celle Nernsts ligning: E celle = E o celle 0,059 log Q ved 25 n o C Q er massevirkningsuttrykket og n er antall elektron overført.

8 8 Eksempel Skriv celle reaksjonen, halvreaksjonene og beregn E o celle og E celle følgende celle ved 25 o C Pt Fe 2+ (0,10M), Fe 3+ (0,010M) Ag + (1,00 M) Ag Vi har følgende halvreaksjoner: Fe 3+ + e - Fe 2+ Ag + + e - Ag E o red = 0,77 V E o red = 0,80 V størst reduksjonspotensial Ag + blir redusert. Cellereaksjon: Ag + + Fe 2+ Fe 3+ + Ag E o celle = E o red + E o oks = 0,80 V + (-0,77) V = 0,03 V 3+ [ Fe ] + 2 [ Ag ][ Fe ] o 0,059 0,059 0,010 Ecelle = Ecelle log = 0,03 log = 0, 09V + n n 1,00 0, 10 Elektrokjemisk spenningsrekke En liste der halvreaksjonene er ordnet slik at det sterkeste reduksjonsmiddel står øverst (der finnes også spenningsrekker der det svaksete reduksjonsmiddelet står først) Batteri Et batteri er en galvanisk celle eller en serie av galvaniske celler som er koblet sammen (som i et bilbatteri).

9 Hvordan bruke standard reduksjonspotensial til å finne om det skjer en reaksjon når et metall er plassert i en ioneløsning. Eksempel. Vi plasserer en sølvbit i en løsning som inneholder sinkion. (i) Vil der skje en redoks reaksjon? (ii) Hvilke metall er det sterkeste reduksjonsmiddelet? (i) Vi har følgende halvreaksjoner: Ag + + e - Ag E o red = 0,80 V Zn e - Zn E o red = -0,76 V Vi ser på reduksjonspotensialene, dersom det skal skje en spontan reaksjon så må det stoffet med høyest reduksjonspotensial bli redusert. Det er i dette tilfellet sølv. Så i en spontan reaksjon vi Ag + bli redusert til Ag og Zn bli oksidert til Zn 2+. Vi ser på vår blanding som er sølvbit i sinkionløsning. Vi har verken sølvion eller fast sink, det kan derfor ikke skje noen reaksjon. (ii) Sølv greier ikke å redusere Zn 2+ til Zn, sølv er da et svakere reduksjonsmiddel enn sink.

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt.

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1 Kapittel 10 Elektrokjemi Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1. Repetisjon av viktige begreper: Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron: Cu 2+ + 2e

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

TALM1008 Fysikk og Kjemi Løsning kjemidel eksamen 19/5-14

TALM1008 Fysikk og Kjemi Løsning kjemidel eksamen 19/5-14 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT TALM1008 Fysikk og jemi Løsning kjemidel eksamen 19/5-14 Oppgave 1 a) Det skal skrives navn på fem forbindelser : LiCl : Litiumklorid H 3PO 4 : Fosforsyre FeI 3

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 6

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 6 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 6 Oppgave 1 Det skal settes navn på 5 ulike forbindelser. i) PbCrO4 Anionet CrO4 2 kalles for kromat. På side 39

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4 Program for lektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på 10 ioner : i) SO4 2 : sulfation ii) S 2 : sulfidion iii) Cl : kloridion iv)

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Side 1 av 10 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Oppgave 1 a) Et forsøk kan gjennomføres som vist i figur 1. Røret er isolert, dvs. at det ikke tilføres varme

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Eksamen i: KJM 1100 Generell kjemi Eksamensdag: 18. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Periodesystemet

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00 Side 1 av 7 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for Materialteknologi, Gløshaugen Professor Kjell Wiik, tlf.: 73 59 40

Detaljer

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK104 Grunnleggende kjemi Sensurfrist : tirsdag 23. september 28 Lærer : Birte J. Sjursnes Grupper : K3A Dato : 02.09.28 Tid

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 25.februar 2013 Tid : 09:00-15:00 Sted : Aud. Max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med

Detaljer

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8 Kjemi.1 Forbrenning.1 og C., C og.3 Ved å studere for eksempel forbrenning av et stearinlys. et er lett å påvise at forbrenningen 1. krever oksygen: sett et glass over stearinlyset. krever brennbart stoff:

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 18. desember-2009 Side 1 av 6 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 5

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 5 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 5 Oppgave 1 a) Norske navn skal angis på forbindelsene. i) HCl Det er vanlig å bruke trivialnavn på syrene. Etter

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på følgende forbindelser : i) Hg2(NO3)2 : Kvikksølv(I)nitrat (Kvikksølv kan

Detaljer

EKSAMEN I TMT4105 KJEMI

EKSAMEN I TMT4105 KJEMI Fag TMT4105 KJEMI Side 1 av 14 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Studienr Studieprogram :.. Faglig kontakt under eksamen : Navn : Håvard Karoliussen Tlf. :

Detaljer

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet:

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Voltammetri Elektrokjemi Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Coulometri (måling av strøm og tid) Konduktometri

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

Fasit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002

Fasit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002 asit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 lindern 19. april 2002 ppgave 1 (10%) a) Elektroner beveger seg fra blystaven mot hydrogenelektroden. lyionene beveger seg via saltbroen til hydrogenelektronden.

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger Side 1 av 6 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger Oppgave 1 a) Termodynamikkens tredje lov kan formuleres slik: «Entropien for et rent stoff i perfekt krystallinsk

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 7 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Tirsdag 13.desember 2011 Tid : 09:00-15:00 Sted : Adm.bygget B154 og aud.max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp"

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

Oppgave 5. Standard elektrodepotensial

Oppgave 5. Standard elektrodepotensial Oppgave 5 Standard elektrodepotensial KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 28.03.2012 i Sammendrag Hensikten med dette forsøket er

Detaljer

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne

Detaljer

TALM1008 Fysikk og Kjemi Løsning kjemidel kont august 2013

TALM1008 Fysikk og Kjemi Løsning kjemidel kont august 2013 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT TALM1008 Fysikk og Kjemi Løsning kjemidel kont august 2013 Oppgave 1 a) Det skal skrives navn på tre forbindelser : KNO 2 : kaliumnitritt. Ionet NO 2 kalles for

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)

Detaljer

EKSAMEN TMT4110 og TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4110 og TMT4112 KJEMI Side 1 av 8 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for materialteknologi, Gløshaugen Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.:

Detaljer

Fasit til norsk finale for uttak til den. 41. internasjonale kjemiolympiaden i Cambridge, England, juli 2009

Fasit til norsk finale for uttak til den. 41. internasjonale kjemiolympiaden i Cambridge, England, juli 2009 Kjemi L Fasit til norsk finale for uttak til den 41. internasjonale kjemiolympiaden i Cambridge, England, 18.-27. juli 2009 1 ppgave 1 (14 poeng) 1) B 2) C 3) C 4) D 5) C 6) C 7) D ppgave 2 (12 poeng)

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 PPGAVE 1 ppgave Svar Forklaring a) C Ingen felling med klorid, derfor kan ingen av saltene være med bly. Felling med sulfat, kan ikke være A. Må være C, som gir felling

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

TALM1008 Fysikk og Kjemi Løsning kjemidel eksamen mai 2013

TALM1008 Fysikk og Kjemi Løsning kjemidel eksamen mai 2013 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT TALM1008 Fysikk og jemi Løsning kjemidel eksamen mai 013 Oppgave 1 a) Det skal skrives navn på fem forbindelser : NO4 : dinitrogentetraoksid. Dette er en forbindelse

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00 Side 1 av 10 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for Materialteknologi, Gløshaugen Professor Kjell Wiik, tlf.: 73 59 40

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 10. desember-2010 Side 1 av 10 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

Side 1 av 14 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I TMT4105 KJEMI. Fredag 28. mai 2004

Side 1 av 14 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I TMT4105 KJEMI. Fredag 28. mai 2004 Side 1 av 14 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I TMT4105 KJEMI Fredag 28. mai 2004 Side 2 av 14 Oppgave 1 a) Beregn ph i 0.01 M HCl. Beregn ph i 0.01 M HOCl. HCl er en sterk syre som er fullstendig dissosiert i

Detaljer

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)

Detaljer

x 1 x 3 = 0 4x 1 2x 4 = 0 2x 2 2x 3 x 4 = 0

x 1 x 3 = 0 4x 1 2x 4 = 0 2x 2 2x 3 x 4 = 0 1 Redoksligninger Balansering av redoksligninger kan utføres på flere måter. Mer kompliserte redokssystemer kan balanseres ved hjelp av en algebraisk metode. Ved å flytte koeffsientene for hvert molekyl

Detaljer

2. Kjemisk likevekt Vi har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre går like fort i en reversibel reaksjon.

2. Kjemisk likevekt Vi har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre går like fort i en reversibel reaksjon. Repetisjon (.09.0) apittel 5 jemisk likevekt. Reversible reaksjoner En reaksjon som kan gå begge veier: H (g) + I (g) HI (g). jemisk likevekt i har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003

Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003 Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003 Oppgave 1 (Vekt 25 %) a) Regn ut antall gram Al i 100 gram Al 2 (SO 4 ) 3 Formelmassen til Al 2 (SO 4 ) 3 : M = 2 26.98 g/mol + 3 32.06 g/mol + 12 16.00

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT1 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 007 OPPGAVE 1 a) - ph defineres

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Side 1 av 11 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Oppgave 1 a) Gibbs energi for et system er definert som og entalpien er definert som Det gir En liten endring

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011.

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011. Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E ORDINÆR EKSAMEN 3. juni 2011. Sensur faller innen 27. juni 2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb senest første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning. Øvinger. Generell og uorganisk kjemi

Avdeling for ingeniørutdanning. Øvinger. Generell og uorganisk kjemi Avdeling for ingeniørutdanning Øvinger Generell og uorganisk kjemi Høsten 2001 3 Innhold Innhold... 3 Forord... 3 Oppgaver til kapittel 1... 4 Oppgaver til kapittel 2... 4 Oppgaver til kapittel 3... 4

Detaljer

Lewis struktur for H20 og CO2 er vist under. Begge har polare bindinger, men H20 er et polart molekyl mens CO2 er upolart. Forklar hvorfor.

Lewis struktur for H20 og CO2 er vist under. Begge har polare bindinger, men H20 er et polart molekyl mens CO2 er upolart. Forklar hvorfor. Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK10013 Generell kjemi Sensurfrist: Mandag 21. desember Lærer: Birte J. Sjursnes Grupper: 15Kje+Y+tress og 15Bio+Y Dato: 30.11.2015

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 1

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 1 Oppgave 1 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 1 a) Det skal angis norske navn på ti ulike forbindelser. i) CaCl Navnet blir kalsiumklorid. Vi trenger

Detaljer

Oppsummering. Kjemidelen

Oppsummering. Kjemidelen Oppsummering Kjemidelen Atomets oppbygging Niels Bohr Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner. Protoner: 1900. Partikler

Detaljer

Del 1. kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4

Del 1. kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4 Del 1 Oppgave 1 a) HPO 4 2 kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4 2 inngår må syre/base paret være H 2 PO 4 /HPO 4 2. Da må HCl tilsettes SVAR A b) Når

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer?

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer? Side 1 av 6 Del 1 (50 p). Flervalgsoppgaver. Hvert riktig svar med riktig forklaring gir 2.5 poeng. Riktig svar uten forklaring eller med feil forklaring gir 1.5 poeng. Feil svar (med eller uten forklaring)

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning. Øvinger. Generell kjemi

Avdeling for ingeniørutdanning. Øvinger. Generell kjemi Avdeling for ingeniørutdanning Øvinger Generell kjemi Høsten 2002 3 Innhold Forord... 3 Oppgaver til kapittel 1... 4 Oppgaver til kapittel 2... 4 Oppgaver til kapittel 3... 4 Oppgaver til kapittel 4...

Detaljer

ØVING NR.10 GALVANISKE ELEMENTER OG CELLEPOTENSIAL. ELEKTROLYSE TEORI

ØVING NR.10 GALVANISKE ELEMENTER OG CELLEPOTENSIAL. ELEKTROLYSE TEORI ØVING NR.10 GALVANISKE ELEMENTER OG CELLEPOTENSIAL. ELEKTROLYSE TEORI Vi husker fra forrige øving om spenningsrekka at når vi legger en sinkbit ned i en løsning med Cu + -ioner, skjer redoksreaksjonen

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 13. desember-2011 Side 1 av 14 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

Kapittel 18: Korrosjon Hvorfor skjer korrosjon? Hvilken effekt har temperatur og omgivelser på korrosjonshastighet? Passivering

Kapittel 18: Korrosjon Hvorfor skjer korrosjon? Hvilken effekt har temperatur og omgivelser på korrosjonshastighet? Passivering Kapittel 18: Korrosjon Hvorfor skjer korrosjon? Hvilken effekt har temperatur og omgivelser på korrosjonshastighet? Passivering Ulike typer av korrosjon Oksidasjon Hvordan beskytte mot korrosjon? Elektrokjemiske

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, HØST 2009

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, HØST 2009 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT11 JEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, HØST 009 OPPGAVE 1 a) Sterk syre,

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Vannviktig! Vg1 Vg3 120 minutter

Vannviktig! Vg1 Vg3 120 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Vannviktig! Vg1 Vg3 120 minutter Vannviktig! er et program hvor elevene lærer om ferskvann som ressurs. Elevene utfordres til å tenke på ferskvann som en fornybar

Detaljer

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier?

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier? Hovedområde: Energi for framtiden Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 20 V2008 Biomasse er en energikilde for framtiden, fordi: A) Det skilles ikke ut CO 2 når den brennes.

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

NORSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, juli 2007

NORSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, juli 2007 Kjemi L NRSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, 15.-24. juli 2007 Fredag 23. mars 2007 Kl. 08.30-11.30 jelpemidler: Lommeregner og Tabeller i kjemi Maksimal

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 18. desember-2012 Side 1 av 8 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen fredag 3. desember 2004, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2001 Blindern 23. mars 2001 Kl

Finalerunde Kjemiolympiaden 2001 Blindern 23. mars 2001 Kl Finalerunde Kjemiolympiaden 2001 Blindern 23. mars 2001 Kl. 09.00-12.00 ppgavesettet består av 7 sider inkludert formel- og tabellark. ppgave 1 (10%) Vi har en galvanisk celle (et batteri) som vist på

Detaljer

Korrosjon av stålarmering i betong

Korrosjon av stålarmering i betong Korrosjon av stålarmering i betong Crash-kurs i korrosjon - Korrosjon for dummies Roar Myrdal Teknisk Direktør Normet Construction Chemicals (hovedstilling) Professor II NTNU (bistilling) SVV Teknologidagene

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Oppgave 1. Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag. Fag: IRK10013 Generell kjemi Sensurfrist: Tirsdag 19.

EKSAMENSOPPGAVE. Oppgave 1. Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag. Fag: IRK10013 Generell kjemi Sensurfrist: Tirsdag 19. Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK10013 Generell kjemi Sensurfrist: Tirsdag 19. april 2016 Lærer: Birte J. Sjursnes Grupper: 15Kje+Y+tress og 15Bio+Y Antall

Detaljer

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd.

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Materiell: Sitronelement Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Nå har du laget et av elementene i et elektrisk batteri! Teori om elektriske

Detaljer

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2 Repetsjon 4 (16.09.06) Regler for oksdasjonstall 1. Oksdasjonstall for alle fre element er 0 (O, N, C 60 ). Oksdasjonstall for enkle monoatomske on er lk ladnngen tl onet (Na + : +1, Cl - : -1, Mg + :

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002 Kl

Finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002 Kl Finalerunde Kjemiolympiaden 2002 lindern 19. april 2002 Kl. 09.00-12.00 ppgavesettet består av 7 sider inkludert formel- og tabellark. ppgave 1 (10%) I hele denne oppgaven ser vi bort fra overspenning

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 49. Internasjonale kjemiolympiaden. i Nakhon Pathom, Thailand

2. UTTAKSPRØVE. til den 49. Internasjonale kjemiolympiaden. i Nakhon Pathom, Thailand Kjemi OL 2. UTTAKSPRVE til den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Dag: 1. februar 2017 Varighet: 180 minutter. jelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Eksamensoppgave i TMT4110 Kjemi

Eksamensoppgave i TMT4110 Kjemi Side 1 av 1 Institutt for materialteknologi Eksamensoppgave i TMT110 Kjemi LØSNINGSFORSLAG Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Hilde Lea Lein Tlf.: 735 50880 Eksamensdato: 8. mai 013 Eksamenstid

Detaljer

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen.

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. Fag: NATURFAG Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram NAT1001 1. Gjennomføre en

Detaljer

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET FULLSTENDIG

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET FULLSTENDIG Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK21015 Fysikalsk kjemi 10 studiepoeng Fagansvarlige: Ole Kr. Forrisdahl, Loan Che, Grupper: K2 Dato: 10.12.2015 Tid: 0900-1300 Antall

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

REDOKS- SPENNINGSREKKA

REDOKS- SPENNINGSREKKA REDOKS- SPENNINGSREKKA 01.01.2014 Innholdsfortegnelse OKSIDASJON OG REDUKSJON SPENNINGSREKKA... 1 Innleiing... 1 Utstyr og reagenser:... 2 Praktisk utførelse... 2 Identifikasjonsreaksjonar... 3 Innledende

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 10. desember-2010 Side 1 av 10 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE

Detaljer

Eksamen hausten 2011 Løysingar

Eksamen hausten 2011 Løysingar Eksamen hausten 2011 Løysingar DEL 1 Oppgåve 1 a b c d e f g h i j Karbonationet, 2 O 3, er det einaste av dei aktuelle iona som protolyserer som ein base. Dei andre salta er lettløyselege i vatn, og vil

Detaljer

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008 Kjemi OL Fasit til 1. runde for uttakning til den 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, 12.-21. juli 2008 Oppgave 1 1 C 2 D 3 C 4 C 5 D 6 B 7 A 8 B 9 A 10 A 11 A 12 A 13 B 14 B 15 C 16

Detaljer

Del 1. Skriv svarene på del 1 på oppgavearkene.

Del 1. Skriv svarene på del 1 på oppgavearkene. Del 1 Skriv svarene på del 1 på oppgavearkene. Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) BUFFER Jens skal lage en buffer med ph lik 7,2. Til det skal han velge to av stoffene H3PO4, NaH2PO4 og Na2HPO4. Hvilken av

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 2

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 2 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve Oppgave 1 a) Det skal angis formler for åtte forskjellige forbindelser. i) Salpetersyre : HNO3 ii) Ammoniakk :

Detaljer