ØVING NR.10 GALVANISKE ELEMENTER OG CELLEPOTENSIAL. ELEKTROLYSE TEORI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØVING NR.10 GALVANISKE ELEMENTER OG CELLEPOTENSIAL. ELEKTROLYSE TEORI"

Transkript

1 ØVING NR.10 GALVANISKE ELEMENTER OG CELLEPOTENSIAL. ELEKTROLYSE TEORI Vi husker fra forrige øving om spenningsrekka at når vi legger en sinkbit ned i en løsning med Cu + -ioner, skjer redoksreaksjonen Zn + Cu + Zn + + Cu, der Zn har gitt fra seg to elektroner til Cu +. Disse elektronene kan vi fange opp i en elektrisk leder, og vi har da laget en elektrokjemisk celle (et batteri), som kan levere strøm for oss. I praksis må vi ha to redokssystemer, og for Zn-Cu-elementet kan oppstillingen se slik ut: V Zn Cu Zn + Cu + I glasset til venstre står en sinkstav i en løsning med Zn + -ioner, og i glasset til høyre står en kobberstav i en løsning med Cu + -ioner. Metallstavene er forbundet med et voltmeter. Mellom de to begerglassene har vi et tynt glassrør fylt med f.eks. natriumnitrat. Vi vet at redoksparet Zn + /Zn står under redoksparet Cu + /Cu i spenningsrekka. Det betyr at sink har større evne enn kobber til å gi fra seg elektroner. Vi kan da skrive reaksjonene ved de to metallstavene slik: Zn Zn + + e - (oks) og Cu + + e - Cu (red) Total: Zn + Cu + Zn + + Cu Zn gir fra seg elektroner, og blir derved negativ pol på elementet. Cu + mottar elektroner, blir utladd til metallisk Cu, og setter seg som et belegg på kobberstaven, som dermed blir positiv pol. De to første reaksjonene ovenfor kalles halvreaksjoner. Glassrøret mellom de to begerglassene kalles en saltbru. Saltløsningen denne er fylt med er en elektrolytt (en væske som kan lede elektrisk strøm). Vi skal i denne øvingen bruke natriumnitrat, NaNO 3. Uten denne saltbrua vil ikke elementet kunne gi strøm. Av de to

2 halvreaksjonene ser vi at rundt den negative polen vil vi få et overskudd av positiv ladning (Zn + lages), og rundt den positive polen et underskudd av positiv ladning (Cu + forsvinner). For å utjevne denne ladningsforskjellen, vil NO 3 - -ioner fra saltbrua (og også SO 4 - -ioner fra elektrolyttene) bevege seg gjennom saltbrua fra CuSO 4 -løsningen til ZnSO 4 -løsningen. Også positive ioner kan vandre gjennom saltbrua, men disse vil da gå i motsatt retning av de negative ionene. I et batteri har vi ingen vanlig saltbru, men de to løsningene er i kontakt med hverandre ved hjelp av en membran, som slipper ionene gjennom. Elementet vårt skriver vi skjematisk slik: Zn Zn + Cu + Cu + Siden det går en elektrisk strøm gjennom ledningen, må det være en spenningsforskjell mellom de to elektrodene. Denne spenningen gir oss et mål for forskjellen på evnen til å gi fra seg elektroner hos to metaller. Er denne forskjellen stor, vil avstanden mellom de to stoffene i spenningsrekka være stor, og cella vil da kunne gi en relativt høy spenning. Denne spenningen kalles også for cellas elektromotoriske kraft eller cellepotensialet. Det er lett å måle cellepotensialet mellom to poler med et vanlig voltmeter, men vi kan ikke snakke om spenningen til et redokspar uten å måle den mot et annet redokspar. Det er derfor fornuftig å ha en kjent spenning, en referanseverdi, å gå ut fra. En slik referanseelektrode er en standard hydrogenelektrode, SHE. Den består av en platinaelektrode som står i en løsning av 1 M HCl, og hvor det bobles gjennom hydrogengass slik at løsningen er mettet: H Pt 1M HCl Denne hydrogenelektroden (heretter kalt SHE) defineres til å ha elektrodepotensialet (spenningen) 0.00 volt. Kobler vi nå en SHE sammen med en annen elektrode, f,eks. en sinkstav i en ZnSO 4 -løsning, kan vi måle spenningen mellom de to elektrodene. Siden elektrodepotensialet for SHE pr.def. er 0.00 volt, blir spenningen vi leser av på voltmeteret elektrodepotensialet for Zn-elektroden. Dersom [Zn + ] = 1 M, vil elektrodepotensialet til sinkelektroden være 0.76 volt. Se tegning neste side.

3 V Zn SHE Zn + Når [Zn + ] = 1 M og temperaturen er 5 o C, kalles elektrodepotensialet volt for standard cellepotensial, og betegnes med E o. Vi kan måle elektrodepotensialet for andre redokssystemer på liknende måte. Kobler vi f.eks. en SHE sammen med en kobberstav i 1 M Cu(NO 3 ) -løsning, vil spenningen være volt. Jo mer positivt standard cellepotensial til et redokspar er, desto lettere vil oksformen i redoksparet reduseres. Oksformen er da et oksidasjonsmiddel. Jo mer negativt standard cellepotensial til et redokspar er, desto lettere vil redformen i redoksparet oksideres. Redformen er da et reduksjonsmiddel. Setter vi nå opp en tabell over flere elektrodepotensialer, får vi spenningsrekka: Oksform + ne - Redform E 0 F + e - F V MnO H + +5e - Mn + +4H O V Cl + e - Cl V Br + e - Br V NO H + +3e - NO+H O V Ag + + e - Ag V Fe 3+ + e - Fe V I + e - I V Cu + + e - Cu V H + + e - H 0.00 V Pb + + e - Pb V Fe + + e - Fe V Zn + + e - Zn V Al e - Al V Na + + e - Na -.71 V Ca + + e - Ca -.87 V K + + e - K -.93 V Li + + e - Li V En forbindelse X som står på redusert form i spenningsrekka vil redusere den oksiderte formen av alle forbindelser som står over X. Eks. Zn vil redusere Cu + til Cu, H + til H, Cl til Cl -, men ikke redusere Al 3+ til Al. Omvendt vil den oksiderte formen av en forbindelse Y oksidere alle reduserte former som står under Y i spenningsrekka.

4 Eks. Br vil oksidere I - til I og Ca til Ca +, men ikke oksidere Cl - til Cl. En redoksreaksjon mellom to stoffer vil derfor skje hvis følgende to betingelser er oppfylt: 1 : : Det ene stoffet står på redform og det andre på oksform Oksformen står over redformen i spenningsrekka Beregning av cellepotensial. Vi kan bruke elektrodepotensialer til å regne ut cellepotensialet som et element vil kunne gi: Eks. Vi setter en elektrode av jern ned i en 1 M Fe + -løsning og en elektrode av sink ned i en 1 M Zn + -løsning. Løsningene forbindes med en saltbru og vi forbinder elektrodene med et voltmeter. Finn cellepotensialet som elementet vil gi. Vi ser at Zn + /Zn står under Fe + /Fe i spenningsrekka. Da er Zn det sterkeste reduksjonsmidlet, og halvreaksjonene blir: Zn Zn + + e - (oks), E 0 oks = V Fe + + e - Fe (red), E 0 red = 0.44 V Total: Zn + Fe + Zn + + Fe Zn blir negativ pol, og Fe blir positiv pol. Den første halvreaksjonen er snudd i forhold til halvreaksjonen i spenningsrekka, og vi bytter dermed fortegnet på elektrodepotensialet. Dersom elektrolyttene har konsentrasjonen 1 M, kalles cellepotensialet for standard cellepotensial, og betegnes med E 0. E 0 er alltid gitt ved I vårt tilfelle: Elementet kan skrives E 0 = E 0 red + E 0 oks E 0 = V 0.44 V = +0.3 V Zn Zn + Fe + Fe + Eks. Regn ut standard cellepotensial for elementet Al Al 3+ (1 M) Ag + (1 M) Ag Marker hva som er positiv og negativ pol i elementet. Redoksparet Al 3+ /Al står under Ag + /Ag. Da er Al det sterkeste reduksjonsmidlet, og halvreaksjonene blir:

5 Total: Al Al e - (oks), E 0 oks = V 3Ag + + 3e - 3Ag (red), E 0 red = V Al + 3Ag + Al Ag E 0 = 1.66 V V =.46 V Vi ganger den andre halvreaksjonen med 3 for å balansere elektrontallet. Legg merke til at vi ikke ganger E 0 red med 3. Denne størrelsen er karakteristisk for selve reaksjonen, og er uavhengig av antall atomer/ioner i likningen. Her blir Al negativ pol og Ag positiv pol. Endring av konsentrasjonen. Nernsts likning. Cellepotensialet vi har beregnet ovenfor, gjelder ved normaltilstanden (5 o C, atmosfæretrykk), og for 1 M konsentrasjoner på løsningene. Dersom konsentrasjonen ikke er 1 M, kan vi regne ut cellepotensialet ved hjelp av Nernsts likning. Anta at totalreaksjonen i elementet er Da kan elementets cellepotensial kraft skrives E aa + bb cc + dd c V [C] [D] log a n [A ] [B] d 0 = E b E er elementets cellepotensial E 0 er elementets standard cellepotensial n er antall elektroner som er med i elektronovergangen Eks. Finn cellepotensialet til elementet Al Al 3+ (.5 M) Ag + ( M) Ag Etter eksemplet i forrige punkt blir totalreaksjonen Al + 3Ag + Al Ag med E 0 = +.46 V. Cellepotensialet E er E = E [Al ] [Ag] log [Al] [Ag ] Konsentrasjonen av faste stoffer (og også av vann i vandige løsninger) settes per def. lik 1. Dette gir:

6 0.059 V.5 =.46 log =.8 V E PRAKTISK ØVING Kjemikalier: Kobbernitrat, Cu(NO 3 ), 0.1 M Sinknitrat, Zn(NO 3 ), 0.1 M Blynitrat, Pb(NO 3 ), 0.1 M Natriumnitrat, NaNO 3, 0.1 M Kaliumheksacyanoferrat, K 4 Fe(CN) 6, 0.1 M Sinkelektrode Zn Blyelektrode, Pb Kobberelektrode, Cu Husk at Pb + -ioner er giftige! Ikke hell løsninger med blyioner i vasken, men hell de på en spesiell flaske som er satt fram! Denne løsningen inneholder sulfat, slik at blyet blir utfelt som PbSO 4. A. Beregning av cellepotensial 1) Hell 10 ml Pb(NO 3 ) og 10 ml ZnSO 4 i hvert sitt 50 ml begerglass. Puss elektrodene av bly og sink og fest de i elektrodestativet. Sett elektrodene ned i de tilsvarende begerglassene. Fyll NaNO 3 i saltbrua og "plugg" igjen med bomull. Bomullsdotten fuktes med NaNO 3. Unngå store luftbobler i saltbrua. Sett saltbrua oppi begerglassene slik tegningen viser. ) Se på plasseringen av Pb og Zn i spenningsrekka, og finn ut hvilken pol som vil være negativ og hvilken som vil være positiv i det elementet du nå skal lage. La ledningen fra den negative polen gå til COM på multimeteret, og ledningen fra den positive polen gå til V Ω på multimeteret. Trykk inn knappen for V, og les av spenningen. 3) Bytt ut glasset med Pb(NO 3 ) med et begerglass med 10 ml CuSO 4, og bytt ut blyelektroden med en nypusset kobberelektrode. Les av spenningen igjen. Sammenlikn de to spenningene du har lest av med den du kan regne ut ved hjelp av standardpotensialene i spenningsrekka. B. Konsentrasjonens innvirkning Gå ut fra elementet i pkt. 3. Fortynn CuSO 4 -løsningen 1000 ganger (bruk 1 ml løsning i en 100 ml målekolbe + 10 ml av denne i en annen 100 ml målekolbe). Mål spenningen mellom Zn-elektroden og Cu-elektroden i den fortynnede løsningen. Regn ut det teoretiske cellepotensialet etter Nernsts likning, og sammenlikn med den målte verdien.

7 Tilsett nå 10 ml K 4 Fe(CN) 6 til den fortynnede løsningen. Rør rundt med glasstav. Hva ser du i løsningen? Hvordan går det med spenningen? Les av straks. Forklar ved hjelp av Nernsts likning (ingen eksakt beregning her!) D. Elektrolyse TEORI Med elektrolyse mener vi spalting av et stoff ved hjelp av elektrisk strøm. Elektrolyse foregår i praksis ved at vi stikker to elektroder ned i den løsningen (elektrolytten) vi skal elektrolysere. Denne løsningen må inneholde ioner for at strømmen skal kunne gå. Elektrodene må være av et materiale som ikke reagerer med løsningen eller med produktene som lages i elektrolysen. I elektrolytten vil det stoffet vi skal elektrolysere være spaltet i ioner. Løsningsmidlet er nesten alltid vann. Ved elektrolysen vil ionene bli tiltrukket den elektroden som har motsatt ladning av ionene selv. Det er stoffenes plassering i spenningsrekka som avgjør hvilke produkter som lages i en elektrolyse av en vandig løsning av et salt. Vi repeterer noen av halvreaksjonene i spenningsrekka: oksform redform - S O 8 + e - - SO 4 Cl + e - Cl - O + 4H + + 4e - H O Br + e - Br - H + + e - H Zn + + e - Zn H O + e - H + OH - Na + + e - Na Jo lenger opp et stoff står på høyre side i spenningsrekka, desto vanskeligere blir det oksidert. Jo lenger ned et stoff står på venstre side i spenningsrekka, desto vanskeligere blir det redusert. Eks: Vi løser sinkbromid, ZnBr, i vann. Det spaltes i ionene Zn + og Br -. Teoretisk er det mulig at både Br - og H O kan reduseres. Siden H O står høyere enn Br - på høyre side, vil Br - oksideres lettest. Br - blir tiltrukket den positive polen, gir fra seg elektroner og blir oksidert til Br. Siden H O står lavere enn Zn + på venstre side, blir Zn + redusert lettest av de to. Zn + vil tiltrekkes den negative polen, tar opp elektroner og blir redusert til Zn. Zn + + e - Zn (red) Br - Br + e - (oks) Total: Zn + + Br - Zn + Br

8 Vi ser da at den negative polen blir katode, fordi det skjer en reduksjon der. Den positive polen blir anode, fordi det skjer en oksidasjon der. Dette gjelder generelt i en elektrolyse. Eks: Elektrolyserer vi en vandig løsning av sinksulfat, ZnSO 4, ser vi av spenningsrekka at H O oksideres lettere enn SO 4 -. Vi får dermed dannet Zn ved katoden og O ved anoden: Zn + + e - Zn (red) H O 4H + + 4e - + O (oks) Eks: Et noe overraskende resultat får vi når vi elektrolyserer en løsning av sinkklorid, ZnCl. Siden Cl - står høyere enn H O på høyre side av spenningsrekka, skulle vi vente at H O ble lettere oksidert enn Cl -. Slik er det imidlertid ikke. Vi får utviklet klorgass ved anoden i denne elektrolysen. Årsaken til dette er at det trengs en høyere spenning for å få laget oksygen enn plasseringen i spenningsrekka skulle tilsi. For oksygenutvikling (ved platinaelektroder) er denne overspenningen på 0.5 V. Dette gjør at oksidasjonen av vann til O blir "flyttet" 0.5 V oppover i spenningsrekka, og havner dermed over oksidasjonen av Cl - til Cl. Kvantitative målinger ved elektrolyse Faradays lov sier oss: "Stoffmengden av et stoff som lages ved elektrolyse er proporsjonal med stoffmengden av elektroner som tilføres elektrolytten." For å tilføre elektrolytten 1.0 mol elektroner, trenger vi en ladning på C (coulomb eller ampèresekunder (A s)). Denne ladningen kalles Faradays konstant. Det vi trenger å vite for å beregne hvor mye som skilles ut av et stoff ved elektrolyse, er strømstyrken, tiden og halvreaksjonene. Eks: Vi elektrolyserer en løsning av ZnSO 4 i 1 time, med strømstyrken.4 A. Finn massen av Zn og volumet av O som lages ved 0 o C og 760 mm Hg. Vi regner at væskenivået inne i gassmålerøret er likt væskenivået i glasset utenfor. Vi regner med at O -gassen er mettet med vanndamp. Vanndampens metningstrykk ved 0 o C er 18 mm Hg. Tettheten av løsningen er 1.0 g/ml. _ cm

9 Ladningen blir.4 A 3600s = 8640As n m n e Zn - Zn 8640 As - = = mol As/mol = mol = mol - = mol 65.4 g/mol =.9g n O = mol = mol p O = p tot - p H O = ( ) mm Hg = 74mm Hg V O = nrt p O.4 10 = - mol L atm/(mol K) 93K = 0.56 L 74 atm 760 Kjemikalier og utstyr: Kobbersulfat, CuSO 4, 1 M Elektrode av kobber, gjerne en kobberplate Elektrode av bly med gummislange rundt Multimeter Spenningskilde PRAKTISK ØVING SPENNINGS _ KILDE AC _ DC MULTIMETER V 0 A 10 A ma COM V Ω Til DC+ 0 A V Ω ma CO M Til elektrode

10 1) Puss av en kobberplate med pussekluten slik at alt belegget blir borte. Vei kobberplaten på finvekta. Kobberplaten kopler du til den negative polen på spenningskilden ved hjelp av en krokodilleklemme. Blyelektroden kopler du til den positive polen på samme måte. Pass på at bare en liten ende av blyet stikker ut av slangen! ) Sett sammen utstyret slik figuren viser. Fyll 10 ml CuSO 4 -løsning i elektrolysekaret. Fyll en 10 ml målesylinder med CuSO 4 -løsning, og sett denne på hodet over blyelektroden. Det er viktig at alt bart bly er godt inne i målesylinderen. 3) Sett spenningen på 13 volt, og sett på strømmen. Mål tida fra du starter elektrolysen. Det er forbudt å kortslutte! Les av strømstyrken med jevne mellomrom, og noter verdien. 4) La elektrolysen gå til det er kommet så mye gass inne i målesylinderen at gassvolumet står like høyt på innsiden av røret som på utsiden. Les av gassvolumet og steng av strømmen. Mål temperaturen i løsningen. 5) Dypp kobberplata forsiktig i dest.vann og deretter i aceton for å få bort mesteparten av vannet. Legg plata til tørk i varmeskapet ved ca 50 o C. Vei plata igjen, og regn ut hvor mye kobber som er utfelt på den. 6) Regn ut hvor mange mol elektroner som har passert ledningen. Regn ut den teoretiske massen av utfelt kobber, og sammenlikne denne med den målte massen. Regn ut partialtrykket av oksygengassen i målesylinderen, og bruk tilstandslikningen til å beregne volumet av gassen. Sammenlikne igjen med den målte verdien. 7) Hell kobbersulfatløsningen tilbake i et stort begerglass som er satt fram. TABELL OVER VANNDAMPENS METNINGSTRYKK t ( o C) p (mm Hg)

11 RENSING AV AVLØPSVANN. ANALYSE AV FOSFAT OG ORGANISK STOFF TEORI Fra både kloakk og industri tilføres vannet mange næringssalter, der fosfat og nitrat er de to som kan skape størst problemer (algevekst, oksygenmangel). Også organisk materiale i vann vil kreve oksygen når dette skal oksideres til CO. I et kjemisk renseanlegg er det derfor viktig å fjerne mest mulig organisk stoff og fosfat. Nitrat er et vesentlig vanskeligere stoff å fjerne kjemisk, da dette ikke lar seg felle ut (alle nitrater er lettløselige, men det er mulig å fjerne nitrogen på annen måte). Fosfat og organisk stoff kan felles ut samtidig fra en kloakk ved å tilsette Al (SO 4 ) 3, FeCl 3 eller Ca(OH). Al 3+, Fe 3+ og Ca + danner tungtløselig bunnfall med PO 4 3, og en del organisk stoff følger med i dette bunnfallet. Vi skal analysere fosfat og organisk stoff både i urenset kloakk (råkloakk), mekanisk renset kloakk (filtrering) og i kjemisk renset kloakk. Vi skal også regne ut en renseeffekt for den rensingen vi utfører. Prinsippene for disse analysene er følgende: A. Analyse av fosfat. En fosfatløsning tilsettes reagensene ammoniummolybdat og askorbinsyre. Den første løsningen er gjort sur med svovelsyre. Sammen med disse to reagensene danner fosfat et blåfarget kompleks. Jo mer fosfat løsningen inneholder, desto sterkere er blåfargen. Prøven analyseres så på et spektrofotometer. Prøven helles i et lite glasskar, en kuvette. Denne settes ned i instrumentet, og det sendes en lysstråle med en bestemt bølgelengde gjennom kuvetten. Noe av lyset blir absorbert av løsningen, mer jo sterkere fargen er. Denne absorberte mengden av lyset er proporsjonal med konsentrasjonen av det fargede komplekset i løsningen i kuvetten. B. Analyse av organisk stoff (kjemisk oksygenforbruk). Organisk stoff i løsning kan oksideres ved å koke den med kaliumpermanganat i sur løsning: MnO 4 + organisk stoff +H + Mn + + H O + oksidert organisk stoff Vi tilsetter mer permanganat enn det som trengs for å oksidere det organiske stoffet i løsningen. Overskuddet av MnO 4 - bestemmer vi ved jodometri. Da tilsettes et overskudd av KI, og MnO 4 oksiderer I til I : MnO I + 16H + Mn + + 5I + 8H O I titreres så mot Na S O 3 med stivelse som indikator: S O 3 + I S 4 O I

12 Jo mer Na S O 3 som må tilsettes, desto mer MnO 4 er igjen etter kokingen, og desto mindre organisk stoff var i analysen. I praksis lager vi en blindprøve med dest.vann, som tilsettes de samme kjemikaliene og ellers blir behandlet på samme måte. Da vi regner at dest.vann ikke inneholder noe organisk stoff, vil forskjellen i volum av tilsatt Na S O 3 som går med til blindprøve og analyseprøve være et mål for mengden av organisk stoff. PRAKTISK ØVING Kjemikalier: Råkloakk Natronlut, Aluminiumsulfat, Jernklorid, Kalsiumhydroksid, Kaliumpermanganat, Svovelsyre, Ammoniummolybdat, Askorbinsyre, Kaliumjodid, Natriumtiosulfat, Stivelseløsning, NaOH, 1 M Al (SO 4 ) 3, mettet FeCl 3, mettet Ca(OH), mettet KMnO 4, M H SO 4, 4 M (NH 4 ) 6 Mo 7 O 4, 0.01 M (svovelsur løsning) C 6 H 8 O 6, 0.8 M KI, 0.1 M Na S O 3, M g/l Vi har laget en "erstatningskloakk" som skal renses og analyseres, da en normal kloakk vil kunne gi endel motforestillinger både blant studenter og lærere. Kloakken er laget av vann, sukker, eggehvite (protein), torvstrø, kaffe og fosfatløsning. NB!! Fosfatanalysen er svært følsom for forurensinger, og vi skal analysere ned i μg-området. Vi har i tidligere øvinger brukt mye fosfat. Derfor skal alt glassutstyret til denne øvingen være nyvasket i oppvaskmaskinen! 1) Hent 50 ml råkloakk i en erlenmeyerkolbe fra stamflaska. Merk kolben R (råkloakk). Filtrer 00 ml R (la altså ca. 50 ml være igjen i kolben) med papirfilter ned i en annen erlenmeyerkolbe. Merk denne kolben M (mekanisk renset). a) De som skal felle med Al 3+ eller Fe 3+ går nå fram slik: Vi skal nå rense M på liknende måte som blir gjort ved kloakkrenseanlegg. Overfør 100 ml M til et 50 ml begerglass. Sett opp ph-meter med elektroden ned i løsningen, og bruk magnetrører til omrøring. Tilsett NaOH dråpevis med dråpeteller til ph blir ca. 1. Tilsett nå dråpevis Al (SO 4 ) 3 eller FeCl 3 til ph blir mellom 5 og 6. Dersom ph synker under 5, tilsetter du NaOH til riktig ph. Når du har fått denne ph-verdien, stopper du røreren og tar vekk ph-meteret. Skyll elektroden godt! La glasset stå rolig i 3 minutter. Legg merke til hva som skjer. Skyll sugekolben nøye med dest.vann for å fjerne all fosfat fra tidligere filtreringer. Filtrer deretter løsningen ved hjelp av sugefiltrering med glassfiberfilter (GFC). Merk filtratet K (kjemisk renset).

13 b) De som skal felle med Ca + går fram slik: Overfør 100 ml M til et 50 ml begerglass. Tilsett 3 ml sjøvann (for å forbedre fellingen) og 15 ml Ca(OH). La glasset stå rolig i 3 minutter. Legg merke til hva som skjer. Filtrer deretter løsningen ved hjelp av sugefiltrering med GF/C-filter. Merk filtratet K (kjemisk renset). 3) Fortynn R og K 10X (pipette og målekolbe). Fortynn deretter R 10X til. Tilsett 1 ml H SO 4 til R x 100 og K x 10. Pipetter ut 10 ml av begge løsningene, og overfør til to reine scintillasjonsbegre eller dramsglass. Løsningene skal analyseres på fosfat i morgen. Ta vare på alle løsningene i kolbene! 4) Vi skal nå sammenlikne R og K med hensyn til innholdet av organisk stoff (pkt. 5) og fosfat (pkt.6 og 7). KMnO 4 -løsningen som utleveres er på 0.00 M og må fortynnes 10 ganger (10 ml 100 ml). Na S O 3 -løsningen som utleveres er på 0.00 M, og må fortynnes ganger (50 ml 100 ml). Vi trenger ikke kjenne den nøyaktige konsentrasjonen av disse to løsningene, slik at vi bare foretar en grov fortynning for å spare målekolber. Mål opp 10 ml 0.00 M KMnO 4 i en 100 ml målesylinder, og fortynn til 100 ml med dest.vann. 5) Tilsett 1.0 ml askorbinsyre og 1.0 ml ammoniummolybdat med hver sin pipette. Bland godt! Vent i minst 10 minutter (max. 30 minutter!). Deretter blir prøvene målt på spektrofotometeret ved 880 nm bølgelengde. 6) Sett først et 50 ml begerglass med 150 ml vann til koking. Pipetter ut 10.0 ml av både R x 10 og K x 10 over i to reagensglass. Start med K, og husk å skylle pipetten med noe av løsningen før du pipetterer. Merk de to glassene med de samme bokstavene. Lag deg en blindprøve i et tredje glass med 10.0 ml dest.vann, og merk dette glasset B. Tilsett 1 ml H SO 4 og pipetter ut 5.0 ml fortynnet KMnO 4 til alle tre glassene. Sett glassene i det kokende vannet i begerglasset, og la de koke i nøyaktig 0 minutter. 7) Når KMnO 4 -prøvene har kokt i 0 minutter, skal de avkjøles i rennende vann. Deretter skal prøvene analyseres. Hell først B over i et 100 ml begerglass. Skyll reagensrøret med litt dest.vann ganger, og slå skyllevannet over i begerglasset. Tilsett 1 ml KI, og titrer mot M Na S O 3 til gulfargen blir svak. Så tilsettes ml stivelse, og titreringen fortsettes til blåfargen er borte. Gjør deretter det samme med K og R. 8) Vask av tusjmerkene med aceton. Oppskrift på råkloakk: 0.60 g rørsukker.5 g vanlig eggehvite.5 ts torvstrø 1 ts pulverkaffe 1.5 ml fosfatløsning (4.4 g KH PO 4 i 100 ml vann, andre løselige fosfater som gir tilsvarende stoffmengde fosfat kan selvsagt brukes) Dette løses i vann til volum 10 L.

14 ANALYSE AV KALSIUM OG MAGNESIUM TEORI Mange metallioner kan bestemmes ved kompleksometrisk titrering. Som titrermiddel bruker vi her etylendiamintetraacetat, forkortet EDTA. EDTA danner stabile, 1:1-komplekser med metallioner. Formelen for EDTA er HOOC CH HOOC CH N CH CH N CH COOH CH COOH Dette er en firprotisk karboksylsyre, som vi kan forkorte H 4 Y. Denne syra kan spalte av ett, to, tre eller fire protoner, og danner da ionene H 3 Y, H Y, HY 3 eller Y 4. Det er ph i løsningen som bestemmer hvilke av disse fire som er til stede i størst konsentrasjon. I EDTAtitreringer er ph vanligvis omkring 9-10, og da vil HY 3 dominere. HY 3 reagerer med f.eks. Ca + slik: HY 3 + Ca + CaY + H + Reaksjonen er sterkt forskjøvet mot høyre, da CaY er veldig stabilt. Vi skal i en slik titrering tilsette EDTA (HY 3 ) til vår analyseløsning inntil "alt" Ca + er bundet som CaY -. Da alle disse ionene er fargeløse, trenger vi en farget indikator. Slike indikatorer har vi flere av, og de kalles med et fellesnavn metallokromindikatorer. Disse indikatorene danner også komplekser med metallioner som Ca +, og indikatoren selv (In) og metallindikatorkomplekset CaIn + har ulik farge. Setter vi In til en Ca + -løsning, skjer følgende: Under titreringen vil da følgende skje: Ca + + In CaIn + blå vinrød Vi setter først til indikator. Den reagerer med en liten del av Ca + i løsningen, som da får en vinrød farge: Ca + + In CaIn + blå vinrød Så starter vi titreringen. EDTA vil først reagere med de frie Ca + -ionene i løsningen: Ca + + HY 3 CaY + H + Indikatorkomplekset CaIn + er urørt, og løsningen har fremdeles den vinrøde fargen. Når omtrent alle frie Ca + -ioner er bundet som CaY, vil HY 3 reagere med indikatorkomplekset CaIn +. Dette skjer fordi CaY er mer stabilt enn CaIn + : CaIn + + HY 3 CaY + H + + In vinrød blå

15 Vi får altså et omslag til blått. Indikatoren vi skal bruke i analysen heter Calmagit. Omslaget fra vinrødt til blått kan være vanskelig å se. Blåfargen kan variere svært mellom reint kornblå til nærmere fiolett, avhengig av hvilke andre metallioner som finnes i løsningen og mengden av disse (se feilkilder i slutten av øvingen). Derfor blir regelen: Titrer til du ser at fargen ikke endres lenger! Det vi nå har sagt om kalsium, gjelder også for magnesium. Titrerer vi derfor en blanding av kalsium og magnesium (slik vi ofte har i hardt vann), bestemmer vi dermed summen av de to ionene. Vil vi bestemme bare Ca +, må vi først binde Mg + som tungtløselig Mg(OH) (s) ved å sette til natronlut. Deretter kan Ca + titreres på samme måte, men vi må bruke en litt annerledes indikator (Eriokromblåsvart R), da ph ikke er den samme som under den første titreringen. PRAKTISK ØVING A. Bestemmelse av kalsium og magnesium i Farris Kjemikalier: EDTA-løsning, ca.0.01 M, med kjent konsentrasjon NH 3 /NH 4 Cl-buffer. ph ca.9.5 Natronlut, NaOH, 1 M Calmagitløsning Eriokromblåsvart R 1) Farris inneholder mye Ca + og Mg +. Vi vil først bestemme summen av Ca + og Mg +. Overfør ca. 10 ml Farris til et 50 ml begerglass, og hell farrisen fram og tilbake mellom to berglass 15 ganger for å drive ut mest mulig av CO -gassen. Pipetter ut 50.0 ml av farrisen, og overfør dette til en titrerkolbe. Tilsett ml NH 3 /NH 4 Cl-buffer for å holde konstant ph under analysen. Tilsett ml Calmagit som indikator. Bruk plastpipette til dette. ) Titrer med EDTA til fargen begynner å bli lilla. Bruk magnetrører. Titrer forsiktig videre til blåfargen ikke endrer seg mer. Er du uheldig med titreringen, tar du ut en ny prøve av vannet. 3) Skyll kolben i dest.vann. Pipetter igjen ut nye 50.0 ml Farris over i titrerkolben. Tilsett 10 ml 1 M NaOH. Tilsett g Eriokromblåsvart R, og titrer på samme måte som under ). Resten av farrisen helles tilbake på flaska. 4 ) EDTA danner alltid komplekser med metallioner i forholdet 1:1. Regn ut [Ca + ] og [Mg + ] i farrisen. Regn også ut hvor mange mg Ca + og Mg + som finnes per liter Farris. Sammenlikn med varedeklarasjonen på flaska. Feilkilder: EDTA-titreringer er svært følsomme for forurensinger av enkelte metallioner, som f.eks. Ni +, Zn + og Fe 3+. Noen av disse binder seg så sterkt til indikatoren at denne ikke vil gi slipp på metallionet, og vi får derfor ikke noe omslag. Skal Ni + eller Fe 3+ bestemmes med EDTA i for eksempel vann fra en bekk eller elv, må andre indikatorer brukes. Denne analysen går også greit på vann fra naturen. Men titrervolumene blir ofte langt lavere. Prøv å finne vann som er relativt kalkrike. Men analyser av naturlig vann kan by på problemer, se feilkilder ovenfor.

16 Calmagit: 0.5 g Calmagit løses i 500 ml dest.vann Buffer: 70 g NH 4 Cl ml kons. NH 3 fortynnes med dest.vann til 1.0 L. Eriokromblåsvart R: 0.0 g Calcon blandes med 99.8 g NaCl, og finknuses i morter.

17 BESTEMMELSE AV OPPLØST MOLEKYLÆRT OKSYGEN I VANN VED JODOMETRI (WINKLERS METODE). TEORI Vi skal bestemme innholdet av oppløst O i vann. O virker som oksidasjonsmiddel i denne analysen. Prinsippet for analysen er at vann med oppløst O tilsettes to reagenser, Winkler 1 og Winkler. Winkler 1 inneholder MnCl, mens Winlker inneholder KI og KOH. Først får vi en utfelling av hvitt Mn(OH) : Mn + + OH Mn(OH) (s) Dette oksideres straks til brunt Mn(OH) 3 av oppløst oksygen i vann: 4Mn(OH) (s) + O + H O 4Mn(OH) 3 (s) Dette brune bunnfallet løses i svovelsyre: Mn(OH) 3 (s) + 3H + Mn H O Fra Winkler er det tilsatt KI, og Mn 3+ oksiderer I til I : Mn 3+ + I I + Mn + Til slutt titreres det jod som er laget mot en kjent Na S O 3 -løsning: S O 3 + I S 4 O 6 + I PRAKTISK ØVING Kjemikalier: Manganklorid, MnCl, M (Winkler 1) Kalilut+Kaliumjodid, KOH, 7 M + KI, 1. M (Winkler ) Svovelsyre, H SO 4, 4 M Natriumtiosulfat, Na S O 3, 0.0 M, nøyaktig innstilt Stivelseløsning, g/l 1) I dette forsøket skal vi bestemme oksygeninnholdet i vanlig vann fra krana. ) Vi bruker glassflaske (volum 100 ml) med slipt glasskork. Denne fylles helt full med prøvevann slik at luftas oksygen ikke påvirker prøven. Dersom prøven tas ute i felt, settes slangen fra vannhenteren ned i bunnen av flaska, slik at minst et prøvevolum renner over. Mål temperaturen. Nå tilsettes straks 0.5 ml Winkler 1og deretter 0.5 ml Winkler. Sett korken på flaska slik at det ikke dannes luftbobler, og rist godt.

18 3) Nå tilsetter vi ml H SO 4. Etter tilsettingen setter vi på korken igjen, og flaska ristes med jevne mellomrom til alt bunnfallet er oppløst (selvsagt ikke eventuelt grums fra vannet). 4) Pipetter ut 50.0 ml av prøven og overfør dette til en titrerkolbe. Titrer mot natriumtiosulfatløsningen til lys gul farge, tilsett ml stivelse og titrer videre til ekvivalenspunktet. Beregninger: Vis ved hjelp av reaksjonslikningene at Stoffmengden av O i vannet = 1 4 stoffmengden av Na S O 3 Regn ut hvor mange mg O som er oppløst per liter vann.

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

1. Innføring i laboratorieteknikk. Fremstilling og innstilling av lut og syre.

1. Innføring i laboratorieteknikk. Fremstilling og innstilling av lut og syre. Pensum, laboratoriekurs og kollokvier i KJ2050 10 Laboratoriekurset 1. Innføring i laboratorieteknikk. Fremstilling og innstilling av lut og syre. Innføring i laboratorieteknikk a. Kontroll og kalibrering

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

Buffere. Gjennomføring. Hvordan blir ph i bufferen påvirket av fortynning? Hva er bufferkapasiteten for bufferen?

Buffere. Gjennomføring. Hvordan blir ph i bufferen påvirket av fortynning? Hva er bufferkapasiteten for bufferen? 13. årstrinn Buffere Hvordan blir ph i bufferen påvirket av fortynning? Hva er bufferkapasiteten for bufferen? 1 sprøyte, 10 ml 2 sprøyter, 1 ml 6 begre 2 ph-strimler (ph 0 14) 25 ml buffer 1 HCl, 0,1

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

68021 Oksygen analysesett LaMotte

68021 Oksygen analysesett LaMotte 68021 Nov02AS BRUKSANVISNING 68021 Oksygen analysesett LaMotte Vannplanter og -dyr behøver oksygen for å overleve. Oksygen oppløses lett i vannet fra atmosfæren, inntil vannet er mettet. Når oksygenet

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse: Jodklokke Noe å veie i 2 stk 3L erlenmeyerkolber eller lignende 600 ml begerglass 2 stk 250 ml målesylindere Flasker til oppbevaring Stoppeklokke Stivelse, løselig HIO 3 (evt. KIO 3 ) Na 2 S 2 O 5 (evt.

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål. 27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse

Detaljer

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål Eksamen 28.05.2008 AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Sjå gjeldande reglar. Alle svar bør

Detaljer

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 18. desember-2009 Side 1 av 6 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

REDOKS- SPENNINGSREKKA

REDOKS- SPENNINGSREKKA REDOKS- SPENNINGSREKKA 01.01.2014 Innholdsfortegnelse OKSIDASJON OG REDUKSJON SPENNINGSREKKA... 1 Innleiing... 1 Utstyr og reagenser:... 2 Praktisk utførelse... 2 Identifikasjonsreaksjonar... 3 Innledende

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Vannviktig! Vg1 Vg3 120 minutter

Vannviktig! Vg1 Vg3 120 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Vannviktig! Vg1 Vg3 120 minutter Vannviktig! er et program hvor elevene lærer om ferskvann som ressurs. Elevene utfordres til å tenke på ferskvann som en fornybar

Detaljer

Karbondioksid i pusten

Karbondioksid i pusten Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

Kjemisk reaksjon med kobberioner

Kjemisk reaksjon med kobberioner Kjemisk reaksjon med kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 1 kobberplate (eller mynt) 1 bomullspinne med kobbersulfat,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00 Side 1 av 10 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for Materialteknologi, Gløshaugen Professor Kjell Wiik, tlf.: 73 59 40

Detaljer

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8 Kjemi.1 Forbrenning.1 og C., C og.3 Ved å studere for eksempel forbrenning av et stearinlys. et er lett å påvise at forbrenningen 1. krever oksygen: sett et glass over stearinlyset. krever brennbart stoff:

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Spontane redoksreaksjoner

Spontane redoksreaksjoner Spontane redoksreaksjoner Hva skjer med kobberionene i en løsning når de kommer i kontakt med metallet jern (eller metallet magnesium)? Hva skjer med metallet? Kan vi skille oksidasjonen og reduksjonen

Detaljer

KJ2073 Analytisk miljøkjemi Laboratoriekurs vår 2014

KJ2073 Analytisk miljøkjemi Laboratoriekurs vår 2014 1 KJ2073 Analytisk miljøkjemi Laboratoriekurs vår 2014 Innholdsfortegnelse Side 1. Vannanalyser 2 1.1. Prøvetaking og konservering av vannprøver 2 1.2. ph 3 1.3. Konduktivitet (elektrisk ledningsevne)

Detaljer

EKSAMEN I TMT4105 KJEMI

EKSAMEN I TMT4105 KJEMI Fag TMT4105 KJEMI Side 1 av 14 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Studienr Studieprogram :.. Faglig kontakt under eksamen : Navn : Håvard Karoliussen Tlf. :

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 Figur s. 68 Navn og formler for kationer Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 + Barium Ba 2+ Bly(II) Pb 2+ Jern(II) Fe 2+ Jern(III) Fe 3+ Kalium K + Kalsium Ca 2+ Kobber(II) Cu 2+ Natrium Na + Nikkel(II)

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull.

Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull. 1.3 POTETGULLFORSØKET Dato: Formål: Vise sammenheng mellom energi, arbeid og effekt. Du skal sammenlikne energiinnholdet i potetgull og gulrot ved å bruke opp energien fra 10 g av hver av disse matvarene.

Detaljer

Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB

Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridioner i mineralvann Bestemmelse

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 10.01.2011 Sensur faller innen 31.01.2011

UTSATT EKSAMEN 10.01.2011 Sensur faller innen 31.01.2011 Skriftlig individuell eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 0.0.20 Sensur faller innen 3.0.20 BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer

Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridion i mineralvann Bestemmelse av ph i mineralvann Del C: Flammeprøver av

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i

Detaljer

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet:

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Voltammetri Elektrokjemi Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Coulometri (måling av strøm og tid) Konduktometri

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Påvisning av kobberioner

Påvisning av kobberioner Påvisning av kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 4 bomullspinner 1 kobberplate (eller mynt) 1 ammoniakkløsning

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 20.11.2009 AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Vanlege rettskrivingsordbøker,

Detaljer

Hvordan bør man oppbevare paprika?

Hvordan bør man oppbevare paprika? SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Forfatter: Petter Rasmussen, Vardafjell vgs Det ble undersøkt om paprika blir best bevart i boks eller pose i eller utenfor

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

ph kurs teori og praksis

ph kurs teori og praksis ph kurs teori og praksis 1. Definisjon av ph begrepet. 2. ph måles potentiometrisk. ph elektroden - referanse elektroden - instrument og målemedie som en strømkrets. 3. Oppbygning og virkemåte til elektroden.

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning. Øvinger. Generell kjemi

Avdeling for ingeniørutdanning. Øvinger. Generell kjemi Avdeling for ingeniørutdanning Øvinger Generell kjemi Høsten 2002 3 Innhold Forord... 3 Oppgaver til kapittel 1... 4 Oppgaver til kapittel 2... 4 Oppgaver til kapittel 3... 4 Oppgaver til kapittel 4...

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003

Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003 Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003 Oppgave 1 (Vekt 25 %) a) Regn ut antall gram Al i 100 gram Al 2 (SO 4 ) 3 Formelmassen til Al 2 (SO 4 ) 3 : M = 2 26.98 g/mol + 3 32.06 g/mol + 12 16.00

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger.

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s. 190 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfanger. Varmt vann Beskyttelsesplate Luft Mørk plate Isolasjon Kaldt vann Tverrsnitt gjennom solfanger.

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier?

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier? Hovedområde: Energi for framtiden Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 20 V2008 Biomasse er en energikilde for framtiden, fordi: A) Det skilles ikke ut CO 2 når den brennes.

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 13. desember2011 Side 1 av 11 NTNU NORGES TEKNISK VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et.

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et. Syrer o baser Det sentrale i en syre-base reaksjon er utvekslinen av H -atomer., o en syre-basereaksjon kan kalles en protolysereaksjon. Her er det vikti å huske på at H -atomer ikke alltid er det samme

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning. Laboratoriekurs. Generell og uorganisk kjemi. Juli 2000 Ingerid Wefring Kirsten Aarset

Avdeling for ingeniørutdanning. Laboratoriekurs. Generell og uorganisk kjemi. Juli 2000 Ingerid Wefring Kirsten Aarset 1 Avdeling for ingeniørutdanning Laboratoriekurs Generell og uorganisk kjemi Høsten 2000 Juli 2000 Ingerid Wefring Kirsten Aarset 2 Innhold Generelle bestemmelser 3 Laboratorierapport 3 Regler for arbeid

Detaljer

Korrosjon av stålarmering i betong

Korrosjon av stålarmering i betong Korrosjon av stålarmering i betong Crash-kurs i korrosjon - Korrosjon for dummies Roar Myrdal Teknisk Direktør Normet Construction Chemicals (hovedstilling) Professor II NTNU (bistilling) SVV Teknologidagene

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen.

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. Fag: NATURFAG Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram NAT1001 1. Gjennomføre en

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Kjemi Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Kjemi Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Kjemi Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag, programfag Fagkode og fagnavn: REA3011 Kjemi 1 REA3013 Kjemi 2 Eksamensordning: Forberedelse

Detaljer

Støkiometri (mengdeforhold)

Støkiometri (mengdeforhold) Støkiometri (mengdeforhold) Det er særs viktig i kjemien å vite om mengdeforhold om stoffer. -En hodepine tablett er bra mot hodesmerter, ti passer dårlig. -En sukkerbit i kaffen fungerer, 100 er slitsomt.

Detaljer

Prosedyre for prøvetakning av vann

Prosedyre for prøvetakning av vann Prosedyre for prøvetakning av vann Ved akutt dødelighet må en et sett med prøveutstyr bestilles fra NIVA umiddelbart. Dette gjøres ved å kontakte Forskningsassistent Linda Skryseth enten pr e-post eller

Detaljer