Oppsummering. Kjemidelen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummering. Kjemidelen"

Transkript

1 Oppsummering Kjemidelen

2 Atomets oppbygging Niels Bohr Elektroner: Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner. Protoner: Partikler som finnes i kjernen. Ladning +1. Masse ca. 1u. Nøytroner: Partikler som finnes i kjernen. Elektrisk nøytral. Masse ca. 1u.

3 Protoner Elementærpartikler Positiv ladning, finnes i kjernen Nøytroner Ingen ladning, finnes i kjernen Elektroner Negativ ladning, går i baner i stor avstand fra kjernen Atomnummer Antall protoner i kjernen Massetall Summen av antall protoner og nøytroner i kjernen

4 Elektronskall Elektronene inngår i syv hovedskall vert hovedskall har plass til underskall vert underskall har plass til orbitaler ver orbital har plass til 2 elektroner med motsatt spinn Til hver orbital svarer en helt bestemt energi for elektronet Atomets egenskaper er knyttet til elektronskallene

5 Periodesystemet Periodesystemet deler grunnstoffene i 8 hovedgrupper, 8 sidegrupper og to grupper med skjeldne jordmetaller Plassen i periodesystemet bestemmes av protontallet Valens forteller hvor mange elektroner atomet kan dele med andre atomer i en kjemisk binding Valenselektroner har mest betydning for de kjemiske egenskapene Edelgassene har full oktett, 8 valenselektroner, valens 0 og danner ikke forbindelser Elektronegativiteten øker med økende gruppenummer og avtakende periodenummer

6 Periodesystemet

7 Bindingstyper - A Sterke bindinger i krystaller, molekyler og metaller. Ionebinding Stoffene er bygget opp av ioner og holdes sammen av elektrostatiske krefter Kovalent binding Atomene bindes sammen til molekyler ved at atomene deler ett eller flere elektronpar Metallbinding Metallene er bygd opp av positive metallioner holdt sammen av fritt bevegelige elektroner

8 Bindingstyper - B Svake bindinger mellom molekyler. Van der Waalske bindinger Rene molekylbindinger Sentrene for positiv og negativ ladning er sammenfallende Dipol-dipol-bindinger Sentrene for positiv og negativ ladning er ikke sammenfallende og molekylene blir polare ydrogenbindinger Sterke dipol-dipol-bindinger der -atomet er knyttet til et F-, O-, eller N-atom

9 Litt av hvert Oktettregelen Et fullt ytre skall (2 + 6 = 8 elektroner) gir stor stabilitet. Elektronegativitet er evnen et atom i et molekyl har til å trekke til seg delte elektroner. Differansen i elektronegativitet mellom to atomer som kan danne binding gir indikasjon om type binding ydrogenbinding er binding mellom molekyler der hydrogen er bundet til et elektronegativt atom som f.eks. Oksygen, Nitrogen eller Fluor

10 Mol Et mol er stoffmengden som inneholder like mange formelenheter som det er atomer i gram av atomet C-12 Et mol inneholder 6,022*10 23 enheter 1 mol veier like mye som formelvekten Vekt (g)/ Formelvekt (g/mol) = antall mol Vekt = antall mol * Formelvekt Formelvekt = Vekt / antall mol Like antall mol inneholde samme antall Atomer, molekyler, ioner, formelenheter.

11 Kjemisk reaksjonsligning Angir hvilke stoffer som reagerer, og hvilke som blir dannet Reaktanter reaksjon produkter Fe(s) + S(s) FeS(s) C O 2 CO O En balansert reaksjonsligning er der det er like mange atomer av hvert slag før og etter at reaksjonen har funnet stad.

12 Molaritet og fortynning I kjemien angis konsentrasjoner som molaritet Molaritet Angir hvor mange mol av et stoff som finnes i 1 liter løsning, altså mol/liter Benevnelse M 1M betyr at det er 1 mol pr. liter løsning. 1M = 1 mol/liter Fortynning Konsentrasjonen til en løsning forandres ved å tilsette mer løsemiddel. Totalmengden av stoff som befinner seg i løsningen før og etter tilsetningen er konstant

13 Molberegningsmetoden Gjør om det oppgitte antall gram til mol Ligningen viser hvor mange mol som går med eller blir dannet av stoffet det spørres etter Dette antallet mol gjøres om til gram eller den mengdeenheten det spørres etter Metoden er starten på å lage algoritmer som kan brukes i beregninger

14 Støkiometriske beregninger Masseberegninger på grunnlag av balanserte reaksjonsligninger Balansert reaksjonsligning i mol C O 2 = 3 CO O Gjør det mulig å beregne antall molekyler, gram, prosent, mengder som inngår i reaksjonen Eksoterme reaksjoner avgir energi Endoterme reaksjoner binder energi

15 va navnene forteller om Uorganiske stoffer: Inneholder ikke karbon, Unntak: CO, CO 2 og 2 CO 3 og saltene til disse Systematiske navn: Navneregler som er laget av en internasjonal komité (IUPAC). Reglene forteller hvilke og hvor mange atomer av hver type som et stoff inneholder. evdnavn/trivialnavn Navn fra tiden før det fantes navneregler. Mange brukes fremdeles da de er kjente og innarbeidet Eksempel. NO 3 : evdnavn/trivialnavn Salpetersyre Systematisk navn - Nitrogensyre

16 Løsninger En løsning er en homogen blanding av to eller flere stoffer Løsemiddelet er komponenten det er mest av, som oftest vann Løst stoff er stoffet som løses i løsemiddelet En løsning kan være et fast stoff eller gass Luft er oksygen og nitrogen Brus er vann, smaksstoffer og karbondioksid Bronse er kobber og tinn Amalgam er kvikksølv og sølv

17 Gasser og Normaltilstanden Faste stoffer har både form og volum Væsker har ikke form, men volum Gasser har verken form eller volum STP - Standard Temperature and Pressure: Trykk = 1 atmosfære (atm.) Temperatur = 0 C (273,15K) NTP - Normal Temperature and Pressure: Trykk = 1 atmosfære Temperatur = 25 C (298K) NSTP - New Standard Temperature and Pressure: Trykk = 1 bar Temperature = 25 C (298K) Det beste er å alltid oppgi trykk og temperatur til en gass for å unngå misforståelser

18 Avogadros lov sier at: Like volum av forskjellige gasser inneholder like mange molekyler ved samme trykk og temperatur Tettheten av gasser ved gitt trykk og temperatur øker proporsjonalt med formelvekten

19 Ideelle gasser Følger ligningen pv = nrt der p = trykk = atmosfære (atm) V = volum = liter n = antall mol R = gasskonstant = 0,08206 (liter x atm)/(mol x K) T = temperatur i kelvin (K) Volumet for 1 mol med ideell gass (ved 1 atm og 0 C) er da gitt ved l atm 1mol 0, ,15K V nrt = = mol K = 22, l p 1atm 414

20 Kjemisk likevekt Vanligvis kan kjemiske reaksjoner kan gå begge veier, de er reversible Etter en viss tid innstiller seg likevekt. Da blir det dannet like mange mol produkter pr. tidsenhet som det blir spaltet. Deretter blir det ingen indring i konsentrasjonene til stoffene som inngår i reaksjonen. 2 O (g) + CO (g) 2 (g) + CO 2 Konsentrasjon [CO 2 ]/[ 2 ] [CO]/[ 2 O] Likevekt Tid

21 Guldberg-Waages lov - massevirkningsloven For en generell reversibel reaksjon aa + bb cc+ dd er likevektskonstanten K definert slik:

22 Betydningen av K ved likevekt K 1 Omtrent like mye produkter som reaktanter K>>1 Likevekten er forskjøvet mot høyre, bare produkter K<<1 Likevekten er forskjøvet mot venstre, bare reaktanter

23 Katalysator En katalysator er et stoff som får en reaksjon til å gå hurtigere uten at stoffet selv blir forbrukt. Den tilbyr en reaksjonsvei med lavere energi. Likevekten blir ikke påvirket, den bare innstiller seg raskere uten katalysator med katalysator Energi Utgangsstoff Produkter

24 Le Châteliers prinsipp Når et system i dynamisk likevekt blir utsatt for en forandring, vil det skje en reaksjon i den retningen som virker mot forandringen Typer av forandringer Konsentrasjonsendring Temperaturendring Trykkendring

25 Syre- base- definisjoner Brønsted, En syre er et stoff som kan spalte av protoner B + + B - En base er et stoff som kan ta opp protoner B B Protolysereaksjoner er reaksjoner der protoner blir tatt opp eller avgitt. I en syre-base-reaksjon blir protoner avgitt fra en syren og tatt opp av en basen I vann gir syrene oksoniumionioner, 3 O + og basene hydroksidioner O -

26 Sterke og svake syrer og baser Sterke syrer har stor evne til å spalte av protoner Svake syrer har liten evne til å spalte av protoner Sterke baser har stor evne til å ta opp protoner Svake syrer har liten evne til ta opp protoner

27 p - begrepet p definert ved - p = -lg [ 3 O + ] o p < 7,0 løsningen er sur o p = 7,0 løsningen er nøytral o p > 7,0 løsningen er basisk Bruker notasjonen p for å markere den negative logaritmen også i andre sammenhenger, f.eks. po = -lg [O - ] og pk = -lg K For vann gjelder - K w = [ 3 O + ] [O - ] = o -lg [3O+] + (-lg [O-]) = +14 o p + po = 14

28 Litt av hvert En syre nøytraliseres ved å tilsette en base En base nøytraliseres ved å tilsette en syre En løsning blir nøytral når vi blander like mange mol 3 O + og O - -ioner. Reaksjonen som skjer: 3 O + +O - = 2 2 O En indikator er et stoff som har forskjellig farge i sterkt sur og sterkt basisk løsning. I omslagsområdet har den en mellomfarge En bufferløsning karakteriseres ved at p endres lite når vi tilsetter moderate mengder sterk syre eller sterk base. En bufferløsning lages ved å blande en svak syre med den korresponderende basen.

29 Reaksjoner i vann I vann er: Noen stoffer fullstendig løslige (etanol) Noen stoffer lett løslige (sukker) Noen stoffer tungt løslige (Bariumsulfat) Når en ikke får løst mer stoff har vi en mettet løsning. Løseligheten øker som oftest med økende temperatur Polare løsemidler (vann) løser polare stoffer best Upolare løsemidler (olje) løser upolare stoffer best Løselighetsproduktet = K sp for en tungt løslig forbindelse er gitt ved: K sp = [Ba 2+ ] [SO 4 2- ]

30 Oksidasjon og reduksjon RedOX Når et element blir oksidert, øker oksidasjonstallet, elektroner blir avgitt Fe Fe e - Når et element blir redusert, avtar oksidasjonstallet, elektroner blir tatt opp Fe e - Fe For at et stoff skal bli oksidert må et annet bli redusert. Begger reaksjoner skjer samtidig i en redoksreaksjon

31 RedOx - reaksjoner Ett stoff avgir elektroner samtidig som et annet stoff tar opp elektroner Det foregår alltid en oksidasjon og reduksjon samtidig. Det kalles for en redoks-reaksjon Oksidasjonsmiddel: Et stoff som oksiderer et annet stoff. Stoffet blir selv redusert Reduksjonsmiddel: Et stoff som reduserer et annet stoff. Stoffet blir selv oksidert Oksidasjonstall er til stor hjelp når vi skal balansere redox-ligninger

32 Galvaniske celler I galvaniske celler blir kjemisk energi omformet til elektrisk energi Ved den ene elektroden skjer en reaksjon som avgir elektroner, oksidasjon. Elektroden er anode Zn 2e - Zn ++ (aq) Anjon, Negativt ladet. Vandrer mot anoden Ved den andre elektroden skjer en reaksjon som tar opp elektroner, reduksjon. Elektroden er katode Cu ++ (aq) + 2e - Cu Katjon, Positivt ladet. Vandrer mot katoden

33 Galvanisk celle Daniells element Tekstnotasjon: Zn(s) Zn 2+ (1,0M) Cu 2+ (1,0M) Cu(s) Enkle linjer ( ) angir fasegrenser Dobbel linje ( ) skiller halvcellene Oksidasjon Anode e - Voltmeter som måler cellepotensialet 1.10 e - + Reduksjon Katode Elektrode: er: Zn(s) Salt- Zn 2+ SO 2-4 bro SO 2-4 Cu 2+ Elektrode: er: Cu(s) Anode: Zn Zn e - alvcelle Katode: Cu e - Cu alvcelle

34 Forklaringen To halvreaksjoner i en RedOx-reaksjon utgjør en reaksjon Ved å skille halvreaksjonene og forbinde dem med en ledning må elektronene til å gå gjennom ledningen Da har vi en strømkilde Galvanisk celle Elektrokjemisk celle Resultat Kjemisk energi omdannes/konverteres til elektrisk energi

35 RedOx-potensialer Når et metall står i en løsning av metallets ioner, oppstår en potensialforskjell mellom metallet og løsningen Me Me n+ (aq) + ne - Me n+ (aq) + ne - Me Dette potensialet måles i forhold til standard hydrogenelektrode (SE) som er gitt potensialet 0,000 volt. 2 + (aq, 1 M) + 2e - 2 (g, 1 atm) = 0,000V

36 Spenningsrekka Eksperimenter viser at + tar opp elektroner lettere en Zn ++ Zn avgir lettere elektroner til Zn-staven enn hydrogenmolekyler avgir elektroner til Pt-blikket Cu ++ har større evne til å oppta elektroner enn + ydrogenmolekyler avgir lettere elektroner enn Cu Økende standard reduksjonspotensial viser en økende evne for ionet til å ta opp elektroner Tabellen som viser sammenhengen mellom stoffenes reduksjonspotensial kalles spenningerekka

37 Spenningsrekka F 2 (g) + 2 e - 2 F - (aq) 2,87 Au 3+ (aq) + 3 e - Au (s) 1,50 Cl 2 (g) + 2 e - 2 Cl - (aq) 1,36 Ag + (aq) + e - Ag (s) 0,80 Fe 3+ (aq) + e - Fe 2+ (aq) 0,77 Cu + (aq) + e - Cu (s) 0,52 Cu 2+ (aq) + 2e - Cu (s) 0, (aq) + 2 e- 2 (g) 0 Fe 3+ (aq) + 3 e - Fe (s) - 0,04 Pb 2+ (aq) + 2 e - Pb (s) - 0,13 Sn 2+ (aq) + 2 e - Sn (s) - 0,14 Ni 2+ (aq) + 2 e - Ni (s) - 0,26 Fe 2+ (aq) + 2e - Fe (s) - 0,45 Zn 2+ (aq) + 2 e - Zn (s) - 0,76 Al 3+ (aq) + 3 e - Al (s) - 1,66 Mg 2+ (aq) + 2 e - Mg (s) - 2,37 Na + (aq) + e - Na (s) - 2,71 Li + (aq) + e - Li (s) - 3,04

38 Brenselceller I en brenselcelle blir kjemisk energi omdannet direkte til elektrisk energi med høy virkningsgrad (60 75 %) ydrogen til vann O O Ved plusspolen O O + 4e - 4O - Ved minuspolen O - -4e O Totalreaksjon O O Spenning 1,23 V

39 Korrosjon Når et metall korroderer vil metallatomer avgi elektroner og danne ioner i de anodiske områdene. Korrosjon er angrep på metallet forårsaket av omgivelsene. Anodereaksjonen Me Me n+ + ne - Metallet løses, oksidasjon Katodereaksjonene e - 2 i sur løsning O O + 4e - 4O - Katode- og anodeområde må være i kontakt Korrosjon øker med økende mengde ioner, NaCl

40 Korrosjon Korrosjon av en metallgjenstand kan stoppes eller reduseres sterkt på flere måter: Ved å koble gjenstanden til et metall som er mer uedelt. Katodisk beskyttelse Tilføre gjenstanden en ytre strøm slik at materialets potensial forskyves til et passivt område

41 Katodisk beskyttelse Reduksjon: O 2 (g) (aq) + 4e O(l) Jern-rør e - e - Isolert leder Oksidasjon: Mg(s) Mg 2+ (aq) + 2e - Magnesium

42 Karbonets egenart organisk kjemi Ingen grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile forbindelser som karbon Forbindelsene kan være Rettlinjede Forgrenede Ringer a dobbelte eller triple bindinger Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene tilhører uorganisk kjemi.

43 Organiske forbindelser

44 Syntetiske organiske forbindelser

45 Formler Molekylformel, bruttoformel: Angir hvor mange og hvilke typer atomer som finnes i en forbindelse, men ikke hvordan forbindelsen er bygd opp/satt sammen. Strukturformel: Tegning av forbindelsen som viser hvordan den er bygd opp / satt sammen. Strukturisomeri: Forbindelser med samme bruttoformel men hvor atomene er bundet sammen på forskjellige måter. Antall isomere former øker med antall C- atomer.

46 Etanol C 2 5 O Strukturformel Stereoformel C C O

47 ydrokarboner

48 Butan C 4 10 n-butan C 4 10 normal butan. n betyr at det er en rett kjede C C C C Isobutan C 4 10 Antall isomere former øker med antall C- atomer. C C C C 3

49 Navnesetting Navnsettingsreglene er laget av IUPAC International Union of Pure and Applied Chemistry Finner lengste kjeden og teller antall C- atomer. Alkan med samme antall C- atomer vil danne stammen for navnet

50 Navnesetting Må angi tilknyttede grupper, både posisjon og type. Vi starter med å nummerer stamme fra den enden som er nærmest en gruppe/forgrening : C C C C C C eksan C 3: C C C C C metylpentan C : C C C C C 2,2-dimetylbutan C 2: C C C C C metylpentan C : C C C C C 2,3-dimetylbutan

51 Ringforbindelser - Syklo C C C Syklopropan Syklopentan Syklobutan Sykloheksan

52 Alkener Forbindelser med en eller flere dobbelt-bindinger (se kapittel 2) Navnsetting: Navn på tilsvarende alkan (tell antall C-atomer i lengste kjede) men endelsen -an byttes ut med -en. etan eten pentan penten oktan okten Posisjon for dobbelt-binding: Nummerer C-atomene slik at start for dobbelt-binding får lavest mulig nummer. Angi dette i navnet. Generell formel for alkener med 1 dobbeltbinding: C n 2n Eten O + O O O eller O=O C C eller C C C C C C C C 2-eksen

53 Alkyner Forbindelser med en eller flere trippel-bindinger (se kapittel 2) Navnsetting: Navn på tilsvarende alkan (tell antall C-atomer i lengste kjede) men endelsen -an byttes ut med -yn. etan etyn pentan pentyn oktan oktyn Posisjon for dobbelt-binding: Nummerer C-atomene slik at start for trippel-binding får lavest mulig nummer. Angi dette i navnet. Generell formel for alkyner med 1 trippelbinding: C n 2n-2 Etyn N + N N N eller N N C C eller C C C C C C C C 2-eksyn

54 Aromatiske forbindelser Inneholder et konjugert system av dobbeltbindinger, dvs. enkelt- og dobbeltbindinger annenhver gang. Vannklar væske med karakteristisk lukt og kp.= 80 C. Svært brennbar, giftig og kreftfremkallende. Godt løsemiddel for upolare forbindelser og er råstoff for en rekke produkter. Mange miljøgifter er forbindelser bygdt opp av 1 eller flere bensen-ringer tilknyttet ulike funksjonelle grupper. Bensen: C 6 6 C C C C C C C C C C C C

55 Alkoholer Forbindelser med en eller flere O-grupper Enverdige alkoholer: Inneholder 1 O-gruppe. Navnsetting: Finner den lengste karbonkjeden som Ogruppen er knyttet til. Til navnet av hydrokarbonet legges endelsen -ol til. Posisjon av O-gruppe angis med lavest mulig nummer metan metanol, pentan pentanol, oktan oktanol Grupper som inneholder atomer av oksygen, nitrogen og svovel kalles for funksjonelle grupper. C 3 C O C C O C C C O 2-metyl-2-propanol

56 Flerverdige alkoholer: Inneholder flere O-grupper Navnsetting: Forbindelser med 2O-grupper får navnet endelsen diol, med 3 O-grupper blir endelsen triol. Kokepunkt og vannløselighet Alkoholer har høye kokepunkt pga. hydrogenbindinger δ - O δ + O C 3 -C 2 C 3 -C 2 1,2-etandiol (glykol) 1,2,3-propantriol (glyserol) C O C O C O C O C O

57 Aldehyder og ketoner Aldehyder og ketoner inneholder samme funksjonelle gruppe som kalles karbonylgruppe I aldehyder er carbonet en endegruppe. Formel: RCO Navnsetting: Bruker navn på tilsvarende alkan (tell C-atomer i kjeden hvor aldehydgruppen er) og legger til endelsen -al. Begynn nummerering i aldehydgruppen. metan metanal pentan pentanal oktan oktanal C O C O C 3 C 2 C 2 CO C 3 2-metylbutanal

58 Ketoner I et keton erkarbonylgruppen, men bundet til 2 andre C- atomer, R 1 og R 2. R 1 og R 2 kan være like eller ulike alkylgrupper. Navnsetting: Bruker navn på tilsvarende alkan og legger til endelsen -on. Posisjon til gruppen angis med nummer. Nummer slik at karbonylgrupen (keto-gruppen) får lavest mulig nummer. metan metanon, pentan pentanon, oktan oktanon 2-propanon (aceton): C Fargeløs væske med karakteristisk lukt. 3 Benyttes bl.a. som flekkfjerner. C O Lavt kokepunkt (56 C) meget brannfarlig. C 3

59 Karboksylsyre Karboksylsyregruppe, COO O Generell formel: RCOO C O Navnsetting: Bruker navn på tilsvarende alkan med endelsen -syre. Start nummerering med C-atomet i -COO-gruppen. Karboksylsyrer er svake syrer. Danner salter der RCOO - -ionet inngår. RCOO + 2 O RCOO O + øye kokepunkt pga. hydrogenbindinger C 2 C C 2 COO 3-butensyre

60 Aminer Forbindelser med den funksjonelle gruppen - N 3 der ett eller flere av -atomene er byttet ut med en eller flere hydrokarbongrupper Navnsetting Bruker navn på tilsvarende alkylgruppe og legger til endelsen -amin. Primært, sekundært og tertiært amin - Metylamin R 1 N R 1 N R 2 R 2 R 1 N R 3 C 3 N

61 Aminosyrer og proteiner Aminosyrer kan slå seg sammen og danne lange kjeder som vi kaller proteiner. Proteiner er vanligvis bygd opp av 20 aminosyrer hvor R-gruppen varierer. N 2 R C C O O

62 Jordolje og naturgass Biologisk nedbrutt materiale som er presset sammen under høyt trykk og temperatur Råolje er en blanding av alkaner, sykloalkaner og aromatiske forbindelser Ved destillasjon blir råoljen delt i mange fraksjoner, avhengig av kokepunktet C 1 -C 4, Gassfraksjon C 5 -C 9, Bensinfraksjon > C 11, Parafin, jetdrivstoff, diesel og fyringsolje

63 Raffinering av råolje

64 Metanol/flytende drivstoff fra kull Fra naturgass: C 4 + 1/2O 2 CO CO (g) +2 2 (g) C 3 O (l) Fra kull: C (s) + 2 O (g) CO (g)+ 2 (g) Fisher-Tropsch-prosessen Fremstilling av bensin fra CO n CO (g) + (2n+1) 2 (g) C n 2n+2 + n 2 O n CO (g) + (2n) 2 (g) C n 2n + n 2 O I II III

65 Plast Plast er et polymert materiale som består av lange karbonkjeder. Kjeden kan være lineære, forgrenede eller knyttet sammen i et mer eller mindre tettmasket nettverk. eks. Polyet(yl)en n C C C C C C Eten Polyeten

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt.

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1 Kapittel 10 Elektrokjemi Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1. Repetisjon av viktige begreper: Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron: Cu 2+ + 2e

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt. Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT1 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 007 OPPGAVE 1 a) - ph defineres

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden 1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Eksamen i: KJM 1100 Generell kjemi Eksamensdag: 18. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Periodesystemet

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

EKSAMEN I TMT4105 KJEMI

EKSAMEN I TMT4105 KJEMI Fag TMT4105 KJEMI Side 1 av 14 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Studienr Studieprogram :.. Faglig kontakt under eksamen : Navn : Håvard Karoliussen Tlf. :

Detaljer

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)

Detaljer

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK104 Grunnleggende kjemi Sensurfrist : tirsdag 23. september 28 Lærer : Birte J. Sjursnes Grupper : K3A Dato : 02.09.28 Tid

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 PPGAVE 1 ppgave Svar Forklaring a) C Ingen felling med klorid, derfor kan ingen av saltene være med bly. Felling med sulfat, kan ikke være A. Må være C, som gir felling

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

TALM1008 Fysikk og Kjemi Løsning kjemidel eksamen 19/5-14

TALM1008 Fysikk og Kjemi Løsning kjemidel eksamen 19/5-14 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT TALM1008 Fysikk og jemi Løsning kjemidel eksamen 19/5-14 Oppgave 1 a) Det skal skrives navn på fem forbindelser : LiCl : Litiumklorid H 3PO 4 : Fosforsyre FeI 3

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer?

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer? Side 1 av 6 Del 1 (50 p). Flervalgsoppgaver. Hvert riktig svar med riktig forklaring gir 2.5 poeng. Riktig svar uten forklaring eller med feil forklaring gir 1.5 poeng. Feil svar (med eller uten forklaring)

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på følgende forbindelser : i) Hg2(NO3)2 : Kvikksølv(I)nitrat (Kvikksølv kan

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en vorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM.

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM. KAPITEL 2. PLARE BIDIGER G KSEKVESE AV DEM. 1. PLARE KVALETE BIDIGER G ELEKTREGATIVITET T12 Elektronegativitet oen kjemiske bindinger er fullstendig ioniske og noen kovalente, men de fleste er polar kovalente.

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen fredag 3. desember 2004, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011.

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011. Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E ORDINÆR EKSAMEN 3. juni 2011. Sensur faller innen 27. juni 2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb senest første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist)

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist) Figur s. 90 Molekylformel 3 8 Antall atomer av hver type blir oppgitt Strukturformel Sammentrengt strukturformel Strekformel Systematisk navn eller Propan-1-ol 3 2 2 3 ( 2 ) 2 Viser bindin gene mellom

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi - løsningsforslag 13. januar 2017 kl. 09.00 13.00 Oppgavesettet består av 18 oppgaver med vekting angitt

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer

Støkiometri (mengdeforhold)

Støkiometri (mengdeforhold) Støkiometri (mengdeforhold) Det er særs viktig i kjemien å vite om mengdeforhold om stoffer. -En hodepine tablett er bra mot hodesmerter, ti passer dårlig. -En sukkerbit i kaffen fungerer, 100 er slitsomt.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 25.februar 2013 Tid : 09:00-15:00 Sted : Aud. Max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med

Detaljer

Arbeidsark Ordforklaringer

Arbeidsark Ordforklaringer Arbeidsark Ordforklaringer Absolutt temperatur: Temperaturen målt i kelvin (K). Den betegnes med T, der T (K)= t ( o C) + 273. Aktiveringsenergi: Den minste energien som skal til for å starte en reaksjon.

Detaljer

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit. Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

2. Kjemisk likevekt Vi har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre går like fort i en reversibel reaksjon.

2. Kjemisk likevekt Vi har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre går like fort i en reversibel reaksjon. Repetisjon (.09.0) apittel 5 jemisk likevekt. Reversible reaksjoner En reaksjon som kan gå begge veier: H (g) + I (g) HI (g). jemisk likevekt i har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre

Detaljer

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen: Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 18. desember-2009 Side 1 av 6 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( ) Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)

Detaljer

1. uttak til den 37. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. Oppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B

1. uttak til den 37. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. Oppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B 1. uttak til den 37. jemiolympiaden, 2005. Fasit og poengberegning. ppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B ppgave 2 a) Litiumoksid og litiumhydroksid b) 80 kg vann er 4440

Detaljer

H C H. Eksempler på organiske molekyler der C-atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. H H

H C H. Eksempler på organiske molekyler der C-atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. H H Figurer kapittel 9: rganisk kjemi Kjemi 1 Figur s. 182 l N N Eksempler på organiske molekyler der -atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. Eksempler på organiske molekyler der -atomene er bundet

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler:

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE.

1. UTTAKSPRØVE. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 3. Nordiske kjemiolympiaden 2018 i Oslo og den 50. Internasjonale kjemiolympiaden 2018 i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet:

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00 Side 1 av 7 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for Materialteknologi, Gløshaugen Professor Kjell Wiik, tlf.: 73 59 40

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer