Kapittel 9 Syrer og baser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapittel 9 Syrer og baser"

Transkript

1 Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært) (i) Autoprotolysen til vann 3. Syre-base par (korresponderende syre-base par) (i) Korresponderende syre-base par (ii) Sammenhengen mellom styrken til korresponderende syre og base (iii) Sammenhengen mellom syre og base konstanten til korresponderende syre og base 4. ph-skalaen (i) Definisjon 5. Noen ph beregninger (i) I sterke syrer og sterke baser (ii) I blanding av sterke syre og sterke base (iii) I svake syre og svake base 6. Buffer (fortsatt ph beregninger) (i) Definisjon (ii) Beregning av ph i en buffer (iii) Hvordan virker en buffer - Tilsetning av sterk syre (el. sterk base) (iv) Bufferligningen 7. Saltløsninger (sure og basiske salt)

2 Kapittel 9 Syrer og baser 6. Syre og base (v) Definisjon H + Syre: Et stoff som kan avgi H + (proton): CH 3 COOH + H 2 O CH 3 COO - + H 3 O + (eller en syre er et stoff som reagere med vann og gir overskudd av H 3 O + ) Base: Et stoff som kan ta opp H + (proton): NH 3 + H 2 O NH OH - (eller en base er et stoff som reagere med vann og gir overskudd av OH - ) H + (vi) Likevektsuttrykk og likevektskonstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Syre: CH 3 COOH (aq) + H 2 O (l) CH 3 COO - (aq)+ H 3 O + (aq) Syrekonstant: K a + CH3COO HO 3 = [ CH COOH ] Base: NH 3 (aq) + H 2 O(l) NH 4 + (aq) + OH - (aq) 3 Basekonstant: K b = + NH4 OH [ NH ] 3 (vii) Sterke syrer og sterke baser Sterk syre: Syrer som har lett for å gi fra seg proton (H + ). En antar at alle syre molekylene avgir (H + ) (reaksjonen går fullstendig) Eksempel: HCl HCl(aq) + H 2 O(l) Cl - (aq) + H 3 O + (aq) Vi har få sterke syrer. De vanligste er: HCl, HBr, HI, H 2 SO 4, HNO 3 og HClO 4 Dersom vi har en 1,00 M HCl så vil [H 3 O + ] = 1,00 M

3 Sterk base: Baser som har lett tar opp proton (H + ). En antar at alle base molekylene tar opp (H + ) (reaksjonen går fullstendig) Eksempel NaOH NaOH(aq) + H 2 O(l) Na + (aq) + OH - (aq) Vi har få sterke base. De vanligste er: NaOH, KOH, Mg(OH) 2 og Ca(OH) 2 Dersom vi har en 0,10 M NaOH så vil [OH - ] = 0,10 M OBS! I 0,10 M Mg(OH) 2 er [OH - ] = 0,20 M (viii) Svake syrer og svake baser Svake syrer: Syrer der bare noen få av syre molekylene reagerer med vann CH 3 COOH (aq) + H 2 O (l) CH 3 COO - (aq)+ H 3 O + (aq) Bare ca 1% av CH 3 COOH reagerer (i en 0,10 M CH 3 COOH) Svake baser: Baser der bare noen få av base molekylene reagerer med vann NH 3 (aq) + H 2 O (l) NH 4 + (aq) + OH - (aq) For å finne konsentrasjoner må vi gjøre likevektsberegninger K a /K b kan fortelle oss noen om styrken til syre/base Til mindre K a til svakere syre Til mindre K b til svakere base For å finne konsentrasjoner må en gjøre likevektsberegninger (kommer tilbake til dette senere) 7. Vann som både syre og base (amfotært) Vann kan reagere både som syre og base (vann er amfotært) (ii) Autoprotolysen til vann Vann kan reagere med seg selv i en syre-base reaksjon: H 2 O + H 2 O H 3 O + + OH - Likevektskonstant: K w = [H 3 O + ][ OH - ] = 1,0*10-14 (ved 25 o C) K w er ioneproduktet til vann.

4 Eksempel på et annet amfotæret stoff: HSO 4 - Som syre: HSO 4 - (aq) + H 2 O (l) SO 4 2- (aq)+ H 3 O + (aq) Som base: HSO 4 - (aq) + H 2 O (l) H 2 SO 4 (aq)+ OH - (aq) 8. Syre-base par (korresponderende syre-base par) (iv) Korresponderende syre-base par Når en syre avgir proton blir det dannet en base. Denne basen er den korresponderende basen og vi har et korresponderende syre base par. CH 3 COOH (aq) + H 2 O (l) CH 3 COO - (aq)+ H 3 O + (aq) syre base Korresponderende syre-base par:ch 3 COOH/CH 3 COO - En har det samme for base: Når en base avgir proton blir det dannet en syre. Denne syren er den korresponderende syren og vi har et korresponderende syre base par. NH 3 (aq) + H 2 O (l) NH + 4 (aq) + OH - (aq) base syre

5 Kapittel 9 Syrer og baser (v) Sammenhengen mellom styrken til korresponderende syre og base Er en syre veldig sterk er den korresponderende basen veldig svak HCl(aq) + H 2 O(l) Cl - (aq) + H 3 O + (aq) HCl er en sterk syre. Cl - er en ekstremt svak base. Den vil i praksis aldri oppføre seg som en syre (dvs. den vil aldri ta opp proton, H + ) Er en base veld ig sterk er den korresponderende syren veldig svak Er syren relativt svak er også den korresponderende basen relativt svak. F. Eks. NH 3 er en relativt svak base og den korresponderende syren NH 4 + er også en relativt svak syre. (vi) Sammenhengen mellom syre og base konstanten til korresponderende syre og base K a *K b = [H 3 O + ][ OH - ]= K w =1,0*10-14 (ved 25 o C) Utledning av formelen: Som et eksempel kan en se på syre-base paret NH 3 / NH NH NH 3 (aq) + H 2 O(l) NH + 4 (aq) + OH - 4 OH (aq) K b = NH ph=-log + { HO 3 } [ 3] + [ NH ] HO NH + 4 (aq) + H 2 O(l) NH 3 (aq) + H 3 O (aq) K= a + NH4 [ NH ] HO NH OH K K = =HO OH =K a b + [ 3 ] w NH4 [ NH3] 9. ph-skalaen (ii) Definisjon ph er et mål for H 3 O + konsentrasjonen ph skalaen går normalt fra 0 til 14. ph = 7 in en nøytral løsing ([H 3 O + ] =1, M)

6 ph >7 in en basisk løsing ([H 3 O + ] <1, M) ph <7 in en sur løsing ([H 3 O + ] >1, M) Noen andre definisjoner: poh=-log Sammenhengen mellom ph og poh: ph + poh = 14 pk =-log a - { OH } { K } a 10. Noen ph beregninger (iv) I sterke syrer og sterke baser Sterke syrer og baser reagerer fullstendig med vann dvs. 0,10 M HCl [H 3 O + ] = 0,10 ph = 1,0 0,10 M NaOH [OH - ] = 0,10 poh = 1,0 og ph = 13,0 PS! 0,10 M Mg(OH) 2 [OH - ] = 0,20 PS! ph beregning for H 2 SO 4. H 2 SO 4 er en toprotisk syre (den kan avgi to to proton H 2 SO 4 er en sterk syre: H 2 SO 4 (aq) + H 2 O(l) HSO - 4 (aq) + H 3 O + (aq) - HSO 4 er en svak syre: HSO - 4 (aq) + H 2 O(l) SO 2-4 (aq) + H 3 O + (aq) En trenger bare å ta hensyn til det første trinnet i når en skal beregne ph dvs i en 0,10 M H 2 SO 4 løsning er [H 3 O + ] = 0,10 M (v) I blanding av sterke syre og sterke base En løsning av en sterk syre kan vi se på som en løsning av H 3 O + En løsning av en sterk base kan vi se på som en løsning av OH - Når vi blander de vil følgende reaksjon skje (fullstendig) Reaksjon: H 3 O + + OH - H 2 O + H 2 O For å finne ph må en finne om det er syren eller basen som er i overskudd og konsentrasjonen av ionet (H 3 O + eller OH - ) som er i overskudd. Vi ignorer bidraget fra ioneproduktet til vann

7 Kapittel 9 Syrer og baser 7. Saltløsninger (sure og basiske salt) Ioniske forbindelser (salt) der ett eller flere av ionene er svak syre eller svak base. For å finne ut om et salt er surt eller basisk må en se på alle ionene å finne ut om de er svak syre eller svak base. To hjelperegler - Ion fra H1 og H2 (grupper i periodesystemet) er nøytrale - Ion fra H7 (unntatt F - ) er nøytrale Eksempel: MgSO 4 MgSO 4 (aq) Mg 2+ (aq) + SO 4 2- (aq) Mg 2+ er nøytralt (H2), SO 4 2- er en svak base. For å finne ph i løsningen må en se på likevekten mellom vann og den svake syren SO 4-2 (aq) + H 2 O(l) HSO 4-2 (aq) + OH - (aq) 5. Noen ph beregninger (vi) I svake syre og svake base Vi må gjøre likevektsberegninger for å finne [H 3 O + ] eller [OH - ] (og ph) Likevekten vil alltid være syren eller basen i reaksjon med VANN. Eksempel: Vi har en løsning av 0,10 M HCOOH (svak syre). Vi må først finne reaksjonsligningen. K a HCOOH + H 2 O HCOO - + H 3 O + + HCOO HO 3 4 = = 1,76 10 HCOOH [ ]

8 Finner ph ([H 3 O + ]) ved vanlig likevekts beregning. Vi setter opp et likevektsskjema: HCOOH + H 2 O HCOO - + H 3 O + Start 0,10 M 0 M 0 M 0 Endring -X M X M X M Likevekt 0,10-X M X M X M K a HCOO HO x x = = = 1,76 10 (0,10 x) [ HCOOH] Vi setter uttrykkene for likevektskonsentrasjonene inn i likevektsuttrykket og finner X (dvs. H 3 O + konsentrasjonen) og dermed ph (ph = -log{[ H 3 O + ]}) En kan bruke følgende tilnærmelse: Siden K a. 400<< 0,10 kan en anta at X<<0,10 og stryke x i uttrykket (0,10 X) 6. Buffer (fortsatt ph beregninger) (v) Definisjon Et løsning som ved tilsetning av moderate mengder av syre eller base ikke endrer ph vesentlig. En buffer må inneholde relativt store menger av både svak syre og svak base. Eksempel på buffer: blanding av en svak syre og det tilhørende saltet (ionisk forbindelse som inneholder den korrespoderende basen) HCOOH og NaHCOO HCOOH er en svak syre NaHCOO er et salt som spalter seg etter følgende reaksjonsligning: NaHCOO (aq) Na + (aq) + HCOO - (aq) Likevekten i systemet:

9 En har bare en likevekt som inneholder både den svake syren og den svake basen. En kan velge om en vil sette den opp som syren i reaksjon med vann eller basen i reaksjon med vann. Syren i reaksjon med vann HCOOH + H 2 O HCOO - + H 3 O + eller Basen i reaksjon med vann HCOO - + H 2 O HCOOH + OH - Kapittel 9 Syrer og baser (vi) Bufferligningen Vi har et buffersystem der en har følgende likevekt: HA + H 2 O A - + H 3 O + HA er en svak syre og A - en svak base. En kan da bruke bufferligningen til å beregne ph. A ph = pka + log [ HA] Konsentrasjonen av [A - ] og [HA] er konsentrasjonen før innstilling av likevekten. En trenger altså ikke gjøre likevektsberegninger. Denne ligningen kan bare brukes dersom en har en buffer! En må også ha en buffer som består av et korresponderende syre-base par. (vii) Beregning av ph i en buffer Eksempel: En blanding av 0,30 mol CH 3 COOH og 0,25 mol NaCH 3 COOH. Totalvolumet er 1,00 L. Hva blir ph? CH 3 COOH er en svak syre (K a = 1, ) og NaCH 3 COO er et salt som løser seg etter følgende reaksjonsligning: NaCH 3 COO Na + + CH 3 COO - CH 3 COO - er en svak base.

10 En har et system der en har relativt store mengder av både svak syre og svak base en har en buffer. For å beregne ph bruker en bufferligningen ph CH3COO 5 0,25 = pka + log = log(1,8 10 ) + log = 4,67 [ CH3COOH ] 0,30 En kunne ha brukt av likevektsberegning for bestemme ph (viii) Hvordan virker en buffer - Tilsetning av sterk syre (el. sterk base) Eksempel: En blanding av 0,30 mol CH 3 COOH og 0,25 mol NaCH 3 COOH. Totalvolumet er 1,00 L. Til denne bufferen tilsetter en 255 ml 1,00 M NaOH. Hva blir ph? En tilsett sterk base vil alltid reagere med svak syre i buffersystemet og reaksjonen er fullstendig. For å beregne ph ser en alltid på den fullstendige reaksjonen først og så bruker en bufferligningen etterpå. Fullstendig reaksjon: OH - + CH 3 COOH CH 3 COO - + H 2 O Start 0,022 mol 0,30 mol 0,25 mol Endring -0,022 mol -0,022 mol +0,022 mol Slutt 0 mol 0,278 mol 0,272mol Vi er interessert i konsentrasjonen i systemet etter denne reaksjonen. Det er disse reaksjonen vi skal sette inn i bufferligningen. CH3COO 5 0,272 ph = pka + log = log(1,8 10 ) + log = 4,73 [ CH3COOH ] 0,278 En ser at ph har bare endret seg fra 4,67 til 4,73. Hvorfor? Tilsett sterk base reagerte med den svake syren i buffersystemet (fullstendig) etter at denne reaksjonen er alt tilsett sterk base fjernet. En

11 har fått små endringer i konsentrasjonen av den svake syren og den svake basen, men dette endrer ikke ph vesentlig. Dette er et eksempel for tilsetning av sterk base. En har det samme systemet for tilsetning av sterk syre. En tilsett sterk base vil alltid reagere med svak syre i buffersystemet og reaksjonen er fullstendig. For å beregne ph ser en alltid på den fullstendige reaksjonen først og så bruker en bufferligningen etterpå. Tilsett sterk syre vil reagerer med den svake basen i buffersystemet (fullstendig) vi fjerner tilsett sterk syre H 3 O + + CH 3 COO - CH 3 COOH + H 2 O

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et.

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et. Syrer o baser Det sentrale i en syre-base reaksjon er utvekslinen av H -atomer., o en syre-basereaksjon kan kalles en protolysereaksjon. Her er det vikti å huske på at H -atomer ikke alltid er det samme

Detaljer

konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som

konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som Syrer og r Det fies flere defiisjoer på hva r og r er. Vi skal bruke defiisjoe til Brøsted: E Brøsted er e proto door. E Brøsted er e proto akseptor. 1s 1 Et proto er et hydrogeatom som har mistet sitt

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Syrer og baser. 2 4 Syrer og baser

Syrer og baser. 2 4 Syrer og baser Syrer og baser Syrer og baser Når du er ferdig med dette kapitlet, skal du kunne a definere syre og base og gjøre rede for syre-basereaksjoner b gjøre beregninger med K a, K b og K w c måle ph med ulike

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar

Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar 2 Bufferar Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar I naturen, i kroppen vår og i produkt på badet er det bufferar som gjer at ph-verdien

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001 Avdelig for igeiørutdaig EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Fagr FO 05 K Faglig veileder: Kirste Aarset, Bete Hellum og Ja Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maski, -alme Dato: 17 desember 001 Eksamestid,

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål. 27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse

Detaljer

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Teori...

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154.

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Side 1 av 8 sider BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 22.februar Tid : 09:00-15:00 Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Tillatte hjelpemiddel : Kalkulator Chemistry

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Onsdag 26. februar 2014 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Administrasjonsbygget B154. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark med skrift på begge sider. Enkel

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre)

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 1001 Tirsdag 10. desember 2013 Kl 09:00 15:00 Teorifagb., hus 1, plan 2. Adm.bygget, Aud.max. og B154.

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 1001 Tirsdag 10. desember 2013 Kl 09:00 15:00 Teorifagb., hus 1, plan 2. Adm.bygget, Aud.max. og B154. EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE- 1001 Dato: Tid: Sted: Tirsdag 10. desember 2013 Kl 09:00 15:00 Teorifagb., hus 1, plan 2. Adm.bygget, Aud.max. og B154. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark

Detaljer

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt. Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 18. desember-2012 Side 1 av 8 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 18. desember-2012 Side 1 av 8 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

Jeg har sett at symbolet for molar masse har flere notasjoner. Min notasjon av molar masse for

Jeg har sett at symbolet for molar masse har flere notasjoner. Min notasjon av molar masse for Krasjkurs - KJEM100 Kim-Erling Bolstad-Larssen Forord: Disse notatene er skrevet i krasjkurset holdt den 29. november 2014, over et tidsrom på 6 timer. De har i ettertid blitt digitalisert og gjort leservennlig,

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 18. desember-2009 Side 1 av 6 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

ph kurs teori og praksis

ph kurs teori og praksis ph kurs teori og praksis 1. Definisjon av ph begrepet. 2. ph måles potentiometrisk. ph elektroden - referanse elektroden - instrument og målemedie som en strømkrets. 3. Oppbygning og virkemåte til elektroden.

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning. Øvinger. Generell kjemi

Avdeling for ingeniørutdanning. Øvinger. Generell kjemi Avdeling for ingeniørutdanning Øvinger Generell kjemi Høsten 2002 3 Innhold Forord... 3 Oppgaver til kapittel 1... 4 Oppgaver til kapittel 2... 4 Oppgaver til kapittel 3... 4 Oppgaver til kapittel 4...

Detaljer

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 20.11.2009 AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Vanlege rettskrivingsordbøker,

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning. Laboratoriekurs. Generell og uorganisk kjemi. April 2001 Ingerid Wefring Kirsten Aarset

Avdeling for ingeniørutdanning. Laboratoriekurs. Generell og uorganisk kjemi. April 2001 Ingerid Wefring Kirsten Aarset 1 Avdeling for ingeniørutdanning Laboratoriekurs Generell og uorganisk kjemi Høsten 2001 April 2001 Ingerid Wefring Kirsten Aarset 2 Innhold Generelle bestemmelser 3 Laboratoriejournal 3 Laboratorierapport

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003

Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003 Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003 Oppgave 1 (Vekt 25 %) a) Regn ut antall gram Al i 100 gram Al 2 (SO 4 ) 3 Formelmassen til Al 2 (SO 4 ) 3 : M = 2 26.98 g/mol + 3 32.06 g/mol + 12 16.00

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, Vår 2015

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, Vår 2015 NTNU Nrges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap g teknlgi Institutt fr materialteknlgi TMT41 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, Vår 015 OPPGAVE 1 a) Vi kmbinerer den vanlige

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål Eksamen 28.05.2008 AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Sjå gjeldande reglar. Alle svar bør

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik

Detaljer

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav. 1 Beskrivelse Teknisk område Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav. Teknisk bakgrunn Strukturen av agomelatin (1), med det kjemiske navnet N-[2-(7-metoksy-1-

Detaljer

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr.

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 4 3. Materiell

Detaljer

1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER

1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER Dette er noen utdrag fra læreboken "Kort og godt kjemi" som brukes ved Bioingeniørutdanningen. Både layout og en del andre detaljer er ikke likt med boken 1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER 1.1 ATOMER 1 Atomkjernen

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 13. desember2011 Side 1 av 11 NTNU NORGES TEKNISK VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en vorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

Etersyntese: Akylering av Paracetamol til Phenacetin

Etersyntese: Akylering av Paracetamol til Phenacetin Etersyntese: Akylering av Paracetamol til Phenacetin Eksperiment 10 Anders Leirpoll TMT4122 Lab. 3 18B Utført 02.11.2011 I forsøket ble det foretatt en Williamson etersyntese på paracetamol fra paracettablett

Detaljer

Rapportskjemaer. TMT4122 Generell og organisk kjemi Laboratoriekurs Del 1. Innhold:

Rapportskjemaer. TMT4122 Generell og organisk kjemi Laboratoriekurs Del 1. Innhold: TMT422 Generell og organis jemi Laboratorieurs Del Rapportsjemaer Innhold: Oppg. Eletrometris bestemmelse av obber side Oppg 3. Kvalitativ analyse side -4 Separasjon i grupper. Kationer i gruppe I side

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 39. Internasjonale Kjemiolympiaden 2007 i Moskva, Russland

1. UTTAKSPRØVE. til den. 39. Internasjonale Kjemiolympiaden 2007 i Moskva, Russland Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 39. Internasjonale Kjemiolympiaden 2007 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 36-38. Varighet: 100 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen. Egg i eddik

1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen. Egg i eddik 1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen Innledning Egg i eddik I denne aktiviteten vil vi undersøke hva som skjer når et egg legges i vanlig eddikløsning

Detaljer

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Veiledning for lærere i undervisningsopplegg om kjemi for 5.-7.-trinn.

Veiledning for lærere i undervisningsopplegg om kjemi for 5.-7.-trinn. Veiledning for lærere i undervisningsopplegg om kjemi for 5.-7.-trinn. Utviklet i samarbeid med Naturfagsenteret som en del av Forskerdiplom for barnetrinnet. Innhold Innledning... 2 Hvilke naturvitenskapelige

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8 Kjemi.1 Forbrenning.1 og C., C og.3 Ved å studere for eksempel forbrenning av et stearinlys. et er lett å påvise at forbrenningen 1. krever oksygen: sett et glass over stearinlyset. krever brennbart stoff:

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 46. Internasjonale Kjemiolympiaden 2014. i Hanoi, Vietnam

1. UTTAKSPRØVE. til den 46. Internasjonale Kjemiolympiaden 2014. i Hanoi, Vietnam Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 46. Internasjonale Kjemiolympiaden 2014 i Hanoi, Vietnam Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass

Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Morten Breinholt Jensen Farlig avfallskonferansen 2015 17. og 18. september NOAHs virksomhet i dag Nordens største behandlingsanlegg for farlig

Detaljer

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Agenda Kromatografiske metoder Ny analysemetode- viktige spørsmål Screening/bekreftelse Ny analysemetode-hvor

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 10. desember-2010 Side 1 av 10 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

1. uttaksprøve til den 37. Internasjonale Kjemiolympiaden 2005 (Taiwan).

1. uttaksprøve til den 37. Internasjonale Kjemiolympiaden 2005 (Taiwan). 1. uttaksprøve til den 37. Internasjonale Kjemiolympiaden 2005 (Taiwan). Dag: En dag i ukene 36-38. Varighet: 100 minutter. jelpemidler: Lommeregner og Tabeller i kjemi. Oppgave 1 (24 poeng) Oppgave 1

Detaljer

Prosjektresultater arbeidspakke 2

Prosjektresultater arbeidspakke 2 Kjell D. Josefsen Prosjektresultater arbeidspakke 2 (Shelf life prediction and design of alternative preservation strategies) SINTEF Materialer og kjemi 1 Viktige prosjektresultater SINTEF rapport: "Salt,

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG. Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Hilde Lea Lein Tlf.: 735 50880

LØSNINGSFORSLAG. Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Hilde Lea Lein Tlf.: 735 50880 Side 1 av 15 Institutt for materialteknologi Eksamensoppgave i TMT4110 Kjemi LØSNINGSFORSLAG Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Hilde Lea Lein Tlf.: 735 50880 Eksamensdato: 7. juni 014 Eksamenstid

Detaljer

KJ2073 Analytisk miljøkjemi Laboratoriekurs vår 2014

KJ2073 Analytisk miljøkjemi Laboratoriekurs vår 2014 1 KJ2073 Analytisk miljøkjemi Laboratoriekurs vår 2014 Innholdsfortegnelse Side 1. Vannanalyser 2 1.1. Prøvetaking og konservering av vannprøver 2 1.2. ph 3 1.3. Konduktivitet (elektrisk ledningsevne)

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer