Syrer og baser. 2 4 Syrer og baser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Syrer og baser. 2 4 Syrer og baser"

Transkript

1 Syrer og baser Syrer og baser Når du er ferdig med dette kapitlet, skal du kunne a definere syre og base og gjøre rede for syre-basereaksjoner b gjøre beregninger med K a, K b og K w c måle ph med ulike metoder og beregne ph i sterke og svake syrer og baser d planlegge og gjennomføre syre-basetitreringer, begrunne valg av indikator og tolke titrerkurver e gjøre rede for protolyse av salter og gasser i vann 1 Er surt det motsatte av søtt? Har lut noe med syrer og baser å gjøre? Har en konsentrert syre ph = 0? Er en syre og en sur løsning det samme? 5 Er alle løsninger enten sure, nøytrale eller basiske? 6 Er titrering en analysemetode?

2 .1 Syre-basereaksjoner hydrogenioner blir overført 000. ph surhetsgrad med [H O ] som mål 000. Salter og gasser i vann surt, nøytralt eller basisk? 000. Syre-basetitrering vi måler [H O ] og [OH ] i en løsning 000 Visste du at ph i blodet ditt hele tiden må være rundt 7,? Kroppen din bruker mye energi på syre-basebalansen, og både lunger, blod og nyrer er involvert. Normalt klarer kroppen dette godt selv, men ved alvorlige sykdommer kan denne reguleringen svikte, noe som er livstruende. Kunnskaper om syrer og baser gjør det mulig å måle, beregne og kontrollere ph, og dette gjør det mulig for legene å sette inn tiltak som vil holde ph på riktig nivå hos en alvorlig syk pasient. Både i laboratorier og i industrien blir det brukt syrer og baser. Du finner dem også mange steder i dagliglivet, for eksempel i mange mat- og drikkevarer. I magen har vi saltsyre, som både bidrar til fordøyelsen og virker bakteriedrepende. I bilbatterier er det svovelsyre. Baser finner vi for eksempel i mange rengjørings midler. Lut er en sterk basisk løsning som brukes til behandling av nytt treverk, som malingsfjerner og til å lage lutefisk. Når vi nå skal lære mer om syrer og baser, skal vi gå inn på mikronivå og se hva som skjer i syre-basereaksjoner. Hovedrollen spilles av det aller minste ionet som finnes hydrogenionet. Mål a Når du har arbeidet med.1, skal du kunne definere syre og base og gjøre rede for syre-basereaksjoner. p e p e Et hydrogenion, H, er et H- atom som har mistet sitt elektron. Et H-ion og et proton er det samme..1 Syre-basereaksjoner hydrogenioner blir overført Definisjonen av syrer og baser er utviklet gjennom en lang historisk prosess, og den vi skal bruke her, ble satt fram i 19 av dansken Johannes Brønsted ( ) og engelskmannen Thomas M. Lowry ( ) uavhengig av hverandre. Den kalles derfor Brønsted- Lowrys syre-basedefinisjon. Vi bruker den her fordi den er velegnet til å forstå hva som skjer i syre-base reaksjonene. Hovedrollen i syre-basereaksjoner blir spilt av hydrogenioner. Et hydrogenion, H, er et H-atom som har mistet sitt elektron. Da er det bare atomkjernen igjen. Et H -ion er derfor det samme som et proton. I dette kapitlet skal du se at enkelte stoffer har den egenskapen at de kan avgi H -ioner, mens andre stoffer kan ta dem opp. Det er nettopp slike hydrogenionoverføringer som blir kalt syre-basereaksjoner, eller også protolyse.

3 Syrer og baser Vi kan som eksempel studere reaksjonen mellom ammoniakkgass (NH ) og hydrogenkloridgass (HCl): NH (g)hcl(g) NH Cl(s) H Syre-basedefinisjonen har utviklet seg gjennom en lang summerte den engelske kjemikeren Robert Boyle hva som til da var kjent om syrer og baser: «Syrer har sur smak, de løser opp mange stoffer, de virker etsende, de forandrer fargen til plantefargestoffer, og de mister syrekarakteren hvis de blandes med baser, eller alkalier, som de også kalles.» I denne reaksjonen overføres et H -ion fra hydrogenklorid til ammoniakk, altså er det en syre-basereaksjon. HCl-molekylet avgir et H - ion, og er derfor en syre. NH -molekylet tar opp et H -ion og er derfor en base. Reaksjonen mellom ammoniakkgass og hydrogenkloridgass illustrerer et viktig poeng: Det må være både en syre og en base til stede for at det skal skje en syre-basereaksjon. En syre er definert som et stoff som kan avgi hydrogenioner, mens en base definert som et stoff som kan motta hydrogenioner. Syre-basedefinisjonen de stoffene som reagerer. avgir hydrogenioner, kaller vi syrer, mens stoffer som tar opp hydrogenioner, kaller vi baser. Fordi de fleste syre-basereaksjoner foregår i vannløsninger, skal vi se nærmere på hvordan syrer og baser reagerer med vann. Syre i vann det blir dannet H O -ioner Hvis vi løser hydrogenkloridgass i vann, får vi saltsyre. Denne likevekten innstiller seg: HCl(g) H O(l) HO (aq) Cl (aq) Noen virkninger av syre: H 1 Legg noen biter av Zn og Cu i hvert sitt reagensglass med 10 % HCl. Hvilket av metallene reagerer? Det dannes hydrogengass og et salt. Klarer du å skrive reaksjonslikningen? (CaCO Karbonater spaltes i sur løsning til karbondioksidgass og vann. Skriv reaksjonslikning. hydrogenklorid vann oksoniumion kloridion (syre i vann) ( surløsning ) I denne reaksjonen overføres ett H -ion fra hydrogenklorid molekylet til vannmolekylet. Hydrogenklorid er en syre ifølge Brønsted-Lowrys definisjon. Vannet mottar ett H -ion og er ifølge den samme definisjonen en base. Det vil si at det ikke dannes noen sur løsning uten at det samtidig finnes en base som kan motta et H -ion fra syra. Tilsvarende dannes det ingen basisk løsning uten at det samtidig finnes en syre som kan gi fra seg et H -ion. H -ionet har så stor evne til å reagere at det ikke kan eksistere i fri tilstand i en løsning. Det må alltid være bun-

4 .1 Syre basereaksjoner 5 1 Sjekk fargen til avkok av rødkål og blåbærsaft i sur og basisk løsning. «grønnklokke» ved å sette en blåklokke i henholdsvis en fortynnet eddiksyreløsning og en fortynnet ammoniakkløsning. det til et vannmolekyl. Et slikt hydratisert H -ion kaller vi et oksoniumion, H O. Men istedenfor H O (aq) skriver vi likevel ofte H (aq). Legg også merke til at en sur løsning alltid er en vannholdig løsning. Syre og sur løsning O -ioner. Undersøk om iseddik leder elektrisk strøm. Tilsett vann og undersøk leder elektrisk strøm. Siden et H -ion er det samme som et proton, har det i reaksjonen skjedd en protonovergang, en protolyse. Syrer og baser blir med et felles navn kalt protolytter. Protolytter vil inneholde både positive og nega tive ioner, og vil derfor lede strøm. Protonovergangen (hydrogenionovergangen) fra saltsyre til vann kan illustreres ved hjelp av kalottmodeller og elektronformler, som vist på figuren. Gjør det samme med heksan. Kalottmodell av reaksjonen mellom hydrogenklorid og vann. Et H -ion blir overført fra hydrogenklorid til vann. Elektronformlene vises også. Vi ser at oktettregelen er oppfylt både for molekylene og for ionene. H H x H H Cl O O H H H Cl x x H O H O H x x H H x Cl Cl Løsningene som er foreslått til karet til venstre, leder ikke elektrisk strøm. Det skjer ingen H -overgang, og det blir ikke dannet ioner. Løsningene som er foreslått til karet til høyre, leder elektrisk strøm. Her dannes det ioner som kan lede den elektriske strømmen gjennom løsningen. Iseddik Rent vann Heksan Hydrogenklorid løst i heksan Eddiksyre Saltsyre (HCl(g) løst i vann)

5 6 Syrer og baser Base i vann det blir dannet OH -ioner Når ammoniakkgass (NH ) løses i vann, skjer denne reaksjonen: NH (aq) H O (l) NH (aq) H OH (aq) ammoniakk vann ammoniumion hydroksidion (base i vann) (basisk løsning) Ammoniakkmolekylet tar opp et H -ion og er derfor en base. Vann gir fra seg et H -ion og er her en syre. Kalottmodell av reaksjonen mellom ammoniakk og vann. Vannet har gitt fra seg et H -ion til ammoniakk. Elektronformlene vises også. Vi ser at oktettregelen er oppfylt både for molekylene og for ionene. H H H H H N H O N O H H H H H x N x H x x H O H N x H O x H H H H H x x x x Base og basisk løsning OH -ioner. Gjør oppgave:.1 og. 1 Hva er en sur løsning, og hva er en basisk løsning? Hva består egentlig et hydrogenion av? Hva er en protolyse? 5 Hvorfor kaller vi syrer og baser protolytter? Syrestyrke evne til å avgi hydrogenioner Du har sikkert hørt om sterke og svake syrer. Men hva er det egentlig som bestemmer om en syre er sterk eller svak? Vi kan sammenlikne styrken i to syrer ved å sammenlikne den elektriske ledningsevnen til løsninger med samme konsentrasjon av syrene i vann. Ledningsevnen til en vannløsning avhenger av konsentrasjonen av ioner i løsningen.

6 .1 Syre basereaksjoner 7 Det er tilsatt like store stoffmeng der i de to karene. HClløsningen gir et sterkt lys. Det viser at et stort antall HClmolekyler har avspaltet H - ioner i vann. HCl er en sterk syre. Eddiksyreløsningen (CH svakt lys, for den avspalter få H -ioner. Eddiksyre er en svak syre. Hell lllitt konsentrert svovelsyre i et begerglass med vann mens temperaturen måles med et termometer eller en temperatursensor koplet til en datalogger. HO Cl HO HO Cl Cl HO Cl Vi lager to enkle apparater for å måle ledningsevnen, som vist på figuren. I det ene karet har vi 0,1 mol/l saltsyre og i det andre 0,1 mol/l eddiksyre. Vi har altså tilført like store stoffmengder syre i de to karene. Forsøket viser at saltsyreløsningen er en langt bedre strømleder enn eddik syreløsningen. Det må bety at saltsyreløsningen inneholder mange flere ioner enn eddiksyreløsningen. En mye større andel av saltsyremolekylene enn av eddiksyremolekylene har avgitt H -ioner til vannet og dannet ioner. I de to likevektene HCl(g) H O(l) H O (aq) Cl (aq) CH COOH(l) H O(l) H O (aq) CH COO (aq) HO HA HA A HA 0,1 mol/l HCl-løsning 0,1 mol/l HA-løsning er den første mye sterkere forskjøvet mot høyre enn den andre. Hydrogenklorid er praktisk talt fullstendig protolysert i vann. Det er derfor nesten ingen hydrogenkloridmolekyler i løsningen. Bare en liten del av eddiksyremolekylene protolyserer. I en 0,1 mol/l eddiksyreløsning er det bare 1, % av eddiksyre molekylene som er protolysert. Vi sier derfor at saltsyre er en sterk syre, og at eddiksyre er en svak syre. Legg merke til at begrepet syrestyrke ikke er knyttet til konsentrasjonen av en syre. Saltsyre er en sterk syre selv om konsentrasjonen er lav, og eddiksyre er en svak syre selv om konsentrasjonen er høy. Ha litt sukker i et lite begerglass, og hell litt konsentrert svovelsyre over slik at sukkeret fuktes Sterk og svak syre -ioner og vil protolysere fullstendig i vann. -ioner og vil bare delvis protolysere i vann.

7 8 Syrer og baser Sterke syrer Det finnes relativt få sterke syrer. De seks mest vanlige sterke syrene er satt opp i tabellen. Syrenavn syre vann oksoniumion negativt ion Navn på negativt ion (syrerest) Perklorsyre H O H O perklorat Saltsyre HCl H O H O klorid Hydrogen bromid HBr H O H O Br bromid Hydrogenjodid O H O jodid Salpetersyre HNO H O H O NO nitrat Svovelsyre H SO O O SO sulfat De fem første syrene i tabellen kalles enprotiske syrer. De kan avgi ett H -ion for hvert molekyl av syra som deltar i en protolyse. Svovelsyre er en toprotisk syre. Hvert molekyl kan avgi to protoner i en protolyse. Vi sier at svovelsyra protolyserer i to trinn. 1. trinn: HSO HO HO HSO H. trinn: HSO H O H O SO H I det første protolysetrinnet er protolysen nesten fullstendig. H SO er derfor en sterk syre. I det andre proto lysetrinnet protolyserer bare noen av hydrogensulfationene ( HSO ). HSO er derfor en middels svak syre. I praksis regner vi med at svovelsyra protolyserer fullstendig i vann. Å finne ionekonsentrasjonen i vannløsninger av sterke syrer Hva er nitratkonsentrasjonen [ NO ] og oksoniumkonsentrasjonen [H O ] Løsning HNO ( aq) H O() l H O ( aq) NO ( aq) Fordi salpetersyre er en sterk syre, regner vi at alle salpetersyremolekylene har protolysert til oksoniumioner og nitrationer. Gjør oppgave:. [ NO ] = [ H O ] =0, 5 mol/l

8 .1 Syre basereaksjoner 9 Svovelsyre (H SO toprotisk syre. Det er den mest brukte syra på verdensbasis, og den lages med utgangspunkt i gassen SO. SO utvinnes fra rent svovel, pyritt (FeS andre svovelforbindelser. Bildet er fra vulkanen Dallol, som ligger i Danakil-ørkenen i Etiopia. Svake syrer Eddiksyre er en svak syre, og når vi løser den i vann, vil denne likevekten innstille seg: CH COOH(l) H O(l) CH COO (aq) H O (aq) Vi kan sette opp likevektsuttrykket: [ CH COO ] [ H O ] K = [ H O] [ CH COOH] Konsentrasjonen av vann står i en særstilling, for den vil være tilnærmet upåvirket så lenge vi tilsetter små mengder eddiksyre. Vi kan derfor multiplisere med [ HO ] på begge sider av likhets tegnet og erstatte K [ HO ] med en konstant som vi kaller K a. (Den lille a-en står for acid.) Den kalles syrekonstanten: [ CH COOH] [ CH COO ] [ H O ] K a =

9 10 Syrer og baser 5 Ved romtemperatur er K a = 181, 0 mol/l for denne likevekten. Den lave verdien av K a forteller oss at likevekten er forskjøvet mot venstre. Hvis vi finner hvor mange prosent av eddiksyre molekylene som protolyserer, finner vi syras protolysegrad. Å finne protolysegraden i svake syrer CH COOH(l) H O(l) H O (aq) CH COO (aq) Finn hvor mange prosent av eddiksyremolekylene som har protolysert hvis vi ved likevekt har at [ HO ] = 0, 00 mol/l. Protolysegrad (%) 100 Sterk syre Løsning 1,0 L løsning inneholde 1,0 mol eddiksyremolekyler. Hvis x mol eddiksyremolekyler protolyserer, forteller reaksjonslikningen at det dannes x mol H O -ioner og x mol CH COO -ioner. Ved likevekt er det da igjen (1,0 x konsentrasjonene [ HO ] [ CH COO ] [ CH COOH] For å finne hvor mange prosent (y vanlig prosentregning: 1,0 y = 0,00, somgir y =0, 100 Protolysegraden er 0, %. Vi kan også regne ut protolysegraden slik: 0,00 100% =0,% 1,0 0 Konsentrasjon Svak syre Protolysegraden for en sterk og for en svak syre som funksjon av syras konsentrasjon. For sterke syrer regner vi med at protolysegraden er 100 % uansett konsentrasjonen av syra. For svake syrer synker protolyse graden når syrekonsentrasjonen øker. Det er altså bare 0, % av eddiksyremolekylene som protolyseres til oksoniumioner og acetationer. Vi sier at protolysegraden for 1,0 mol/l eddiksyre er 0, %. Protolysegraden for en svak syre vil imidlertid øke når syras konsentrasjon minker, som vist i tabellen. Eddiksyrekonsentrasjon Protolysegrad i vann 1, % Ca. 15 % Bak i boka finner du en tabell over syrekonstantene, K a, til de mest vanlige svake syrene. Verdien av syrekonstanten forteller noe om syrestyrken. Jo lavere K a, desto svakere er syra.

10 .1 Syre basereaksjoner 11 Før protolyse Ved likevekt Før protolyse HCI H Cl HF Ved likevekt HF H F Forskjellen på en sterk syre og syra HCl er alle syremolekylene er bare en liten del av syremolekylene protolysert. CI H O H O HF F Syrekonstanten, K a Når vi blander en syre, HA, med vann, innstiller denne likevekten seg: HAHO A HO Vi kan sette opp følgende uttrykk for syrekonstanten K a : [ A ] [ H O ] = [ HA] K a Gjør oppgave:.5,.6 og.7a Jo lavere syrekonstanten er, desto svakere er syra. Sterke syrer har svært høye syrekonstanter, for all syra protolyserer, og [HA] er nesten lik null. Det er derfor ikke vanlig å oppgi syrekonstanter for sterke syrer. Basestyrke evne til å ta opp hydrogenioner På samme måte som for syrer skiller vi mellom sterke og svake baser: Sterk og svak base -ioner og vil protolysere fullstendig i vann. -ioner og vil bare delvis protolysere i vann.

11 1 Syrer og baser Sterke baser De mest vanlige sterke basene kommer fra hydroksider og oksider av metallene i gruppe 1 og, se tabellen nedenfor. Basenavn Formel Reaksjon i vann Natriumhydroksid NaOH NaOH Na OH Kaliumhydroksid KOH KOH K OH Kalsiumhydroksid Ca Bariumhydroksid Ba Natriumoksid Na O Na O H Kalsiumoksid CaO CaO H O Ca Tar vi for oss NaOH, er det i virkeligheten OH -ionet som er basen: NaOH (s) Na (aq) OH (aq) ( løselighetsreaksjon) OHHO HOOH ( syre-basereaksjon) H er en sterk base. Når kaustisk soda løses i vann, utvikles det varme, og vi får en sterk basisk løsning. På bildet ser vi to arbeidere som bruker Plumbo for å løsne propper i dreneringssystemet (uten beskyttelse I den siste reaksjonen ser du at OH -ioner tar opp H -ioner fra vannmolekyler, men resultatet er bare at det blir dannet et nytt OH -ion og et vannmolekyl. Antallet OH -ioner og H O-molekyler i løsningen forandrer seg ikke. Natriumoksid (Na O) og kalsiumoksid (CaO) er ione forbindelser. Når vi løser salter i vann, blir de fullstendig spaltet i ioner. Det er oksidionet O som reagerer med vannmolekylet: CaO(s) Ca (aq) O (aq) (løselighetsreaksjon) O H O OH OH (syre-basereaksjon) H Vi får en basisk løsning.

12 .1 Syre basereaksjoner 1 Å finne ionekonsentrasjonen i en sterk base Ba(OH) -løsning? Løsning Ba(OH) Ba OH 1,0 L Ba(OH), som er fullstendig spaltet Ba(OH) gir 0,00 mol OH -ioner. Konsentrasjonen av hydroksidioner blir Gjør oppgave:.8 og.9 n 0,00 mol c = = = 0,00 mol/l [OH ] = 0,00 mol/l V 1,0 L Svake baser Molekylforbindelsen ammoniakk (NH ) er et eksempel på en svak base. Forsøk har vist at ren ammoniakk ikke leder elektrisk strøm, mens en løsning av ammoniakk i vann derimot har en svak ledningsevne. Reaksjonslikningen er NH (aq) H O(l) NH (aq) OH (aq) H ammoniakk vann ammoniumion hydroksidion Vi kan sette opp følgende likevektsuttrykk: [ NH ] [ OH ] K = [ HO] [ NH] Som da vi behandlet de svake syrene, kan vi betrakte [ HO ] som en konstant. Vi multipliserer med [ HO ] på begge sider av likhetstegnet og kaller K [ HO ] for K b : [ NH ] [ OH ] = [ NH ] K b 5 Ved romtemperatur er K b = 1,8 10 mol/l for denne like vekten. Den lave verdien av K b forteller at likevekten er forskjøvet mot venstre. Hvis vi finner hvor mange prosent av ammoniakk molekylene som er protolysert, kan vi på tilsvarende måte som i eksempel også finne proto lysegraden for den svake basen.

13 1 Syrer og baser Finn basekonstanten i en svak base NH (aq) H O(l) OH (aq) NH (aq) Protolysegraden er 1, % ved likevekt. a Finn [OH ] og [ NH ] ved likevekt. b Sett opp uttrykket for basekonstanten til ammoniakk. Regn ut basekonstanten i denne likevekten. Løsning a av ammoniakkmolekyler som protolyserer, er 010, mol/l 1, = 0, 001 mol/l 100 Reaksjonslikningen viser at det dannes like mange mol hydroksidioner som ammoniumioner, og konsentrasjonen av disse ionene er [ OH ] = [ NH ] = 0, 001 mol/l b Uttrykket for basekonstanten er [ NH ] [ OH ] K b = [ NH ] Konsentrasjonene av [ OH ] og [ NH ] regnet vi ut ovenfor. Ammoniakkonsentrasjonen ved likevekt er [NH Vi setter inn likevektskonsentrasjonene i uttrykket for basekonstanten og får [, 0 001][, 0 001] K = mol/l b [ 0,099] K = 17, 10 5 mol/l b Basekonstanten, K b Når vi blander en base, B, med vann, innstiller denne likevekten seg: B HO BH OH Vi kan sette opp følgende uttrykk for basekonstanten K b : [ BH ] [ OH ] K b = [ B] Jo mindre basekonstanten er, desto svakere er basen. Sterke baser har svært store basekonstanter, for all basen protolyserer og [B] er nesten lik null. Det er derfor ikke vanlig å oppgi basekonstanter for sterke baser.

14 .1 Syre basereaksjoner 15 Gjør oppgave:.10 og.11 1 Hva er en sterk syre? Nevn eksempler på sterke og svake syrer. Skriv uttrykket for syrekonstanten til eddiksyre og uttrykket for basekonstanten til ammoniakk. 5 Hva er forskjellen mellom en sterk og en svak base? Syre-basepar én er sterk og én er svak Alle syre-basereaksjoner er egentlig kjemiske likevekter. For sterke syrer og baser er likevekten forskjøvet så langt mot høyre at vi i praksis regner den for å protolysere fullstendig. For svake syrer og baser er dette ikke tilfellet. La oss nok en gang se på likevekten som innstiller seg når vi løser eddiksyre i vann: CH COOH(l) H O(l) H O (aq) CH COO (aq) I reaksjonen mot høyre avgir eddiksyremolekylet ett H -ion og er altså en syre. I reaksjonen mot venstre tar acetationet, CH COO, opp ett H -ion og er altså en base (se eksempel ). Av den grunn kaller vi eddik syremolekylet og acetationet for et korresponderende syre-basepar: CH COOH CH COO H syre base På samme måte kan vi kalle vannmolekylet, HO, og oksoniumionet, HO, for et korresponderende syre-basepar: HO H HO base syre I en syre-basereaksjon har vi to korresponderende syre-basepar: CH COOH(l) H O(l) H O (aq) CH COO (aq) syre base syre base 1 1 Å finne korresponderende syre-basepar Finn de korresponderende syre-baseparene i disse syre-basereaksjonene: a HCl H O H O Cl b NH H O OH NH Løsning a Saltsyremolekylet og kloridionet er et korresponderende syrebasepar. Det er også vannmolekylet og oksoniumionet: HCl H O H O Cl syre base syre base 1 1

15 16 Syrer og baser HCl er en sterk syre, og likevekten er forskjøvet mot høyre. Cl er en svak base. b Ammoniakkmolekylet og ammoniumionet er korresponderende syre-basepar. Det er også vannmolekylet og hydroksidionet: NH H O OH NH base syre base syre 1 1 Av tabellen nedenfor ser du at jo sterkere en syre er, desto svakere er den korresponderende basen, og at jo sterkere en base er, desto svakere er den korresponderende syra. Legg merke til at «syrene» som står nedenfor ammoniumionet ( NH ), i praksis ikke protolyserer surt i vann. Tilsvarende vil «basene» som står over nitrittionet (NO ), ikke protolysere basisk i vann. For eksempel er den korresponderende basen til saltsyre (HCl) kloridioner (Cl ), som ikke protolyserer basisk. Den korresponderende basen til den svake syra, eddiksyre, er acetationer, og de vil protolysere basisk i vann. Korresponderende syre-basepar dem er ett H -ion. HA H A syre base Gjør oppgave:.1,.1 og.1 base. En sterk base vil ha en korresponderende svak syre. Økende syrestyrke Syre Base HCl saltsyre Cl kloridion H SO svovelsyre HSO hydrogensulfation HNO salpetersyre NO nitration H O oksoniumion H O vann H SO svovelsyrling HSO hydrogensulfittion HSO hydrogensulfation SO sulfation H PO fosforsyre H PO dihydrogenfosfation HNO salpetersyrling NO nitrittion CH COOH eddiksyre CH COO H CO karbonsyre HCO hydrogenkarbonation NH ammoniumion NH ammoniakk HCO hydrogenkarbonation CO karbonation H O vann OH hydroksidion OH hydroksidion O oksidion Økende basestyrke

16 .1 Syre basereaksjoner 17 1 Hva menes med et korresponderende syre-basepar? Hva er korresponderende syre til fluoridionet, F? Hvilken syre har den svakeste korresponderende basen? Vann både syre og base Som du har sett i dette kapitlet, spiller vann en viktig rolle i de fleste syre-basereaksjoner. I reaksjonen med ammoniakk har vannet avgitt et H -ion og er altså en syre. I reaksjonen mellom hydrogenklorid og vann har vann tatt opp et H -ion og er altså en base. Stoffer som kan reagere både som en syre og som en base, kaller vi amfotære stoffer. Vann er altså et amfotært stoff. En løsning av amfotære stoffer kalles en amfolytt. Vann er et amfotært stoff Vann kan reagere både som en syre og som en base, og er altså et amfotært stoff. Vannets ioneprodukt Vi har tidligere sagt at rent vann ikke leder elektrisk strøm. Ved å bruke et fintfølende instrument kan vi se at vann likevel leder elektrisk strøm, men at det har svært dårlig ledningsevne. Det må altså være et lite antall ioner i rent vann. Det skyldes at noen svært få vannmolekyler protolyserer, og denne likevekten innstiller seg: HO HO HO OH Det samme er vist med kalottmodeller og elektronformler nedenfor. H O H O H O OH H x O x H x x H O H O H O x H x x x H H

17 18 Syrer og baser Temperatur ( C) K W (mol/l) 0,1 0,5 1,0 1,5 5, Oversikt over vannets ioneprodukt, K w, ved forskjellige temperaturer. Vi kaller denne reaksjonen vannets egenprotolyse eller autoprotolyse. At vann har liten ledningsevne, viser seg ved at likevekten er sterkt forskjøvet mot venstre. Av 500 millioner vannmolekyler blir bare ett vannmolekyl protolysert. Rent vann inneholder altså få oksoniumioner og hydroksidioner, men like mange av hver. Likevektskonstanten for likevekten over er [ HO ] [ OH ] = K eller [H O ] [ OH ] = K [ HO [ HO] ] I rent vann og i fortynnede vannløsninger betraktes hele K [ HO ] som én konstant. Denne konstanten betegnes K w (w er forkortelse for det engelske ordet water). K w kalles vannets ioneprodukt. Uttrykket blir da [ HO ] [ OH ] = K w Konsentrasjonene av HO og OH er altså omvendt propor sjonale størrelser når den ene øker, minker den andre. Tabellen i margen viser noen verdier av K w ved ulike temperaturer. I beregninger er det vanlig å bruke verdien av K w ved 5 C, det vil si 1 1,0 10 ( mol/l ). Vannets ioneprodukt, K w hydroksidioner alltid tilfredsstille uttrykket 1 K w = [ HO ] [ OH ] = 1,010 ( mol/l) Konstanten kalles vannets ioneprodukt. Nøytralt, surt eller basisk? I rent vann er det like mange oksoniumioner som hydroksidioner. Vi får da 1 7 [ H O ] = [ OH ] = 1,0 10 mol/l = 1,0 10 mol/l og vi sier at løsningen er nøytral. Dersom vi tilsetter syre i en nøytral løsning, vil [ HO ] øke. Ettersom vannets ioneprodukt hele tiden må være det samme, vil det føre til at [ OH ] vil minke. Tilsetter vi derimot base i en nøytral løsning, vil det motsatte skje. [ OH ] øker, og [ HO ] minker.

18 . ph 19 Gjør oppgave:.16 og.18 Sur, basisk og nøytral løsning H O -ioner i forhold til OH -ioner: 7 7 [ H O ] > 1,0 10 mol/l og [ OH ] < 1,0 10 mol/l OH -ioner i forhold til HO -ioner: 7 7 [H O ] < 1,0 10 mol/l og [ OH ] > 1,0 10 mol/l 7 [ HO ] = [ OH ] = 1,010 mol/l. 1 Hva menes med vannets ioneprodukt? Hvordan kan du finne [ HO ] når du kjenner [ OH ]? Vann et universal middel. Mål b og c Når du har arbeidet kunne gjøre be regninger med K a, K b og K w og kunne måle ph med ulike metoder og beregne ph i sterke og svake syrer og baser.. ph surhetsgrad med [H O ] som mål Du har helt sikkert hørt om ph, men hva er det egentlig? Egenskapene til en løsning er i høy grad avhengig av om løsningen er sur, basisk eller nøytral. Det er derfor viktig å ha et mål for surhet som sier oss noe om forholdet mellom [ HO ] og [ OH ] i en løsning. Som et mål for surhet har kjemikerne innført ph-begrepet. Som oftest er [ HO ] en liten størrelse som varierer mellom 1 1 mol/l og 1,0 10 mol/l. Så små tall er det tungvint å skrive og regne med. Det er derfor innført et mer hensiktsmessig mål for sur - heten i en løsning. Det ble innført av Søren Sørensen ( ), en

19 0 Syrer og baser kjemiker på det danske Carlsberg-bryggeriet som trengte en grei måte å uttrykke surheten i drikkevarer på. Målet han innførte, ble kalt ph. I tabellen nedenfor er dette målet illustrert. Her ser du at når vi bruker ph, er det konsentrasjonen av [ HO ] som er utgangspunktet. ph er knyttet til den negative eksponenten når grunntallet er 10. «p» i ph står for potensen, «H» står for H -ionet. ph [H O [OH Det er [H O ]-ionet som er utgangspunktet for ph-skalaen. [H O ] [OH ] = 10 1 Legg merke til at ph-verdien endres med én enhet når en sterk syre fortynnes 10 ganger. Det betyr at en løsning med ph =,0 er 100 ganger så sur som en løsning med ph = 5,0. Blodet sørger for å holde ph i fysiske anstrengelser, som ved triatlon, vil ph kunne synke noe på grunn av opphopning av melkesyre, men vil aldri Definisjon av ph ph=log{[h O ph ]}, eller omvendt: [ HO ] = 10 mol/l { } står for «måltallet til». konsentrasjonen. ph er en ubenevnt størrelse. Å finne ph når [H O ] er gitt Hva blir ph i en løsning der [ HO ] Løsning Vi bruker definisjonen av ph og setter inn verdien for konsentrasjonen av [H O ]. Vi får da ph= log{[h O ]} = log 0,1= 1,0 Å finne [H O ] når ph er gitt Hva blir [H O ] Løsning Når vi kjenner ph, regner vi oss tilbake til oksoniumkonsentrasjonen ved å bruke formelen [H O 10 ph mol/l 10, 9 ]= = mol/l = 1, 10 mol/l

20 . ph 1 Mange næringsmidler har ph-verdi på ca. 7 i naturlig tilstand. ph i nyslaktet oksekjøtt er for eksempel 7,0, mens den i fisk er 7,. De fleste bakterier trives best ved ph fra 6,5 til 7,5. Aktiviteten ved ph under,5 eller over 9,0 er heller liten for de fleste bakteriearter. Dette utnytter vi både når vi skal konservere mat og ved rengjøring. Vi bruker ph-skalaen bare for verdier mellom 0 og 1. For løsninger der [ HO ] eller [ OH ] er større enn 1 mol/l, oppgir vi konsentrasjonen til løsningen i mol/l. ph-skalaen går fra 0 til 1 < > ph i sterke syrer konsentrasjonen av syra gir oss [H O ] Når vi skal beregne ph i en sur løsning, må vi først vite om syra er sterk eller svak. Det finnes ikke så mange sterke syrer, og du husker kanskje de tre vanligste: saltsyre (HCl), svovelsyre ( HSO ) og salpetersyre ( HNO ). Som du har sett, vil de sterke syrene protolysere nærmest fullstendig. Da er det lett å beregne ph i løsningen, for vi kan regne med at konsentrasjonen av HO blir den samme som konsentrasjonen av syra dersom syra er enprotisk. Konsentrasjonen av HO -ionene og ph-verdien blir derfor enkle å beregne, som vist i eksemplet nedenfor. Å finne ph i vannløsninger av sterke syrer Hva blir ph i a b H SO Løsning a [ HO ] ph = log0,1= 1,0 b HSO er en sterk toprotisk syre med fullstendig protolyse. HSO HO HO SO H SO -løsning er [ HO ] = [ HSO ] = 0, 00 mol/l = 0, 00 mol/l ph= log0,0 = 1,

21 Syrer og baser ph i sterk syre Når vi skal finne ph i en løsning av en sterk syre i vann, finner vi først [ HO ] ut fra konsentrasjonen av syra, som er fullstendig protolysert. Deretter finner vi ph ved å sette [ HO ] inn i uttrykket ph =log {[H O ]}. ph i svake syrer K a bestemmer [H O ] i løsningen Når vi skal beregne surhetsgraden i vann som er tilsatt svake syrer, vet vi at det ikke vil skje en fullstendig protolyse. For å kunne regne ut [ HO ] og ph-verdien i løsningen må vi derfor vite hvor stor del av molekylene som protolyserer. Den vanligste måten å finne denne andelen på er å gå ut fra syrekonstanten K a, som vi kan finne i tabeller. Jo høyere verdi syrekonstanten har, desto sterkere er syra. Jo lavere verdi den har, desto svakere er syra. Eksemplet nedenfor viser hvordan vi går fram for å finne ph i en svak syre. Gjør oppgave:.1 og. Å finne ph i vannløsninger av svake syrer Syrekonstanten, K a, til eddiksyre er 1, Løsning Vi har reaksjonslikningen ph = log [H ] For coffee it s 5; for tomatos it s ; While household ammonia s 11 or more. It s seven in water, if in a pure state, But rainwater s 6, and seawater is 8. It s basic at 10, quite acidic at, And well above 7 when litmus turns blue. Some find it a puzzlement. Doubtless their fog Has something to do with that negative log. (Fra tidsskriftet Chemical Education, CH COOH(l) H O(l) H O (aq) CH COO (aq) Først må vi beregne [ HO ]: konsentrasjonen av oksoniumioner [ CH COO ]: konsentrasjonen av acetationer [ CH COOH] : konsentrasjonen av eddiksyremolekyler som ikke har reagert finner sted, vil 1,00 L løsning inneholde 1,00 mol eddiksyremolekyler. Hvis x mol CH COOH protolyserer, forteller reaksjonslikningen at det dannes x mol H O -ioner og x mol CH COO -ioner. Dermed blir det igjen (1,00 x CH COOH -molekyler. Ved likevekt har vi da disse konsentrasjonene: [ HO ] = x = x [ CH COO ] = x = x [CH COOH] = (1,00 x x

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et.

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et. Syrer o baser Det sentrale i en syre-base reaksjon er utvekslinen av H -atomer., o en syre-basereaksjon kan kalles en protolysereaksjon. Her er det vikti å huske på at H -atomer ikke alltid er det samme

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar

Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar 2 Bufferar Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar I naturen, i kroppen vår og i produkt på badet er det bufferar som gjer at ph-verdien

Detaljer

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Teori...

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som

konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som Syrer og r Det fies flere defiisjoer på hva r og r er. Vi skal bruke defiisjoe til Brøsted: E Brøsted er e proto door. E Brøsted er e proto akseptor. 1s 1 Et proto er et hydrogeatom som har mistet sitt

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff

Detaljer

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål. 27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

Formler og navn på uorganiske forbindelser

Formler og navn på uorganiske forbindelser Formler og navn på uorganiske forbindelser Mål for opplæringen er at du skal kunne sette navn på enkle uorganiske forbindelser ved hjelp av regler for navnsetting Kjemi handler om stoffer, og stoffene

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154.

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Side 1 av 8 sider BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 22.februar Tid : 09:00-15:00 Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Tillatte hjelpemiddel : Kalkulator Chemistry

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Støkiometri (mengdeforhold)

Støkiometri (mengdeforhold) Støkiometri (mengdeforhold) Det er særs viktig i kjemien å vite om mengdeforhold om stoffer. -En hodepine tablett er bra mot hodesmerter, ti passer dårlig. -En sukkerbit i kaffen fungerer, 100 er slitsomt.

Detaljer

Avfallshåndtering. Regler og ansvar for avfallshåndtering. Avfall fra forsøk

Avfallshåndtering. Regler og ansvar for avfallshåndtering. Avfall fra forsøk Avfallshåndtering Regler og ansvar for avfallshåndtering Avfall fra forsøk Destruering av kjemikalier Opplæring i rutiner for avfallshåndtering Regler og ansvar for avfallshåndtering Alt farlig avfall

Detaljer

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8 Kjemi.1 Forbrenning.1 og C., C og.3 Ved å studere for eksempel forbrenning av et stearinlys. et er lett å påvise at forbrenningen 1. krever oksygen: sett et glass over stearinlyset. krever brennbart stoff:

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

Karbondioksid i pusten

Karbondioksid i pusten Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål Eksamen 28.05.2008 AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Sjå gjeldande reglar. Alle svar bør

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

KJ2073 Analytisk miljøkjemi Laboratoriekurs vår 2014

KJ2073 Analytisk miljøkjemi Laboratoriekurs vår 2014 1 KJ2073 Analytisk miljøkjemi Laboratoriekurs vår 2014 Innholdsfortegnelse Side 1. Vannanalyser 2 1.1. Prøvetaking og konservering av vannprøver 2 1.2. ph 3 1.3. Konduktivitet (elektrisk ledningsevne)

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003

Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003 Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003 Oppgave 1 (Vekt 25 %) a) Regn ut antall gram Al i 100 gram Al 2 (SO 4 ) 3 Formelmassen til Al 2 (SO 4 ) 3 : M = 2 26.98 g/mol + 3 32.06 g/mol + 12 16.00

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER

1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER Dette er noen utdrag fra læreboken "Kort og godt kjemi" som brukes ved Bioingeniørutdanningen. Både layout og en del andre detaljer er ikke likt med boken 1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER 1.1 ATOMER 1 Atomkjernen

Detaljer

Oppslagsbok. Håndbok om kjemiske undersøkelser

Oppslagsbok. Håndbok om kjemiske undersøkelser Oppslagsbok Håndbok om kjemiske undersøkelser Håndbok om kjemiske undersøkelser Suzanna Loper Innhold Undersøk kjemiske reaksjoner............... 4 Hvordan bruke denne boka................ 5 Undersøk på

Detaljer

Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB

Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridioner i mineralvann Bestemmelse

Detaljer

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 20.11.2009 AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Vanlege rettskrivingsordbøker,

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

1. Innføring i laboratorieteknikk. Fremstilling og innstilling av lut og syre.

1. Innføring i laboratorieteknikk. Fremstilling og innstilling av lut og syre. Pensum, laboratoriekurs og kollokvier i KJ2050 10 Laboratoriekurset 1. Innføring i laboratorieteknikk. Fremstilling og innstilling av lut og syre. Innføring i laboratorieteknikk a. Kontroll og kalibrering

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer

Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridion i mineralvann Bestemmelse av ph i mineralvann Del C: Flammeprøver av

Detaljer

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i

Detaljer

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 Figur s. 68 Navn og formler for kationer Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 + Barium Ba 2+ Bly(II) Pb 2+ Jern(II) Fe 2+ Jern(III) Fe 3+ Kalium K + Kalsium Ca 2+ Kobber(II) Cu 2+ Natrium Na + Nikkel(II)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Onsdag 26. februar 2014 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Administrasjonsbygget B154. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark med skrift på begge sider. Enkel

Detaljer

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr.

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 4 3. Materiell

Detaljer

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007 Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda Loen 27. og 29. november 2007 Påvisning av nikkelioner... 2 Bruspulver... 4 Fem hvite stoffer... 6 Knokkelpulver... 8 Make-up fjerner... 10 Brennende seddel... 12

Detaljer

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier?

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier? Hovedområde: Energi for framtiden Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 20 V2008 Biomasse er en energikilde for framtiden, fordi: A) Det skilles ikke ut CO 2 når den brennes.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001 Avdelig for igeiørutdaig EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Fagr FO 05 K Faglig veileder: Kirste Aarset, Bete Hellum og Ja Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maski, -alme Dato: 17 desember 001 Eksamestid,

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning. Laboratoriekurs. Generell og uorganisk kjemi. April 2001 Ingerid Wefring Kirsten Aarset

Avdeling for ingeniørutdanning. Laboratoriekurs. Generell og uorganisk kjemi. April 2001 Ingerid Wefring Kirsten Aarset 1 Avdeling for ingeniørutdanning Laboratoriekurs Generell og uorganisk kjemi Høsten 2001 April 2001 Ingerid Wefring Kirsten Aarset 2 Innhold Generelle bestemmelser 3 Laboratoriejournal 3 Laboratorierapport

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Viktige begreper fra fysikk og kjemi Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Grunnstoffa og periodesystemet

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.

Detaljer

Veiledning for lærere i undervisningsopplegg om kjemi for 5.-7.-trinn.

Veiledning for lærere i undervisningsopplegg om kjemi for 5.-7.-trinn. Veiledning for lærere i undervisningsopplegg om kjemi for 5.-7.-trinn. Utviklet i samarbeid med Naturfagsenteret som en del av Forskerdiplom for barnetrinnet. Innhold Innledning... 2 Hvilke naturvitenskapelige

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en vorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt. Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er

Detaljer

Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda. Loen 26. og 28. november 2007

Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda. Loen 26. og 28. november 2007 Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda Loen 26. og 28. november 2007 Slim...2 Hydrogengass...4 Oksygengass...6 Ammoniakk...8 Karbondioksid del 1: Påvisningsreaksjon...10 Karbondioksid del 2: Undersøkelse

Detaljer

Veiledning for lærere i undervisningsopplegg om kjemi for 5.-7.-trinn.

Veiledning for lærere i undervisningsopplegg om kjemi for 5.-7.-trinn. Veiledning for lærere i undervisningsopplegg om kjemi for 5.-7.-trinn. Utviklet i samarbeid med Naturfagsenteret som en del av Forskerdiplom for barnetrinnet. Innhold Innledning... 2 Hvilke naturvitenskapelige

Detaljer

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet:

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Voltammetri Elektrokjemi Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Coulometri (måling av strøm og tid) Konduktometri

Detaljer