Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et."

Transkript

1 Syrer o baser Det sentrale i en syre-base reaksjon er utvekslinen av H -atomer., o en syre-basereaksjon kan kalles en protolysereaksjon. Her er det vikti å huske på at H -atomer ikke alltid er det samme som protoner. 0,015% av H-atomer har nemli oså et nøytron i kjernen. Eenskaper Syrer har sur smak, nøytraliserer baser, farer blått lakmuapir rødt, har ph under 7, leder elektrisk strøm, reaerer med alle uedle metaller, o oså med karbonater o ir CO -ass. Baser har bitter smak, nøytraliserer syrer, farer rødt lakmuapir blått, har en ph over 7, leder elektrisk strøm o reaerer med noen uedle metaller. Definisjoner En syre er et stoff som kan avi H En base er et stoff som kan ta opp H Protolyse er en reaksjon der det skjer en overførin av H Vannets eenprotolyse, ph o poh Vann er en amfolytt, det kan både avi o ta opp H. I vann har vi derfor en eenprotolyse: HO( l) HO ( aq) OH ( aq). Denne eenprotolysen har et likevektsuttrykk: [ HO ] [ OH ] = W. W er tempraturavheni. Ved 5 C er W = 10-1 (/). Produktet av konsentrasjonen av oksoniumioner o hydroksidioner er altså konstant. Tilsetter vi en syre øker [H O ], o da minker [OH - ]. Tilsetter vi en base skjer det omvendte. ph o poh er et uttrykk for konsentrasjon oksoniumioner o hydroksidioner: ph = lo[ H O ] o poh = lo[ OH ] Hvis W = 10-1 så er ph poh = 1. Av likevekten H O( l) HO ( aq) OH ( aq) ser vi at [H O ] o [OH - ] alltid er like i rent vann. 1 [ HO ] [ OH ] = 10 Da [ HO ] = [ OH ] kan vi ta roten på bee sider o vi får; [ HO ] = 10 = 10 eller [ OH ] = 10 = 10 ph o poh er da -lo10-7 = 7

2 ph i løsniner av sterke syrer En sterk syre protolyserer fullstendi, o konsentrasjonen av HO i løsninen er derfor den samme som konsentrasjonen av syren. 1 av syren reaerer med vann o danner 1 oksoniumioner (o 1 base-par). Eksempel: 0,05 M HNO 100% HNO H O H O NO [ HO ] = [ HNO] = 0,05 ph = lo[ H O ] = lo 0,05 = 1, ph i løsniner av svake syrer Svake syrer protolyserer ikke fullstendi, det instilles en likevekt: HA( aq) HOl ( ) HO ( aq) A (HA brukes som en enerell formel for en svak syre.) Svake syrer har en bestemt protolyserad som vi kan oppi som en tempraturavheni [ HO ] [ A ] syrekonstant, a : a =. [ HA] Sterke syrer har a > 1, men vi jobber sjelden med syrekonstanter for sterke syrer, fordi de protolyserer fullstendi. Svake syrer har a < 1. [ HO ] Vi kan oså oppi protolyserad i prosent = 100% [ HA ]start Eksempel: 0,10 M maursyre Denne likevekten instilles: HCOOH ( aq) HO( l) HO ( aq) HCOO ( aq) ved start: 0, ved likevekt: 0,10 -

3 Ved oppsla ser vi at = 1,8 10 = 5 [ HO ] [ HCOO ] Ved likevekt jelder: a = = 1,8 10 = = [ HCOOH ] [ HCOOH ] 0,10 1,8 10 0,10 1,8 0, ,8 10 = = 1,8 10 1,8 10 1,8 10 1,8 10 a CHCOOH 5 = 0 = [ H O ] = [ HCOO ] =,15 10 likevekt likevekt ph = H O = = lo[ ] lo,15 10,8 [ HO ],15 10 [ HCOOH ] 0,10 Protolyserad = 100% = 100% =,15% start Enprotiske o flerprotiske syrer Syrer som kan avi ett (o bare ett) H -ion kalles enprotiske syrer. Eksempler: HNO, HNO, o CH COOH. I karboksylsyrer er det bare H-atomet i den funksjonelle ruppen -COOH som kan avis som H. Syrer som kan avi flere H -ioner per formelenhet kalles flerprotiske syrer. H SO, (COOH) er toprotiske syrer, mens H PO er en treprotisk syre. Det trens mer eneri å dra løs ett H -ion av HPO - enn av H PO -. O det trens mer eneri å dra løs ett H -ion av H PO - enn av H PO. På runn av dette har forskjellie protolysetrinn forskjellie syrekonstanter. For samme syre er det stor forskjell på syrekonstanten i de forskjellie trinnene, dette jør av vi kan se bort ifra de H O -ionene som blir dannet i andre (o eventuelt tredje) protolysetrinn. ph berenes altså av a1 fordi a1 >> a >> a. Eksempel: 0,10 M askorbinsyre Askorbinsyre er en toprotisk syre med ekylformel CHO eller HCHO a 1 = 7, a = 5,0 10

4 Denne likevekten instilles: H CHO HO HO CHO ved start: 0, ved likevekt: 0,10-7, = 0,10 = 7,9 10 0,10 7, ,9 10 7,9 10 = [ HO ] = [ CHO ] =, ph lo[ HO ] lo(, 10 ),61 = = = ph i løsniner av sterke baser Sterke baser har stor evne til å protolysere, o vi forutsetter at de protolyserer fullstendi når vi rener ut ph. Vi rener først ut [OH - ], poh o til sist ph. Eksempel: 0,011 M Ca(OH) Ca( OH ) ( aq) Ca ( aq) OH ( aq) 1 Ca( OH ) 1 Ca OH [ OH ] = [ Ca( OH ) ] = 0,011 = 0,0 poh = lo 0,0 = 1,66 ph = 1 poh = 1 1,66 = 1, ph i løsniner av svake baser Det finnes to store rupper med svake baser: Nitroenforbindelser som NH o aminer. (RNH, R NH, R N) Neative ioner fra svake syrer. Eksmpler: CHCOO - o CN -. Baser har et ledi elektronpar som trekker til se H fra et vannekyl. Svake baser protolyserer ikke fullstendi, det instilles en likevekt: B( aq) H O( l) BH ( aq) OH ( aq) (HB brukes som en enerell formel for en svak base.)

5 Svake baser har en bestemt protolyserad som vi kan oppi som en tempraturavheni [ BH ] [ OH ] basekonstant, b : b =. [ B] [ OH ] Vi kan oså oppi protolyserad i prosent = 100% [ B ]start Eksempel: 0,10 M metylamin Denne likevekten instilles: CHNH ( aq) H O( l) CHNH( aq) OH ( aq) ved start: 0, ved likevekt: 0,10 - Ved oppsla ser vi at =,6 10 b CH NH b = =,6 10 = = [ BH ] [ OH ] [ B] 0,10 0,10 =,6 10 0,10,6 10,6 10 = 5,6 10,6 10 = 0 5 [ CH NH ] = [ OH ] = = 5,8 10 poh = = lo(5,8 10 ), ph = 1,= 11,76 Sammenhenen mellom a o b for et syre-base-par Forskjellen på en syre o en base i et syre-base-par er en H. Eksempler på syre-basepar: HSO - o SO -, CH COOH o CH COO -, NH o NH. 1 a b = W = 10 For et syre-base-par jelder (ved 5 C) Eksempel: Eddiksyre Molekylformelen for eddiksyre er CHCOOH. Da forskjellen på en syre o en base i et syre-base-par er et H -ion, er den korreonderende basen CH COO.

6 aeddiksyre aeddiksyre b W CHCOO b CHCOO = 1, = 1,8 10 = b CHCOO 1 10 = = 5, , ph i saltløsniner Når vi løser salter (ioneforbindelser) o måler ph, kan vi få nøytrale, sure o basiske løsniner. Ut fra syre-base-eenskapene til de ionene saltet består av, kan vi forutsi surhetsraden av en vannløsnin av saltet. Eksempler NaCl() s Na ( aq) Cl ( aq) Na Cl H O inen reaksjon H O inen reaksjon Nøytral løsnin. NH Cl( s) NH ( aq) Cl ( aq) NH ( aq) H O( l) NH ( aq) H O ( aq) Cl H O( l) inen reaksjon Sur løsnin. CH COONa( s) CH COO ( aq) Na ( aq) CH COO ( aq) H O( l) CH COOH ( aq) OH ( aq) Na ( aq) H O( l) inen reaksjon Basisk løsnin. Eksempel: 0,50 M CH COONa b CHCOO 5, = = 5, ,50 = 5,6 10 0,50 5,6 10 5,6 10,8 10 = 0 = [ CH COOH ] = [ OH ] = 1, poh = = 5 lo(1,67 10 ),78 ph = 1,78 = 9,

7 Eksempel:,0 NH Cl i 100m vann NH Cl() s NH ( aq) Cl ( aq) Cl ( aq) HO( l) inen reaksjon NH HO( l) NH( aq) HO ( aq),0 5,5 ved start: = 0, ,1 ved likevekt: 0,561- a NH = 5, = 5, ,561 = 5,6 10 0,561 5, ,6 10,1 10 = = [ NH ] = [ H O ] = 1, ph 5 =lo(1,77 10 ) =,75 Hvis et salt består av to ioner som bee kan funere som syre eller base må vi sammenlikne a for det ioner som reaerer som syre med b for det ionet som reaerer som base. Hvis a = b er løsninen nøytal. Hvis a > b blir løsninen sur, o hvis a < b er løsninen basisk. Eksempel: CH COONH ivann CH COONH CH COO NH CH COO H O CH COOH OH NH H O NH H O b CHCOO a NH a = 5,6 10 = 5, = = nøytral løsnin b

8 Sure metallioner En løsnin av jern(iii)klorid er sur. Når jern(iii)klorid blir løst, blir hvert Fe -ion omitt av seks vannekyler. Disse seks vannekylene bindes med oksyenatomene inn mot metallionet i et hydratkompleks, [Fe(H O) 6 ]. ompleksionet virker som en syre : [ Fe( H O) ] ( aq) H O( l) [ Fe( OH )( H O) ] ( aq) H O( aq) 6 5 I et lite metallion med høy ladnin er blir ladninsfordelinen ekylene endret slik at O-H-bindinene blir svekket o H avis. Alkalimetallioner som Na o påvirker ikke surheten i en løsnin. Det er fordi de er relativt store ioner med relativt liten ladnin. Vannekylene blir ikke trukket like mye til disse ionene som til små metallioner med relativt høy ladnin som for eksempel Fe. Buffere ir kontroll med ph En buffer er en løsnin med en slik sammensetnin at ph endrer se lite når vi tilsetter moderate mender syre eller base til løsninen. En endrin i ph på 0, i blodet vårt er livstruende, derfor er det bra vi har buffersystemer som holder phen mellom 7,5 o 7,5. Vi kan lae en buffer ved å løse en svak syre o et lettløseli salt av syren eller ved å løse en svak base o et lettløseli salt av basen. En buffer vil da inneholde en sur komponent o en basisk komponent, o komponentene utjør et syre-base-par. Eksempel: Eddiksyre-acetat-buffer Svak syre: CHCOOH ettløseli salt av syren: CHCOONa Når vi har natriumacetatet et får vi den basiske komponenten CH COO : CH COONa CH COO Na Den sure komponenten er CHCOOH. Den sure o den basiske komponenten utjør et syre-base-par. ph i løsninen bestemmes av likevekten CHCOOH HO HO CHCOO poh i løsninen bestemmes av likevekten CHCOO H O CH COOH OH I føle ovenstående likevekter o e Châteliers prinsipp: Hvis vi tilsetter H O -ioner, vil de fleste reaere med CH COO o danne CH COOH o H O. Hvis vi tilsetter OH -ioner, vil de fleste reaere med CH COOH o danne CH COO o HO. [ OH ] o [H O ] vil altså ikke øke merkverdi så lene vi har nok av bufferkomponentene.

9 I en buffer finner vi phen slik: [ base] start ph = pa lo (hvor pa = lo a) [ syre] start Eksempel: 7,00 natriumacetat i 100 m 1,00 M eddiksyre fortynnet til 0,500 ph i eddiksyre-acetat-bufferen er bestemt av likevekten CH COOH HO HO CH COO CH COONa CH COO Na m 7,00 nch 0,085 COONa = n = = = CH COO M 8,0 0,085 [ basestart ] = = 0,17 0, 5 m nc H 1 COOH = c v =,00 0,1 = 0,1 0,1 [ syrestart ] = = 0, 0,5 achcooh = 1, [ base] 0,17 ph = = = start 5 lo a lo lo(1,8 10 ) lo,67 [ syre] start 0, Eksempel: 50 m 1,0 M NH Cl o 50 m 0,50 M NH fortynnet til 1,0 ph i ammonium-ammoniakk-bufferen er bestemt av likevekten NH Cl NH Cl NH HO NH HO n = nn H Cl = c v = 1 0,5= 0,5 NH 0,5 [ syre] = = 0,5 1 nnh = c v= 0,5 0,5= 0,5 0,5 [ base] = = 0,5 1

10 Oppsla: p = 9,5 a NH [ base] start 0,5 ph = pa lo = 9, 5 lo = 9, 0 [ syre] 0,5 start Eksempel: Tilsettin av 5,0 m 1,0 M HCl til 0,5 en eddiksyre-acetat-buffer med ph =,68. Når vi tilsetter HCl, dannes altså H OoCl. I dette buffersystemet vil HO nhcl c v n n tilsatt H HCl m O reaere med CH COO o danne CH COOH o HO. [ HO ] = = = 5 10 = = 510 ol tilsatt 510 = = 0,01 0,5 Vi setter opp likevekten for bufferen o en oversikt over konsentrasjonene før o etter tilsetnin av syre. Vi ser bort fra volumendrin ved tilsettin av 5 m saltsyre til 0,5 buffer. I bufferen, ved likevekt, har vi før renet ut at [ CHCOO ] = 0,171 o at [ CHCOOH ] = 0,00. CH COOH H O H O CHCOO før tilsetnin: 0,00 0 0,171 etter tilsetnin: 0,00 0, ,1710,010 ph [ base] 0,161 = pa lo =,7 lo =,6 [ syre] 0,10 Bufferkapasitet Med bufferkapasitet mener vi hvor odt en buffer kan tåle forandriner i ph, altså å kunne nøytralisere H O o OH - -ioner. Vi får best buffer kapasitet hvis vi har like stor konsentrasjon av syre o base i bufferen. En buffer kan nøytralisere like mane H O -ioner som det er basisk komponent i bufferen. En buffer kan nøytralisere like mane OH - -ioner som det er sur komponent i bufferen. Hvis vi fortynner en buffer med vann, blir phen uforandret, men bufferkapasiteten blir mindre, fordi konsentrasjonen av komponentene blir mindre.

11 øselihet o fellin av salter Mettet, umettet o overmettet løsnin Vi skriver oppløsnin av natriumklorid slik: NaCl() s Na ( aq) Cl ( aq) Vi har en mettet vannløsnin av et salt når det, selv etter omrørin i lan tid, blir liende noe fast stoff på bunnen av karet. Noe av saltet år stadi ut løsninen som ioner o samtidi blir det avsatt like mane av den faste ioneforbindelsen. Antall ioner o uløst stoff er konstant i en mettet løsnin. Det er en dynamisk likevekt mellom fast stoff o oppløst stoff. I vårt eksempel: NaCl() s Na ( aq) Cl ( aq) Hvis en løsnin inneholder mindre oppløst stoff enn en tilsvarende løsnin i likevekt (mettet) kalles den umettet. En løsnin kan oså inneholde mer oppløst stoff enn en mettet løsnin, den kalles da overmettet. En slik løsnin er ustabil. Fast stoff vil beynne å krystallisere ut hvis løsninen blir forstyrret ved for eksempel rørin. øseliheten til salter Salter kan løses. Ved en bestemt temperatur har en mettet saltløsnin konstante konsentrasjoner. Saltets konsentrasjon i en mettet saltløsnin er et uttrykk for saltets løselihet ved den bestemte temperaturen. øseliheten til en mettet Ca( OH ) -løsnin ved 5 C = 0,011. løsnin Da M m = 7,1 ser vi at vi kan skrive løseliheten som 0,8. Ca ( OH ) løsnin Vi kan oså skrive den som 0,8 0,8 = 0, 08. løsnin 1000 m vann 100 m vann Vi kan altså oppi løseliheten til et salt som antall formelenheter av løst salt per liter løsnin, eller antall ram løst salt per 100 m vann. De fleste, men ikke alle salter får høyere løselihet når temperaturen øker. ettløselie, tuntløselie o uløselie salter Vi klassifiserer salter som vist i tabellen under. Masse salt i 100 m vann ved 5 C Eksempel ettløseli > 1 Nitrater, Na -salter, -salter o NH -salter. Tuntløseli 0,01-1 Uløseli < 0,01 At et salt er uløseli betyr som vist ikke at det er uløseli, men at det er veldi lite løseli. Inen salt er totalt uløselie.

12 Drivkrefter i oppløsninsreaksjoner Ved oppløsnin av et salt på ionene i saltes fjernes fra hverandre. Det krever eneri. Det krever oså eneri for å bryte hydroenbindiner mellom vannekylene for å i plass til ionene et. Når ionene hydratiseres, omis av vannekyler, vinnes det eneri. Vinnin av eneri er en drivkraft i oppløsninsreaksjoner. Øknin av uorden er en annen. Hvis temperaturen synker under en oppløsninsreaksjon, år saltet i løsnin på runn av stor øknin av uorden i systemet. Å berene disse variablene er vanskli, derfor viser vi til erfarin o måliner når det jelder løselihet. øselihetslikevekter for tuntløselie o uløselie salter øselihetroduktkonstanten jelder for et tuntløseli eller uløseli salt i en mettet løsnin. er lik produktet av konsentrasjonen av ionene i saltløsninen opphøyd i en ekonent lik koeffisienten til ionet i den balanserte likninen for likevektsreaksjonen. Eksempel: Vi blander bariumsulfat o får likevekten BaSO( s) Ba ( aq) SO ( aq). Forholdet mellom venstre o høyre side er konstant. Vi kan sette opp et likevektsuttrykk. [ Ba ] [ SO ] = [ BaSO ] [ BaSO] = [ Ba ] [ SO ] = = [ Ba ] [ SO ] [ BaSO ] Et annet eksempel: Zn(OH) ( s) Zn ( aq) OH ( aq) = [ Zn ] [ OH ] Eksempel: øseliheten for bariumsulfat BaSO() s Ba ( aq) SO ( aq) [ Ba ] [ SO ] = 10 = 1,1 10 = 1,1 10 = 1, øseliheten til bariumsulfat er altså 1, øseliheten kan oså skrives i ; 100 m mi en liter = Mm n=, 1,05 10 =,5 10 m =,5 10 = 0,5m i hundre milliliter -5

13 For salter som inneholder like mane ioner i formelenheten kan vi bruke til å sammenlikne løseliheten. For salter som har forskjelli antall ioner per formelenhet må vi rene ut løseliheten. Eksempel: Størst løselihet av CaCO o M(OH) CaCO () s Ca ( aq) CO ( ) [ Ca ] [ CO ] = = 8, = c = 8,7 10 = 9, 10 ( ) = = = 9 5 M( OH ) ( s) M ( aq) OH ( aq) [ M ] [ OH ] = = = c = 1, 10 øseliheten til M( OH ) er større enn løseliheten til CaCO Ioneprodukt o fellin Hvis vi for eksempel blander en løsnin med kjent ion1-konsentrasjon med en løsnin med kjent ion-konsentrasjon kan vi berene ioneproduktet Q = [ion 1 ] * [ion ] ut fra konsentrasjonene i ioneblandinen. Hvis Q < ( er ioneproduktet i en tilsvarende Q mettet løsnin), er løsnin umettet, hvis Q > vil fast stoff felles ut helt til Q = (mettet løsnin).

14 Eksempel: Blandin av 10 m 0,0 M ANO o 10 m 0,00 M NaCl ANO( s) A ( aq) NO( aq) Stoffmende A : n= v c= 0, 01 0, 0 = 10 NaCl( s) Na ( aq) Cl ( aq) 5 Stoffmende Cl : n= v c = 0, 01 0, 00 = Q = = = 1,8 10 Q >,vi får fellin av ACl( s). øselihet o fellesioneffekt Hvis vi har en mettet sølvkloridløsnin o tilfører kloridioner eller sølvioner endres ikke. er en konstant som uttrykker forholdet i likevekten (mettet løsnin). øseliheten til ACl, derimot, endres. Vi kan forklare dette med e Châteliers prinsipp om likevekter. Når vi har en likevekt ACl( s) A ( aq) Cl ( aq) o tilfører kloridioner vil likevekten motsette se endrinen i konsentrasjon o bruke kloridionene til å danne ACl(s). øseliheten til et salt avtar altså når vi tilsetter ioner som oså er i saltet. Dette kalles en fellesioneffekt. Eksempel: Sølvklorid o sølvklorid i 0,10 M NaCl ACl( s) A ( aq) Cl ( aq) [ A ] [ Cl ] = = 1, c = = 1,8 10 = 1,

15 NaCl Na Cl [ Cl ] = [ NaCl] = 0,1 Vi ser bort i fra volumforandrinen vi får når vi tilsetter ACl til NaCl-løsninen. ACl( s) A ( aq) Cl ( aq) [ ACl] [ Cl ] = ( 0,10) = 1, ,101,8 10 = 0 c = = 1, øseliheten til saltet blir altså dårliere i NaCl løsninen på runn av fellesioneffekten. Eksempel: Påvirknin av en mettet vannløsnin (likevekt) med tilsettin av HNO ACl( s) A ( aq) Cl ( aq) Vi tilsetter HNO ; Inen reaksjoner. HNO H NO Cu OH s Cu aq OH aq ( ) ( ) ( ) ( ) Vi tilsetter HNO ; OH H H O HNO H NO Da hydroksidionene fra den mettede vannløsninen reaerer med tilsatte H -ioner vil likevekten forskyves mot høyre o mer kobber(iii)hydroksid vil oppløses. CaSO ( s) Ca ( aq) SO ( aq) Vi tilsetter HNO ; SO H HSO - HNO H NO Da hydroksidionene fra den mettede vannløsninen reaerer med tilsatte H -ioner vil likevekten forskyves mot høyre o mer kalsiumsulfat vil oppløses.

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar

Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar 2 Bufferar Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar I naturen, i kroppen vår og i produkt på badet er det bufferar som gjer at ph-verdien

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

Syrer og baser. 2 4 Syrer og baser

Syrer og baser. 2 4 Syrer og baser Syrer og baser Syrer og baser Når du er ferdig med dette kapitlet, skal du kunne a definere syre og base og gjøre rede for syre-basereaksjoner b gjøre beregninger med K a, K b og K w c måle ph med ulike

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som

konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som Syrer og r Det fies flere defiisjoer på hva r og r er. Vi skal bruke defiisjoe til Brøsted: E Brøsted er e proto door. E Brøsted er e proto akseptor. 1s 1 Et proto er et hydrogeatom som har mistet sitt

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre)

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål. 27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

Korrosjon av stålarmering i betong

Korrosjon av stålarmering i betong Korrosjon av stålarmering i betong Crash-kurs i korrosjon - Korrosjon for dummies Roar Myrdal Teknisk Direktør Normet Construction Chemicals (hovedstilling) Professor II NTNU (bistilling) SVV Teknologidagene

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

3 MOL, STØKIOMETRI. et atom (nukleontallet) tilnærmet gir oss massen til atomet målt i u. Cl har masse ca. 37 35

3 MOL, STØKIOMETRI. et atom (nukleontallet) tilnærmet gir oss massen til atomet målt i u. Cl har masse ca. 37 35 3.1 ATOMMASSE 3 MOL, STØKIOMETRI Vi ser av tabell 3.1 at et proton og et nøytron har omtrent samme masse, mens et elektron har forsvinnende liten masse i forhold til disse under en tusendel. Vi ser også

Detaljer

1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER

1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER Dette er noen utdrag fra læreboken "Kort og godt kjemi" som brukes ved Bioingeniørutdanningen. Både layout og en del andre detaljer er ikke likt med boken 1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER 1.1 ATOMER 1 Atomkjernen

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Teori...

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen. Egg i eddik

1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen. Egg i eddik 1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen Innledning Egg i eddik I denne aktiviteten vil vi undersøke hva som skjer når et egg legges i vanlig eddikløsning

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 18. desember-2009 Side 1 av 6 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

AREAL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE

AREAL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE AREAL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innlednin til areal..... A - Grunnleende om areal A - 3 Hvordan finne arealet til eometriske fiurer A - 3 3a arealet til kvadrat..

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff

Detaljer

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 20.11.2009 AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Vanlege rettskrivingsordbøker,

Detaljer

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 Figur s. 68 Navn og formler for kationer Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 + Barium Ba 2+ Bly(II) Pb 2+ Jern(II) Fe 2+ Jern(III) Fe 3+ Kalium K + Kalsium Ca 2+ Kobber(II) Cu 2+ Natrium Na + Nikkel(II)

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154.

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Side 1 av 8 sider BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 22.februar Tid : 09:00-15:00 Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Tillatte hjelpemiddel : Kalkulator Chemistry

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2329078 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. D21H 21/14 (06.01) D21H 17/14 (06.01) D21H 17/64 (06.01) D21H 17/6 (06.01) D21H 21/ (06.01) D21H 23/04 (06.01)

Detaljer

Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass

Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Morten Breinholt Jensen Farlig avfallskonferansen 2015 17. og 18. september NOAHs virksomhet i dag Nordens største behandlingsanlegg for farlig

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001 Avdelig for igeiørutdaig EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Fagr FO 05 K Faglig veileder: Kirste Aarset, Bete Hellum og Ja Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maski, -alme Dato: 17 desember 001 Eksamestid,

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003

Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003 Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003 Oppgave 1 (Vekt 25 %) a) Regn ut antall gram Al i 100 gram Al 2 (SO 4 ) 3 Formelmassen til Al 2 (SO 4 ) 3 : M = 2 26.98 g/mol + 3 32.06 g/mol + 12 16.00

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning. Laboratoriekurs. Generell og uorganisk kjemi. April 2001 Ingerid Wefring Kirsten Aarset

Avdeling for ingeniørutdanning. Laboratoriekurs. Generell og uorganisk kjemi. April 2001 Ingerid Wefring Kirsten Aarset 1 Avdeling for ingeniørutdanning Laboratoriekurs Generell og uorganisk kjemi Høsten 2001 April 2001 Ingerid Wefring Kirsten Aarset 2 Innhold Generelle bestemmelser 3 Laboratoriejournal 3 Laboratorierapport

Detaljer

Prosjektresultater arbeidspakke 2

Prosjektresultater arbeidspakke 2 Kjell D. Josefsen Prosjektresultater arbeidspakke 2 (Shelf life prediction and design of alternative preservation strategies) SINTEF Materialer og kjemi 1 Viktige prosjektresultater SINTEF rapport: "Salt,

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

1. uttaksprøve til den 37. Internasjonale Kjemiolympiaden 2005 (Taiwan).

1. uttaksprøve til den 37. Internasjonale Kjemiolympiaden 2005 (Taiwan). 1. uttaksprøve til den 37. Internasjonale Kjemiolympiaden 2005 (Taiwan). Dag: En dag i ukene 36-38. Varighet: 100 minutter. jelpemidler: Lommeregner og Tabeller i kjemi. Oppgave 1 (24 poeng) Oppgave 1

Detaljer

Avfallshåndtering. Regler og ansvar for avfallshåndtering. Avfall fra forsøk

Avfallshåndtering. Regler og ansvar for avfallshåndtering. Avfall fra forsøk Avfallshåndtering Regler og ansvar for avfallshåndtering Avfall fra forsøk Destruering av kjemikalier Opplæring i rutiner for avfallshåndtering Regler og ansvar for avfallshåndtering Alt farlig avfall

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Arbeidsark Ordforklaringer

Arbeidsark Ordforklaringer Arbeidsark Ordforklaringer Absolutt temperatur: Temperaturen målt i kelvin (K). Den betegnes med T, der T (K)= t ( o C) + 273. Aktiveringsenergi: Den minste energien som skal til for å starte en reaksjon.

Detaljer

FYSIKK. Oppgave 1 (10 %)

FYSIKK. Oppgave 1 (10 %) SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN Naturfag 2, Na230-E SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 6 timers skriftlig eksamen Fysikk er 50 %, Kjemi 50 % FYSIKK OPPGAVETEKSTEN: Oppgave (0 %) En stjerne har en overflatetemperatur

Detaljer

Jeg har sett at symbolet for molar masse har flere notasjoner. Min notasjon av molar masse for

Jeg har sett at symbolet for molar masse har flere notasjoner. Min notasjon av molar masse for Krasjkurs - KJEM100 Kim-Erling Bolstad-Larssen Forord: Disse notatene er skrevet i krasjkurset holdt den 29. november 2014, over et tidsrom på 6 timer. De har i ettertid blitt digitalisert og gjort leservennlig,

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål Eksamen 28.05.2008 AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Sjå gjeldande reglar. Alle svar bør

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Nr 7-2004. Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg. Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn.

Nr 7-2004. Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg. Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn. informerer Nr 7-2004 Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg Del 2: Vannkvalitetens betydning for materialvalg Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn. En del oppståtte

Detaljer

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8 Kjemi.1 Forbrenning.1 og C., C og.3 Ved å studere for eksempel forbrenning av et stearinlys. et er lett å påvise at forbrenningen 1. krever oksygen: sett et glass over stearinlyset. krever brennbart stoff:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, Vår 2015

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, Vår 2015 NTNU Nrges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap g teknlgi Institutt fr materialteknlgi TMT41 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, Vår 015 OPPGAVE 1 a) Vi kmbinerer den vanlige

Detaljer

Formler og navn på uorganiske forbindelser

Formler og navn på uorganiske forbindelser Formler og navn på uorganiske forbindelser Mål for opplæringen er at du skal kunne sette navn på enkle uorganiske forbindelser ved hjelp av regler for navnsetting Kjemi handler om stoffer, og stoffene

Detaljer

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr.

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 4 3. Materiell

Detaljer

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning. Øvinger. Generell kjemi

Avdeling for ingeniørutdanning. Øvinger. Generell kjemi Avdeling for ingeniørutdanning Øvinger Generell kjemi Høsten 2002 3 Innhold Forord... 3 Oppgaver til kapittel 1... 4 Oppgaver til kapittel 2... 4 Oppgaver til kapittel 3... 4 Oppgaver til kapittel 4...

Detaljer

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007 Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda Loen 27. og 29. november 2007 Påvisning av nikkelioner... 2 Bruspulver... 4 Fem hvite stoffer... 6 Knokkelpulver... 8 Make-up fjerner... 10 Brennende seddel... 12

Detaljer

Grunnstoffa og periodesystemet

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.

Detaljer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet:

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Voltammetri Elektrokjemi Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Coulometri (måling av strøm og tid) Konduktometri

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt. Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksempeleksamen: KJM0100V Grunnleggende kjemi i naturfag Eksamensdag: Onsdag 09.12.2015 Tid for eksamen: 11.00 15.00 Oppgavesettet er på

Detaljer