konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som"

Transkript

1 Syrer og r Det fies flere defiisjoer på hva r og r er. Vi skal bruke defiisjoe til Brøsted: E Brøsted er e proto door. E Brøsted er e proto akseptor. 1s 1 Et proto er et hydrogeatom som har mistet sitt eeste elektro. Det beskrives som H, e positiv ladig. Salt (HCl) er et eksempel på e (ka doere et proto) og va (H O) ka også være e (ka motta et proto). Reaksjoslikig for reaksjoe mellom va og ammoiakk: kojugert kojugert Va (H O) er et eksempel på e (ka doere et proto) og ammoiakk (NH ) er et eksempel på e (ka motta et proto). Reaksjoslikig for reaksjoe mellom va og ammoiakk: kojugert kojugert Som de smarte har observert ka va (H O) både være og slik at følgede reaksjoslikig også gjelder, autoprotolyse av va : H O er spesiese som er sur. Dee forkortes til H (praktisk).

2 E Brøsted reaksjo er e reaksjo hvor et proto blir overført fra e forbidelse til e ae I et utvidet perspektiv er e reaksjo e reaksjo mellom e elektrofattig forbidelse (protoet) og e elektrorik forbidelse () Mål for surhetsgrad Hvor sur er e evt. hvor sur er e sur løsig? H gjør e løsig sur. OH (år H O har mistet e H ) gir basisk løsig. osetrasjo (c) er et mål for megde løst i et volum. Dette medfører at kosetrasjoe til H, [H ], er et mål for surhet. Overvekt H ([H ] > [OH ]) gir sur løsig. Overvekt OH ([OH ] > [H ]) gir basisk løsig. Like mye H som OH ([H ] [OH ]) gir øytral løsig. Ved øytral løsig er [H ] [OH ] M M. Dette fra W [H ] [OH ] M M utoprotolyse av va er e likevekt med et likevektsuttrykk: H O H OH [H ][OH [H O] ] osetrasjoe av va i va er kostat slik at [H O] ka trekkes i i likevektskostate () som også er kostat. De ye kostate kaller vi W [H ][OH ], hvor W [H O] W W er vaets ioeprodukt og er kostat ved é satt temperatur. Ved 5 0 C er W alltid Dette betyr at [H ] [OH ] alltid vil være ved 5 0 C (de temperature dere kommer til å bruke). ph som mål for surhetsgrad Ofte blir [H ] et lite tall. Feks har e øytral løsig (e løsig som ikke er sur eller basisk) e H kosetrasjo M For å slippe å deale med slike små tall ifører vi begrepet ph. ph er defiert som følger: ph log [H ] Beskrevet med ord: ph er lik de egative logaritme til H kosetrasjoe.

3 Dersom vi følger dette vil e øytral løsig ha følgede ph: ph log[h ] log Øker vi H kosetrasjoe (gjør løsige surere), feks [H ] 0.1 M: ph log[h] log Misker vi H kosetrasjoe (gjør løsige mer basisk), feks [H ] M: ph log[h] log Grad av reaksjo Sterke r: Noe r er veldig glade for å gi fra seg protoet sitt. v tuse molekyler gir samtlige fra seg protoet. Slike r kalles sterke r. Salt er et eksempel på e sterk. Vi sier at salt dissosierer fullstedig. HCl H Cl E fullstedig reaksjo beskrives av e pil som ku går e vei Fullstedig dissosiasjo betyr at dersom vi har 1 mol HCl så får vi 1 mol H og 1 mol Cl år reaksjoe er ferdig. Sterke r: HCl, HBr, HI, HNO, H SO 4, HClO 4 Side [H ] er relatert til [OH ] gjeom W ka vi alltid rege ut [H ] dersom vi vet [OH ], alterativt rege ut [OH ] år vi vet [H ]. Eksempel: [OH ] , hva er [H ]? Hva er ph? 14 W W [H ][OH ] [H ] [OH ] ph log[h ] 8 log På samme måte ka vi relatere ph med poh (hvor poh log[oh ]). p W ph poh, p W er alltid 14 (p W log W log ) Eksempel: [OH ] , hva er [H ]? Hva er ph? poh log[oh ph p W ] log poh Eksempel: Hva er ph i 0.1 M HCl løsig? Reaksjoslikig: HCl H Cl Støkiometri: 1 mol HCl 1 mol H 1 mol Cl 0.1 M HCl > 0.1 M H ph log[h ] log Eksempel: Hva er ph i M HNO løsig? Reaksjoslikig: HNO H NO Støkiometri: 1 mol HNO 1 mol H 1 mol NO M HNO > M H ph log[h ] log

4 Sterke r: Forbidelser som dissosierer 100% og gir OH. Sterke r: NaOH, OH. Ba(OH) Eksempel: Hva er ph i 0.1 M NaOH løsig? Reaksjoslikig: NaOH Na OH Støkiometri: 1 mol NaOH 1 mol Na 1 mol OH 0.1 M NaOH > 0.1 M OH poh log[oh ] log ph 14 poh Eksempel: Hva er ph i 0.1 M CH COOH løsig? Reaksjoslikig: CH COOH H CH COO [H ][CH COO ] Likevektsuttrykk: a [CH COOH] Vi kaller likevektskostate for a fordi de gjelder for r (som på egelsk er acid, derfor a). a fier vi tabell for hver ekelt svak Noe r er ikke så villige til å gi helt slipp på protoet sitt. v tuse molekyler er kaskje ku e som gir fra seg protoet. Slike r kalles svake r. Eddik er et eksempel på e slik Det istilles e likevekt CH COOH H CH COO Likevekt beskrives av e pil som peker begge veier Side CH COOH er e svak får vi ikke fullstedig dissosiasjo. Da er det ikke slik at 1 mol CH COOH gir 1 mol H og 1 mol CH COO. Side det istilles e likevekt må beytte oss av likevektsuttrykket for å rege ut [H ] kosetrasjoe.

5 Eksempel: Hva er ph i 0.1 M CH COOH løsig? Reaksjoslikig: CH COOH H CH COO Likevektsuttrykk: a [H ][CH COO ] [CH COOH] 5 Tolkig av reaksjoslikig: CH COOH H CH COO Start (M) Omsetig (M) Likevekt (M) 0.1 a [H ][CH COO [CH COOH] ] ph 0.1 (fordi << log ) Reaksjoslikig: CH COO H O OH CH COOH Likevektsuttrykk: b [OH ][CH COOH] [CH COO ] 10 Tolkig av reaksjoslikig: CH COO H O OH CH COOH Start (M) Omsetig (M) Likevekt (M) 0.1 b ph 0.1 [OH ][CH COOH] [CH 0.1 COO ] poh (fordi << 0.1) log Et hakk vaskeligere eksempel: Hva er ph i 0.1 M CH COO løsig? CH COO er e korrespoderede til e svak vil selv være e svak. Svake r svak eve til trekke til seg protoer. v tuse molekyler vil kaskje ku e trekke til seg et proto. Reaksjoslikig: CH COO H O OH CH COOH Likevektsuttrykk: b [OH ][CH [CH COO COOH] Vi kaller likevektskostate for b fordi de gjelder for r (som på egelsk er, derfor b). b fier vi tabeller eller via følgede relasjo ] W a b (aalogt til W [H ][OH ]) I vårt tilfelle blir b : W a 14 W b b a Dette er måte ma reger ph for svake r

6 Buffer E bufferløsig har e eve til å motstå foradriger i ph ved tilsats av ete eller. E bufferløsig består av e svak og de korrespoderede eller e svak og de korrespoderede. Eksempel: E løsig som har [CH COOH] 0.1 M og [CH COO ] 0.1 M er e bufferløsig. ph reges ut ved bruk av bufferlikige. ph p a log [Base] [Syre] Illustrasjo: To løsiger à 1 L tilsettes mol HCl. Hva er ph før og etter tilsetige for løsigee (atar ige volumforadrig ved tilsetig av HCl) år løsigee er 1) ret va og ) ieholder [H] 1.0 M og [ ] 1.0 M, p a Løsig 1): Før: ph 7.00 (ret va) Etter: [H 0.01 mol ] 0.01M ph log L Løsig ) Før: [ ] 1.0 ph p a log 7.00 log [H] Eksempel: Hva er ph for e løsig som har [HNO ] (svak ) 0.09 M og [NO ] (kojugert ) 0.11 M, a , p a.5. [Base] [Syre] ph p a log.5 log.44 Etter: Vi må først rege ut stoffmegde av de svake og de kojugerte før tilsetig av HCl. H cv cv 1.0 M 1.0 L 1.0 M 1.0 L H, som er e, vil reagere med, som er e og dae H H H Nå må vi rege ut y stoffmegde og kosetrasjo etter reaksjo etter tilsetige av HCl c c H H V V H før før 1.01 mol 1.0 L H H 0.99 mol 1.0 L 1.01M 0.99 M 0.01 mol 0.01 mol 1.01 mol 0.99 mol

7 Nå ka vi rege ut de ye ph ved å bruke buffer likige. [ ] 0.99 ph p a log 7.00 log [H] oklusjo: Tilsetig av 0.01 mol HCl i 1.0 L ret va gir ph. Dersom samme megde HCl settes til vår H buffer er ph 6.99.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001 Avdelig for igeiørutdaig EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Fagr FO 05 K Faglig veileder: Kirste Aarset, Bete Hellum og Ja Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maski, -alme Dato: 17 desember 001 Eksamestid,

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et.

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et. Syrer o baser Det sentrale i en syre-base reaksjon er utvekslinen av H -atomer., o en syre-basereaksjon kan kalles en protolysereaksjon. Her er det vikti å huske på at H -atomer ikke alltid er det samme

Detaljer

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass Figur s. 42 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

Syrer og baser. 2 4 Syrer og baser

Syrer og baser. 2 4 Syrer og baser Syrer og baser Syrer og baser Når du er ferdig med dette kapitlet, skal du kunne a definere syre og base og gjøre rede for syre-basereaksjoner b gjøre beregninger med K a, K b og K w c måle ph med ulike

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Fagdag 2-3mx 24.09.07

Fagdag 2-3mx 24.09.07 Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011 Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l

Detaljer

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10 . Polyomdivisjo Oppgave. ( 5 + ) : = + + ( + ):( ) 6 + 6 8 8 = + + c) ( + 5 ) : = + 6 6 d) + + + = + + = + + + 8+ ( ):( ) + + + Oppgave. ( + 5+ ):( ) 5 + + = + ( 5 ): 9 + + + = + + + 5 + 6 9 c) ( 8 66

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre)

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET

FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel

Detaljer

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål. 27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar

Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar 2 Bufferar Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar I naturen, i kroppen vår og i produkt på badet er det bufferar som gjer at ph-verdien

Detaljer

Dersom vi skriver denne reaksjonslikningen ved bruk av kjemiske tegn: side av likningen har vi ett hydrogen mens vi har to på høyre side.

Dersom vi skriver denne reaksjonslikningen ved bruk av kjemiske tegn: side av likningen har vi ett hydrogen mens vi har to på høyre side. Støkiometri (megdeforhold) Det er særs viktig i kjemie å vite om megdeforhold om stoffer. -E hodepie tablett er bra mot hodesmerter, ti passer dårlig. -E sukkerbit i kaffe fugerer, 100 er slitsomt. -100

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert

Detaljer

Buffere OPPGAVER. Repetisjon fra kjemi Oppgi hvilke av stoffene nedenfor som er syrer, og hvilke som er baser, og sett navn på dem.

Buffere OPPGAVER. Repetisjon fra kjemi Oppgi hvilke av stoffene nedenfor som er syrer, og hvilke som er baser, og sett navn på dem. 2 Buffere OPPGAVER Repetisjon fra kjemi 1 2.0.1 a) Hva betyr det at HNO 3 (aq) er en sterk syre? Vis det med en ligning. b) Hvilket ion er karakteristisk for sure løsninger? Hva heter ionet? c) Hva betyr

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler:

Detaljer

Løsning eksamen R1 våren 2010

Løsning eksamen R1 våren 2010 Løsig eksame R våre 00 Oppgave a) ) f ( ) l f ( ) ' l l l l f ( ) (l ) ) g( ) 4e g( ) 4 e ( ) 4 e ( ) g( ) 4( ) e b) ( ) 4 4 6 P ) P() 4 4 6 8 6 8 6 0 Divisjo med ( ) går opp. 4 4 6 : ( ) 8 4 4 8 6 8 6

Detaljer

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen MAT112 vår 2011

Løsningsforslag Eksamen MAT112 vår 2011 Løsigsforslag Eksame MAT vår OPPGAVE Gitt følge {a } defiert rekursivt ved a = 5, a + = a + 6, =,,, 3,.... (a) Vis (for eksempel ved iduksjo) at {a } er stregt avtagede og edtil begreset. (b) Avgjør om

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 13. desember2011 Side 1 av 11 NTNU NORGES TEKNISK VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum:

Detaljer

LGU53004-A NA emne 1

LGU53004-A NA emne 1 Individuell skriftlig eksamen i LGU53004-A NA 2 5-10 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 16. desember 2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 10.01.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen Skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 27.05.0. Sensur faller innen 7.06.0. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs. 8.06.0

Detaljer

Utvidet løsningsforslag Eksamen i TMA4100 Matematikk 1, 16/12 2008

Utvidet løsningsforslag Eksamen i TMA4100 Matematikk 1, 16/12 2008 Utvidet løsigsforslag Eksame i TMA4 Matematikk, 6/ 8 Oppgave i) Vi gjør substitusjoe u = si θ og får π/ [ u si θ cos θ dθ = u du = E ae løsigsmetode er π/ si θ cos θ dθ = π/ ] si θ dθ = 4 = 4 ( ( ) ( ))

Detaljer

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt). Eksamesoppgave våre 011 Ordiær eksame Bokmål Fag: Matematikk Eksamesdato: 10.06.011 Studium/klasse: GLU 5-10 Emekode: MGK00 Eksamesform: Skriftlig Atall sider: 8 (ikludert forside og formelsamlig) Eksamestid:

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

LØSNING: Eksamen 17. des. 2015

LØSNING: Eksamen 17. des. 2015 LØSNING: Eksame 17. des. 2015 MAT100 Matematikk, 2015 Oppgave 1: økoomi a I optimum av T Rx er dt Rx 0 1 som gir d Ix Kx 0 2 dix dix dkx dkx 0 3 4 dvs. greseitekt gresekostad, q.e.d. 5 b Gresekostad ekstrakostade

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Påliteligheten til en stikkprøve

Påliteligheten til en stikkprøve Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for materialteknologi Faglig kontakt under eksamen: Dagfinn Bratland, tlf.

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for materialteknologi Faglig kontakt under eksamen: Dagfinn Bratland, tlf. NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt fr materialteknlgi Faglig kntakt under eksamen: Dagfinn Bratland, tlf. 93976 EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI Lørdag 20. mai 2006 kl. 09001300 Hjelpemidler:

Detaljer

LGU53004-A NA emne 1

LGU53004-A NA emne 1 Individuell skriftlig eksamen i LGU53004-A NA 2 5-10 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 16. desember 2013 NYNORSK Sensur faller innan: 10.01.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2010 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 12. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 59

Detaljer

Cappelens kjemikurs. Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne

Cappelens kjemikurs. Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne Cappelens kjemikurs Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne Utstyr Store plastbegere Små plastbegere Reaksjonsbrett Pipetter Rør Stativer

Detaljer

Forelesning Elkraftteknikk 1, 17.08.2004 Oppdatert 23.08.2004 Skrevet av Ole-Morten Midtgård. HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi

Forelesning Elkraftteknikk 1, 17.08.2004 Oppdatert 23.08.2004 Skrevet av Ole-Morten Midtgård. HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Forelesig Elkrafttekikk, 7.08.004 Oppdatert 3.08.004 Skreet a Ole-Morte Midtgård HØGSKOEN I AGDER Fakultet for tekologi Komplekse tall og isere Komplekse tall er sært yttige i aalyse a elkraftsystemer.

Detaljer

2. Bestem nullpunktene til g.

2. Bestem nullpunktene til g. Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL 0. desember 007 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studiepoeg Tid: 5 timer Oppgavesettet er på 9 sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

KJ1000 Generell kjemi, General Chemistry Norsk og Engelsk Student no.: Studieprogram:

KJ1000 Generell kjemi, General Chemistry Norsk og Engelsk Student no.: Studieprogram: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi, General Chemistry Norsk og Engelsk Student no.: Studieprogram: Eksamen mandag 18. 12. 2006, 0900-1300

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 18. desember-2009 Side 1 av 6 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

ph kurs teori og praksis

ph kurs teori og praksis ph kurs teori og praksis 1. Definisjon av ph begrepet. 2. ph måles potentiometrisk. ph elektroden - referanse elektroden - instrument og målemedie som en strømkrets. 3. Oppbygning og virkemåte til elektroden.

Detaljer

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154.

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Side 1 av 8 sider BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 22.februar Tid : 09:00-15:00 Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Tillatte hjelpemiddel : Kalkulator Chemistry

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger Side 1 av 6 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger Oppgave 1 a) Termodynamikkens tredje lov kan formuleres slik: «Entropien for et rent stoff i perfekt krystallinsk

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 18. desember-2012 Side 1 av 8 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal) 1 Fotball krysser greser (kofirmater Ålgård og Gjesdal) Øsker du e ide til et praktisk rettet prosjekt/aksjo der kofirmater ka bidra til de fattige dele av verde? Her har du et ferdig opplegg for hvorda

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan

2. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 47. internasjonale kjemiolympiaden 2015 i Baku, Aserbajdsjan Dag: Onsdag 28. januar 2015 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU53004 Naturfag 2 5-10 emne 1 - Kjemi Studiepoeng: 9 Eksamensdato: 1. desember 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik Løsigsforslag R2 Eksame 6 Vår 04.06.202 Nebuchadezzar Matematikk.et Øistei Søvik Sammedrag De fleste forlagee som gir ut lærebøker til de videregåede skole, gir ut løsigsforslag til tidligere gitte eksameer.

Detaljer

Partielle differensiallikninger.

Partielle differensiallikninger. Partielle differesiallikiger. à. Iledig. Differesiallikiger kytter samme størrelse og edriger i størrelse. Matematisk kommer dette til uttrykk ved at likige i tillegg til de ukjete fuksjoe også ieholder

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en vorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

Metoder for politiske meningsmålinger

Metoder for politiske meningsmålinger Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad Tidspla:1/3 10 1/10 10. Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei,

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E UTSATT EKSAMEN 27.05.20. Sensur faller innen 2.06.20. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig

Detaljer

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting 3 Estimerig og hypotesetestig Kapittel 10 Ett- og toutvalgs hypotesetestig TMA445 V007: Eirik Mo Feome Bilkjørig Høyde til studeter Estimator ˆp = X, X atall ˆµ = X gjeomsittlig høyde. som syes de er flikere

Detaljer

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Teori...

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 1001 Tirsdag 10. desember 2013 Kl 09:00 15:00 Teorifagb., hus 1, plan 2. Adm.bygget, Aud.max. og B154.

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 1001 Tirsdag 10. desember 2013 Kl 09:00 15:00 Teorifagb., hus 1, plan 2. Adm.bygget, Aud.max. og B154. EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE- 1001 Dato: Tid: Sted: Tirsdag 10. desember 2013 Kl 09:00 15:00 Teorifagb., hus 1, plan 2. Adm.bygget, Aud.max. og B154. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark

Detaljer

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening Luktrisikovurderig fra legemiddelproduksjo på Fikkjebakke Screeig Aquateam COWI AS Rapport r: 14-046 Prosjekt r: O-14062 Prosjektleder: Liv B. Heige Medarbeidere: Lie Diaa Blytt Karia Ødegård (Molab AS)

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

FX-82ES. NY CASIO teknisk / vitenskapelig lommeregner med naturlig tallvindu.

FX-82ES. NY CASIO teknisk / vitenskapelig lommeregner med naturlig tallvindu. ytt NR. 005. årgag FX-8ES NY CASIO tekisk / viteskapelig lommereger med aturlig tallvidu. Det er å mer e 5 år side kalkulatore for alvor ble tatt i bruk i orsk matematikk-udervisig, og de viteskapelige

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesigsotat 9, februar 2015 Rete og pegepolitikk 1 Ihold Rete og pegepolitikk...1 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete?...3 Pegemarkedet...3 Etterspørselskaale...4 Valutakurskaale...4 Forvetigskaale...5

Detaljer

KJ1000 Generell kjemi, General Chemistry

KJ1000 Generell kjemi, General Chemistry Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi, General Chemistry Student no.: Studieprogram: Eksamen onsdag 7. 12. 2005, 0900-1300 Hjelpemidler/Permitted

Detaljer

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK Temahefte r Hvorda du reger med poteser Detaljerte forklariger Av Matthias Loretze mattegriseforlag.com Opplsig: E potes er e forkortet skrivemåte for like faktorer. E potes består

Detaljer