Kjemien stemmer KJEMI 2

Transkript

1 Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles med i den lengste karbonkjeden: but- bare enkeltbindinger mellom -atomene i kjeden: -an- sidegruppe på -atom nr. 3: 3-metyl- navn: 3-metylbutansyre N metylpentan-2-on stoffet er et keton og endelsen blir: -on -atomet i den funksjonelle gruppen telles inn i en karbonkjede og gis lavest plassiffer: -2-on lengste karbonkjede med ketogruppen i og bare enkeltbindinger mellom -atomene: pentan-2-on sidegruppe på nr. 4: 4-metyl- navn: 4-metylpentan-2-on etyldimetylamin stoffet er et tertiært amin to like metylgrupper: dimetyl- en etylgruppe: etyl- alkylgruppene skrives alfabetisk: etyldimetyl- endelse for stoffgruppen: -amin

2 Figur s. 91 Rangorden for stoffgruppene Stoffgruppe Funksjonell gruppe Endelse (-atomet i funksjonell gruppe telles inn i karbonkjeden) Forstavelse (hvis en viktigere funksjonell gruppe har bestemt endelsen) 1. Karboksylsyrer -syre 2. Estere R R- -at 3. Aldehyder -al okso- 4. Ketoner > -on okso- 5. Alkoholer -ol hydroksy- 6. Aminer N 2 -amin amino- Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn hydroksypropansyre er viktigst og gir endelsen: -syre -atomet i karboksylgruppen telles inn i lengste karbonkjeden: -propan- på -atom nr. 2 er det en -gruppe som oppgis med forstavelse: 2-hydroksy- navnet blir: 2-hydroksypropansyre 3-oksopentansyre er viktigst og gir endelsen: -syre -atomet i karboksylgruppen telles inn i lengste karbonkjede: -pentan- -atom nr. 3 er en del av en >-gruppe som oppgis med forstavelse og plassiffer: 3-okso- navnet blir: 3-oksopentansyre

3 Figur s metylbenzen (toluen) I benzen og metylbenzen (toluen), er de seks elektronene i felleseiet tegnet som en innvendig sirkel. Strekene utenfor sirkelen viser vanlige kovalente bindinger mellom -atomene i molekylene. -atomene som er bundet til benzenringene, er ikke tegnet.

4 Figur s. 94 I en addisjonsreaksjon reagerer to molekyler med hverandre og danner ett nytt molekyl. + eten vann etanol + Br Br Br Br eten brom 1,2-dibrometan 3 + I 3 I

5 Figur s. 95 I (substitusjon) kaliumhydroksid i etanol (eliminasjon) + I + I

6 Figur s primær alkohol (2-metylpropan-1-ol) sekundær alkohol (butan-2-ol) tertiær alkohol (2-metylpropan-2-ol)

7 Figur s. 97 R I +I oks. (kromsyre) R R 1 R 2 0 oks. (kromsyre) R 1 R 2 +II R 2 R 1 kromsyre ingen oksidasjon R 3

8 Figur s. 98 kons. svovelsyre + 2 Et vannmolekyl spaltes fra ett etanolmolekyl i en eliminasjonsreaksjon. kons. svovelsyre etanol etanol dietyleter vann Et vannmolekyl spaltes av fra to etanolmolekyler i en kondensasjonsreaksjon.

9 Figur s fenol 4-metylfenol sykloheksanol butan-2-ol a b c d Den funksjonelle gruppen er i fenoler bundet direkte til en benzenring (a og b), mens den i alkoholer er bundet til en alkylgruppe (c og d). Na(aq) Na + (aq) fenol natriumfenolat (løst)

10 Figur s. 100 N N N N 2 etanal fargeløs 2,4-di-reagens oransje N N N 1 4 N gult fast stoff

11 Figur s butansyre etanol etylbutanat vann Fremstillingen av en ester er en kondensasjonsreaksjon fordi et mindre molekyl ( 2 ) spaltes av når de to større molekylene går sammen. estergruppen: skrives: Den funksjonelle gruppen i estermolekyler. Lukter som estere forbindes med, og karboksylsyrer og alkoholer som trengs til å lage esterne Ester Karboksylsyre Alkohol Nr. Lukt Strukturformel Systematisk navn/ trivialnavn 1 bringebær metansyre/maursyre Strukturformel ( 3 ) 3 Systematisk navn/trivialnavn propan-2-ol/ isopropanol 2 pære 3 etansyre/eddiksyre propan-1-ol 3 eple 3 ( 2 ) 2 butansyre/smørsyre 3 metanol 4 ananas 3 ( 2 ) 2 butansyre/smørsyre 2-3 etanol 5 rom 3 2 propansyre 2 ( 3 ) 3 2-metylpropan- 1-ol 6 banan 3 etansyre/eddiksyre ( 3 ) 3 3-metylbutan-1-ol 7 fersken 3 etansyre/eddiksyre fenylmetanol/ benzylalkohol 8 appelsin 3 etansyre/eddiksyre - 2 -( 2 ) 6-3 oktan-1-ol 9 grapefrukt 2 N aminobenzosyre 3 metanol

12 Figur s. 103 kondensasjon R 1 + R 2 R 1 R hydrolyse salisylsyre eddiksyre acetylsalisylsyre salisylsyre metanol metylsalisylat

13 Figur s. 104 N N R 1 N R 1 R 2 R 3 N R 1 R 2 ammoniakk primært amin sekundært amin tertiært amin R N + 2 R + N + R 2 R 2 + R 1 N + 2 N + R 1 primært amin R 3 tertiært amin R 3

14 Figur s. 105 Tester for å påvise organiske forbindelser Test bservasjon Konklusjon Lukt Løselighet i vann ekkel, ofte lukt av fisk god, ofte lukt av frukt spesiell søtaktig lukt løselig uløselig antagelig amin antagelig ester antagelig aromatisk hydrokarbon polare grupper i små molekyler upolare grupper eller store molekyler Løselighet i sur løsning løselig amin Løselighet i basisk løsning løselig karboksylsyre eller fenol p i vannløsning p < 6, sur løsning p > 8, basisk løsning karboksylsyre eller fenol amin Forbrenning sotende flamme aromatisk eller umettet forbindelse Tilsetning av Br 2 -løsning avfarger straks brom umettet forbindelse Tilsetning av Na 3 (aq) 2 (g) utvikles karboksylsyre Tilsetning av Fel 3 (aq) fiolett farge en fenol Tilsetning av 2,4-difenylhydrazin oransje bunnfall aldehyd eller keton Tilsetning av Fehlings væske og oppvarming rødt bunnfall aldehyd Tilsetning av Tollens reagens og oppvarming sølvspeil aldehyd Tilsetning av kromsyre fargeendring fra oransje til grønn væske primær alkohol, sekundær alkohol, aldehyd Beilsteins test grønn flamme halogenert forbindelse

15 Figur s Reaksjonstype Beskrivelse på mikronivå Eksempel Addisjon Eliminasjon ydrolyse Kondensasjon Substitusjon Et lite molekyl binder seg til to -atomer ved en dobbeltbinding i et annet molekyl, og det dannes ett nytt molekyl. Et lite molekyl fjernes fra et større molekyl slik at det dannes en dobbeltbinding mellom to -atomer i det nye molekylet. Et vannmolekyl tas opp av et større molekyl og spalter det til to nye molekyler. Et lite molekyl (ofte vann eller ammoniakk) avspaltes fra to større molekyler som blir knyttet sammen til ett molekyl. Et atom eller en atomgruppe erstatter et annet atom eller en atomgruppe i et molekyl. 2 = = a) l l + l b) 3 2 l l oksidasjon oksidasjon reduksjon reduksjon 3 addisjon eliminasjon 3 kondensasjon hydrolyse II II addisjon/reduksjon Pt (katalysator) III III eliminasjon/oksidasjon

16 Figur s I 3 3 I + 3 karbokation En pil viser flyttingen av et elektronpar.

17 Figur s. 109 δ I I δ + + I δ Br δ + Br 3 Br Br + 3 Br Br 3

18 Figur s. 110 metall metall a b metall metall c d Addisjon av hydrogen til eten skjer på en metalloverflate

19 Figur s. 111 I 3 3 I eliminasjon + substitusjon l 2 lys l metall l oks. 2 Br N 3 +Br oks. N 2 oks