Oppgavetekst og løsningsforslag sensurveiledning er slått sammen:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgavetekst og løsningsforslag sensurveiledning er slått sammen:"

Transkript

1 Sensurveiledning Emnekode: Semester: Høst LGU53004 År: Emnenavn: Naturfag , emne 1 - Kjemi Eksamenstype: 2015 Individuell skriftlig 4 timer Oppgavetekst og løsningsforslag sensurveiledning er slått sammen: Oppgave 1 Organisk kjemi (35 %) a) Flervalgsoppgaver begrunn svarene kort. Utsagn Kun ett utsagn er rett for hvert delspørsmål i) Et utgangsstoff med molekylformel C 3H 8O reagerer med kromsyrereagens og gir produktet C 3H 6O. Produktet reagerer både med kromsyrereagens og Fehlings væske. ii) Hvilke(n) av disse stoffgruppene kan utgangsstoffet tilhøre: i. primær alkohol oksideres til et aldehyd som kan oksideres videre til en karboksylsyre. Aldehyder reagerer også med Fehlings væske. ii. sekundær alkohol oksideres til et keton, som ikke reagerer med Fehlings væske. iii. aldehyd iv. keton? Hva slags reaksjonstype er denne reaksjonen et eksempel på: CH 3(CH) 2COOCH 3(l) + NaOH(aq) CH 3(CH) 2COONa(aq) + CH 3OH(aq) A. oksidasjon B. eliminasjon C. hydrolyse esteren blir hydrolysert til en alkohol + saltet av syren i en basisk hydrolyse D. kondensasjon iii) Figuren under viser strukturformelen til fenyleten og fire organiske forbindelser, A, B, C og D. Hvilken av forbindelsene er et mulig produkt ved addisjon av vann til fenyleten? Svaralternativer A. iii og iv B. i og ii C. i D. ii A B C D A B C D

2 iv) Vann er addert over = i A 100 g C 2H 2 adderer Cl 2 og danner 120 g C 2H 2Cl 2. Utbytte regnes i prosent av teoretisk utbytte. Utbyttet i denne reaksjonen er omtrent: A. 35 % B. 50 % C. 100 % D. 120 % Molare masser: M m (C2H2) = 26,0 g/mol og M m (C2H2Cl2) = 97,0 g/mol Antall mol av stoffene: n (C 2H 2) = 100 g/26,0 g/mol = 3,85 mol og n (C2H2Cl2) = 120 g/97,0 g/mol = 1,24 mol Stoffene reagerer i forholdet 1:1 og utbyttet blir da: % utbytte = (1,24 mol/3,85 mol) 100% = 32 % dvs. nærmest 35 % v) Hvilken av strukturformlene i figuren over viser hovedproduktet når 3- metylheks-2-en har addert HBr? Dobbeltbindingen mellom C atom 2 og 3 løses opp, og brom adderes til C atom nr. 3, mens H adderes til C atom nr. 2. A B C D A B C D b) Noen studenter fikk i oppgave å analysere og identifisere fire ulike organiske forbindelser 1, 2, 3 og 4. I tillegg til testresultatene er følgende opplysninger gitt: - Hvert av stoffene er enten et aldehyd, et keton, eller en alkohol. - Molekylformelen for alle stoffene kan skrives CxHyO. - Forbindelsene har forskjellig molekylmasse, ingen av dem har like mange C atomer, men en av alkoholene har ett C atom i formelen. - Forbindelsen med den største molekylmassen, 74 u, er den eneste som har x = 4 i molekylformelen. - En av de ukjente forbindelsene er en sekundær alkohol - Ingen av forbindelsene er umettede eller har ringstruktur i molekylformelen. Resultatet av testen er vist i tabellen under: Positiv reaksjon markeres med +, negativ reaksjon med -. Ukjent forbindelse Dikromat -ion Reaksjon med 2,4 - DNFH

3 Identifiser stoffene, skriv strukturformel og navn for hvert av stoffene 1, 2, 3 og 4. Ukjent forbindelse Reaksjon med Dikromat -ion 2,4 - DNFH Må være en/et + - Alkohol + + Aldehyd - + Keton + - Alkohol Forbindelsen med 4 C atomer må være en sekundær alkohol, butan 2 ol. Den kan ikke være en tertiær alkohol, fordi tertiære alkoholer ikke reagerer med dikromation, og heller ikke et keton fordi butan 2 on har molekylmasse 72 u. Ketoner må ha minimum 3 C atomer, og må være propanon, CH3COCH3. Aldehydet må, i dette tilfellet, ha 2 C atomer og være etanal, CH3CHO. Alkoholen med ett C atom i formelen må være metanol, CH3OH. Oppgaven studentene fikk, skiller ikke mellom primære og sekundære alkoholer, dvs. den er ikke entydig og både 1 og 4 kan være sekundær eller primær alkohol. Velger å la antall C atomer passe til nummer på stoffet: Stoff nummer Navn Strukturformel 1 Metanol CH 3 - OH 2 Etanal O II CH 3 C H 3 Propanon O II CH 3 C CH 3 4 Butan 2 - ol OH I CH 3 CH CH 3 c) Velg (minst) en av makromolekylene protein, karbohydrater eller fett og forklar hva som karakteriserer dem rent kjemisk stoffgruppe, funksjonelle grupper, bindingstyper osv. Det vil si ikke rollen som næringsstoffer! Karbohydrater Monosakkarider Byggesteinene i karbohydrater. Består av 3 9, ofte 5 eller 6 C atomer Har enten en aldehydgruppe, - CHO, i enden av molekylet, aldoser eller en ketogruppe, - CO -, inne i molekylet, ketoser. Alle monosakkarider har OH grupper bundet til de C atomene som ikke har aldehyd eller ketogruppen. Molekyler med 5 eller 6 C-atomer har oftest ringformet struktur i fast form og det er likevekt mellom åpen og ringformet struktur i vannløsning.

4 Proteiner Lipider Aldoser med 6 C atomer danner en 6-ring med oksygen som et av «hjørnene» i ringen og en CH 2OH gruppe utenfor ringen, mens ketoser danner en 5-ring med to CH 2OH grupper utenfor ringen. Typiske eksempler er glukose og fruktose, C 6H 12O 6 og deoksiribose og ribose, C 5H 10O 5, som inngår i henholdsvis DNA og RNA. Disakkarider Består av to monosakkarider der en OH gruppe i hver av de to molekylene har reagert med hverandre i en kondensasjonsreaksjon under avspalting av vann, illustrert: C 6H 12O 6 + C 6H 12O 6 C 12H 22O 11 + H 2O. Monosakkaridene er bundet sammen via en oksygenbro. Typiske eksempler er vanlig sukker, sukrose, som består av glukose og fruktose, maltose, to glukosemolekyler og laktose glukose og galaktose. Polysakkarider Består av lange kjeder av monosakkarider hektet sammen i samme kondensasjonsreaksjon som disakkarider. De vanligste er stivelse består av α glukosemolekyler og danner ette og forgrenete kjeder glykogen likner stivelse, men har mer forgrenete kjeder og cellulose, som består av β glukosemolekyler og der molekylene som står etter hverandre står hver sin veg. Både di og polysakkaridene kan spaltes ved mild hydrolyse (syre) eller vha. enzymer. Pattedyr har ikke enzymer som kan spalte cellulose. Primærstruktur Monomerene i proteiner er aminosyrer som har to funksjonelle grupper en aminogruppe, - NH 2 og en karboksylsyregruppe COOH. I tillegg har aminosyrene en sidegruppe R, som varierer fra aminosyre til aminosyre. R Sidekjedene kan være nøytrale og upolare eller polare eller de kan inneholde ladde grupper basiske har H2N C COOH positivt ladd sidegruppe og sure negativ sidegruppe H Aminosyrene bindes sammen i en kondensasjonsreaksjon, bindingen kalles en peptidbinding Kjeden av kondenserte aminosyrer kalles et polypeptid og antall, hvilke aminosyrer som danner polypeptidet samt lengden bestemmes genetisk Sekundærstruktur Polypeptidet danner α helikser eller har områder med platestruktur som skyldes hydrogenbindinger mellom aminogrupper og karboksylgrupper i bestemte avstander fra hverandre i kjeden Tertiær og kvartærstruktur Tertiærstrukturen den romlige konformasjonen til polypeptidet, bestemmes av bindinger mellom sidekjedene nøytrale og upolare sidekjeder inngår i hydrofobe interaksjoner, de nøytrale og polare danner hydrogenbindinger, de ladde sidegruppene danner ionebindinger og aminosyrer med sulfhydrylgrupper (- SH) danner disulfidbindinger (-S-S-). Kvartærstrukturen dannes når to eller feler polypeptidkjeder bindes sammen med de samme bindingene som i tertiærstrukturen. Triglyserider og

5 Triglyserider dannes ved kondensasjonsreaksjoner mellom den treverdige alkoholen glyserol og fettsyrer og er estere. Fettsyrene kan være mettede eller umettede. Enumettet fett har en fettsyre med minst en dobbeltbinding, i flerumettede fettsyrer har to eller tre av fettsyrene =, men mettet fett bare har fettsyrer med enkeltbindinger. Fosfolipider Har samme oppbygning som triglyserider, men den ene fettsyren er byttet ut med fosforsyre som i tillegg er forestret til en polar alkohol, har vanligvis en ladd NH 2 gruppe. Andre lipider som steroider og terpener, gjerne karotener, har andre funksjoner enn triglyserider og fosfolipider og regnes ikke som makromolekyler. Oppgave 2 Redoks (40 %) a) Flervalgsoppgaver må ikke begrunnes! Utsagn Kun ett utsagn er rett for hvert delspørsmål i) Hva skjer når en bit sink legges i en vannløsning som inneholder magnesiumnitrat og sølvnitrat? 1. Zn blir oksidert. ii) 2. Mg 2+ blir redusert 3. Ag + blir redusert 4. Det skjer ingenting. Sølvioner vil oksidere Zn til Zn 2+ og blir selv redusert til Ag. Magnesium står under både ag og Zn i spenningsrekka, så Mg 2+ kan ikke bli redusert. Vi har gitt standard reduksjonspotensial for disse delreaksjonene: H 2 O 2 (aq) + 2 H + (aq) + 2 e - 2 H 2 O(l) E 0 = + 1,763 V Svaralternativer A) 1 og 2 B) 1 og 3 C) 1, 2 og 3 D) 4 iii) Fe 3+ (aq) + e - Fe 2+ (aq) E 0 = + 0,769 V Hva blir standard reduksjonspotensial til følgende reaksjon: H 2 O 2 (aq) + 2 H + (aq) + 2 Fe 2+ (aq) 2 H 2 O(l) + 2 Fe 3+ (aq) Her blir H 2O 2, dvs. oksygen, redusert, mens Fe 2+ blir oksidert til Fe 3+. E 0 red = + 1,763V og E 0 oks = - (+ 0,769 V) E 0 celle = E 0 red + E 0 oks = (+ 1, ,769) V = 0,994 V Hvilken av disse kan skje ved anoden (den positive elektroden) i en elektrolysecelle? A) 0,225 V B) 0,994 V C) 2,532 V D) 3,301 V A) Cl - Cl 2 B) H 2 O H 2

6 iv) Ved anoden skjer det alltid en oksidasjon. Det er bare Cl - som gir fra seg elektroner i de viste reaksjonene, derfor er A riktig. I B, C og D skjer det reduksjoner. En elev skal lage galvanisk element og har tatt fram følgende utstyr: - to begerglass, 250 ml - ledninger - krokodilleklemmer - magnesium - kobber ml 0,20 mol/l Mg(NO 3 ) ml 0,20 mol/l Cu(NO 3 ) 2 Hva mangler han? C) Na + Na D) O 2 H 2 O A) positive elektrode B) negative elektrode C) batteri D) saltbro b) Noen studenter fikk i oppgave å bestemme jerninnholdet i løsning. De bestemte seg for å titrere med kaliumpermanganat, og fant en løsning på laboratoriet der konsentrasjonen var oppgitt til 0,02 mol/l (M). Siden de visste at kaliumpermanganat (KMnO4) ikke er helt stabilt, og at de trengte å vite den eksakte konsentrasjonen til løsningen, bestemte de seg for først å innstille løsningen, dvs. bestemme den eksakte konsentrasjonen til løsningen ved å bruke natriumoksalat (COO)2Na2. i) Studentene kom frem til følgende balanserte reaksjonslikning for reaksjonen: 2 MnO (COO) H + 2 Mn CO2 + 8 H2O Vis at ved hjelp oksidasjonstall og/eller elektroner at denne reaksjonen er balansert. 1. Setter opp den ubalanserte reaksjonen og setter på OT: +VII +III + II +IV MnO4 - + (COO) H + Mn 2+ + CO2 + H2O 2. Setter opp delreaksjonene vha. spenningsrekka og balanserer vha. OT: ΔOT Balanse Reduksjon: MnO H e - Mn H2O Oksidasjon: (COO)2 2-2 CO = Legger sammen delreaksjonene, og ser at reaksjonen er balansert: 2 MnO (COO) H + 2 Mn CO2 + 8H2O ii) Studentene bestemte seg for at de skulle titrere to paralleller, og veide inn 0,165 og 0,170 gram natriumoksalat. De brukte henholdsvis 25, 2 og 28,3 ml kaliumpermanganat i de to parallellene. Etter at studentene hadde vurdert resultatene fant de ut at de skulle titrere en 3. parallell. Denne gangen veide de inn 0, 164 g natriumoksalat og brukte 25,0 ml kaliumpermanganat. Finn konsentrasjonen til kaliumpermanganat i de tre parallellene. Studentene valgte å se bort fra den mellomste parallellen. Hvorfor var det naturlig? Regn ut gjennomsnittlig konsentrasjon av KMnO4 for de to parallellene studentene brukte i beregningen.

7 Molar masse for natriumoksalat Mm ((COO)2Na2) = 134,0 g/mol. Ser av reaksjonsligningen at : nkmno4 = nkmno4- = 2/5 nnatriumoksalat Forbruk KMnO 4 Masse og antall mol natriumoksalat C KMnO4 = 2/5 n natriumoksalat /V KMnO4 25,2 ml = m 1 = 0,165 g, 25, L n 1 = 0,165g/134,0 g/mol = 1, mol 0,01954 mol/l 28, L m 2 = 0,170 g, n 2 = 1, mol 0,01794 mol/l 25, L m 3 = 0,164 g, n 3 = 0, mol 0,01958 mol/l Vi ser at den mellomste parallellen skiller seg fra de to andre ved at den gir en lavere konsentrasjon av kaliumpermanganatløsningen enn de to andre parallellene (9,2 % differanse). Denne parallellen kan sees på som en «vill verdi», skyldes feiltitrering, derfor valgte studentene å se bort fra den. Gjennomsnitt for parallell 1og 2 gir: ckmno4 = 0,01956 mol/l 0,0196 mol/l når vi ser på gjeldende sifre for volum og masse i titreringen. iii) Studentene fant deretter at det gjennomsnittlige jerninnholdet i de to prøvene de skulle bestemme jerninnholdet i var på henholdsvis 0, 230 g. Hva var masseprosenten av jern i den legeringen de brukte til å lage løsningen, når den gjennomsnittlige massen av de to prøvene de hadde veid var 0,298 g? Masseprosent jern i legeringen: m - % = (0,230 g/0,298 g) 100% = 77, 18 % 77,2 % c) En 9. klasse arbeidet med kapitlet om metaller i en lærebok. I læreboken (Eureka 9) finnes følgende «tabeller»:

8 Elevene ble ganske ivrige, og mange av dem hadde sett og forstått at rust var et resultat av at jern reagerer i luft. Det som var vanskeligere å forstå, var hva elektrolyse er, og hvorfor noen metaller må utvinnes ved elektrolyse av smeltet metall. Læreren bestemte seg for å forklare godt hva elektrolyse er, og vise elevene eksempler på at noen metaller ikke kan og noen metaller kan fremstilles ved elektrolyse av vannløsning. Hen laget to elektrolyseceller, i den ene hadde hen en vannløsning av natriumklorid (NaCl) og i den andre kobber(ii)klorid (CuCl2). I begge løsningene hadde hen et par dråper fenolfthaleïn (rosa i basisk løsning). I tillegg demonstrere hen hva som skjer hvis metallet natrium legges i vann, også her med fenolfthaleïn som indikator. Dette delspørsmålet har intet «fasitsvar». Oppgaven er tenkt som «forklaring» for elevene, men kan delvis også forstås som en «lærerforklaring». Begge innfallsvinkler blir akseptert i svaret. Det som vektlegges er gode faglige og didaktiske argumenter for det du vil gjøre. Under har jeg vist hvordan jeg kan velge å gjøre det i en klasse med en faglige sterke elever og elever som kanskje synes dette ikke er helt lett å få tak på. i) Hvordan ville du forklart hva elektrolyse er og hva som foregår der hvis du var denne læreren? Jeg ville forklart at elektrolyse er en måte å fremstille grunnstoffer på som ikke finnes fritt i naturen. For å få det til, må vi «gå mot» oktettregelen, og vi må tilføre energi i form av «strøm» for å klare det. Det er vanlig å bruke elektrolyse til å fremstille (lage) mange av de uedle metallene i reaktivitetsrekka i boka, men vi kan også fremstille gasser som klor på denne måten. Jeg ville forklart hvordan en elektrolysecelle er bygd opp (figur), og at batteriet er energikilden vår. Videre ville jeg forklart at vi må sette to elektroder ned i løsningene for at strømmen skal kunne gå, og at det er ioner som beveger seg i vannet. Elevene vet at motsatte ladninger tiltrekker

9 ii) iii) hverandre. Ionene beveger seg fordi negative ioner trekkes mot den positive elektroden og gir fra seg elektroner til elektroden, mens positive ioner trekkes mot den negative elektroden og tar opp elektroner. Jeg ville også sagt at vi skulle gjøre to elektrolyseforsøk for å illustrere hva som kan skje, og et forsøk der vi legger natrium i vann, og bedt elevene observere det som skjer. Elevene observerte at det luktet klorgass i begge elektrolysene, og at det i karet med CuCl2 ble dannet et rødbrunt belegg i tillegg til klorgass, mens det i det andre elektrolysekaret ble dannet gasser på begge elektrodene og løsningen ble farget rosa. Hvordan ville du som lærer forklare resultatene, og samtidig trekke inn det at noen metaller, som natrium, reagerer med vann? Jeg ville startet med å spørre hva elevene observerte og sette det opp på tavla. Deretter ville jeg spurt om de hadde noen tanker om hvorfor vi fikk forskjellige resultater i de to elektrolysene. Jeg ville ha arbeidet fram at reaktivtetsrekken forteller oss at kobber er nesten et edelt metall står langt nede i rekka- mens natrium, som reagerte med vann i forsøket, står langt oppe og er vanskelig å fremstille. Så ville jeg forklart, helst ved hjelp av elevene, at når vi sender strøm gjennom en løsning av kobberklorid, som er et salt, tar opp med elevene hva et salt er, vil kobberioner ta opp elektroner fra elektroden i strømkretsen og bli kobber som setter seg på elektroden, mens kloridioner gir fra seg elektroner og stiger opp som klorgass. Jeg ville tatt frem en bit kobber for å vise elevene farven, og hvis noen av elevene spurte kunne vi lagt kobberet i vann og sett at det ikke skjer noe. Jeg ville også fått frem at når vi sender strøm gjennom natriumklorid løst i vann får vi klorgass, akkurat som da vi elektrolyserte kobberklorid, men at den andre gassen som ble dannet i dette forsøket var hydrogengass. Jeg ville også spurt elevene om de husket fra syrer og baser at når vi hadde fenolfthaleïn i en base ble det rosa, og at farven viser at det dannes en base både når natrium reagerer med vann og ved elektrolyse at natriumklorid løst i vann. Jeg ville også fått frem at det er vann som reagerer og lager den basiske løsningen. Når elevene har sett at natrium reagerer med vann og at det er vann som reagerer, ikke Na + som tar opp elektroner i elektrolyse av NaCl løst i vann, var tiden kommet til å konkludere at natrium ikke kan fremstilles fra vannløsning, og Na derfor må fremstilles av smeltet NaCl der det bare er Na + - ioner og Cl - - ioner tilstede. Jeg ville også tatt med at det gjelder alle metallene som står sammen med natrium i tabellen over utvinningsmetoder. Noen av elevene i denne klassen var spesielt interessert i kjemi og ville at du skulle sette reaksjonene som skjer ved elektrolysene. En av elevene hadde tidligere spurt om hva oksidasjon og reduksjon er. Hvordan ville du forklare dette i sammenheng med at du satte opp reaksjonslikningene for denne spesielt interesserte gruppen? De andre elevene i klassen fikk noe andre oppgaver mens du gjorde dette.) Jeg ville startet med å repetere at reduksjon er det samme som å ta opp elektroner mens oksidasjon er å gi fra seg elektroner. Så ville jeg tatt for meg

10 elektrolyse av kobberklorid og skrevet opp delreaksjonene: Oksidasjon: 2 Cl - Cl2 + 2 e - Reduksjon: Cu e - Cu Totalt: Cu Cl - Cu + Cl2, og forklart at kloridioner trekkes mot den positive elektroden og at når kloridioner oksideres avgir den elektroner til elektroden og at disse elektronene går inn i strømkretsen. Jeg ville også forklart (brukt figurer) at de positive kobberionene trekkes mot den negative elektroden og tar opp elektroner når de blir redusert og at det er energi fra batteriet som gjør at elektroner avgis til den positive elektroden og tas opp ved den negative elektroden. Deretter ville jeg satt opp reaksjonene for elektrolyse av NaCl i vann, og forklart at det skjer samme reaksjon ved den positive elektroden som når vi elektrolyserer kobberklorid og satt opp reaksjonen for reduksjon av vann: Oksidasjon: 2 Cl - Cl2 + 2 e - Reduksjon: 2 H2O + 2 e - H2 + 2 OH -. Totalreaksjon: 2 H2O + 2 Cl - H2 + 2 OH - + Cl2. Jeg ville vist elevene at her blir kloridioner i løsningen erstattet av OH - - ioner, som gjør løsninger basiske og farver løsningen rosa. Til slutt ville jeg satt reaksjonen mellom natrium og vann, og fått elevene til å se hva som blir oksidert og redusert: 2 Na + 2 H2O 2 Na OH - + H2. Oppgave 3 Syrer og baser (25 %) a) Flervalgsoppgaver må ikke begrunnes! ii) Utsagn Kun ett utsagn er rett for hvert delspørsmål i) 25,00 ml 0,1050 mol/l H 2 SO 4 titreres med en NaOHløsning med ukjent konsentrasjon. Fenolfthaleïn gir omslag når 17,23 ml NaOH er tilsatt. Hva er [NaOH]? Her må det tas hensyn til at svovelsyre er en toprotisk syre, altså at n NaOH = 2n H2SO4 Hva er ph i 0,15 mol/l metansyre, HCOOH, K a = 1, mol/l ph = - log [H 3O + ] = - log 1, , 15 = 2,3 iii) Hvilket av disse oksidene gir basisk løsning når det løses i vann? Metalloksider gir basiske løsninger fordi O 2- - ionet reagerer med vann og danner OH - - ioner. CO 2 og SO 3 danner sure løsninger i vann, mens NO ikke reagerer noe særlig med vann og påvirker ikke ph i vann. iv) Ioneproduktet til vann ved 45 C er 4,0 x Hva er ph i rent vann ved denne temperaturen? Svaralternativer A) 0,07617 mol/l B) 0,1447 mol/l C) 0,1524 mol/l D) 0,3047 mol/l A) 0,8 B) 1,5 C) 2,3 D) 3,7 A) K 2 O B) NO C) CO 2 D) SO 3 A) 6,7 B) 7,0

11 ph = - log [H 3O + ] = - log 4, = 6,7 v) Hva er protolysegraden i en 0,010 mol/l HCN løsning? vi) K a = 6,2 x mol/l HCN er en svak syre (K a = 6,2 x ). NH 3 er en svak base (K b = 1,8 x 10-5 ). En 1,0 mol/l løsning av NH 4 CN er svakt basisk fordi basekonstanten for CN - - ionet er større enn syrekonstanten for NH4 + - ionet. Bruker Ka Kb = Kw = 1, , og får K b(cn - ) = 1, og K a (NH 4+ ) = 5, C) 7,3 D) 13,4 A) 0,0025 % B) 0,025 % C) 0,25 % D) 2,5 % A) sterkt sur B) svakt sur C) nøytral D) svakt basisk b) I læreverket Eureka behandles syrer og baser i boka for 8. trinn og har blant annet avsnitt som handler om egenskaper hos syrer og baser, litt om ph indikatorer og et eget avsnitt om PH verdier og ph skalaen, der det blant annet fortelles om ph verdier i nøytrale, sure og basiske løsninger. Det sies også at alle syrer har en H i formelen, med formler for saltsyre, svovelsyre og salpetersyre som eksempler. Når det gjelder baser omtales natronlut og ammoniakk i Salmi, men verken oksoniumionet (H3O + ) eller hydroksidionet (OH - ) nevnes i teksten. Syrer og baser er ikke tema senere Eurekabøker på ungdomstrinnet, og de er heller ikke omtalt i kompetansemålene for naturfag i videregående skole. For elever som bruker Eureka kan altså det de lærer i 8. klasse være det eneste elever lærer om syre og base, med unntak av at Eureka 9 omtaler de negative ionene til syrene over når læreverket omhandler salter og navnsetting. Reflekter (kort) over på hvilket trinn og med hvilket innhold du selv vil undervise om syrer og baser, og kommenter gjerne måten forfatterne av Eureka har lagt opp dette temaet. Denne deloppgaven har ikke noe fasitsvar. Den blir vurdert på refleksjonen - argumentasjon og begrunnelse for valg inkludert. Jeg synes det er greit å ta litt om syre og base på 8. trinn, at syrer gir sure løsninger og baser gir basiske løsninger og at ph er et uttrykk for hvor sur løsningen er. Jeg ville tatt med at i kjemien er syrer og baser motsetninger mens vi i dagliglivet ofte regner syre og sukker som motsetninger fordi den sure smaken på mat blir «borte» når vi tilsetter sukker. Jeg ville også tatt med en ph skala, med illustrasjoner fra dagliglivet, som viser at jo surere dess lavere ph og dess mer basisk dess høyere ph og litt om egenskaper hos syrer og baser. Jeg synes det blir for mye presentert på et overflatisk nivå og litt for usystematisk i Eureka 8. Jeg ville tatt opp syrer og baser igjen i 9. eller 10. klasse når elevene har lært om periodesystemet og stoffer egenskaper og om salter og reaksjoner. Da kunne reaksjonen mellom syrer og vann og baser og vann og at H3O + er karakterisk for sure løsninger og OH - for basiske løsninger. Jeg ville tatt opp ph som et mål for antall H3O + - ioner, og at det er flere H3O + enn OH - i sure løsninger, mens det er motsatt i basiske

12 løsninger. Jeg ville også tatt med at i nøytrale løsninger (ph = 7) er det like mange av disse ionene. I tillegg ville jeg gått inn på forskjeller mellom svake og sterke syrer og baser, uten å gå i detalj, og i tillegg repetert at når vi fjerner H ene fra formelen til syrer står vi igjen med det negative ionet i salter. Relevant pensumlitteratur: Hannisdal, M. og Ringnes, V. (2013): Kjemi for lærere, Naturfag i grunnskolen for trinn, Gyldendal akademisk, Gyldendal forlag AS, Oslo Oppsummeringer i kjemi, lagt ut på its learning Eksamenskrav: Innhold - Hva bør være med i besvarelsen? Svar på de alle delspørsmål nærmest mulig løsningsforslaget for alle konkrete spørsmål. To delspørsmål har ikke konkrete svar se under. Oppgavens karakter Tolking av oppgaveteksten Oppgaveteksten er konkret, det er to delspørsmål som ikke er konkrete, her legges det vekt på logisk resonnement og begrunnelser. Trondheim Dato/sted Kari Feren Faglærer/oppgavegiver/-et Ved eksamen benyttes følgende karakterskala: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og manglende selvstendighet.

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, Individuell skriftligeksamen i Naturfag 2, Na230E 15 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 10.01.2012 Sensur faller innen 31.01.2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen Skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 27.05.0. Sensur faller innen 7.06.0. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs. 8.06.0

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011.

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011. Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E ORDINÆR EKSAMEN 3. juni 2011. Sensur faller innen 27. juni 2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb senest første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E UTSATT EKSAMEN 27.05.20. Sensur faller innen 2.06.20. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan

2. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 47. internasjonale kjemiolympiaden 2015 i Baku, Aserbajdsjan Dag: Onsdag 28. januar 2015 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

LGU53004-A NA emne 1

LGU53004-A NA emne 1 Individuell skriftlig eksamen i LGU53004-A NA 2 5-10 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 16. desember 2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 10.01.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

FYSIKK. Oppgave 1 (10 %)

FYSIKK. Oppgave 1 (10 %) SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN Naturfag 2, Na230-E SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 6 timers skriftlig eksamen Fysikk er 50 %, Kjemi 50 % FYSIKK OPPGAVETEKSTEN: Oppgave (0 %) En stjerne har en overflatetemperatur

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 10.01.2011 Sensur faller innen 31.01.2011

UTSATT EKSAMEN 10.01.2011 Sensur faller innen 31.01.2011 Skriftlig individuell eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 0.0.20 Sensur faller innen 3.0.20 BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass Figur s. 42 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler:

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8 Kjemi.1 Forbrenning.1 og C., C og.3 Ved å studere for eksempel forbrenning av et stearinlys. et er lett å påvise at forbrenningen 1. krever oksygen: sett et glass over stearinlyset. krever brennbart stoff:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i.

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ndividuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-B 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 06.01.09. Sensur faller innen 27.01.09. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et.

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et. Syrer o baser Det sentrale i en syre-base reaksjon er utvekslinen av H -atomer., o en syre-basereaksjon kan kalles en protolysereaksjon. Her er det vikti å huske på at H -atomer ikke alltid er det samme

Detaljer

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål Eksamen 28.05.2008 AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Sjå gjeldande reglar. Alle svar bør

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 188 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

Kjemi SENSURVEILEDNING. Fysikk er 50 %, Kjemi 50 %

Kjemi SENSURVEILEDNING. Fysikk er 50 %, Kjemi 50 % EMNEKODE OG NAVN Naturfag 2, Na230-E SENSURVELEDNNG SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 6 timers skriftlig eksamen Fysikk er 50 %, Kjemi 50 % Kjemi Oppgave 1 Organisk kjemi (20 %) En student hadde regnet seg frem

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

LGU53004-A NA emne 1

LGU53004-A NA emne 1 Individuell skriftlig eksamen i LGU53004-A NA 2 5-10 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 16. desember 2013 NYNORSK Sensur faller innan: 10.01.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

INFORMASJON OM OPPGAVEN

INFORMASJON OM OPPGAVEN INFORMSJON OM OPPGVEN Tid: 5 timer el 1 skal leveres inn etter 2 timer. el 2 skal leveres inn etter 5 timer Hjelpemidler: el 1: Skrivesaker, passer, linjal med cm-mål og vinkelmåler er tillatt. el 2: lle

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 20.11.2009 AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Vanlege rettskrivingsordbøker,

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Kjemi Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Kjemi Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Kjemi Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag, programfag Fagkode og fagnavn: REA3011 Kjemi 1 REA3013 Kjemi 2 Eksamensordning: Forberedelse

Detaljer

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Sollys Reflektert lys Absorbert lys Transmittert lys Når sollys treffer et grønt blad, blir noen bølgelengder av lyset

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre)

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Vannviktig! Vg1 Vg3 120 minutter

Vannviktig! Vg1 Vg3 120 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Vannviktig! Vg1 Vg3 120 minutter Vannviktig! er et program hvor elevene lærer om ferskvann som ressurs. Elevene utfordres til å tenke på ferskvann som en fornybar

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan

1. UTTAKSPRØVE.  til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 47. internasjonale kjemiolympiaden 2015 i Baku, Aserbajdsjan Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Vurderte eksamensbesvarelser i REA3012 Kjemi 2

Vurderte eksamensbesvarelser i REA3012 Kjemi 2 Vurderte eksamensbesvarelser i REA3012 Kjemi 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren 2014. Her http://www.udir.no/vurdering/eksamen-videregaende/ finner du - Eksamensveiledning 2014* - Eksamen *Karakterene

Detaljer

I Oksidasjon av alkoholer

I Oksidasjon av alkoholer Skrevet av: T. Alexander Lystad, 3AF Skrevet: 02.09.04 Fag: 3KJ Utført av: T. Alexander Lystad, 3AF Utført: 3.08.04 I ksidasjon av alkoholer Problemstillinger Hvilke av de utleverte alkoholene oksideres

Detaljer

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154.

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Side 1 av 8 sider BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 22.februar Tid : 09:00-15:00 Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Tillatte hjelpemiddel : Kalkulator Chemistry

Detaljer

Eksamen hausten 2011 Løysingar

Eksamen hausten 2011 Løysingar Eksamen hausten 2011 Løysingar DEL 1 Oppgåve 1 a b c d e f g h i j Karbonationet, 2 O 3, er det einaste av dei aktuelle iona som protolyserer som ein base. Dei andre salta er lettløyselege i vatn, og vil

Detaljer

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. DEL 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) OKSIDASJONSTALL Hva er oksidasjonstallet

Detaljer

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen.

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. Fag: NATURFAG Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram NAT1001 1. Gjennomføre en

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

Læringssenteret. Eksamensoppgaver V04/ Eksamensoppgåver V04

Læringssenteret. Eksamensoppgaver V04/ Eksamensoppgåver V04 Læringssenteret Eksamensoppgaver V04/ Eksamensoppgåver V04 Kjemi 3KJ Fagkoder: AA6247 (elever/elevar) AA6249 (privatister/privatistar) E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Kjemi 3KJ AA6247 Elevar/Elever 7. juni

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-B 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 23.05.08. Sensur faller innen 13.06.08. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig

Detaljer

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. mars NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr.

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. mars NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. mars 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 4 3. Materiell

Detaljer

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier?

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier? Hovedområde: Energi for framtiden Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 20 V2008 Biomasse er en energikilde for framtiden, fordi: A) Det skilles ikke ut CO 2 når den brennes.

Detaljer

3 MOL, STØKIOMETRI. et atom (nukleontallet) tilnærmet gir oss massen til atomet målt i u. Cl har masse ca. 37 35

3 MOL, STØKIOMETRI. et atom (nukleontallet) tilnærmet gir oss massen til atomet målt i u. Cl har masse ca. 37 35 3.1 ATOMMASSE 3 MOL, STØKIOMETRI Vi ser av tabell 3.1 at et proton og et nøytron har omtrent samme masse, mens et elektron har forsvinnende liten masse i forhold til disse under en tusendel. Vi ser også

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU53004 UTS Emnenavn: Naturfag 2 5-10 emne 1 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 18. mai 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

1. uttaksprøve til den 37. Internasjonale Kjemiolympiaden 2005 (Taiwan).

1. uttaksprøve til den 37. Internasjonale Kjemiolympiaden 2005 (Taiwan). 1. uttaksprøve til den 37. Internasjonale Kjemiolympiaden 2005 (Taiwan). Dag: En dag i ukene 36-38. Varighet: 100 minutter. jelpemidler: Lommeregner og Tabeller i kjemi. Oppgave 1 (24 poeng) Oppgave 1

Detaljer

Del 1. Skriv svarene på del 1 på oppgavearkene.

Del 1. Skriv svarene på del 1 på oppgavearkene. Del 1 Skriv svarene på del 1 på oppgavearkene. Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) BUFFER Jens skal lage en buffer med ph lik 7,2. Til det skal han velge to av stoffene H3PO4, NaH2PO4 og Na2HPO4. Hvilken av

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer