Oppgavetekst og løsningsforslag sensurveiledning er slått sammen:

Transkript

1 Sensurveiledning Emnekode: Semester: Høst LGU53004 År: Emnenavn: Naturfag , emne 1 - Kjemi Eksamenstype: 2015 Individuell skriftlig 4 timer Oppgavetekst og løsningsforslag sensurveiledning er slått sammen: Oppgave 1 Organisk kjemi (35 %) a) Flervalgsoppgaver begrunn svarene kort. Utsagn Kun ett utsagn er rett for hvert delspørsmål i) Et utgangsstoff med molekylformel C 3H 8O reagerer med kromsyrereagens og gir produktet C 3H 6O. Produktet reagerer både med kromsyrereagens og Fehlings væske. ii) Hvilke(n) av disse stoffgruppene kan utgangsstoffet tilhøre: i. primær alkohol oksideres til et aldehyd som kan oksideres videre til en karboksylsyre. Aldehyder reagerer også med Fehlings væske. ii. sekundær alkohol oksideres til et keton, som ikke reagerer med Fehlings væske. iii. aldehyd iv. keton? Hva slags reaksjonstype er denne reaksjonen et eksempel på: CH 3(CH) 2COOCH 3(l) + NaOH(aq) CH 3(CH) 2COONa(aq) + CH 3OH(aq) A. oksidasjon B. eliminasjon C. hydrolyse esteren blir hydrolysert til en alkohol + saltet av syren i en basisk hydrolyse D. kondensasjon iii) Figuren under viser strukturformelen til fenyleten og fire organiske forbindelser, A, B, C og D. Hvilken av forbindelsene er et mulig produkt ved addisjon av vann til fenyleten? Svaralternativer A. iii og iv B. i og ii C. i D. ii A B C D A B C D

2 iv) Vann er addert over = i A 100 g C 2H 2 adderer Cl 2 og danner 120 g C 2H 2Cl 2. Utbytte regnes i prosent av teoretisk utbytte. Utbyttet i denne reaksjonen er omtrent: A. 35 % B. 50 % C. 100 % D. 120 % Molare masser: M m (C2H2) = 26,0 g/mol og M m (C2H2Cl2) = 97,0 g/mol Antall mol av stoffene: n (C 2H 2) = 100 g/26,0 g/mol = 3,85 mol og n (C2H2Cl2) = 120 g/97,0 g/mol = 1,24 mol Stoffene reagerer i forholdet 1:1 og utbyttet blir da: % utbytte = (1,24 mol/3,85 mol) 100% = 32 % dvs. nærmest 35 % v) Hvilken av strukturformlene i figuren over viser hovedproduktet når 3- metylheks-2-en har addert HBr? Dobbeltbindingen mellom C atom 2 og 3 løses opp, og brom adderes til C atom nr. 3, mens H adderes til C atom nr. 2. A B C D A B C D b) Noen studenter fikk i oppgave å analysere og identifisere fire ulike organiske forbindelser 1, 2, 3 og 4. I tillegg til testresultatene er følgende opplysninger gitt: - Hvert av stoffene er enten et aldehyd, et keton, eller en alkohol. - Molekylformelen for alle stoffene kan skrives CxHyO. - Forbindelsene har forskjellig molekylmasse, ingen av dem har like mange C atomer, men en av alkoholene har ett C atom i formelen. - Forbindelsen med den største molekylmassen, 74 u, er den eneste som har x = 4 i molekylformelen. - En av de ukjente forbindelsene er en sekundær alkohol - Ingen av forbindelsene er umettede eller har ringstruktur i molekylformelen. Resultatet av testen er vist i tabellen under: Positiv reaksjon markeres med +, negativ reaksjon med -. Ukjent forbindelse Dikromat -ion Reaksjon med 2,4 - DNFH

3 Identifiser stoffene, skriv strukturformel og navn for hvert av stoffene 1, 2, 3 og 4. Ukjent forbindelse Reaksjon med Dikromat -ion 2,4 - DNFH Må være en/et + - Alkohol + + Aldehyd - + Keton + - Alkohol Forbindelsen med 4 C atomer må være en sekundær alkohol, butan 2 ol. Den kan ikke være en tertiær alkohol, fordi tertiære alkoholer ikke reagerer med dikromation, og heller ikke et keton fordi butan 2 on har molekylmasse 72 u. Ketoner må ha minimum 3 C atomer, og må være propanon, CH3COCH3. Aldehydet må, i dette tilfellet, ha 2 C atomer og være etanal, CH3CHO. Alkoholen med ett C atom i formelen må være metanol, CH3OH. Oppgaven studentene fikk, skiller ikke mellom primære og sekundære alkoholer, dvs. den er ikke entydig og både 1 og 4 kan være sekundær eller primær alkohol. Velger å la antall C atomer passe til nummer på stoffet: Stoff nummer Navn Strukturformel 1 Metanol CH 3 - OH 2 Etanal O II CH 3 C H 3 Propanon O II CH 3 C CH 3 4 Butan 2 - ol OH I CH 3 CH CH 3 c) Velg (minst) en av makromolekylene protein, karbohydrater eller fett og forklar hva som karakteriserer dem rent kjemisk stoffgruppe, funksjonelle grupper, bindingstyper osv. Det vil si ikke rollen som næringsstoffer! Karbohydrater Monosakkarider Byggesteinene i karbohydrater. Består av 3 9, ofte 5 eller 6 C atomer Har enten en aldehydgruppe, - CHO, i enden av molekylet, aldoser eller en ketogruppe, - CO -, inne i molekylet, ketoser. Alle monosakkarider har OH grupper bundet til de C atomene som ikke har aldehyd eller ketogruppen. Molekyler med 5 eller 6 C-atomer har oftest ringformet struktur i fast form og det er likevekt mellom åpen og ringformet struktur i vannløsning.

4 Proteiner Lipider Aldoser med 6 C atomer danner en 6-ring med oksygen som et av «hjørnene» i ringen og en CH 2OH gruppe utenfor ringen, mens ketoser danner en 5-ring med to CH 2OH grupper utenfor ringen. Typiske eksempler er glukose og fruktose, C 6H 12O 6 og deoksiribose og ribose, C 5H 10O 5, som inngår i henholdsvis DNA og RNA. Disakkarider Består av to monosakkarider der en OH gruppe i hver av de to molekylene har reagert med hverandre i en kondensasjonsreaksjon under avspalting av vann, illustrert: C 6H 12O 6 + C 6H 12O 6 C 12H 22O 11 + H 2O. Monosakkaridene er bundet sammen via en oksygenbro. Typiske eksempler er vanlig sukker, sukrose, som består av glukose og fruktose, maltose, to glukosemolekyler og laktose glukose og galaktose. Polysakkarider Består av lange kjeder av monosakkarider hektet sammen i samme kondensasjonsreaksjon som disakkarider. De vanligste er stivelse består av α glukosemolekyler og danner ette og forgrenete kjeder glykogen likner stivelse, men har mer forgrenete kjeder og cellulose, som består av β glukosemolekyler og der molekylene som står etter hverandre står hver sin veg. Både di og polysakkaridene kan spaltes ved mild hydrolyse (syre) eller vha. enzymer. Pattedyr har ikke enzymer som kan spalte cellulose. Primærstruktur Monomerene i proteiner er aminosyrer som har to funksjonelle grupper en aminogruppe, - NH 2 og en karboksylsyregruppe COOH. I tillegg har aminosyrene en sidegruppe R, som varierer fra aminosyre til aminosyre. R Sidekjedene kan være nøytrale og upolare eller polare eller de kan inneholde ladde grupper basiske har H2N C COOH positivt ladd sidegruppe og sure negativ sidegruppe H Aminosyrene bindes sammen i en kondensasjonsreaksjon, bindingen kalles en peptidbinding Kjeden av kondenserte aminosyrer kalles et polypeptid og antall, hvilke aminosyrer som danner polypeptidet samt lengden bestemmes genetisk Sekundærstruktur Polypeptidet danner α helikser eller har områder med platestruktur som skyldes hydrogenbindinger mellom aminogrupper og karboksylgrupper i bestemte avstander fra hverandre i kjeden Tertiær og kvartærstruktur Tertiærstrukturen den romlige konformasjonen til polypeptidet, bestemmes av bindinger mellom sidekjedene nøytrale og upolare sidekjeder inngår i hydrofobe interaksjoner, de nøytrale og polare danner hydrogenbindinger, de ladde sidegruppene danner ionebindinger og aminosyrer med sulfhydrylgrupper (- SH) danner disulfidbindinger (-S-S-). Kvartærstrukturen dannes når to eller feler polypeptidkjeder bindes sammen med de samme bindingene som i tertiærstrukturen. Triglyserider og

5 Triglyserider dannes ved kondensasjonsreaksjoner mellom den treverdige alkoholen glyserol og fettsyrer og er estere. Fettsyrene kan være mettede eller umettede. Enumettet fett har en fettsyre med minst en dobbeltbinding, i flerumettede fettsyrer har to eller tre av fettsyrene =, men mettet fett bare har fettsyrer med enkeltbindinger. Fosfolipider Har samme oppbygning som triglyserider, men den ene fettsyren er byttet ut med fosforsyre som i tillegg er forestret til en polar alkohol, har vanligvis en ladd NH 2 gruppe. Andre lipider som steroider og terpener, gjerne karotener, har andre funksjoner enn triglyserider og fosfolipider og regnes ikke som makromolekyler. Oppgave 2 Redoks (40 %) a) Flervalgsoppgaver må ikke begrunnes! Utsagn Kun ett utsagn er rett for hvert delspørsmål i) Hva skjer når en bit sink legges i en vannløsning som inneholder magnesiumnitrat og sølvnitrat? 1. Zn blir oksidert. ii) 2. Mg 2+ blir redusert 3. Ag + blir redusert 4. Det skjer ingenting. Sølvioner vil oksidere Zn til Zn 2+ og blir selv redusert til Ag. Magnesium står under både ag og Zn i spenningsrekka, så Mg 2+ kan ikke bli redusert. Vi har gitt standard reduksjonspotensial for disse delreaksjonene: H 2 O 2 (aq) + 2 H + (aq) + 2 e - 2 H 2 O(l) E 0 = + 1,763 V Svaralternativer A) 1 og 2 B) 1 og 3 C) 1, 2 og 3 D) 4 iii) Fe 3+ (aq) + e - Fe 2+ (aq) E 0 = + 0,769 V Hva blir standard reduksjonspotensial til følgende reaksjon: H 2 O 2 (aq) + 2 H + (aq) + 2 Fe 2+ (aq) 2 H 2 O(l) + 2 Fe 3+ (aq) Her blir H 2O 2, dvs. oksygen, redusert, mens Fe 2+ blir oksidert til Fe 3+. E 0 red = + 1,763V og E 0 oks = - (+ 0,769 V) E 0 celle = E 0 red + E 0 oks = (+ 1, ,769) V = 0,994 V Hvilken av disse kan skje ved anoden (den positive elektroden) i en elektrolysecelle? A) 0,225 V B) 0,994 V C) 2,532 V D) 3,301 V A) Cl - Cl 2 B) H 2 O H 2

6 iv) Ved anoden skjer det alltid en oksidasjon. Det er bare Cl - som gir fra seg elektroner i de viste reaksjonene, derfor er A riktig. I B, C og D skjer det reduksjoner. En elev skal lage galvanisk element og har tatt fram følgende utstyr: - to begerglass, 250 ml - ledninger - krokodilleklemmer - magnesium - kobber ml 0,20 mol/l Mg(NO 3 ) ml 0,20 mol/l Cu(NO 3 ) 2 Hva mangler han? C) Na + Na D) O 2 H 2 O A) positive elektrode B) negative elektrode C) batteri D) saltbro b) Noen studenter fikk i oppgave å bestemme jerninnholdet i løsning. De bestemte seg for å titrere med kaliumpermanganat, og fant en løsning på laboratoriet der konsentrasjonen var oppgitt til 0,02 mol/l (M). Siden de visste at kaliumpermanganat (KMnO4) ikke er helt stabilt, og at de trengte å vite den eksakte konsentrasjonen til løsningen, bestemte de seg for først å innstille løsningen, dvs. bestemme den eksakte konsentrasjonen til løsningen ved å bruke natriumoksalat (COO)2Na2. i) Studentene kom frem til følgende balanserte reaksjonslikning for reaksjonen: 2 MnO (COO) H + 2 Mn CO2 + 8 H2O Vis at ved hjelp oksidasjonstall og/eller elektroner at denne reaksjonen er balansert. 1. Setter opp den ubalanserte reaksjonen og setter på OT: +VII +III + II +IV MnO4 - + (COO) H + Mn 2+ + CO2 + H2O 2. Setter opp delreaksjonene vha. spenningsrekka og balanserer vha. OT: ΔOT Balanse Reduksjon: MnO H e - Mn H2O Oksidasjon: (COO)2 2-2 CO = Legger sammen delreaksjonene, og ser at reaksjonen er balansert: 2 MnO (COO) H + 2 Mn CO2 + 8H2O ii) Studentene bestemte seg for at de skulle titrere to paralleller, og veide inn 0,165 og 0,170 gram natriumoksalat. De brukte henholdsvis 25, 2 og 28,3 ml kaliumpermanganat i de to parallellene. Etter at studentene hadde vurdert resultatene fant de ut at de skulle titrere en 3. parallell. Denne gangen veide de inn 0, 164 g natriumoksalat og brukte 25,0 ml kaliumpermanganat. Finn konsentrasjonen til kaliumpermanganat i de tre parallellene. Studentene valgte å se bort fra den mellomste parallellen. Hvorfor var det naturlig? Regn ut gjennomsnittlig konsentrasjon av KMnO4 for de to parallellene studentene brukte i beregningen.

7 Molar masse for natriumoksalat Mm ((COO)2Na2) = 134,0 g/mol. Ser av reaksjonsligningen at : nkmno4 = nkmno4- = 2/5 nnatriumoksalat Forbruk KMnO 4 Masse og antall mol natriumoksalat C KMnO4 = 2/5 n natriumoksalat /V KMnO4 25,2 ml = m 1 = 0,165 g, 25, L n 1 = 0,165g/134,0 g/mol = 1, mol 0,01954 mol/l 28, L m 2 = 0,170 g, n 2 = 1, mol 0,01794 mol/l 25, L m 3 = 0,164 g, n 3 = 0, mol 0,01958 mol/l Vi ser at den mellomste parallellen skiller seg fra de to andre ved at den gir en lavere konsentrasjon av kaliumpermanganatløsningen enn de to andre parallellene (9,2 % differanse). Denne parallellen kan sees på som en «vill verdi», skyldes feiltitrering, derfor valgte studentene å se bort fra den. Gjennomsnitt for parallell 1og 2 gir: ckmno4 = 0,01956 mol/l 0,0196 mol/l når vi ser på gjeldende sifre for volum og masse i titreringen. iii) Studentene fant deretter at det gjennomsnittlige jerninnholdet i de to prøvene de skulle bestemme jerninnholdet i var på henholdsvis 0, 230 g. Hva var masseprosenten av jern i den legeringen de brukte til å lage løsningen, når den gjennomsnittlige massen av de to prøvene de hadde veid var 0,298 g? Masseprosent jern i legeringen: m - % = (0,230 g/0,298 g) 100% = 77, 18 % 77,2 % c) En 9. klasse arbeidet med kapitlet om metaller i en lærebok. I læreboken (Eureka 9) finnes følgende «tabeller»:

8 Elevene ble ganske ivrige, og mange av dem hadde sett og forstått at rust var et resultat av at jern reagerer i luft. Det som var vanskeligere å forstå, var hva elektrolyse er, og hvorfor noen metaller må utvinnes ved elektrolyse av smeltet metall. Læreren bestemte seg for å forklare godt hva elektrolyse er, og vise elevene eksempler på at noen metaller ikke kan og noen metaller kan fremstilles ved elektrolyse av vannløsning. Hen laget to elektrolyseceller, i den ene hadde hen en vannløsning av natriumklorid (NaCl) og i den andre kobber(ii)klorid (CuCl2). I begge løsningene hadde hen et par dråper fenolfthaleïn (rosa i basisk løsning). I tillegg demonstrere hen hva som skjer hvis metallet natrium legges i vann, også her med fenolfthaleïn som indikator. Dette delspørsmålet har intet «fasitsvar». Oppgaven er tenkt som «forklaring» for elevene, men kan delvis også forstås som en «lærerforklaring». Begge innfallsvinkler blir akseptert i svaret. Det som vektlegges er gode faglige og didaktiske argumenter for det du vil gjøre. Under har jeg vist hvordan jeg kan velge å gjøre det i en klasse med en faglige sterke elever og elever som kanskje synes dette ikke er helt lett å få tak på. i) Hvordan ville du forklart hva elektrolyse er og hva som foregår der hvis du var denne læreren? Jeg ville forklart at elektrolyse er en måte å fremstille grunnstoffer på som ikke finnes fritt i naturen. For å få det til, må vi «gå mot» oktettregelen, og vi må tilføre energi i form av «strøm» for å klare det. Det er vanlig å bruke elektrolyse til å fremstille (lage) mange av de uedle metallene i reaktivitetsrekka i boka, men vi kan også fremstille gasser som klor på denne måten. Jeg ville forklart hvordan en elektrolysecelle er bygd opp (figur), og at batteriet er energikilden vår. Videre ville jeg forklart at vi må sette to elektroder ned i løsningene for at strømmen skal kunne gå, og at det er ioner som beveger seg i vannet. Elevene vet at motsatte ladninger tiltrekker

9 ii) iii) hverandre. Ionene beveger seg fordi negative ioner trekkes mot den positive elektroden og gir fra seg elektroner til elektroden, mens positive ioner trekkes mot den negative elektroden og tar opp elektroner. Jeg ville også sagt at vi skulle gjøre to elektrolyseforsøk for å illustrere hva som kan skje, og et forsøk der vi legger natrium i vann, og bedt elevene observere det som skjer. Elevene observerte at det luktet klorgass i begge elektrolysene, og at det i karet med CuCl2 ble dannet et rødbrunt belegg i tillegg til klorgass, mens det i det andre elektrolysekaret ble dannet gasser på begge elektrodene og løsningen ble farget rosa. Hvordan ville du som lærer forklare resultatene, og samtidig trekke inn det at noen metaller, som natrium, reagerer med vann? Jeg ville startet med å spørre hva elevene observerte og sette det opp på tavla. Deretter ville jeg spurt om de hadde noen tanker om hvorfor vi fikk forskjellige resultater i de to elektrolysene. Jeg ville ha arbeidet fram at reaktivtetsrekken forteller oss at kobber er nesten et edelt metall står langt nede i rekka- mens natrium, som reagerte med vann i forsøket, står langt oppe og er vanskelig å fremstille. Så ville jeg forklart, helst ved hjelp av elevene, at når vi sender strøm gjennom en løsning av kobberklorid, som er et salt, tar opp med elevene hva et salt er, vil kobberioner ta opp elektroner fra elektroden i strømkretsen og bli kobber som setter seg på elektroden, mens kloridioner gir fra seg elektroner og stiger opp som klorgass. Jeg ville tatt frem en bit kobber for å vise elevene farven, og hvis noen av elevene spurte kunne vi lagt kobberet i vann og sett at det ikke skjer noe. Jeg ville også fått frem at når vi sender strøm gjennom natriumklorid løst i vann får vi klorgass, akkurat som da vi elektrolyserte kobberklorid, men at den andre gassen som ble dannet i dette forsøket var hydrogengass. Jeg ville også spurt elevene om de husket fra syrer og baser at når vi hadde fenolfthaleïn i en base ble det rosa, og at farven viser at det dannes en base både når natrium reagerer med vann og ved elektrolyse at natriumklorid løst i vann. Jeg ville også fått frem at det er vann som reagerer og lager den basiske løsningen. Når elevene har sett at natrium reagerer med vann og at det er vann som reagerer, ikke Na + som tar opp elektroner i elektrolyse av NaCl løst i vann, var tiden kommet til å konkludere at natrium ikke kan fremstilles fra vannløsning, og Na derfor må fremstilles av smeltet NaCl der det bare er Na + - ioner og Cl - - ioner tilstede. Jeg ville også tatt med at det gjelder alle metallene som står sammen med natrium i tabellen over utvinningsmetoder. Noen av elevene i denne klassen var spesielt interessert i kjemi og ville at du skulle sette reaksjonene som skjer ved elektrolysene. En av elevene hadde tidligere spurt om hva oksidasjon og reduksjon er. Hvordan ville du forklare dette i sammenheng med at du satte opp reaksjonslikningene for denne spesielt interesserte gruppen? De andre elevene i klassen fikk noe andre oppgaver mens du gjorde dette.) Jeg ville startet med å repetere at reduksjon er det samme som å ta opp elektroner mens oksidasjon er å gi fra seg elektroner. Så ville jeg tatt for meg

10 elektrolyse av kobberklorid og skrevet opp delreaksjonene: Oksidasjon: 2 Cl - Cl2 + 2 e - Reduksjon: Cu e - Cu Totalt: Cu Cl - Cu + Cl2, og forklart at kloridioner trekkes mot den positive elektroden og at når kloridioner oksideres avgir den elektroner til elektroden og at disse elektronene går inn i strømkretsen. Jeg ville også forklart (brukt figurer) at de positive kobberionene trekkes mot den negative elektroden og tar opp elektroner når de blir redusert og at det er energi fra batteriet som gjør at elektroner avgis til den positive elektroden og tas opp ved den negative elektroden. Deretter ville jeg satt opp reaksjonene for elektrolyse av NaCl i vann, og forklart at det skjer samme reaksjon ved den positive elektroden som når vi elektrolyserer kobberklorid og satt opp reaksjonen for reduksjon av vann: Oksidasjon: 2 Cl - Cl2 + 2 e - Reduksjon: 2 H2O + 2 e - H2 + 2 OH -. Totalreaksjon: 2 H2O + 2 Cl - H2 + 2 OH - + Cl2. Jeg ville vist elevene at her blir kloridioner i løsningen erstattet av OH - - ioner, som gjør løsninger basiske og farver løsningen rosa. Til slutt ville jeg satt reaksjonen mellom natrium og vann, og fått elevene til å se hva som blir oksidert og redusert: 2 Na + 2 H2O 2 Na OH - + H2. Oppgave 3 Syrer og baser (25 %) a) Flervalgsoppgaver må ikke begrunnes! ii) Utsagn Kun ett utsagn er rett for hvert delspørsmål i) 25,00 ml 0,1050 mol/l H 2 SO 4 titreres med en NaOHløsning med ukjent konsentrasjon. Fenolfthaleïn gir omslag når 17,23 ml NaOH er tilsatt. Hva er [NaOH]? Her må det tas hensyn til at svovelsyre er en toprotisk syre, altså at n NaOH = 2n H2SO4 Hva er ph i 0,15 mol/l metansyre, HCOOH, K a = 1, mol/l ph = - log [H 3O + ] = - log 1, , 15 = 2,3 iii) Hvilket av disse oksidene gir basisk løsning når det løses i vann? Metalloksider gir basiske løsninger fordi O 2- - ionet reagerer med vann og danner OH - - ioner. CO 2 og SO 3 danner sure løsninger i vann, mens NO ikke reagerer noe særlig med vann og påvirker ikke ph i vann. iv) Ioneproduktet til vann ved 45 C er 4,0 x Hva er ph i rent vann ved denne temperaturen? Svaralternativer A) 0,07617 mol/l B) 0,1447 mol/l C) 0,1524 mol/l D) 0,3047 mol/l A) 0,8 B) 1,5 C) 2,3 D) 3,7 A) K 2 O B) NO C) CO 2 D) SO 3 A) 6,7 B) 7,0

11 ph = - log [H 3O + ] = - log 4, = 6,7 v) Hva er protolysegraden i en 0,010 mol/l HCN løsning? vi) K a = 6,2 x mol/l HCN er en svak syre (K a = 6,2 x ). NH 3 er en svak base (K b = 1,8 x 10-5 ). En 1,0 mol/l løsning av NH 4 CN er svakt basisk fordi basekonstanten for CN - - ionet er større enn syrekonstanten for NH4 + - ionet. Bruker Ka Kb = Kw = 1, , og får K b(cn - ) = 1, og K a (NH 4+ ) = 5, C) 7,3 D) 13,4 A) 0,0025 % B) 0,025 % C) 0,25 % D) 2,5 % A) sterkt sur B) svakt sur C) nøytral D) svakt basisk b) I læreverket Eureka behandles syrer og baser i boka for 8. trinn og har blant annet avsnitt som handler om egenskaper hos syrer og baser, litt om ph indikatorer og et eget avsnitt om PH verdier og ph skalaen, der det blant annet fortelles om ph verdier i nøytrale, sure og basiske løsninger. Det sies også at alle syrer har en H i formelen, med formler for saltsyre, svovelsyre og salpetersyre som eksempler. Når det gjelder baser omtales natronlut og ammoniakk i Salmi, men verken oksoniumionet (H3O + ) eller hydroksidionet (OH - ) nevnes i teksten. Syrer og baser er ikke tema senere Eurekabøker på ungdomstrinnet, og de er heller ikke omtalt i kompetansemålene for naturfag i videregående skole. For elever som bruker Eureka kan altså det de lærer i 8. klasse være det eneste elever lærer om syre og base, med unntak av at Eureka 9 omtaler de negative ionene til syrene over når læreverket omhandler salter og navnsetting. Reflekter (kort) over på hvilket trinn og med hvilket innhold du selv vil undervise om syrer og baser, og kommenter gjerne måten forfatterne av Eureka har lagt opp dette temaet. Denne deloppgaven har ikke noe fasitsvar. Den blir vurdert på refleksjonen - argumentasjon og begrunnelse for valg inkludert. Jeg synes det er greit å ta litt om syre og base på 8. trinn, at syrer gir sure løsninger og baser gir basiske løsninger og at ph er et uttrykk for hvor sur løsningen er. Jeg ville tatt med at i kjemien er syrer og baser motsetninger mens vi i dagliglivet ofte regner syre og sukker som motsetninger fordi den sure smaken på mat blir «borte» når vi tilsetter sukker. Jeg ville også tatt med en ph skala, med illustrasjoner fra dagliglivet, som viser at jo surere dess lavere ph og dess mer basisk dess høyere ph og litt om egenskaper hos syrer og baser. Jeg synes det blir for mye presentert på et overflatisk nivå og litt for usystematisk i Eureka 8. Jeg ville tatt opp syrer og baser igjen i 9. eller 10. klasse når elevene har lært om periodesystemet og stoffer egenskaper og om salter og reaksjoner. Da kunne reaksjonen mellom syrer og vann og baser og vann og at H3O + er karakterisk for sure løsninger og OH - for basiske løsninger. Jeg ville tatt opp ph som et mål for antall H3O + - ioner, og at det er flere H3O + enn OH - i sure løsninger, mens det er motsatt i basiske

12 løsninger. Jeg ville også tatt med at i nøytrale løsninger (ph = 7) er det like mange av disse ionene. I tillegg ville jeg gått inn på forskjeller mellom svake og sterke syrer og baser, uten å gå i detalj, og i tillegg repetert at når vi fjerner H ene fra formelen til syrer står vi igjen med det negative ionet i salter. Relevant pensumlitteratur: Hannisdal, M. og Ringnes, V. (2013): Kjemi for lærere, Naturfag i grunnskolen for trinn, Gyldendal akademisk, Gyldendal forlag AS, Oslo Oppsummeringer i kjemi, lagt ut på its learning Eksamenskrav: Innhold - Hva bør være med i besvarelsen? Svar på de alle delspørsmål nærmest mulig løsningsforslaget for alle konkrete spørsmål. To delspørsmål har ikke konkrete svar se under. Oppgavens karakter Tolking av oppgaveteksten Oppgaveteksten er konkret, det er to delspørsmål som ikke er konkrete, her legges det vekt på logisk resonnement og begrunnelser. Trondheim Dato/sted Kari Feren Faglærer/oppgavegiver/-et Ved eksamen benyttes følgende karakterskala: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og manglende selvstendighet.