Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen"

Transkript

1 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt kjernen kretser det negativt ladde elektroner. Atomkjerne: Atomer har en kjerne som består av protoner og nøytroner. Protonene har en positiv ladning, mens nøytronene er elektrisk nøytrale. Kjernen får dermed en positiv ladning. Nesten hele massen til atomet er samlet i kjernen. Atomnummer = protontall: Atomnummeret til et grunnstoff angir antallet protoner i atomkjernen. Når et atom er elektrisk nøytralt, er også antallet elektroner lik atomnummeret. Skallmodellen: I skallmodellen tenker vi oss at elektronene kretser rundt atomkjernen i bestemte skall, i til dels stor avstand fra kjernen. vert skall svarer til et bestemt energinivå hos atomet. For eksempel har oksygenatomet 8 protoner i kjernen. Rundt kjernen kretser det 8 elektroner. To elektroner befinner seg i skall nummer 1. Med disse to elektronene er skall nr. 1 fullt. De seks siste elektronene befinner seg i skall nr. 2. Skall nr. 2 ligger utenfor skall nr. 1, og elektronene som befinner seg her, har mer energi enn elektronene i skall nr. 1. Atomkjerne med 8 protoner Elektron 8 Valenselektron: Valenselektroner er elektroner i det ytterste skallet. Egenskapene til et atom er i hovedsak knyttet til antallet elektroner rundt kjernen, og spesielt til valenselektronene. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper Grunnstoff: Et grunnstoff er et stoff som består av én type atomer (det vil si atomer som inneholder kjerner med samme antall protoner). I dag kjenner vi til 118 forskjellige grunnstoffer, for eksempel hydrogen (), oksygen (), natrium (Na) og klor (l). Kjemisk forbindelse: En kjemisk forbindelse er et stoff som kan spaltes til to eller flere grunnstoffer. Det består av flere atomtyper. Eksempler: vann ( 2 ), natriumklorid (Nal). Periodesystemet: I periodesystemet er grunnstoffene ordnet etter økende antall protoner i kjernen. Periodesystemet er inndelt i loddrette grupper og vannrette perioder. Se Periodesystemet på omslaget. 18 grupper: De loddrette gruppene nummereres fra 1 til 18. Gruppene 1 2 og kaller vi hovedgrupper. Grunnstoffene i hovedgruppene viser svært stor likhet når det gjelder kjemiske egenskaper. Det siste sifferet i gruppenummeret i hovedgruppa angir hvor mange ytterelektroner grunnstoffene har. Gruppe 18 kalles edelgasser, og de har åtte elektroner i det ytterste skallet. Periode: Grunnstoffer med samme antall elektronskall står i samme vannrette periode. Metaller og ikke-metaller: Til venstre i periodesystemet finner du alle metallene. Ikke-metallene står til høyre. Mellom metallene og ikke-metallene finner du halvmetallene. Skall nr. 1 Skall nr. 2 Elektronfordeling: Det største antallet elektroner skallene kan ha, er: Skall nr. 1: 2 elektroner, skall nr. 2: 8 elektroner, skall nr. 3: 18 elektroner, skall nr. 4: 32 elektroner I det ytterste skallet har atomene aldri mer enn 8 elektroner, selv om det er plass til flere, for eksempel i skall nr. 3 og Edelgasstruktur og åtteregelen Edelgasstruktur: Det er elektronene i det ytterste skallet (valenselektronene) som er av størst betydning for egenskapene til atomene. Alle edelgassene, med unntak av helium, har åtte elektroner i det ytterste skallet. Denne strukturen er særlig stabil. Åtteregelen: Atomene skaffer seg åtte elektroner i det ytterste skallet (edelgasstruktur) ved å danne bindinger med hverandre. Det gjør de ved å avgi eller ta opp elektroner, eller ved å dele elektroner mellom seg. Åtteregelen kaller vi også oktett - regelen.

2 424 Sterke bindinger: Vi deler ofte de sterke bindingene inn i tre forskjellige typer: ionebinding, elektronparbinding og metallbinding. Ionebinding finner vi i salter, og bindingene skyldes elektrisk tiltrekning mellom ioner Ion: Et ion er et atom som har fått eller mistet ett eller flere elektroner. Slik får ionet edelgasstruktur. For eksempel er natriumionet (Na ) dannet ved at et natriumatom (gruppe 1 = 1 ytterelektron) har avgitt sitt ene ytterelektron. Natriumionet får ladningen fordi det nå har bare 10 negativt ladde elektroner i bane rundt en kjerne med 11 positivt ladde protoner. Kloridionet (l ) er dannet ved at kloratomet (gruppe 17 = 7 ytterelektroner) har tatt opp ett elektron. Kloridionet får ladningen 1 fordi det nå har 18 negativt ladde elektroner, men fortsatt bare 17 positivt ladde protoner i kjernen. ladning 2. Ikke-metallene i gruppe 17 danner ioner med ladning 1. Elektronparbinding finner vi i molekyler der atomene deler elektronpar mellom seg Elektronparbinding: I en elektronparbinding deles ett eller flere elektronpar mellom atomene i molekylet. I for eksempel hydrogenmolekylet ( 2 ) deler de to hydrogenatomene de to elektronene (én fra hvert atom) som et elektronpar. Ved å dele elektronparet, får begge -atomene samme elektronfordeling som edelgassen helium (e), som har to elektroner. 2 1 Na 17 l 1 Na Både natriumionet og kloridionet har nå 8 ytter - elektroner. Ionebinding: Bindingen mellom ioner kaller vi ionebinding, og det er en sterk binding. Ionebinding skyldes at de positive ionene og de negative ionene tiltrekker hverandre. Salt: Et salt er bygd opp av ioner. I fast form danner ionene en regelmessig krystallstruktur. Eksempler på salter er natriumklorid (Nal), magnesium oksid (Mg) og kobbersulfat (us 4 ). I et salt er det like mange positive som negative ladninger. 17 l Enkelt, dobbelt og trippel: Når atomene deler ett elektronpar, kaller vi det en enkeltbinding. Deler atomene to eller tre elektronpar, kaller vi det dobbelt- eller trippelbinding. Et eksempel på dobbeltbinding finner vi i oksygenmolekylet ( 2 ). ver for seg har de to oksyge n- atomene seks elektroner i det ytterste skallet. De to oksygenatomene utfyller hverandres elektronskall ved at to elektronpar deles mellom atomene. gså her er elektronene i elektronparene med i det ytterste elektronskallet til begge atomene, slik at det er åtte elektroner i begge skall. ksygenatomene får da samme elektronfordeling som edelgassen neon Na l Ionebinding i periodesystemet: Vi finner ofte ionebinding i kjemiske forbindelser mellom metaller og ikke-metaller. For eksempel danner metallene i gruppe 1 i periodesystemet ioner med ladning, mens metallene i gruppe 2 danner ioner med Polar binding: Mellom to forskjellige atomer kan bindingen bli polar. En slik polar binding har vi når det ene atomet trekker mer på elektronparet enn det andre. Eksempel: I vannmolekylet ( 2 ) er -atomene og -atomet bundet til hverandre 8 med en polar binding. De deler elektroner slik at -atomene får to elektroner og -atomet åtte elektroner i

3 425 det ytterste skallet. Bindingen er polar fordi elektronparene blir trukket mer over mot -atomet. Dipol: Vannmolekylet er en dipol. rdet dipol betyr «to poler». -atomet har et overskudd av negativ ladning og blir negativ pol i molekylet. -atomene får overskudd av positiv ladning og blir positiv pol i molekylet. Elektronpar binding i periode systemet: Elektronparbinding finner vi ofte mellom to ikkemetaller. Unntakene er edelgassene i gruppe 18 i periodesystemet, som er svært stabile fordi de allerede har 8 elektroner i ytterskallet. Molekylmodeller: Vi kan vise molekyler med mange forskjellige modeller, her vist for vann: hvert atom har et stort antall atomer som nærmeste nabo. De ytterste elektronene er felles for hele metallstykket og resulterer i at atomene er bundet sammen med metallbinding. De fleste metaller har lett for å avgi sine ytterelektroner og danne positive ioner. rganisk kjemi handler om karbonforbindelser rganiske stoffer: rganiske stoffer er kjemiske forbindelser som inneholder karbon (), med noen unntak. Eksempler er karbonoksider ( og 2 ), karbonsyre ( 2 3 ) og salter som inneholder karbonationer ( 3 2 ). Karbonatomet: Karbon er grunnstoff nummer seks og har seks elektroner, to i det innerste skallet og fire i skall nummer to. vert karbonatatom kan danne fire elektronparbindinger med opptil fire andre atomer, noe som gir millioner av muligheter. Derfor finnes det også flere titalls millioner organiske stoffer. ydrokarboner: ydrokarboner er bygd opp av karbon og hydrogen. lje og naturgass består for det meste av hydrokarboner. Det enkleste hydrokarbonet er gassen metan ( 4 ). ydrokarbonene får navn etter antallet karbonatomer i molekylene, og dette danner grunnlag for navnsetting av alle organiske stoffer. Navn Molekylformel Strukturformel Metan 4 Etan 2 6 Propan 3 8 Butan 4 10 Pentan 5 12 Metallbinding i metaller er en felles sky av valenselektroner eksan eptan Metaller: Typiske egenskaper hos metallene er at de er gode ledere for elektrisk strøm og varme, at de har en blank overflate, og at de er bøyelige og kan valses ut til tynne plater og trekkes ut til tråder. Metaller finner vi til venstre i periodesystemet. Metallbinding: Metallatomene har få elektroner i det ytterste skallet. Metallene er bygd opp slik at ktan Nonan Dekan

4 426 Stoffgrupper: rganiske stoffer er delt inn i stoffgrupper. Alle stoffgruppene har et hydrokarbonskjelett og én eller flere karakteristiske atomgrupper bundet til seg. Alkoholer: rganiske stoffer som har en -gruppe i molekylet, hører med til stoffgruppa alkoholer. Alkoholene får navn etter antallet -atomer, «hydrokarbonskjelettet», med endelsen ol. Alkoholen med to karbonatomer, 3 2, er etanol. Samfunn: Et samfunn består av alle populasjonene som lever innenfor et avgrenset område. En del av samfunnet i en innsjø er for eksempel populasjonene av hvit nøkkerose, abbor, vanlig øyenstikker og stokkand. Økosystem: Et økosystem omfatter alle artene som lever innenfor et avgrenset område, i tillegg til miljøet de lever i. En innsjø er et eksempel på et økosystem. En skog, en myr og fjæra er andre eksempler på økosystemer. Økosystem/innsjø Samfunn Populasjon Individ Karboksylsyrer (organiske syrer): rganiske stoffer der ett av karbonatomene har bundet til seg både et oksygenatom (en =-gruppe) og en -gruppe, er karboksylsyrer. Syra med to karbonatomer, 3, heter etansyre (også kalt eddiksyre). Karboksylsyrer med mer enn tre karbonatomer i molekylene blir kalt fettsyrer. Estere: En alkohol og en karboksylsyre kan binde seg til hverandre og spalte av et vannmolekyl. Forbindelsen som blir dannet, er en ester karboksylsyre alkohol ester vann Et eksempel på en ester er fett (triglyserid). Triglyserider er dannet av en alkohol med tre -atomer (en propanol) og tre fettsyrer. Grunnbegreper i økologien Art: En art omfatter de individene som likner hverandre både i bygning og levesett, og som kan få forplantningsdyktig avkom. Et eksempel er abbor, en art vi finner i mange ferskvann i Europa. Populasjon: En populasjon (eller bestand) er de individene av en art som lever innenfor et avgrenset område. Et eksempel er alle abborene i en bestemt innsjø. De biotiske faktorene alt som er levende Alle organismene i et økosystem kaller vi de biotiske faktorene. Vi deler dem inn i produsenter, forbrukere og nedbrytere. Produsenter: Grønne planter kalles produsenter. I fotosyntesen lager de det organiske næringsstoffet glukose av vann og karbondioksid ved hjelp av solenergi. Vi skriver reaksjonen slik: Karbondioksid vann glukose oksygen Produsentene kommer alltid først i næringskjeder. Forbrukere: Dyr som spiser levende planter og dyr, kaller vi forbrukere. De er avhengige av produsentene for å leve. De dyrene som lever av plantekost, kaller vi planteetere eller førsteforbrukere. Dyr som lever av planteetere, kaller vi andreforbrukere. Dyr som lever av andreforbrukere, kaller vi tredjeforbrukere. Alle dyr som fanger og spiser andre dyr, kaller vi rovdyr. Rovdyr kan altså være andreforbrukere eller tredjeforbrukere. Nedbrytere: Nedbryterne lever av døde planter og dyr og bryter dem ned til enklere forbindelser. Til gjengjeld får nedbryterne energi og byggesteiner til sine livsfunksjoner. De mest tallrike nedbryterne er bakterier og sopp, men mange insekter tilhører

5 427 også denne gruppa, sammen med meitemark, midd, tusenbein og skrukketroll. Nedbrytingen av døde planter og dyr kaller vi forråtnelse. De abiotiske faktorene alt som ikke er levende Abiotiske faktorer: Det ikke-levende miljøet i et økosystem består av de abiotiske faktorene. Dette er faktorer som setter grenser for alle de levende organismene. Luft: Lufta inneholder blant annet gassene karbondioksid ( 2 ) og oksygen ( 2 ), gasser som inngår i de viktige prosessene fotosyntese og celleånding. Vann: Vann ( 2 ) inngår i mange prosesser i planter og dyr. Plantene trenger vann for å lage glukose i fotosyntesen, og i alle organismer foregår det utallige kjemiske reaksjoner i vann. Jord: Jorda inneholder vann og næringsstoffer som plantene trenger. I tillegg finner plantene feste i jorda. Mange dyrearter finner beskyttede levesteder her. Den øverste delen av jorda, der plantene brer ut røttene sine, kaller vi jordsmonnet. fte inneholder jordsmonnet døde plante og dyrerester, som vi kaller humus. Lys: Sollys er helt nødvendig for alle økosystemer. Uten energi fra sollyset kan ikke plantene bygge opp organiske forbindelser gjennom fotosyntesen. Vind og temperatur: Vind og temperatur er også abiotiske faktorer som påvirker organismene. Lufttemperaturen og vinden påvirker hvor mye vann og hvor mye varme en organisme skal tape. Temperaturen bestemmer også hvor raskt de kjemiske reaksjonene skal gå. Energi er det som får ting til å skje Energi (E): Energi er det som får noe til å skje. Litt mer presist kan vi si at energi en evnen til å utføre et arbeid. Enheten for energi er joule, med symbolet J. Vi bruker også andre energienheter: Enheten kilowattime, kwh (1 kwh = 3,6 MJ) blir ofte brukt om elektrisk energi. Enheten kilokalori, kcal (1 kcal = 4,2 kj) blir ofte brukt om energi i mat. Energikjeder og energi overføring: Når vi varmer opp et hus med en solfanger, kan vi ved hjelp av en energikjede beskrive både hvor energien kommer fra, og hvor den blir overført. Et eksempel: sola solfanger energilager radiator bolig omgivelsene De fleste energikjeder starter i sola og ender i omgivelsene. Energi kan overføres ved arbeid eller ved varme. Varme (Q): Varme er energioverføring fra et sted til et annet som følge av en temperaturforskjell. Arbeid (W): Vi utfører et arbeid når krefter virker på en gjenstand slik at den beveger seg. Når en kraft (F) virker på en gjenstand som beveger seg i kraftretningen, utfører kraften et arbeid (W) på gjenstanden som er lik kraften multiplisert med forflytningen (s): Arbeid = kraft forflytning, W = F s F (kraft) s (forflytning) Energiform: Navnet på energiformen forteller oss i hvilken sammenheng vi finner energien. For eksempel er energiformen kjemisk energi knyttet til kjemiske forbindelser og kjemiske reaksjoner. Fett inneholder mye kjemisk energi. Når vi forbrenner fett, får vi dannet karbondioksidgass og vann. Disse forbindelsene inneholder mindre kjemisk energi enn fett. Kjemisk energi kan altså bli frigjort i kjemiske reaksjoner. Et annet eksempel er vannet i en foss. Vannet øverst i fossen har stillingsenergi. Når vannet faller, går denne stillingsenergien over til bevegelsesenergi. Til slutt treffer fossevannet vannmassene ved bunnen av fossen. Da går mesteparten av bevegelsesenergien over til varmeenergi. Varmeenergi er egentlig også en form for bevegelsesenergi vannmolekylene beveger seg fortere når temperaturen øker. E stilling = mgh E bevegelse = ½mv 2 T slutt >T start h Det finnes to hovedformer for energi: bevegelsesenergi og stillingsenergi. De andre energiformene (som kjemisk energi og varmeenergi) er egentlig kombinasjoner av bevegelsesenergi og stillingsenergi. Bevegelsesenergi: En gjenstand som beveger seg, har bevegelsesenergi. Bevegelsesenergi kaller vi også kinetisk energi. Vi kan beregne bevegelsesenergien til en gjenstand med massen m og farten v slik: E k = ½ mv 2 F

6 428 Stillingsenergi: Løfter vi en gjenstand, får den økt stillingsenergi. Vi utfører et arbeid på gjenstanden som får den til å forflytte seg i motsatt retning av tyngdekraften. Vi kan beregne stillingsenergien til en gjenstand med massen m når vi løfter den en høyde h fra et valgt nullnivå slik: E p = mgh, der g er tyngdeakselerasjonen på stedet (ofte setter vi g = 9,8 m/s 2 ). Stillingsenergi kaller vi også potensiell energi. Til hver form av potensiell energi hører det en kraft. Når vi utfører arbeid mot denne kraften, øker den potensielle energien. Kraften behøver ikke være tyngdekraften. Pil og bue har potensiell energi som er knyttet til den elastiske kraften i en spent bue. En elektrisk ladning i et kretsløp har en elektrisk potensiell energi som er knyttet til den elektriske kraften som virker på ladninger. Effekt (P): Når du er ute og sykler, overfører du energi ved arbeid. Sykler du den samme ruta, er arbeidet like stort enten du sykler fort eller sakte. Men du er mer effektiv hvis du sykler fort. Effekt er overført energi (arbeid eller varme) per tidsenhet. Effekt energi tid, P E t Enheten for effekt er watt, med symbolet W. Elektrisk energi knytter seg til elektriske ladninger i bevegelse Ladning (Q): Elektroner har en negativ elektrisk ladning. Protoner har en positiv elektrisk ladning. Ladninger påvirker hverandre med krefter. Gjenstander med samme ladning frastøter hverandre. Gjenstander med forskjellig ladning tiltrekker hverandre. Enheten for ladning er coulomb, med symbol. Strøm (I): Strøm er elektrisk ladning som beveger seg. I metaller er det elektroner som beveger seg når metallet leder strøm. Når en ladning (Q) passerer gjennom tverrsnittet av en ledning i tiden t, er strømmen (I) gitt ved: Q Strøm ladning, I tid t Vi måler strømmen i et elektrisk kretsløp med et amperemeter. Enheten for strøm er ampere, med symbol A. Spenning (U): I et batteri gjør de kjemiske stoffene i batteriet et arbeid på den elektriske ladningen (elektronene). Ladningen blir tilført elektrisk potensiell energi. Den elektriske potensielle energien batteriet har tilført (arbeidet) per ladning, kaller vi spenningen over batteriet. tilført elektriskpotensiell energi Spenning, U E ladning Q Når en vannmengde faller utfor en skrent i form av en foss, mister vannmassene stillingsenergi. Når en elektrisk ladning Q strømmer gjennom et apparat, mister ladningen elektrisk potensiell energi. Det kan vi måle som et spenningsfall. Vi måler spenning med et voltmeter. Enheten for spenning er volt, med symbol V. Motstand (R): Alle elektriske apparater har motstand. Motstand kaller vi også resistans. Motstanden er forholdet mellom spenningen (U) over apparatet og strømmen (I) gjennom apparatet: spenning Motstand R U strøm, I Enheten for motstand er ohm, med symbol Ω. Elektrisk effekt (P): Effekten (P) som blir om dannet i et elektrisk apparat, kan vi beregne når vi kjenner spenningsfallet (U) over apparatet og strømmen (I) gjennom det. Effekt = spenning strøm, P = U I Enheten for effekt er watt, med symbol W. Elektrisk energi: Kjenner vi effekten (P) til et apparat, kan vi regne ut hvor mye energi (E) apparatet bruker i tiden t: Energi = effekt tid, E = P t Ved parallellkopling av solceller beholder vi den samme spenningen, men effekten øker. Ved seriekopling av solceller øker spenningen. 51 V

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Innhold Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Kropp og helse Seksualitet Svangerskap og fødsel Immunforsvaret Hormoner Hjernen og nervesystemet Lev sunt

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton)

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)

Detaljer

Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Viktige begreper fra fysikk og kjemi Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Bindinger, oppbygning og egenskaper

Bindinger, oppbygning og egenskaper 3 Bindinger, oppbygning og egenskaper Mål for opplæringen er at du skal kunne forklare, illustrere og vurdere stoffers sammensetning ved hjelp av periodesystemet gjøre rede for vann som løsemiddel for

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst) og kalottmodeller

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Atommodeller i et historisk perspektiv

Atommodeller i et historisk perspektiv Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal

Detaljer

Mulighetenes arena for lærer og elever?

Mulighetenes arena for lærer og elever? Mulighetenes arena for lærer og elever? Sted: Utdanningsdirektoratet 29.11. 2011 v/ Ragnhild Maukon Bakke, Julie Martine Snipstad og Beate Syr, Gjøvik videregående skole Eksempler fra praksisfeltet Elevperspektiv

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Bindinger Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Finnes det elever som lurer på dette? To klipp fra nettet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=457448 http://www.fysikk.no/fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=183

Detaljer

Grunnstoffa og periodesystemet

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.

Detaljer

Periodesystemet.

Periodesystemet. Periodesystemet http://www.youtube.com/watch?v=zgm-wskfbpo Periodesystemet har sitt navn fra at det ble observert at egenskaper til atomer varierte regelmessig og periodisk. Som vi viste og demonstrerte

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler.

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31 Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 32 Eksempler på levende

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper Figur s. 43 + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. 9 8 7 6 5 4 1

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål:

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål: Kapittel 3 Alt er kjemi Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 89: Hva et atom er, og hvordan atomene kan binde seg sammen til ulike forbindelser. Hva et grunnstoff er, og

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre)

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den Figur s. 9 Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst)

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 43 Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Modeller av metallkrystall

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNVERSTETET OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 14. august 2015 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding. Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006 Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag Læreboken er skrevet etter gjeldende læreplan for faget naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram. Boken dekker læreplanmålene Forskerspiren og Ernæring

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden 1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det.

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det. Kompendium Halvledere Stoffer som leder elektrisk strøm kalles ledere. Stoffer som ikke leder elektrisk strøm kalles isolatorer. Hva er da en halvleder? Litt av svaret ligger i navnet, en halvleder er

Detaljer

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl)

BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl) BINGO - Kapittel 6 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 6 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM.

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM. KAPITEL 2. PLARE BIDIGER G KSEKVESE AV DEM. 1. PLARE KVALETE BIDIGER G ELEKTREGATIVITET T12 Elektronegativitet oen kjemiske bindinger er fullstendig ioniske og noen kovalente, men de fleste er polar kovalente.

Detaljer

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Sollys Reflektert lys Absorbert lys Transmittert lys Når sollys treffer et grønt blad, blir noen bølgelengder av lyset

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger

Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater Indikatorer Katalysatorer Sur nedbør Umetta Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Hydrogen CO 2, SO x og

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Jordsmonn med næringssalter. Luft med bl.a. oksygen og karbondioksid

Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Jordsmonn med næringssalter. Luft med bl.a. oksygen og karbondioksid Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 36 Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Levende faktorer Planter Planteetende dyr Rovdyr Sopp Mikroorganismer Ikke-levende faktorer

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003 (ny

Detaljer

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier?

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier? Hovedområde: Energi for framtiden Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 20 V2008 Biomasse er en energikilde for framtiden, fordi: A) Det skilles ikke ut CO 2 når den brennes.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Atom Orbitaler Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Matematisk beregning gir formen og orientering av s, p, d og f orbitaler Kun s og p orbitalene viktige i organisk kjemi

Detaljer

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen: Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

Små undervisningsopplegg læringsstrategier. Innledning. Læringsstrategier

Små undervisningsopplegg læringsstrategier. Innledning. Læringsstrategier side 1 av 81 Små undervisningsopplegg læringsstrategier Innledning Dette dokumentet inneholder eksempler på elevaktiviserende undervisningsopplegg som også er knyttet opp til konkrete læringsmål i veiledningen.

Detaljer

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( ) Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

KOSMOS. 2: Endringer i naturen Figur side 37. Individ. Populasjon av en art. Samfunn. Økosystem. Biosfæren. Viktige økologiske begreper.

KOSMOS. 2: Endringer i naturen Figur side 37. Individ. Populasjon av en art. Samfunn. Økosystem. Biosfæren. Viktige økologiske begreper. 2: Endringer i naturen Figur side 37 Viktige økologiske begreper Individ Et individ En art er en enkelt organisme. Du er et individ, og gråspurven i parken er et annet individ. består av alle individer

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI EKSTRAKSJON OG IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET VHA GC-MS

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI EKSTRAKSJON OG IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET VHA GC-MS LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI EKSTRAKSJN G IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET VA G-MS Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 11

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 11 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel Jon Walter Lundberg 07.04.205 Viktige formler: N øytrontall = N ukleontall P rotontall E = mc 2 A = N t A = A 0 ( 2 ) t t /2 N = N 0 ( 2 ) t t /2 Konstanter:

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003 (revidert

Detaljer

5.11 Det periodiske systemet

5.11 Det periodiske systemet SIF4048 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk 2003 - Tillegg 5 1 Tillegg 5, til kapittel 5: 5.11 Det periodiske systemet La oss se litt mer i detalj på 1. Oppbygningen av de enkelte grunnstoffene Helium (Z

Detaljer

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127 2 Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s 127 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Fremstille og påvise hydrogengass

Fremstille og påvise hydrogengass Fremstille og påvise hydrogengass Rapport NA154L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 6 3.1 Utstyr... 6 3.2 Framgangsmåte...

Detaljer

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 NTNU Institutt for Fysikk Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 Kontakt under eksamen: Tor Nordam Telefon: 47022879 / 73593648 Eksamenstid: 4 timer (09.00-13.00) Hjelpemidler: Tabeller

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 14 Periode 1: UKE 34-37 FORSKERSPIREN / FENOMENER OG STOFFER Forklare betydningen av å se etter

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

2.7.2 Se side 51 og 52 i grunnboka. 2.7.3 a), b), c) og d): Se side 52 i grunnboka.

2.7.2 Se side 51 og 52 i grunnboka. 2.7.3 a), b), c) og d): Se side 52 i grunnboka. 2 Stoffenes byggesteiner 2.7 Redoksreaksjoner er reaksjoner med elektronovergang 2.7.1 a) Et stoff som gir fra seg elektroner blir oksidert, og et stoff som tar opp elektroner blir redusert. b) I en redoksreaksjon

Detaljer