For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det."

Transkript

1 Kompendium Halvledere Stoffer som leder elektrisk strøm kalles ledere. Stoffer som ikke leder elektrisk strøm kalles isolatorer. Hva er da en halvleder? Litt av svaret ligger i navnet, en halvleder er et stoff som leder strøm, men som med noen endringer kan produseres slik at det for eksempel bare leder strøm i en retning. For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det. Oktettregelen En viktig del av egenskapene til stoffer bestemmes av hvordan atomene er bygget opp, og særlig viktig er distribusjonen av elektroner i det ytterste skallet. Elektronene i det ytterste skallet kalles også valenselektronene. Du husker kanskje oktettregelen? Den sier at et atom er mest stabilt dersom det har 8 elektroner i ytterste skall (med unntak av H og He, som er mest stabile med 2 elektroner i ytterste skall, men det skyldes at de bare har et skall, og det er fullt med 2 elektroner). (Oktettregelen gjelder egentlig bare de 3 første periodene i periodesystemet. Etter det er det 18 valenselektroner som i hovedregel gir stabilt ytterskall.) Ledere er stoffer som leder strøm Gode ledere har få elektroner i ytterste skall. Dersom disse stoffene mister de få elektronene de har i sitt ytterste skall, blir de mer stabile, fordi det er 8 elektroner i skallet innenfor, og som oktettregelen sier, er dette en stabil konfigurasjon. Dette betyr at de i reaksjon med andre stoffer lett danner stabile, positivt ladde ioner med 8 elektroner i ytterste skall. Man kan også si at disse stoffene lett slipper elektronene sine. Dersom vi setter sammen mange atomer av en leder til en stor klump, vil denne klumpen inneholde elektroner som ikke sitter i et fullt skall med 8 elektroner. Vi må også huske at disse stoffene lett slipper slike elektroner. Disse elektronene kaller vi frie. De kan lett bevege seg bort fra atomkjernen. (I et fast stoff snakker vi ikke om ioner, men vi kan betrakte atomenes gjennomsnittladning som variabel.) Dersom vi får alle elektronene til å bevege seg samtidig i samme retning, har vi laget strøm. Dermed kan vi generelt si om ledere: De har få elektroner i ytterste skall (13) De holder dårlig på valenselektronene De danner lett positive ioner (men kun saltdannende reaksjoner med andre stoffer) Som fast stoff har de mange frie elektroner som kan brukes til å lage en strøm

2 De aller fleste metallene har nettopp disse egenskapene, og er derfor gode ledere. Isolatorer er stoffer som ikke leder strøm Gode isolatorer har mange elektroner i ytterste skall. Da skulle man kanskje tro at de hadde mange elektroner å avse til elektrisk strøm, men slik er det ikke. den de nesten har et fullt ytre skall, blir de mer stabile om de tar til seg noen ekstra elektroner, og fyller opp det nesten fulle skallet. Når de fyller opp det ytterste skallet til 8 elektroner, er de mest stabile. Dette betyr at disse stoffene nærmest suger til seg elektroner. Vi kan si at disse stoffene har en sterk evne til å holde på elektroner. Setter vi sammen atomer fra et av disse stoffene til en stor klump, vil atomene i klumpen dele elektronpar med hverandre for å oppnå 8 elektroner i de ytterste skallene. den atomene har en tendens til å trekke til seg elektroner, vil det ikke bli mange elektroner som er frie, og dermed blir det ikke lett å få elektroner til å bevege på seg slik at vi kan lage en strøm. Dermed kan vi generelt si om isolatorer: De har mange elektroner i ytterste skall (57) De holder godt på valenselektronene De danner negative ioner (men også her kun i saltdannende reaksjoner med andre stoffer) Som fast stoff har de ikke frie elektroner som kan danne strøm De beste isolatorene er ikke grunnstoffer, men sammensatte stoffer som ikke inneholder frie elektroner, som f.eks. plast Halvledere Nå har du lært om ledere og isolatorer. Dersom du ser på punktlistene om egenskapene deres og sammenlikner, kan du kanskje gjette deg til hvor mange elektroner et atom fra en halvleder har i sitt ytterste skall Lederne har 13 elektroner i ytterste skall, isolatorene har 57 elektroner der. den det bare er edelgassene som har 8 elektroner i ytterste skall, så gjenstår bare de atomene som har 4 elektroner i ytterste skall. Blant disse stoffene finner vi halvlederne. Halvlederne danner gjerne kovalente bindinger mellom naboatomer der de deler på elektronpar. Dermed kan vi generelt si om halvledere: De har 4 elektroner i ytterste skall. En halvleder kan også lages av to grunnstoffer som ikke har 4 elektroner i ytterste skall, men som deler elektroner på en slik måte at to atomer til sammen har 8 elektroner, for eksempel fra gruppe 3 og 5. Et eksempel er GaAs. De holder hverken godt eller svakt på valenselektronene. De har i utgangspunktet få frie elektroner til å danne strøm med (Ved enhver temperatur over det absolutte nullpunkt, 273,15 C vil det være bevegelse nok i ethvert materiale til at noen elektroner er frie ).

3 Figuren under viser hvordan vi kan tenke oss elektronparbindingene mellom silisiumatomene i rent silisium: Figuren viser en modell for hvordan vi kan tenke oss elektronparbindinger i rent silisium. Kun de ytterste elektronskallene er tegnet inn, for enkelhets skyld. I virkeligheten kan vi tenke oss at alle atomene er omgitt av andre atomer, slik som det midterste på bildet. Atomet i midten har 8 elektroner rundt seg. 4 av elektronene er atomets egne, de 4 andre er lånt fra atomene rundt. De fire atomene rundt låner igjen et elektron hver fra atomet i midten. Denne gjensidige låningen skjer ved at to elektroner fra hvert sitt atom danner et elektronpar, som så deles mellom de to atomene. Dette kalles en kovalent binding. Halvlederne finner vi i gruppe 14 ( IV i noen referanseverk) i det periodiske system. Denne gruppen kalles karbongruppen, fordi karbon er det første elementet i gruppen.

4 Selv om karbon har halvlederegenskaper (bortsett fra diamantformen, som er en god, om enn dyr, isolator), har det tradisjonelt vært lite brukt i den moderne halvlederindustrien. Ny forskning ved The University of Princeton i USA kan kanskje føre til at karbon kan bli den neste store halvlederen. De andre stoffene i gruppen er halvmetaller og metaller, og foreløpig lettere å bruke industrielt. Stoffene som brukes til halvledere er halvmetaller. Disse er silisium (grunnstoff nr. 14) og germanium (grunnstoff nr. 32). lisium er det nest mest vanlige stoffet i jordskorpa, bare slått av oksygen, og dermed har vi nok av dette stoffet til industrien. Germanium, derimot, er på listen over 14 viktige grunnstoffer som vi er i ferd med å få for lite av. Det spås at innen 23 vil behovet germanium tredobles, samtidig som tilgjengeligheten blir mindre. Dette har sammenheng med den stadig økende bruken av høyteknologiske komponenter på verdensbasis. (Germanium har noen ulemper som halvleder som gjør at silisium har overtatt i halvlederindustrien, men det brukes i dag i optisk industri og som katalysator i en del prosessindustri der man lager polymerer. Germanium brukes også i moderne nanoledninger) Doping av halvledere En klump av halvlederatomer leder strøm. Atomene i halvlederen har 4 elektroner i ytterste skall, og hvert atom danner stabile elektronparbindinger med 4 andre atomer rundt seg. Denne stabile strukturen med kovalente bindinger kan man endre ved en prosess som kalles doping. Dopingen endrer egenskapene til halvlederen, slik at vi kan utnytte dem i elektronikken. Man doper halvledermaterialet ved å tilsette små mengder av stoffer fra nabogruppene i periodesystemet. Som du kanskje vet, øker antall elektroner i det ytterste skallet med 1 for hver gruppe vi beveger oss mot høyre. Halvlederne befinner seg i gruppe 14 (eller IV, om du vil), og har 4 elektroner i ytterste skall. Stoffene i gruppe 13 (eller III, om du vil) har 3 elektroner i ytterste skal, noe som gjør dem til bedre ledere enn stoffene i gruppe 14. Stoffene i gruppe 15 har 5 elektroner i ytterste skall, noe som gjør dem til bedre isolatorer. Ved å tilsette ørsmå mengder av dopingatomer fra disse nabogruppene, endrer vi lederegenskapene til halvlederne. Dette kalles å dope halvlederne. 1 dopingatom pr 1 millioner halvlederatomer kalles lett doping. 1 dopingatom pr 1 halvlederatomer kalles tung doping Ndoping Ved å tilsette små mengder av atomer fra gruppe 15, skaper vi et lite overskudd av frie elektroner i halvlederen. Dette skjer fordi stoffene i gruppe 15 danner elektronparbindinger med halvlederatomene, men har 5 elektroner som kan bindes og ikke 4. 4 går med til å danne elektronpar, mens det femte forblir fritt i krystallstrukturen. Disse elektronene kan vandre, og dermed kan vi enklere lage

5 strøm gjennom halvlederen. den elektroner har negativ ladning, kalles en slik halvleder for negativt dopet, eller en ndopet halvleder. Arsen, Fosfor og Antimon brukes til ndoping. Antimon står også på listen over stoffer verden står i fare for å gå tom for. Figuren under viser silisium dopet med arsen: As As den arsen har 5 valenselektroner, blir det noen elektroner til overs når arsen og silisium danner elektronparbindinger. Disse frie elektronene er markert med rødt. De frie elektronene kan bevege seg fritt mellom atomene, og dermed være med på å danne en elektrisk strøm. Pdoping Når vi tilsetter små mengder atomer fra et stoff i gruppe 13 til en halvleder, blir det litt for lite elektroner til elektronparbindinger i halvlederen. Stoffene i gruppe 13 danner også elektronparbindinger med halvlederatomene, men siden de bare har 3

6 elektroner i ytterste skall, vil den ene av de 4 elektronparbindingene mangle et elektron. Dette løses ved at dopingatomet tar imot et elektron fra et halvlederatom. Dette etterlater et såkalt hull i ytterskallet til halvlederatomet. Disse hullene oppfører seg som positive ladninger i halvlederen. Ved at elektroner flytter seg til ledige hul, dannes nye hull, og slik forflyttes hullene i krystallstrukturen som om vi hadde en strøm av positive ladninger. Bor, Aluminium, Indium og Gallium brukes som pdoping. Indium og Gallium er blant de 14 stoffene vi kommer til å ha problemer med å få nok av til å dekke kommende behov. Figuren under viser silisium dopet med aluminium: Al Al Aluminium har bare 3 valenselektroner, og dermed oppstår det ledige plasser i skallene når aluminium og silisium danner elektronparbindinger. Dette kalles hull. Hullene er vist med rødt i tegningen. Hullene kan forflytte seg til andre elektronpar, og kan dermed sees på som en flyttbar positiv ladning.

7 Halvledere i elektroniske komponenter På grunn av sin evne til å transportere både negative og positive ladninger, er dopede halvledere blitt ryggraden i elektronikkverden. Ved å kombinere n og p dopede halvledermaterialer kan vi lage elektroniske komponenter med helt spesielle egenskaper. De viktigste komponentene laget av halvledere er dioden og transistoren. Dioden Dioden er den eldste og enkleste av halvlederkomponentene i elektronikken. Den består av en halvleder som er ndopet og pdopet fra hver sin side. Funksjonen er enkel. En diode slipper strøm gjennom bare en vei, omtrent som en dør som bare kan åpnes fra en side. Dioden fungerer ved at et lag av ndopet materiale ligger inntil et lag av pdopet materiale. Du husker sikkert at ndopet materiale inneholder frie elektroner, mens p dopet materiale inneholder frie positivt ladde hull. Du vet sikkert også at like ladninger frastøter hverandre, mens ulike ladninger tiltrekker hverandre. I en diode som det ikke går strøm gjennom, vil de frie elektronene og hullene trekkes mot hverandre, slik at områdene på hver side av flaten der de to sjiktene møtes blir ladet. Nær flaten der materialene møtes, vil hull og elektroner vandre over til motsatt side. Elektroner som vandrer over, vil droppe ned i ledige hull, slik at de kansellerer hverandre og opphører å være flyttbare ladninger. Hull som vandrer over vil fylles med ledige elektroner og dermed også forsvinne. På denne måten dannes negative ladninger i dopingmaterialet i dette sjiktet. Slik blir noe av hver side svakt elektrisk ladet. Denne ladningen motvirker etter hvert videre vandring: Elektroner som kommer over på psiden møter negative ladninger som tvinger dem tilbake, og hull som vandrer over mot nsiden møter positive ladninger som tvinger dem tilbake. Slik blir endene av dioden nøytrale, mens møtesjiktet mellom materialene er ladet. Vi har nå et sjikt uten frie elektroner eller hull, der det ikke kan skje noen ytterligere transport av ladning. Dette sjiktet kalles sperresjiktet.

8 Hull Hull og elektroner har kansellert hverandre Frie elektroner pside Sperresjikt nside Figuren viser en diode som det ikke er satt noen spenning over. Sperresjiktet inneholder elektrisk ladede dopingatomer. På psiden er disse atomene negativt ladet, og frastøter elektroner som forsøker å vandre over fra nsiden, mens atomene på nsiden er positivt ladet, og frastøter positivt ladede hull som prøver å vandre over fra psiden.

9 Dersom vi setter dioden i en krets slik at den har positiv spenning på nsiden og negativ spenning på psiden, vil frie elektroner på nsiden trekkes mot den positive enden, mens hullene beveger seg i motsatt retning. Dette øker størrelsen på sperresjiktet der det blir færre bevegelige ladningsbærere, og dioden kan ikke lede strøm. Hull Hull og elektroner har kansellert hverandre Frie elektroner pside Sperresjiktet er større nside

10 Setter vi dioden inn i en krets slik at den får negativ ladning på nsiden, og positiv ladning på psiden, skjer det motsatte. Hullene på psiden presses gjennom sperresjiktet, mens elektronene presses gjennom motsatt vei. Nå leder dioden strøm. En vanlig silisiumsdiode krever en spenning på ca.,7 V før dette skjer. Hull Hull og elektroner presses gjennom sperresjikt Frie elektroner pside Sperresjiktet forsvinner nside Det finnes mange varianter av dioder, du har sikkert vært borti lysdioder, som er dioder som avgir lys når det går strøm gjennom dem. Andre varianter er zenerdiode, fotodiode, Schottkydiode, diac og triac. Alle disse diodetypene har særegne trekk og bruksområder.

11 Transistoren Transistoren satte i gang en revolusjon da den kom. Den gjorde månelandingen mulig, den gjorde bærbare radioer mulig og den gjorde PCer og mobiltelefoner mulig. Transistoren er uten sidestykke den viktigste komponenten i moderne elektronikk, og dermed den komponenten det produseres mest av i verden. Prosessorene i PCer, Mac, mobiltelefoner og alt annet som trenger en elektronisk hjerne, består i dag av millioner eller milliarder av transistorer. (GF1 prosessoren i et nvidia GeForce 4 skjermkort består av 2.9 milliarder transistorer) Du må først ha forstått hvordan en diode virker for å forstå transistoren. Transistoren er i korte trekk to dioder satt mot hverandre. En diode kalles ofte en PNovergang, fordi den består av et Nsjikt og et Psjikt. Transistoren består av tre sjikt. Det gir oss to muligheter, NPN eller PNPtransistor. En NPNtransistor består av to Ndopede sjikt med et tynt Pdopet sjikt mellom seg. PNPtransistoren består tilsvarende av to Pdopede sjikt med et tynt Ndopet sjikt mellom seg. Transistorens viktigste egenskap er at den kan styre et stort strømsignal ved hjelp av et mye mindre et. Hvert av de 3 sjiktene i en transistor kobles til strøm i en krets. De 3 sjiktene har forskjellige navn. Sjiktene i hver ende kalles henholdsvis kollektor og emitter. Det tynne midterste sjiktet kalles basen. La oss se på NPNtransistoren. Den har tre lag: Et Ndopet lag på hver side, og et P dopet i midten. Når det ikke går strøm gjennom transistoren, dannes det sperresjikt mellom lagene, akkurat som i dioden. Tegningen på neste side viser hvordan transistoren kan tenkes å se ut når det ikke går strøm gjennom den. Sperresjiktene rundt Psjiktet i midten hindrer forflytning av ladninger.

12 2N Hovedspenning Lampe nmateriale, emitterside pmateriale, base nmateriale, kollektorside Sperresjikt Motstand Frie elektroner Bryter Hull Lavspent styresignal

13 Vi kan se på kretsen som er tegnet opp som to sammensatte kretser. En krets går fra hovedspenningskilden gjennom emitter og kollektor på transistoren, og så gjennom en lampe. Den andre kretsen går mellom emitter og base på transistoren. Det er tegnet inn en spenningskilde, mest for å gjøre tegningen mer lettfattelig. Spenningskilden kan godt være en lavspent signalkilde, for eksempel en mikrofon. Da vil transistoren fungere som en signalforsterker. På kretsen er det også tegnet inn en motstand. I en vanlig transistorkrets brukes motstander for å sørge for at spenningen over base og emitter ikke blir for høy. Da blir også strømmen gjennom det tynne basesjiktet mindre, og sjiktet holder dermed lavere temperatur, noe som øker levetiden på transistoren. Så lenge det ikke går strøm mellom base og emitter er transistoren lukket. Emitter Kollektor Base Figuren viser hvordan vi kan tenke oss en lukket transistor sperrer en strøm. Den lille porten fra basen åpner den store mellom kollektor og emitter. Elektronene går motsatt vei av strømmen, slik at strømmen vil gå fra kollektor til emitter på et skjema, mens vi her har illustrert retningen på elektronene, som går motsatt vei. Det skal liten spenning til for å åpne sperresjiktet mellom base og emitter. Om vi setter en liten spenning mellom base og emitter, slik at basen blir positiv, og emitter negativ, åpner vi transistoren. Spenningen drar frie elektroner gjennom sperresjiktet på emittersiden og basen, og hull forflyttes inn på emittersiden. Dermed er sperresjiktet på emittersiden borte. Når dette sperresjiktet er borte, vil spenningen i den store kretsen åpne sperresjiktet på kollektorsiden, og dermed går det strøm gjennom hovedkretsen, og lampa lyser. PNPtransistoren fungerer likt som NPNtransistoren, men på PNPtransistoren må basen være negativ i forhold til emitter for å åpne transistoren.

14 Tegningen under viser kretsen slik kan tenkes å se ut når transistoren er åpen. Stor strøm Hovedspenning Stor strøm Lampe nmateriale, emitterside pmateriale, base nmateriale, kollektorside Sperresjikt Liten strøm Motstand Lavspent, styresignal Bryter som slutter kretsen Frie elektroner Hull

15 Figuren over viser hvordan vi kan tenke oss transistoren når det går strøm over basen. Strømmen mellom kollektor og emitter varierer i takt med strømmen gjennom base/emitterkretsen. Transistoren har på samme måte som dioden en liten terskelspenning som må til for at den åpnes. Om vi varierer spenningen i base/emitterkretsen mellom maksimal og minimal spenning, vil strømmen gjennom hovedkretsen variere i takt med base/emitterspenningen. Det er dette man utnytter i lydforsterkere. Figuren over viser transistoren når signalet over basen er på det høyeste. Transistoren er nå helt åpen, og selv om spenningen over base/emitter øker, vil ikke spenningen over kollektor og emitter øke. Transistoren har også en maksimal inputspenning for når den er helt åpen. Når spenningen kommer over dette, går det maksimalt med strøm gjennom transistoren, og selv om vi øker spenningen mellom emitter og base, vil det ikke gå mer strøm gjennom hovedkretsen. Overdrivelyden på en gitarforsterker oppstår delvis når styresignalet på en eller flere transistorer i forsterkerkretsen er så høyt at de blir stående helt åpne mesteparten av tiden og ikke klarer å få med alle svingningene i lydsignalet. Dette kalles klipping og resulterer i en ringende lyd. I tillegg kan det i en musikkforsterker oppstå harmoniske forstyrrelser på grunn av tonenes frekvenser og

16 signalenes bølgeform, men det skal vi ikke gå nærmere inn på her. På grunn av denne begrensningen i transistoren, går god design av forsterkere hovedsakelig ut på å passe på at alle transistorene i en forsterkerkrets hele tiden mates med et styresignal som ligger innenfor transistorens kapasitet. Kort sammendrag: Om ledere: De har få elektroner i ytterste skall (13) De holder dårlig på valenselektronene De danner lett positive ioner når de danner salter i reaksjon med andre stoffer Som fast stoff har de mange frie elektroner som kan være ladningsbærere og transportere strøm Om isolatorer: De har mange elektroner i ytterste skall (57) De holder godt på valenselektronene De danner negative ioner når de danner salter i reaksjon med andre stoffer Som fast stoff har de ikke frie elektroner som kan danne strøm De beste isolatorene er ikke grunnstoffer, men stoffer som ikke inneholder frie elektroner, som f.eks. plast Om halvledere: De har 4 elektroner i ytterste skall (I gjennomsnitt, dersom vi snakker om halvledere sammensatt av to grunnstoffer) De holder hverken godt eller svakt på valenselektronene Halvlederatomer danner kovalente bindinger til naboatomer De leder strøm i utgangspunktet, men kan modifiseres til å lede strøm kun ved spesielle forutsetninger Doping av halvledere Er å tilsette stoffer med et elektron mer i ytterskallet enn halvlederen (Ndoping) eller et elektron mindre i ytterskallet enn halvlederen (Pdoping). N doping tilfører frie elektroner, Pdoping tilfører frie hull Dioden Slipper strøm gjennom i bare en retning, og består av et Pdopet sjikt og et N dopet sjikt. Mellom P og Nsjiktene oppstår det et sperresjikt der frie elektroner og frie hull kansellerer hverandre. Strøm kan ikke passere dioden så lenge sperresjiktet er intakt Strøm i riktig retning bryter sperresjiktet, og det går strøm gjennom dioden Strøm i feil retning øker sperresjiktet, og det kan ikke gå strøm gjennom dioden

17 Transistoren Består av tre sjikt, enten satt sammen som PNP eller NPN Sjiktene kalles kollektor, base og emitter Strømmen mellom kollektor og emitter styres av strømmen mellom base og emitter Når det ikke går strøm mellom base og emitter, er transistoren lukket, og det går ingen strøm gjennom den Transistoren kan brukes som en signalforsterker: Det svake signalet mellom base og emitter forsterkes siden det kraftige signalet mellom kollektor og emitter øker og synker når det svake signalet mellom base og emitter øker og synker Når transistoren når sin maksspenning, kan ikke strømmen lengre øke. Derfor må signalet inn tilpasses slik at styresignalet hele tiden ligger under maksspenningen til transistoren. Kan brukes som bryter (for eksempel i datamaskiner)

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder Praktiske anvendelser

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder Praktiske anvendelser Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder Praktiske anvendelser Dagens temaer Dioder Halvlederfysikk Ulike typer halvledere og ladningsbærere Diodekarakteristikker Likerettere og strømforsyninger

Detaljer

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder Dagens temaer Dioder Halvlederfysikk Ulike typer halvledere og ladningsbærere Diodekarakteristikker Likerettere og strømforsyninger Spesialdioder

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 06. Mai 008 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 04. Mai 20 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Fysikk og teknologi - Elektronikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Fysikk og teknologi - Elektronikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 14. Jan 06 Den nye læreplanen i fysikk Fysikk og teknologi - Elektronikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. gjøre rede for forskjellen mellom ledere, halvledere og isolatorer ut fra dagens

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder Praktiske anvendelser 1 Dagens temaer Dioder Halvlederfysikk Diodekarakteristikker Ulike typer halvledere og ladningsbærere Likerettere Spesialdioder

Detaljer

Spenningskilder - batterier

Spenningskilder - batterier UKE 4 Spenningskilder, batteri, effektoverføring. Kap. 2 60-65 AC. Kap 9, s.247-279 Fysikalsk elektronikk, Kap 1, s.28-31 Ledere, isolatorer og halvledere, doping 1 Spenningskilder - batterier Ideell spenningskilde

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

I tillegg vil arbeidet med denne oppgaven friske opp det de fra tidligere har lært om elektrisitet.

I tillegg vil arbeidet med denne oppgaven friske opp det de fra tidligere har lært om elektrisitet. Lærerveildedning Elektronisk løgndetektor Innledning Dette skoleprogrammet er et verkstedsopplegg hvor elevene skal lære å lodde transistorkoblinger på et kretskort. Vi bruker de fleste sentrale komponentene

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

FYS 2150: ØVELSE 6 TRANSISTORER OG SPENNINGSFORSTERKER

FYS 2150: ØVELSE 6 TRANSISTORER OG SPENNINGSFORSTERKER FYS 2150: Øvelse 6 Transistorer og spenningsforsterker 1 FYS 2150: ØVELSE 6 TRANSISTORER OG SPENNINGSFORSTERKER Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Mål. Etter denne øvelsen skal du vite hvordan en transistor

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 03 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.

Detaljer

UKE 4. Thevenin Spenningskilde og effektoverføring Fysikalsk elektronikk Ledere, isolatorer og halvledere, doping Litt om AC

UKE 4. Thevenin Spenningskilde og effektoverføring Fysikalsk elektronikk Ledere, isolatorer og halvledere, doping Litt om AC UKE 4 Thevenin Spenningskilde og effektoverføring Fysikalsk elektronikk Ledere, isolatorer og halvledere, doping Litt om AC 1 Thévenin s teorem Helmholtz 1853 Léon Charles Thévenin 1883 Ethvert lineært,

Detaljer

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

Basis dokument. 1 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 23. oktober 2009

Basis dokument. 1 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 23. oktober 2009 Basis dokument Jon Skarpeteig 23. oktober 2009 1 Solcelle teori De este solceller er krystallinske, det betyr at strukturen er ordnet, eller periodisk. I praksis vil krystallene inneholde feil av forskjellige

Detaljer

BYGGING AV LIKESTRØMSKILDE OG TRANSISTORFORSTERKER

BYGGING AV LIKESTRØMSKILDE OG TRANSISTORFORSTERKER BYGGING AV LIKESTRØMSKILDE OG TRANSISTORFORSTERKER OPPGAVE 1. Lag en oppkobling av likespenningskilden skissert i Figur 1. 2. Mål utgangsspenningen som funksjon av ulike verdier på belastningsmotstanden.

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energiband i krystallar Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energibandstrukturen til eit material avgjer om det er ein leiar (metall), halvleiar, eller isolator Energiband

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Elektronikk med prosjektoppgaver FYS 1210

Elektronikk med prosjektoppgaver FYS 1210 Elektronikk med prosjektoppgaver FYS 1210 Lindem 29 jan. 2008 Komponentlære Kretselektronikk Elektriske ledere/ halvledere Doping Dioder - lysdioder Bipolare transistorer Unipolare komponenter FET, MOS,

Detaljer

2. La det bli lys Ditt første Arduino program

2. La det bli lys Ditt første Arduino program 2. La det bli lys Ditt første Arduino program Det første vi skal gjøre nå, er å få den Orange "L"-lampen til å blinke. På denne måten sørger vi for at vi kan snakke med Arduinoen, og at vi får lastet opp

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk

Detaljer

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den

Detaljer

Meir om halvleiarar. Halvleiarteknologi

Meir om halvleiarar. Halvleiarteknologi Meir om halvleiarar. Halvleiarteknologi YF 42.6, 42.7 (Halvleiarar vart introduserte i fila Energiband i krystallar, som denne fila er eit framhald av.) Hol Leiingsband Valensband E g Eksitasjon av eit

Detaljer

Periodesystemet.

Periodesystemet. Periodesystemet http://www.youtube.com/watch?v=zgm-wskfbpo Periodesystemet har sitt navn fra at det ble observert at egenskaper til atomer varierte regelmessig og periodisk. Som vi viste og demonstrerte

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005 Oppgave 1 Figur 1 viser et nettverk tilkoplet basen på en bipolar transistor. (For 1a og 1b se læreboka side 199) 1 a ) Tegn opp Thevenin-ekvivalenten

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes Revidert versjon januar 2008 T.Lindem figurene er delvis hentet fra Electronics Technology Fundamentals Conventional Flow Version, Electron Flow

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc.

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc. Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke 7 Mandag 12.02.07 Materialer og elektriske egenskaper Hovedinndeling av materialer med hensyn på deres elektriske egenskaper:

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov 16.01. INF 1411 1 Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn og motivasjon for kurs i analog

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer Transistorer 1 Dagens temaer Historisk overblikk Repetisjon halvledere Bipolare tranisistorer (BJT) Transistorforsterkere Dagens temaer er hentet fra kapittel

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk

Detaljer

12 Halvlederteknologi

12 Halvlederteknologi 12 Halvlederteknologi Innhold 101 Innledende klasseaktivitet 102 Størrelsen på et bildepunkt E 103 Lysdioder EF 104 Temperatursensorer EF 105 Solpanel EF 201 i undersøker et solcellepanel 202 i kalibrerer

Detaljer

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT)

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT) FYS1210 Repetisjon 2 11/05/2015 Bipolar Junction Transistor (BJT) Sentralt: Forsterkning Forsterkning er et forhold mellom inngang og utgang. 1. Spenningsforsterkning: 2. Strømforsterkning: 3. Effektforsterkning

Detaljer

Energibånd i faste stoffer. Et prosjekt i emnet FY1303 elektrisitet og magnetisme, skrevet av Tord Hompland og Sigbjørn Vindenes Egge.

Energibånd i faste stoffer. Et prosjekt i emnet FY1303 elektrisitet og magnetisme, skrevet av Tord Hompland og Sigbjørn Vindenes Egge. Energibånd i faste stoffer. Et prosjekt i emnet FY1303 elektrisitet og magnetisme, skrevet av Tord Hompland og Sigbjørn Vindenes Egge. 1 Innholdsfortegnelse. Sammendrag...3 Innledning... 4 Hvorfor kvantemekanisk

Detaljer

Solceller og halvledere

Solceller og halvledere Prosjekt i Elektrisitet og Magnetisme. Solceller og halvledere Kristian Rød Innlevering 23.april 2004-0 - Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Solceller, generelt 4. Halvledere 4.1. Elementært

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Bindinger Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Finnes det elever som lurer på dette? To klipp fra nettet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=457448 http://www.fysikk.no/fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=183

Detaljer

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes Revidert versjon januar 2009 T.Lindem figurene er delvis hentet fra Electronics Technology Fundamentals Conventional Flow Version, Electron Flow

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( ) Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)

Detaljer

Innledning. Forarbeid. Fasit til elevenes forarbeid Oppgavene finnes på eget elevark på hjemmesiden vår. Hva kan motstanden En vannkran på et vannrør

Innledning. Forarbeid. Fasit til elevenes forarbeid Oppgavene finnes på eget elevark på hjemmesiden vår. Hva kan motstanden En vannkran på et vannrør Til lærer, informasjon om for- og etterarbeid Elektronisk løgndetektor VGS Innledning Her finner du: Forarbeid til elevene o Fasit til elevenes forarbeid o Bakgrunnsstoff til powerpoint-presentasjonen

Detaljer

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes Revidert versjon januar 2009 T.Lindem figurene er delvis hentet fra Electronics Technology Fundamentals Conventional Flow Version, Electron Flow

Detaljer

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Sindre Rannem Bilden 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Funksjonstabell En logisk

Detaljer

Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY1303) Solceller. Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier

Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY1303) Solceller. Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY133) Solceller Av Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 Innledning...4 Bakgrunnsteori...5 Halvledere...5 Dopede halvledere...7 Pn-overgang...9

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Oppsummering. BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere

Oppsummering. BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere Oppsummering BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere OP-AMP vs BJT Fordeler og ulemper Vi har sett på to ulike måter å forsterke opp et signal, ved hjelp av transistor forsterkere og operasjonsforsterkere,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 8. desember 2006 kl 09:00 13:00

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 8. desember 2006 kl 09:00 13:00 NOGES EKNISK- NAUVIENSKAPEIGE UNIVESIE INSIU FO FYSIKK Kontakt under eksamen: Per Erik Vullum lf: 93 45 7 ØSNINGSFOSAG I EKSAMEN FY3 EEKISIE OG MAGNEISME II Fredag 8. desember 6 kl 9: 3: Hjelpemidler:

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk

Detaljer

Electronics Technology Fundamentals

Electronics Technology Fundamentals Electronics Technology Fundamentals Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes Revidert versjon jan 2007 T.Lindem 1 17.1 Semiconductors P1 Halvledere Semiconductors Atomer som har 4 valenselektroner

Detaljer

Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå

Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Vannsølvarsler Naturfag 1 mai 2008 Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Institutt for lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen 1 Innledning Fredag 25. april hadde vi aktiviteter knyttet

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FY-IN 204 Eksamensdag : 18 juni 2002 Tid for eksamen : l.0900-1500 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg Tillatte hjelpemidler

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 2 Tirsdag 9. desember 2003

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 2 Tirsdag 9. desember 2003 NTNU Side 1av7 Institutt for fysikk Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dette løsningsforslaget er på 7 sider. Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk Tirsdag 9. desember 003 Oppgave 1. a) Amplituden

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer. Transistorer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer. Transistorer Forelesning nr.9 NF 1411 Elektroniske systemer Transistorer Dagens temaer Historisk overblikk Bipolare tranisistorer (BJT) Transistorforsterkere Presentasjon 4. obligatoriske labøvelse Dagens temaer er

Detaljer

Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger

Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater Indikatorer Katalysatorer Sur nedbør Umetta Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Hydrogen CO 2, SO x og

Detaljer

Transistorer en alternativ presentasjon. Temapunkter for de 3 neste ukene

Transistorer en alternativ presentasjon. Temapunkter for de 3 neste ukene ransistorer en alternativ presentasjon Dekkes delvis i boka Kap 19-21 Linde 3. feb 2010 eapunkter for de 3 neste ukene eskrive struktur o virkninsekaniser i bipolare junction transistorer (J) Forklare

Detaljer

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere!

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere! ARDUINO BASISKUNNSKAP ELEKTRISITET SIKKERHET PRAKSIS INSTALLASJON PROGRAMMERING GRUNNLEGGENDE TEORI ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK STUDIELABEN Roger Antonsen INF1510 23. januar 2012 SUPER DISCLAIMER

Detaljer

Denne metoden krever at du sammenlikner dine ukjente med en serie standarder. r cs

Denne metoden krever at du sammenlikner dine ukjente med en serie standarder. r cs 1 Ikke-instrumentelle metoder. Elektronisk deteksjon har ikke alltid vært mulig. Tidligere absorpsjonsmetoder var basert på å bruke øyet som detektor. I noen tilfeller er dette fremdeles en fornuftig metode.

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer. Transistorer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer. Transistorer Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer Transistorer Dagens temaer Historisk overblikk Bipolare tranisistorer (BJT) Transistorforsterkere Presentasjon 4. obligatoriske labøvelse Dagens temaer er

Detaljer

Dioder. Astrid-Sofie Vardøy, Christina Aas, Audun Eskeland Rimhaug og Are Opstad Sæbø 1 Institutt for fysikk, NTNU, Trondheim, Norge 14.11.

Dioder. Astrid-Sofie Vardøy, Christina Aas, Audun Eskeland Rimhaug og Are Opstad Sæbø 1 Institutt for fysikk, NTNU, Trondheim, Norge 14.11. Dioder Astrid-Sofie Vardøy, Christina Aas, Audun Eskeland Rimhaug og Are Opstad Sæbø 1 Institutt for fysikk, NTNU, Trondheim, Norge 14.11.05 1 Prosjekt i FY1013 Elektrisitet og Magnetisme 2 Sammendrag

Detaljer

Elektrolab I: Løgndetektor

Elektrolab I: Løgndetektor Elektrolab I: Løgndetektor Er du flink til å avsløre om folk lyver? En av tingene som skjer når vi lyver er at vi begynner å svette. Når huden blir svett leder den strøm bedre og det er nettopp denne egenskapen

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Elektronikk med prosjektoppgaver FYS vår 2009

Elektronikk med prosjektoppgaver FYS vår 2009 Lindem 13 jan 2008 Elektronikk med prosjektoppgaver FYS 1210 - vår 2009 Viktig informasjon til alle studenter Husk: 1. februar er siste frist for: betaling av semesteravgift semesterregistrering melding

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 28. mai 2014 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret 2016-2017 Tids rom Ca 12 t Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Kap. 1: Grunnstoffene og det periodiske system: - Vurdere egenskaper

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst) og kalottmodeller

Detaljer

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes Revidert versjon januar 2012 T.Lindem figurene er delvis hentet fra Electronics Technology Fundamentals Conventional Flow Version, Electron Flow

Detaljer

Transistorforsterker

Transistorforsterker Oppsummering Spenningsforsterker klasse Med avkoplet emitter og uten Forsterkeren inverterer signalet faseskift 180o Transistoren er aktiv i hele signalperioden i b B i c C g m I V C T i c v i r π B1 B2

Detaljer

Hva er maskinvaren Arduino

Hva er maskinvaren Arduino 1. Hva er Arduino De som har hørt om Arduino tidligere tenker på selve maskinvaren når man prater om Arduino. Men maskinvaren kretskortet med en ATMega mikrokontroller, USB port og digitale og analoge

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1410

Forelesning nr.5 INF 1410 Forelesning nr.5 INF 40 Operasjonsforsterker Oersikt dagens temaer Kort historikk til operasjonsforsterkeren (OpAmp) Enkel Karakteristikker modell for OpAmp til ideell OpAmp Konfigurasjoner Mer med OpAmp

Detaljer

Laboratorieøvelse i Elektrisitet, MNFFY103 Institutt for Fysikk, NTNU

Laboratorieøvelse i Elektrisitet, MNFFY103 Institutt for Fysikk, NTNU Laboratorieøvelse i Elektrisitet, MNFFY103 Institutt for Fysikk, NTNU ELEKTROLYSE AV VANN Oppgave 1: Bestem strøm-spennings- og effekt -spennings karakteristikken for et solcellepanel. Bruk Excel til å

Detaljer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer Felteffekt-transistorer Dagens temaer Bipolare transistorer som brytere Felteffekttransistorer (FET) FET-baserte forsterkere Dagens temaer er hentet fra

Detaljer

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding. Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer. Transistorer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer. Transistorer Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer Transistorer Dagens temaer Historisk overblikk Bipolare tranisistorer (BJT) Transistorforsterkere Presentasjon 4. obligatoriske labøvelse Dagens temaer er

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer