I tillegg vil arbeidet med denne oppgaven friske opp det de fra tidligere har lært om elektrisitet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I tillegg vil arbeidet med denne oppgaven friske opp det de fra tidligere har lært om elektrisitet."

Transkript

1 Lærerveildedning Elektronisk løgndetektor Innledning Dette skoleprogrammet er et verkstedsopplegg hvor elevene skal lære å lodde transistorkoblinger på et kretskort. Vi bruker de fleste sentrale komponentene i elektronikken i kretsen. Målet er at elevene skal få en opplevelse av hvordan elektronikk bygges i den profesjonelle verden, at de får med seg et fungerende produkt som er spennende og at de skal lære seg å lodde. Forankring i kunnskapsløftet ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet I tillegg vil arbeidet med denne oppgaven friske opp det de fra tidligere har lært om elektrisitet. Svingekretser En svingekrets er en slags elektronisk pendel. Akkurat som lengden på pendelen avgjør hvor fort den svinger, kan vi endre svingetiden til elektroniske svingekretser ved å endre en motstand. Svingekretsen vår inneholder to deler. Den ene er en krets som sender strøm til høyttaleren, den andre bruker strømmen som gikk til høyttaleren til å skru av strømmen igjen. Deretter vil strømmen skrues på igjen fordi det tilføres strøm gjennom en motstand og det hele begynner forfra igjen. Desto bedre motstanden leder strøm, desto raskere kan dette repeteres. I det daglige liv har vi svingekretser i for eksempel klokkene våre, og hvis vi har mikrofonen for nær høyttaleren får vi en ulelyd, såkalt feedback. Den skyldes at lyden som kommer ut av høyttaleren blir fanget opp av mikrofonen og kommer forsterket ut av høyttaleren igjen, noe som gjør at mikrofonen fanger opp lyden enda sterkere, og høyttaleren følger opp med desto sterkere lyd. Slik vil et lydsignal gå i loop rundt og rundt, og vi hører det som en ulelyd som blir sterkere og sterkere. Desto nærmere mikrofonen kommer høyttaleren, desto mer høyfrekvent blir tonen, mens stor avstand lager en dyp tone. Antall runder signalet gjør hvert sekund bestemmer frekvensen til lyden. Signalet beveger seg raskt gjennom ledningene og tregt i luften, så derfor er det avstanden mellom høyttaler og mikrofon som bestemmer hvor mange looper signalet rekker på et sekund, og derved tonen som dannes. I vår krets har vi en kondensator som skal tappes ned og lades opp igjen som utgjør forsinkelsen tilsvarende avstanden gjennom luften som ble omtalt i sted. Desto raskere vi tilfører strøm til kondensatoren, desto kortere tid tar det å lade den opp. Vi bruker motstanden som er i kroppen vår til å variere motstanden. Når vi blir svett på fingrene, vil tonen som dannes av svingekretsen endre seg. Dette gjør at vi kan bruke innretningen som en løgndetektor. Ideen bak løgndetektoren Når vi blir stresset eller forlegne, noe som lett skjer når vi lyver, begynner vi å svette på hendene. Når vi svetter leder huden strøm langt bedre. Den elektroniske innretningen dere lager, viser oss med et lydsignal med varierende tonehøyde hvor godt huden leder strøm. Vi har en høyttaler koblet til svingekretsen, og denne piper med en tone bestemt av frekvensen til svingekretsen. Hvis kretsen begynner å svinge raskere fordi fingrene våre blir svette, vil tonen stige, når vi roer oss ned og porene lukker seg, synker tonen igjen og blir lavere. Slik vil den som forhører kunne høre om personen blir stresset eller forlegen ved spørsmålene eller hva han eller hun svarer. Side 1

2 Historien til løyndetektoren At kroppen reagerer på psykisk stress er det liten tvil om. I West-Afrika lot man et egg passere mellom de ulike mistenkte. Man regnet med at den skyldige vil avsløre seg ved å knuse egget som en følge av det press vedkommende ble satt under. Italieneren Cesare Lombroso fra Verona gikk i 1895 mer vitenskapelig til verks. Han målte puls og blodtrykk hos mistenkte i kriminalsaker. Han hevdet at han kunne registrere små endringer i pulsfrekvens og blodtrykk som reaksjon på at de mistenkte løy. Fram mot 2. verdenskrig ble løgndetektoren videreutviklet ved at en målte en rekke kroppsfunksjoner. Deriblant pust, puls, blodtrykk og hudens elektriske ledningsevne. Ved å studere hvordan disse endret seg under avhør, fikk man støtte for om vedkommende løy eller talte sant. Siden man registrerte flere kroppsfunksjoner samtidig, fikk instrumentet navnet Polygraf. Det ble også utviklet strategier for utspørring som skulle redusere risikoen for feil. Ved å la kandidaten innledningsvis svare på spørsmål som man visste var sanne eller løgnaktige, kunne man danne seg et bilde av personens reaksjonsmønster. Slik kunne man så og si kalibrere instrumentet til den aktuelle kandidaten. Bruken av løgndetektorer som hjelpemiddel i forbindelse med rettssaker er imidlertid sterkt omdiskutert og blir sjelden brukt i Norge. (Nils Kristian Rossing) Forarbeid Forarbeidet skal lære elevene nyttige analogier til elektroniske komponenter og kretser. Noe egner seg best til å demonstrere, men det meste er tenkt at elevene selv skal få prøve. Det er en PowerPointpresentasjon som følger med lærerveiledningen med bilder og noen oppgaver. Dioden D Kan sammenlignes med en ventil. Det holder for en del av elevene å høre det, men den er også lett å konkretisere ved sykkelventil, hageslangekobling med vannstopp osv. Den slipper strømmen kun en vei gjennom. Dioden kan også brukes til å lage lys. Dette lyset lages uten at en går veien om å varme opp noe til det gløder, og det er derfor en energieffektiv måte å lage lys på. Sykkellykter bruker dioder, og batteriene varer lenge. Dioder må kobles riktig vei, for ellers går ikke strømmen gjennom dem og det kommer ikke lys. Det er et spenningsfall over en diode, men spenningsfallet er nesten konstant om det går mye eller lite strøm gjennom. Så snart spenningen overstiger en terskel, vil all spenning som økes mer enn dette få det til å gå mye strøm gjennom dioden. Lysdioder settes derfor i serie med en motstand for å beskytte den. Se neste kapittel for å lære mer om dioden og Silisium den er laget av. Fasit til regneoppgaven i PowerPoint presentasjonen: R = U / I = (3-2) / 0,02 = 50 Ohm Motstanden R Kan sammenlignes med vannkranen. Ved å se hvordan en stor motstand får det til å renne lite vann ned i vasken, mens en liten motstand får det til virkelig å fosse. Hvis vannverket doblet trykket ville det også renne dobbelt så mye vann ned i vasken. Dette forstår de fleste intuitivt, men det er en ekstra side ved motstanden som må vies oppmerksomhet. Hvis det renner en tynn stripe vann fra kranen og en med tommelen eller noe annet dekker for åpningen så vannet ikke slipper forbi, vil det likevel bygge seg opp trykk bak fingen. En tynn stråle spruter ut i luften med stor kraft. Dette gjør at elevene får forståelse for at spenningen på hver side av motstanden er lik hvis det ikke går strøm gjennom den, akkurat som trykket bak fingeren ble like stort som vanntrykket fra vannverket så lenge det ikke slapp vann forbi den, til tross for at det er en nesten tilskrudd vannkran mellom fingeren og vanntilførselen. Side 2

3 Fargeringene på motstanden forteller hvor stor motstanden er. Motstanden på bildet har fire ringer som står tett sammen og en som står mer for seg selv. Den som står for seg selv sier hvor nøyaktig motstanden er, de som står tett sammen sier hvilken verdi den har. Fra venstre mot høyre oppgis siffer etter siffer på motstandsverdien målt i Ohm, men den siste av disse ringene angir hvor mange nuller det er etter, i dette tilfellet, det tredje sifferet. Fargene går fra 0 til 9 i denne rekkefølgen: sort, brun, rød, oransje, gul, grønn, blå, lilla, grå hvit. Koden følger derved i stor grad fargesirkelen hvor en går fra sort i midten og ut i retning rød (sort og rød gir brun) og slutter med grå og hvit. Motstanden på bildet er slik jeg tolker fargene brun, brun, grønn, oransje, noe som gir tallet Ohm. Den brune ringen for seg selv sier at denne motstanden har en nøyaktighet på 1 (%). Denne trekanten oppsummerer Ohms lov. U = R*I, og R = U/I og I = U/R Fasit til regneoppgaven: R = U / I = 12 / 0,5 = 24 Ohm Transistoren C B E Transistoren fungerer som bryter eller som forsterker. Bryteren kan sammenlignes med en lysbryter. Med en liten bevegelse med en finger kan du styre lyset i taket på flere kilowatt. I transistoren kan et svakt signal inn på basen styre en stor strøm mellom collekter og emitter. Forsterkerfunksjonen kan sammenlignes med det svake signalet fra CD-spilleren og det sterke signalet til høyttaleren. Alternativt kan en gjøre følgende: Bruk et sugerør til å blåse opp en hvit bosspose. Hold posen tett rundt sugerøret. Hvor mange pust trenger du? Prøv igjen, men denne gangen skal du ikke tette posen rundt sugerøret, men blåse mot den åpne posen med sugerøret... Denne gangen vil posen fylles mye raskere. Dette skyldes at luften ut fra sugerøret drar med seg store mengder av den omkringliggende luften inn i posen. Strømmen inn i basen (B) på transistoren drar på samme måte med seg mye strøm fra Collectoren (C) ut gjennomi Emitteren (E). For å vite hvilket bein som har hvilken funksjon, så må du sjekke databladet til transistoren. Hvis jeg skal bruke en ny type transistor, skriver jeg inn bokstav og tallkombinasjonen som står på transistoren i Google og ser hva jeg finner. Det finnes utallige transistorer i varierende størrelser til ulike formål, men bipolare med transistorer vi jobber med her, kan deles i to. Den ene typen åpner seg hvis vi sender strøm inn gjennom basen, den andre åpner seg hvis vi trekker strøm ut av basen. Så lenge det ikke går strøm gjennom basen vil transistoren være stengt og det går ingen strøm mellom collector og emitter. For å få strøm gjennom basen må den ha en spenning på minimum 0,6 V i forhold til emitter. Da går det ingen strøm, men strømmen blir større og større ettersom spenningen øker. Ved 0,8 V går det så mye strøm i transistoren som den er laget for. Hvis det er for lite motstand i kretsen kan det gå for mye strøm og den ødelegges. Se neste kapittel for å se mer om transistoren og Silisium den lages av. Kondensatoren Kondensatoren kan sammenlignes med en elastisk ballong på et vannrør. Hvis det er en pumpe som støtvis sender vann inn i røret, vil kondensatoren ta opp variasjonene og levere videre en jevn strøm av vann, og tilsvarende om det er et varierende forbruk som i korte perioder overskrider tilstrømningen, vil ballongen løse også dette problemet. Elektronisk kan Kondensatoren sammenlignes med et lite Side 3

4 oppladbart batteri. Den kan lades opp og tappes ned utallige ganger, og brukes på to måter. Den kan jevne ut spenningen i kretsen ved varierende strømmer slik som med vanneksempelet over, og den kan brukes til å lage forsinkelser i en krets ved at den først må lades opp før spenningen blir høy nok til at noe skjer eller at den først må lades ut før spenningen blir lav nok til at noe skjer. Det er den siste effekten vi benytter oss av i kretsen dere bygger på VilVite. Høyttaler Når det går strøm i en elektromagnet, blir den magnetisert og tiltrekkes eller frastøtes av en fast magnet. Høyttaleren vi bruker i kretsen vår får strøm tilført i korte pulser. Hver gang det kommer strøm gjennom høyttaleren, gjør den et byks utover eller innover, alt ettersom hvilken vei ledningene er koblet. Når det ikke kommer strøm lenger, faller membranen tilbake til utgangspunktet. Avhengig av hvor tett pulsene kommer, vil vi oppfatte det som lyd med ulike toner. Fra en ordentlig forsterker vil derimot spenningen variere slik at strømmen trekkes gjennom høyttaleren frem og tilbake i takt med hvordan mikrofonmembranen beveget seg da opptaket ble gjort. Slik gjenskapes lyden som ble spilt inn. Fingerprober Batteri Prober innen elektronikk er en fellesbenevnelse på ledninger som brukes til å undersøke ett eller annet. I dette tilfellet er det egenskaper ved fingrene som skal undersøke, derav navnet fingerprobe. Prober kan være laget veldig spesielle for å unngå at annet enn det som skal undersøkes påvirker resultatet, men hos oss er det kun noen avisolerte ledninger som surres rundt fingeren. Batteriet kan sammenlignes med en vannpumpe som trykker frem vannet i et rørsystem. Røret er ledningene og komponentene i kretsen er som ventiler, kraner, vannhjul og annet som kan drives av vann i rør. Batteriet vi benytter er på ni volt. Det betyr at det ville gått ni Ampere hvis vi bare hadde en ohm motstand i kretsen. Vi har mange ohm i kretsen vår, så et batteri varer ganske lenge. Batteriet kalles også for spenningskilde, og er energikilden i kretsen vår. Strøm Spenning Strøm kan sammenlignes med vann som strømmer gjennom et rør. Antall liter pr sekund som renner i røret forteller strømstyrken. Elektrisk strøm er ladning (elektroner) i bevegelse. Hvor stor ladning som passerer gjennom ledningen pr sekund avgjør strømstyrken. Strøm måles i Ampere. Siden elektroner er negativt ladd, er positiv strømretning motsatt av retningen elektronene beveger seg. Spenning kan sammenlignes med trykket i vannrøret. Hvis vi åpner en kran og slipper vannet inn i et område med mindre trykk, vil vannet begynne å strømme i røret. Da går det strøm. Hvis vi senker trykket vil det gå mindre strøm, og hvis vi senker trykket tilstrekkelig vil strømmen stoppe helt opp eller til og med gå motsatt retning. Side 4

5 Silisium - det "magiske" grunnstoffet Silisium er et grunnstoff som har mange ulike bruksområder. Det finnes blant annet i glass, betong, som tilsetningsstoff i stål, elektronikk (transistorer og databrikker) og solceller. Omtrent en fjerdedel av alt stoff på jordkloden er silisium. En av grunnene til at silisium har så mange interessante egenskaper er at dette grunnstoffet befinner seg i gruppe 4 i periodesystemet (rett under karbon, som også er i gruppe 4). Det betyr at hvert atom har fire "armer", eller mangler fire elektroner for å få oppfylt oktettregelen 1. Diamanter er karbonatomer som binder seg med enkeltbindinger til naboatomene i en krystallstruktur. På samme måte kan silisiumatomene lage krystaller og disse kan brukes til å skape spesielle effekter som kan utnyttes i elektronikkindustrien. Silisium er et halvmetall (eller halvleder). Det betyr at stoffet i noen situasjoner kan lede strøm, mens det i andre situasjoner fungerer som en isolator. Når silisium opptrer i en ren krystall er alle elektronene bundet fast i elektronparbindingen til naboatomet. Ingen av elektronene kan bevege seg og dermed kan det ikke gå elektrisk strøm gjennom stoffet. Når stoffet har denne tilstanden fungerer det som en isolator (dette representerer tallet 0 på dataspråket). Man kan imidlertid skape en situasjon der et elektron rives ut av en slik binding. Da oppstår det et hull (der hvor elektronet tidligere var). Silisium med huller kalles "P-type" silisium (fordi hullet er en Positiv ladningsbærer). Tilsvarende kan man skape en situasjon der et ekstra elektron ligger løst mellom de andre bindingene. Silisium med ekstra elektroner kalles "N-type" silisium (fordi elektronet er en Negativ ladningsbærer). Siden både hullene og de løse elektronene kan bevege seg vil silisium i denne tilstanden fungere som en elektrisk leder (dette representerer tallet 1 på dataspråket). Det er hovedsaklig to måter disse hullene og ekstra elektronene kan oppstå på. Doping: Man kan erstatte noen få av silisiumatomene med et grunnstoff fra gruppe 3 som bare har 3 elektroner i ytterste skall (f.eks. bor). Da får vi huller i strukturen og dermed P-type silisium. Tilsvarende kan man erstatte noen få av silisiumatomene med et grunnstoff fra gruppe 5 som har 5 elektroner i ytterste skall (f.eks. fosfor). Dermed får man et ekstra elektron i strukturen og har dermed laget et N-type silisium. P-type N-type 1 Atomene prøver å få 8 elektroner i ytterste skall for å bli mest mulig stabile. Side 5

6 Elektronhopp: Lyspartikler (fotoner) slår løs et elektron slik at det hopper opp i et høyere elektronskall. Dermed får du et elektron-hull-par (et hull i nederste "etasje" og et ekstra elektron i øverste "etasje"). Denne effekten benyttes blant annet i en fotocelle. Desto mer lys som treffer cellen, desto flere elektron-hull-par dannes og desto mer strøm leder silisiumet. Denne strømmen kan representere et signal som for eksempel får gatelysene til å slå seg av. Solceller Mellom P-dopet og N-dopet silisium vil det danne seg et elektrisk felt fordi noen av de løse elektronene vil fylle de ledige hullene på grunn av oktettregelen 1. Det blir altså en uballanse fordi ladningene ligger litt skjevt. Dersom lys treffer silisium i dette feltet (mellom P og N- typene) dannes det elektron-hull-par. Da vil elektronene bevege seg mot N-siden og hullene mot P-siden. Vi får dermed en kontinuerlig strøm av elektroner som kan brukes til å drive en elektrisk krets. På denne måten kan man utnytte energien i sollyset direkte ved å gjøre det om til elektrisk energi. Transistoren En transistor er den viktigste komponenten i all elektronikk. Den består av tre tilkoplingspunkter som kalles Collector, Base og Emitter. Den kan hovedsaklig brukes til to ting: Bryter: Skru av og på strømmen mellom collector og emitter. Denne egenskapen brukes i datamaskiner og andre digitale apparater. Når bryteren er skrudd på går det en strøm og det tilsvarer tallet 1 på dataspråket. Tilsvarende går det ingen strøm når bryteren er skrudd av og det tilsvarer tallet 0 på dataspråket. Forsterker: Transistoren kan også være i mellomposisjoner og regulere om strømmen mellom collektor og emitter skal være liten, middels eller stor. Det er strømmen men gjennom basen som bestemmer dette. En liten strøm gjennom base-emitter emitter kan åpne for en større strøm gjennom collektor-emitter. emitter. Denne effekten benyttes i forsterkere. Den lille strømmen fra for eksempel en mikrofon kan forsterkes opp med en transistor til å bli en større strøm som kan drive en høyttaler. Bildene kan hjelpe oss til å forstå hvordan dette skjer ved å sammenlikne den elektriske strømmen med en vannstrøm. Bildene representerer bare modeller. I virkeligheten består en transistor av tre lag ved siden av hverandre: NPN. I utgangspunktet er det ingen ladningsbærere i silisiumets P-lag, men når man setter i gang en liten strøm mellom basis (P-laget) og emitter, tvinger man elektroner (ladningsbærere) inn i dette laget. Når det nå blir mange ladningsbærere i dette området begynner silisiumet å lede strøm mellom collector og emitter. Jo flere ladningsbærere, jo bedre leder den strøm. Dermed kan en liten strøm regulere (og dermed forsterke) en stor strøm. Side 6

7 Skoleprogrammet på VILVITE Det følgende er forklaringer på det elevene skal gjøre når de kommer til VilVite. Det er ment som bakgrunnskunnskap for læreren. Kretsene inneholder to typer transistorer. Den ene typen er beskrevet over, og kalles NPN transistor (T1) fordi det midterste beinet, basen skal ha en positiv (P) ladning. Den andre typen transistor skal ha negativ (N) ladning på basen og kalles derfor PNP transistor (T2). Ellers oppfører de seg veldig likt. Koblingsskjemaet vi følger ser slik ut: + 9V e T2 c A Fingerprobe C R2 c T1 b b R1 C1 B Høyttaler 0V e Fingerprobe Elevene lærer å lodde, lærer å koble, og får brukt transistoren som de lærte om i forarbeidet. De tester kretsene og ser om de fungerer etter hensikten. Det forventes ikke at elevene skal klare å forstå løgndetektoren elektronisk, men for at du skal kunne svare om de spør, legger jeg ved forklaringen her. Hvis fingerprobene ikke er koblet til, vil kretsen låse seg i en stilling hvor T1 er stengt fordi punktet B har for lav spenning. Hvis Det ikke går strøm gjennom T1, vil det heller ikke kunne gå strøm gjennom basen til T2, noe som gjør at også T2 er stengt. Situasjonen er fastlåst. Hvis vi nå leder strøm mellom fingerprobene fra C til B, vil vi få en ny situasjon. Fordi T1 er stengt, er det høy spenning i C, og det går strøm fra C til B. Kondensatoren lades opp av strømmen. Når kondensatoren er oppladet slik at punktet B kommer over en terskelspenning, vil T1 åpne seg. Fordi T1 åpner seg vil også T2 åpne seg og lede strøm. Høyttaleren får da strøm gjennom seg og høyttalermembranen beveges utover. Nå som T1 er åpen, lages forbindelse til minuspolen på batteriet og spenningen blir lav i punktet C. Side 7

8 Når T2 leder strøm, vil det bli høy spenning i A. Dette gjør at det også blir høy spenning i punktet B. Med høy spenning i B, vil strøm trekkes ut av kondensatoren både gjennom fingerprobene og R1, og spenningen i B blir til slutt så lav at T1 stenges. Da vil også T2 stenge, og høyttaleren får ikke lenger strøm. Høyttalermembranen faller da tilbake til utgangspunktet. Nå er vi tilbake der vi begynte, og det hele begynner forfra igjen. For hver syklus gjør høyttalermembranen en bevegelse. Desto lengre tid denne syklusen tar, desto langsommere vibrerer høyttaleren, og derved hører vi en lav tone. Når fingrene leder strømmen godt, vil det bli en hurtig syklus, og vi får en høy tone. Etterarbeidet Når elevene kommer tilbake til skolen skal de arbeide videre med kretsene, teste dem, men det er viktig at hver klasse setter opp regler for hva det er lov å spørre om. Dette kan ellers utarte seg. Under er en beskrivelse av forhørsmetode som er utviklet av noen lærere med god suksess. Forhørsmetode: Del klassen i to. La det stå om en pose Twist, melkerull eller annet som er attraktivt og som lett kan deles blant dem som vinner. Halve klassen får se et tall mellom 1 og 5. En av de som kjenner tallet hentes til løgndetektorstolen. Kobl til ledningene og vent til lyden stabiliserer seg. Still et kontrollspørsmål, som for eksempel. Anne, jeg lurer på en ting. Har du noen gang fusket på en prøve? Dette spørsmålet stresser elevene ganske mye, så en får vanligvis godt utslag på detektoren. Jeg tror hun er klar til å bli forhørt Elevene som ikke kjenner tallet begynner å spørre ut, men gi dem tid til å høre reaksjon på hvert tall. Endringen i lyd kommer vanligvis litt etter at spørsmålet er stilt. Minn flittig på at det står om en pose Twist. Spør igjen og igjen på de ulike tallene. Etter en stund har de fleste elevene bestemt seg for hvilket tall de tror det er. La dem gjøre en avstemning og diskutere seg imellom til de er blitt enige om et tall. Hvis det er riktig har de vunnet, hvis ikke har de andre vunnet. Detektoren fungerer best i starten. Etter en stund blir eleven vant til å si nei som svar på alle spørsmål. Hvis eleven får anledning til å flykte inn i en tankeverden uten å høre etter på spørsmålene, vil ikke detektoren virke. Krev at hun ser i øynene på de som spør og svare med hele setninger. Koblingsskjema: Be elevene studere den elektroniske kretsen og prøve å tegne den opp på et ark. Du har fasiten, så kan dere snakke om hvordan de ulike komponentene tegnes. Når alle komponentene er ført opp og ledningene mellom dem er tegnet opp, kan en begynne å flytte dem rundt til det er blitt mest mulig oversiktelig. Side 8

Innledning. Forarbeid. Fasit til elevenes forarbeid Oppgavene finnes på eget elevark på hjemmesiden vår. Hva kan motstanden En vannkran på et vannrør

Innledning. Forarbeid. Fasit til elevenes forarbeid Oppgavene finnes på eget elevark på hjemmesiden vår. Hva kan motstanden En vannkran på et vannrør Til lærer, informasjon om for- og etterarbeid Elektronisk løgndetektor VGS Innledning Her finner du: Forarbeid til elevene o Fasit til elevenes forarbeid o Bakgrunnsstoff til powerpoint-presentasjonen

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

Elektronikk med vitensenteret

Elektronikk med vitensenteret Nordnorsk Vitensenter Elektronikk med vitensenteret Lag en løgndetektor Loddevarianten Heðinn Gunhildrud Bygg en løgndetektor Huden i hendene våre svetter mikroskopiske svettedråper når kroppen vår stresser

Detaljer

Elektrolab I: Løgndetektor

Elektrolab I: Løgndetektor Elektrolab I: Løgndetektor Er du flink til å avsløre om folk lyver? En av tingene som skjer når vi lyver er at vi begynner å svette. Når huden blir svett leder den strøm bedre og det er nettopp denne egenskapen

Detaljer

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det.

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det. Kompendium Halvledere Stoffer som leder elektrisk strøm kalles ledere. Stoffer som ikke leder elektrisk strøm kalles isolatorer. Hva er da en halvleder? Litt av svaret ligger i navnet, en halvleder er

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender BLINKLYS Her kan du lage blinklys. Slik gjør du det 1. Ha kontakten ute. 2. Legg koblingsbrettet på et bord.

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Enkel elektronisk krets

Enkel elektronisk krets Enkel elektronisk krets Vi skal bygge en liten enkel elektronisk krets. Det følgende er en utførlig beskrivelse som er beregnet for lodding av en slik krets med enkle hjelpemidler. Vi skal imidlertid gjøre

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder Dagens temaer Dioder Halvlederfysikk Ulike typer halvledere og ladningsbærere Diodekarakteristikker Likerettere og strømforsyninger Spesialdioder

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Modul nr Elektriske kretser

Modul nr Elektriske kretser Modul nr. 1270 Elektriske kretser Tilknyttet rom: Newtonrom Fauske 1270 Newton håndbok - Elektriske kretser Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er at elevene skal få et grunnlag for

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder Praktiske anvendelser 1 Dagens temaer Dioder Halvlederfysikk Diodekarakteristikker Ulike typer halvledere og ladningsbærere Likerettere Spesialdioder

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder Praktiske anvendelser

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder Praktiske anvendelser Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder Praktiske anvendelser Dagens temaer Dioder Halvlederfysikk Ulike typer halvledere og ladningsbærere Diodekarakteristikker Likerettere og strømforsyninger

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,

Detaljer

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere!

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere! ARDUINO BASISKUNNSKAP ELEKTRISITET SIKKERHET PRAKSIS INSTALLASJON PROGRAMMERING GRUNNLEGGENDE TEORI ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK STUDIELABEN Roger Antonsen INF1510 23. januar 2012 SUPER DISCLAIMER

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 04. Mai 20 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk

Detaljer

Produksjonsartikkel Spenning (Volt) Strøm (Amper) Tilført energi Resultat

Produksjonsartikkel Spenning (Volt) Strøm (Amper) Tilført energi Resultat Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med solcellepanelet til legosettet, solcellepanelet til hydrogenbilen og solcellepanelet til brennselcellesette. Før

Detaljer

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 NTNU Institutt for Fysikk Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 Kontakt under eksamen: Tor Nordam Telefon: 47022879 / 73593648 Eksamenstid: 4 timer (09.00-13.00) Hjelpemidler: Tabeller

Detaljer

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT)

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT) FYS1210 Repetisjon 2 11/05/2015 Bipolar Junction Transistor (BJT) Sentralt: Forsterkning Forsterkning er et forhold mellom inngang og utgang. 1. Spenningsforsterkning: 2. Strømforsterkning: 3. Effektforsterkning

Detaljer

Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå

Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Vannsølvarsler Naturfag 1 mai 2008 Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Institutt for lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen 1 Innledning Fredag 25. april hadde vi aktiviteter knyttet

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme ligger som grunnlag for vårt tekniske samfunn. Vi vil vise elevene

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 03 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.

Detaljer

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energiband i krystallar Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energibandstrukturen til eit material avgjer om det er ein leiar (metall), halvleiar, eller isolator Energiband

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Figur 1. Bilde av Amos alarmenhet (til venstre) og sensor (til høyre).

Figur 1. Bilde av Amos alarmenhet (til venstre) og sensor (til høyre). Revidert 22.09.2009 av Merethe Haugland Gassalarm Amos - NG 1. Innledning Amos Modell 550 naturgassalarm med en ekstern sensor, type 9712/NG, varsler gasslekkasje med lys- og lydsignal. Alarm utløses når

Detaljer

Fusdetektor, lærersider

Fusdetektor, lærersider Fusdetektor, lærerr Fus betyr først, og en fusdetektor kan for eksempel avsløre hvem som først trykker på svarknappen i en spørrekonkurranse. Kretsen kan også oppdage tjuvstart i sprintløp, om så bare

Detaljer

RITMO XL vann-kontakt, kobler vann fra vanntilførsel her

RITMO XL vann-kontakt, kobler vann fra vanntilførsel her Sørg for å blande bin er tørr. Hvis våt deretter tørke før bruk. Koble på strømen - Hvis du bruker en generator sørg for at den er minst 20KVA for 230V. Pass på at bryteren på innsiden av kontrollboksen

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

2. La det bli lys Ditt første Arduino program

2. La det bli lys Ditt første Arduino program 2. La det bli lys Ditt første Arduino program Det første vi skal gjøre nå, er å få den Orange "L"-lampen til å blinke. På denne måten sørger vi for at vi kan snakke med Arduinoen, og at vi får lastet opp

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

BRUKSANVISNING Milestone 310 Digital Opptaker

BRUKSANVISNING Milestone 310 Digital Opptaker BRUKSANVISNING Milestone 310 Digital Opptaker Vi anbefaler at du bruker noen minutter på å lese gjennom denne bruksanvisningen, slik at du blir kjent med funksjonene og dermed får bedre utbytte av din

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : 1. juni 2011 Tid for eksamen : 09:00 (3 timer) Oppgavesettet er

Detaljer

Fysikk og teknologi - Elektronikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Fysikk og teknologi - Elektronikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 14. Jan 06 Den nye læreplanen i fysikk Fysikk og teknologi - Elektronikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. gjøre rede for forskjellen mellom ledere, halvledere og isolatorer ut fra dagens

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov 16.01. INF 1411 1 Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn og motivasjon for kurs i analog

Detaljer

INF1510: Bruksorientert design

INF1510: Bruksorientert design INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 2 Vår 2017 Innhold 1. Analoge signaler 1 1.1. Lese og skrive analoge signaler 1 1.2. Potensiometer og serial monitor 1 1.3. Pulserende lys 2 1.4.

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

INF1411 Oblig nr. 4 - Veiledning

INF1411 Oblig nr. 4 - Veiledning INF1411 Oblig nr. 4 - Veiledning Informasjon I denne oppgaven skal vi, foruten vanlige motstander og kondensatorer, benytte oss av en elektrolyttkondensator, 3 typer dioder (LED, Zener og Likeretter) og

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 1 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) a) Hvilke av påstandene

Detaljer

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 )

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 ) Forslag til løsning på eksamensoppgavene i FYS1210 våren 2011 Oppgave 1 Figure 1 viser en enkel transistorforsterker med en NPN-transistor BC546A. Transistoren har en oppgitt strømforsterkning β = 200.

Detaljer

Prototyping med Arduino del 2

Prototyping med Arduino del 2 Prototyping med Arduino del 2 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 30.01.2017 Arduinoundervisningen Forelesninger Mandag 30.01 & 06.02 Gjennomgang av grunnleggende temaer Teknisk verksted Mandag 30.01, 06.02,

Detaljer

Meir om halvleiarar. Halvleiarteknologi

Meir om halvleiarar. Halvleiarteknologi Meir om halvleiarar. Halvleiarteknologi YF 42.6, 42.7 (Halvleiarar vart introduserte i fila Energiband i krystallar, som denne fila er eit framhald av.) Hol Leiingsband Valensband E g Eksitasjon av eit

Detaljer

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den

Detaljer

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 1 Tittel: Skrevet av: Klasse: Spenningsdeling og strømdeling Ola Morstad 10HBINEB Øvrige deltakere: NN og MM Faglærer: Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen

Detaljer

Spenningskilder - batterier

Spenningskilder - batterier UKE 4 Spenningskilder, batteri, effektoverføring. Kap. 2 60-65 AC. Kap 9, s.247-279 Fysikalsk elektronikk, Kap 1, s.28-31 Ledere, isolatorer og halvledere, doping 1 Spenningskilder - batterier Ideell spenningskilde

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

Modul nr Elektrisitet og strømkretser

Modul nr Elektrisitet og strømkretser Modul nr. 1346 Elektrisitet og strømkretser Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1346 Newton håndbok - Elektrisitet og strømkretser Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Mat og drikke

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Modul nr Solenergi

Modul nr Solenergi Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk

Detaljer

Parallellkopling

Parallellkopling RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 5. Tittel: Komparator Skrevet av: Espen Severinsen. Klasse: 14HBIELEB Øvrige deltakere: Vegard Bakken.

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 5. Tittel: Komparator Skrevet av: Espen Severinsen. Klasse: 14HBIELEB Øvrige deltakere: Vegard Bakken. Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 5 Tittel: Komparator Skrevet av: Espen Severinsen Klasse: 14HBIELEB Øvrige deltakere: Vegard Bakken. Faglærer: Ian Norheim Lab.ing: Oppgaven utført, dato 19.01.2015

Detaljer

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

3 1 Strømmålinger dag 1

3 1 Strømmålinger dag 1 3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.

Detaljer

INF1510: Bruksorientert design

INF1510: Bruksorientert design INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 1 Vår 2017 Innhold 1. Elektrisitet 2 1.1. Kretsbygging 2 1.2. Komponenter 2 1.3. Dårlige kretser 3 1.4. Analoge og Digitale signaler 4 1.5. Likestrøm

Detaljer

Basis dokument. 1 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 23. oktober 2009

Basis dokument. 1 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 23. oktober 2009 Basis dokument Jon Skarpeteig 23. oktober 2009 1 Solcelle teori De este solceller er krystallinske, det betyr at strukturen er ordnet, eller periodisk. I praksis vil krystallene inneholde feil av forskjellige

Detaljer

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfangeranlegg Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 162 Varmt vann Beskyttelsesplate

Detaljer

BYGGING AV LIKESTRØMSKILDE OG TRANSISTORFORSTERKER

BYGGING AV LIKESTRØMSKILDE OG TRANSISTORFORSTERKER BYGGING AV LIKESTRØMSKILDE OG TRANSISTORFORSTERKER OPPGAVE 1. Lag en oppkobling av likespenningskilden skissert i Figur 1. 2. Mål utgangsspenningen som funksjon av ulike verdier på belastningsmotstanden.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 28. mai 2014 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer respons Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og

Detaljer

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Sindre Rannem Bilden 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Funksjonstabell En logisk

Detaljer

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Sindre Rannem Bilden 10. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Sindre Rannem Bilden 1 Oppgave

Detaljer

Modul nr Solceller

Modul nr Solceller Modul nr. 1605 Solceller Tilknyttet rom: Newton Larvik 1605 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående tema. Det benyttes varierte,

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn

Detaljer

12 Halvlederteknologi

12 Halvlederteknologi 12 Halvlederteknologi Innhold 101 Innledende klasseaktivitet 102 Størrelsen på et bildepunkt E 103 Lysdioder EF 104 Temperatursensorer EF 105 Solpanel EF 201 i undersøker et solcellepanel 202 i kalibrerer

Detaljer

Elektronikk og programmering av ubrukelige roboter

Elektronikk og programmering av ubrukelige roboter Elektronikk og programmering av ubrukelige roboter Elektronikk du (kanskje) bruker i roboten: 1. Microbit = hjernen denne må du ha! Microbit er en såkalt mikrokontroller som vi kan programmere til å få

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

RITMO L vann-kontakt, kobler vann fra vanntilførsel her

RITMO L vann-kontakt, kobler vann fra vanntilførsel her Sørg for att trakt er tørr. Hvis våt tørk før bruk. Koble strøm - Hvis du bruker en generator sørge for at det er minst 20KVA. Koble vann til Ritmo L. ¾ "slange er den beste, men du kan også bruke ½".

Detaljer

Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no tolcon@tolcon.no

Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no tolcon@tolcon.no Produkt: Amos Type: Gassdetektor - NG Leverandør: Tolcon AS Revidert: 03.12.2014 av Jan-Ove Gustavsen NG GAS Norsk importør: TOLCON AS Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Modul nr Solceller

Modul nr Solceller Modul nr. 1798 Solceller Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1798 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer