Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde"

Transkript

1 Lærerveiledning Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme ligger som grunnlag for vårt tekniske samfunn. Vi vil vise elevene noen prinsipper og noe av matematikken bak disse fenomenene. Et skoleprogram er først og fremst et interaktivt faglig program ledet av en vitevert. Programmene holdes enten i vårt teater (vitenteater) eller undervisningsrom (vitelab). En fellesnevner er at alle skoleprogram er praktisk rettet, samtidig som det gir faglig utbytte. Som et supplement til skoleprogrammet, anbefales elever og lærere å besøke bestemte apparater/eksperiment i utstillingen. Skoleprogrammene vil vare ca 45 minutter når ikke annet er gitt. Skoleprogrammet kan begynne allerede ute på skolene, i de enkelte klassene. Vi ønsker at alle klassene har jobbet med temaet før de deltar på skoleprogrammet på VILVITE. Forslag til for- og etterarbeid er derfor presentert på vår hjemmeside. Det er opp til den enkelte lærer å velge om dette brukes i undervisningen eller ikke, alt etter ønske og tilgang på utstyr. Veiledning, forslag til eksperimenter og svar på oppgaver er presentert på de følgende sidene. Elektrisitet og magnetisme I skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme for mellomtrinnet, blir teori vist gjennom praktiske øvelser og elektronisk voteringssystem. Elevene får lage strøm med en generator, koble enkle elektriske kretser og lage en elektromotor. Vi berører følgende kompetansemål i lærerplanen: Naturfag; Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene. Naturfag; teknologi og design: planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt. Matematikk; måling: velge egnet måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi Læreplanen har flere formål. Et av disse er matematikk som redskap. Skoleprogrammet i sin helhet, det vil si inklusiv for- og etterarbeid, viser matematikk som redskap: Opplæringa veksler mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening. I arbeid med teknologi og design og i praktisk bruk, viser matematikk sin nytte som redskapsfag. Elektrisitet og magnetisme, trinn Side 1

2 Forarbeid Dette er oppgaver som elevene kan gjøre før besøket på VILVITE. Oppgavene er valgfrie, men utbyttet av skoleprogrammet vil være større om en har gått gjennom dette og gjort disse oppgavene på forhånd. Forarbeidet inneholder følgende punkter: 1. Elektriske kretser 2. Rekneoppgaver 3. Spørsmål til undring 4. Praktiske eksperimenter 5. Relevante eksperimenter på VilVite Elektriske kretser For at elevene skal være faglig forberedt når de kommer, er det en fordel at dere har studert tema litt på forhånd. Det enkleste er om dere går gjennom elektriske koblinger på tavlen, eller bedre om du forklarer med et demonstrasjonsforsøk. Den mest lærerike forberedelsen er likevel at elevene får anledning til å gjøre sine egne koblinger. Behov for å kjenne begrepene 1. Spenning med måleenhet (volt). (En parallell er vanntrykket i et rør). 2. Strøm med måleenhet (ampere). (En parallell er vannstrømmen i røret). 3. Motstand med måleenhet (ohm). (En parallell er en delvis stengt kran som bremser vannet i røret. Motstand blir ikke forklart og presentert på VILVITE). 4. Effekt med måleenhet (watt). (Energiforbruket). Lover som beskriver egenskaper ved elektriske kretser vi kommer innpå. Ohms lov: U=R*I, spenning = motstand ganger strøm. Hvis en kjenner spenning og strøm, vil en kunne regne ut motstanden. Kjenner en motstand og strøm, kan en regne ut spenningen osv. Trekanten til høyre viser alle tre oppstillingnene. U=RI, R=U/I og I=U/R (Motstand blir ikke forklart og presentert på VILVITE). Effektloven: P=U*I, Power= spenning ganger strøm. Vi kan lett måle spenning og strøm, og på den måten får vi effekten. Kirchofs slyngelov og Kirchofs knutepunktslov: Bakgrunn: En fysiker ved navn Kirchof fant tidlig i elektrisitetens historie frem til to prinsipper som har vist seg å være nyttige i arbeidet med elektriske kretser. De er enkle å bruke både matematisk og praktisk. o Kirchofs slyngelov: Hvis du har to lyspærer og spenningskilde koblet i serie i en krets, vil spenningen over lyspære 1, pluss spenningen over lyspære 2, bli det samme som spenningen til batteriet. Spenningen til batteriet fordeler seg ut over alle komponentene ntene i kretsen langs slyngen du følger. Har du et 4,5V batteri og to like lyspærer, vil det være 2,25V over den ene pæren og 2,25V over den andre. Til sammen blir det 4,5V som er batteriets spenning. Spenningen til batteriet og spenningen over komponentene e vil slik alltid balansere hverandre. Elektrisitet og magnetisme, trinn Side 2

3 o Kirchofs knutepunktslov: Loven sier at strøm aldri blir borte. Strømmengden som går ut fra den ene polen på batteriet er helt lik strømmengden som går inn i batteriet på den andre polen. Hvis en strømkrets er forgrenet ved at elektriske komponenter er parallelt koblet, vil strømmen som går inn mot forgreiningspunktet være helt lik til strømmen som går ut fra forgreiningen. Vi kan sammenligne dette med to elver som møtes. Summen av vannet som renner sammen etter at de møttes, er lik mengden vann som var i de to elvene. Det samme prinspippet gjelder ved forgrening av elver. Hvis lyspære 1 kobles parallelt og ikke serielt med lyspære 2, kan du måle strømmen med amperemeteret som går gjennom hver av pærene. Du vil da finne at summen av de to strømmengdene, er lik strømmen ut fra batteriet. På VILVITE får elevene i par koble kretser. Før de kommer, bør elevene vite følgende: Aldri å kortslutte batterier. Forklaring: En kortslutning er hvis ledningene kobles slik at strømmen ikke møter noen hindringer. Strømmen flyter da fra plusspolen på batteriet og rundt kretsen til minuspolen. Grunn: Batteriene blir utladet på kort tid. Det er også fare for at batteriene blir for varme innvendig, med konsekvens at det skjer en gassutvikling. Gassutviklingen kan få batteriene til å revne og batterisyre sprutes ut. Behovet for en sluttet krets. Forklaring: Strømmen fra batteriet kan kun bre seg ut i ledninger og elektriske komponenter. Skal det gå strøm i kretsen må det være en sammenhengende passasje fra den ene polen på batteriet, rundt den elektriske kretsen og tilbake til batteriet. Regneoppgaver Effekt er et mål for hvor kraftig pæren lyser. Vi måler effekt i watt. Effekt regnes ut ved å gange spenningen med strømstyrken. For å finne strømstyrken, når spenningen og effekten er oppgitt, må effekt deles med spenning. Elevene skal regne ut effekt når de kjenner strøm og spenning, regne ut strøm når de kjenner effekt og spenning. 1. Spenningen i strømnettet hjemme er 220 volt. Hvis du har en lyspære på 60 watt på rommet ditt, hva er strømstyrken i denne lyspæren? 60 watt Fasit: = 0,27 ampere 220volt 2. Om du har en lyspære på gangen på 40 watt, hva er strømstyrken i denne lyspæren? 40 watt Fasit: = 0,18 ampere 220volt Elektrisitet og magnetisme, trinn Side 3

4 Spørsmål til undring Før elevene kommer til VILVITE, ber vi dem om å tenke gjennom disse spørsmålene: Hva forbinder du med ordet elektrisitet? Hva er strøm? Hva driver strømmen i ledningen? Andre aktuelle spørsmål, er: Når ble lyspæren oppfunnet? Når kom den første El-bilen? Når fikk vi det første vannkraftverket? Når ble det vanlig å ha elektrisitet innlagt i husene i Norge? Hva menes med vekselstrøm? Hva menes med likestrøm? Praktisk eksperiment: Hva er å være magnetisk? Tre metaller er magnetiske: Jern, kobolt og nikkel. Å ha kjennskap til dette er viktig i flere sammenhenger. Nedenfor er et forslag til eksperiment som skal gi elevene forståelse for magnetisme. Utstyr: små neodynmagneter fra Clas Ohlson. (Magnetene brukes også i etterarbeidet). stavmagnet engangstallerken av plast kar med vann Praktisk gjennomføring: Elevene får hver sin neodynmagnet fra Clas Ohlson. De kan gå rundt og sjekke og finne ut hva som er magnetisk. Prøv å konkludere til slutt. Magnetene knuser lett, så elevene bør advares mot å kaste/slippe dem på magnetiske materialer. De vil trolig finne ut at jern og mange jernlegeringer og nikkel (smykker) er magnetiske. Kobolt er også magnetisk, men det er ikke så vanlig å ha i klasserommet. (Brukes i en del verktøy) La dem kjenne hvordan de små magnetene vrir seg rundt i hånden når den føres i nærheten av en stavmagnet. Dette vil gi dem en viss fornemmelse av retningen til magnetfeltlinjene som omgir en stavmagnet. Praktisk eksperiment: En artig og lærerik aktivitet Lag et kompass ved å feste neodynmagneten til hodet av en skrue eller jernspiker. Legg så dette på en engangstallerken av plast i en skål med vann. Pass på at det ikke er jern i umiddelbar nærhet. Understellet på pulter kan forstyrre. Hvis tallerkenen flyter fritt uten å berøre kantene vil den rette seg nord/syd ganske raskt. Tar elevene i kanten av tallerkenen og endrer vinkelen til magneten, vil de kjenne at den stritter imot. Dette er en kraft som jordens magnetfelt er årsak til. Slå gjerne en teip over skruen/magneten slik at den ikke flytter seg på tallerkenen. Hvis dere snur magneten på skruen, vil spissen på skruen nå snu seg og peke i motsatt retning. Elektrisitet og magnetisme, trinn Side 4

5 Relevante eksperimenter i utstillingen på VILVITE Motorblomsten Direkte analogi til det elevene skal lage i etterarbeidet Elektromagneten Gir sammenheng mellom elektrisitet og magnetisme. Steppermotoren/vekselstrømsmotoren Også denne gir sammenheng mellom elektrisitet og magnetisme og viser hvordan en magnetisk kjerne kan rotere hvis strømmen veksler mellom ulike spoler. Elektromotoren Viser hvilke vilkår som må være til stede for at en motor skal kunne rotere. Magneter, spoler og strøm i spolene. Vindturbinen Luft kan brukes som medium til å lage elektrisk energi. En vindturbin drives rundt av vind du lager ved å trø rundt en vifte. At det er tungt å trø viser hvor mye energi det faktisk er i kraftig vind, og at litt av det kan utvinnes ved en vindturbin. Hydrogenraketten Håndkraft brukes til å generere elektrisk energi. Energien omgjøres til kjemisk energi i hydrogen og oksygen, og omsettes så til termisk energi som gir mekanisk bevegelsesenergi til raketten. Kraftverket Vann pumpes opp, renner ned på et vannhjul som driver en generator. Elektrisitet og magnetisme, trinn Side 5

6 Etterarbeid for elevene Praktisk eksperiment: Elektromotor En av de aller mest betydningsfulle elektriske innretningene er elektromotoren. Få elektriske oppfinnelser forenkler livene våre så mye som den. Motoren finnes i mange utforminger. Den vi skal lage i dette eksperimentet er lite effektiv, men den er svært enkel å lage. Til dette trenger du: En skrue En liten magnet Et AA-batteri En kort ledningsbitte, avisolert i hver ende. Fremgangsmåte Prøv å få skruen til å snurre rundt som i en motor. Hvis du prøver eksperimentet før du og klassen din kommer til VILVITE, kan du spørre viteverten som holder skoleprogrammet om eventuell hjelp. Tips for gjennomføring av eksperimentet: For å få til eksperimentet må elevene feste magneten på skruehodet. Heng så skruen med spissen oppunder minuspolen på batteriet. På grunn av magnetisk tiltrekning, holdes skruen på plass. Hold batteriet mellom tommel og langfinger slik at pekefinger er ledig og kan trykke den ene enden av ledningen mot plusspolen. Hold batteri og leding slik at skruen henger fritt ned etter spissen. Bruk så den andre hånden og berør ytterkanten av magneten med den andre enden av ledningen. Skruen skal nå rotere. Elektrisitet og magnetisme, trinn Side 6

7 Hvorfor begynner skruen å rotere? Problemstillingen er utenfor læreplanen. Her er noen forklaringer. 1. Den enkleste forklaringen: Det er en nær sammenheng mellom elektrisitet og magnetisme. Hvis det går strøm i en ledning, lar den seg påvirke av magneter. Det er kreftene som oppstår mellom strøm og magneter som får skruen til å rotere. Hvis du vil vise elevene sammenhengen mellom strøm og magnetisme, kan du lage en elektromagnet med dem. Surr ledning eller isolert kobbertråd rundt en spiker, kobl til et batteri så det går strøm i ledningen. Se om spikeren er blitt en magnet og klarer å løfte opp binderser fra bordet. 2. En faglig mer omfattende forklaring: Hvis en leder henger fritt på tvers i et magnetfelt og du sender strøm gjennom den, vil den bevege seg sidelengs ut av magnetfeltet (se figur). Kraft På VILVITE har vi en utstillingsmodell som heter motorblomst. Der er det mange slike ledninger som stråler ut fra et felles sentrum i en plate. Se figur under. Strøm En magnet lager et magnetfelt som går gjennom ledningene et sted nær kanten av platen. Ved å la det gå strøm gjennom ledningen som stikker inn under magneten, vil skiven dreie rundt og neste ledning får strøm. Det gjør at skiven dreier videre og stadig nye ledninger får strøm gjennom seg og opprettholder bevegelsen. Dette er også tilfellet med skruen. Magneten som står på enden av skruen, lager et magnetfelt tilsvarende hesteskomagneten i figuren. Strømmen går fra spissen av skruen til kanten av magneten. Dette tilsvarer motorblomsten hvor strømmen går fra sentrum og ut til periferien. Strømmen går altså innenfra og ut gjennom et magnetfelt og det oppstår en kraft som får skruen til å dreie i en retning. Snur du magneten på enden av skruen, vil den rotere andre N veien. Det kan være vanskelig å se at det ikke er noen forskjell på om det er en sammenhengende plate, eller mange enkeltledninger hver for seg fra midten og ut. Strømmen tar den korteste vei, så i praksis blir det som om det er uendelig mange enkle ledninger tett i tett, og derved spinner skruen rundt. Elektrisitet og magnetisme, trinn Side 7

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning Elektrisk mygg Det finnes mange myggarter. På Ruseløkka skole har det utviklet seg en helt ny art. Eller rettere sagt, den har innvandret fra Sverige og slått seg til her. Hvert år klekkes en sverm på

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Steigen 1479 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer 1 Ocean Space explorer 2 DEL 2 IDÉUTVIKLING OG PRODUKSJON Vedlagt vil du finne en bruksanvisning på hvordan du kan lage en vind- og vannturbin. Vi foreslår at du FØRST studerer vind og vannturbiner: Hva

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Energieventyret er et skoleprogram hvor elevene blir kjent med menneskenes energiforbruk i et historisk perspektiv. Elevene

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Klar, ferdig, kjør! Ballongbilen i fart bortover gulvet. Ballongbil er et skoleprogram hvor elevene får prøve egne hypoteser, lære

Detaljer

Fornavn. Etternavn. Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft.

Fornavn. Etternavn. Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft. 1 Magnetiske poler Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft. 1. Nevn fem objekter som en magnet vil tiltrekke seg. 2. Hva kalles

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde

Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Musefellebilprogrammet skal øke elevenes forståelse for energi og mekaniske sammenhenger. Læringsprogrammet

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Tilknyttet rom: Newton Meløy 1600 Newton håndbok - Magnetisme og elektrisitet Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul rettet mot praktiske forsøk og eksperimentering

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Innledning. Forarbeid. Fasit til elevenes forarbeid Oppgavene finnes på eget elevark på hjemmesiden vår. Hva kan motstanden En vannkran på et vannrør

Innledning. Forarbeid. Fasit til elevenes forarbeid Oppgavene finnes på eget elevark på hjemmesiden vår. Hva kan motstanden En vannkran på et vannrør Til lærer, informasjon om for- og etterarbeid Elektronisk løgndetektor VGS Innledning Her finner du: Forarbeid til elevene o Fasit til elevenes forarbeid o Bakgrunnsstoff til powerpoint-presentasjonen

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Moro med regning er et skoleprogram hvor elevene får bruke sin egen kropp til utforsking av tall-området 1 100, samt å addere

Detaljer

Elektrolab I: Løgndetektor

Elektrolab I: Løgndetektor Elektrolab I: Løgndetektor Er du flink til å avsløre om folk lyver? En av tingene som skjer når vi lyver er at vi begynner å svette. Når huden blir svett leder den strøm bedre og det er nettopp denne egenskapen

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

Algebraiske morsomheter Vg1-Vg3 90 minutter

Algebraiske morsomheter Vg1-Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Algebraiske morsomheter Vg1-Vg3 90 minutter Algebraiske morsomheter er et skoleprogram hvor elevene kan bruke forskjellige matematiske modeller i praktiske undersøkende

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor.

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor. KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5 Likestrømmotor. Denne lab.øvelsen er en introduksjon til elektromotorer. Den tar sikte på å introdusere/repetere noen enkle mekaniske

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen:

Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen: Oversikt og manus Kort oversikt over dagen: 1. Innledning til dagen - velkomst, link til forarbeid - kompetansemål 2. Innledning energi. Ses i sammenheng med kulebaneaktivitet. 3. Kulebaneaktivitet. Grubletegninger,

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå

Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Vannsølvarsler Naturfag 1 mai 2008 Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Institutt for lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen 1 Innledning Fredag 25. april hadde vi aktiviteter knyttet

Detaljer

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no> TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU 1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU Før vi begynner å bygge modeller med solceller, må vi vite litt om solcellenes elektriske og mekaniske egenskaper. I

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

Elektrisitet for ungdomsskolen

Elektrisitet for ungdomsskolen Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål

Detaljer

5 Elektriske installasjoner i modellhus

5 Elektriske installasjoner i modellhus 5 Elektriske installasjoner i modellhus I dette kapittelet skal vi gå gjennom oppkobling av elektriske anlegg på monteringsbrett. Opplegget bygger på kapittel 4.1 i boka BOLIGabc hefte 2 1. Øvingsoppgavene

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

3 1 Strømmålinger dag 1

3 1 Strømmålinger dag 1 3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.

Detaljer

Magisk Matematikk. 75 minutter. Passer for: Varighet:

Magisk Matematikk. 75 minutter. Passer for: Varighet: Lærerveiledning Passer for: Varighet: Magisk Matematikk 9. - 10. trinn 75 minutter Magisk Matematikk er et skoleprogram som tar utgangspunkt i «magiske» talltriks i plenum som enkelt avsløres med algebra,

Detaljer

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 ORDINÆR EKSAMEN 13.12.2010. Sensur faller innen 06.01.2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Solcellebilen er et skoleprogram hvor elevene får bli kjent med energibegrepet og energikilder gjennom å løse praktiske oppgaver

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland

Detaljer

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

Magisk Matematikk 9. - 10. trinn, Vg1 75 minutter

Magisk Matematikk 9. - 10. trinn, Vg1 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Magisk Matematikk 9. - 10. trinn, Vg1 75 minutter Magisk Matematikk er et skoleprogram som tar utgangspunkt i «magiske» talltriks i plenum som dere kan jobbe videre

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004.

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004. NOGES LANDBUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PØVE 2 I FYS3 - ELEKTO- MAGNETISME, 2004. Dato: 20. oktober 2004. Prøvens varighet: 08:4-09:4 ( time) Informasjon: Alle

Detaljer

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015 ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 9. april 2015 Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse fnuggene? Målsetting:

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad

Detaljer

Skoletilbud, 5.-7. årstrinn 2011-2012

Skoletilbud, 5.-7. årstrinn 2011-2012 Skoletilbud, 5.-7. årstrinn 2011-2012 Med stjerner i øynene! Generell informasjon Nordnorsk vitensenter har lagt om sitt undervisningstilbud etter innflyttinga i de nye lokalene i Tromsø og har et spennende

Detaljer

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006 Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

LEGO NXT. Lærerveiledning

LEGO NXT. Lærerveiledning Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 8. - 10. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere

Detaljer

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014 Faglig råd elektro Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014 Grunnleggende ferdigheter (Vg1) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

NORGE. Utlegningsskrift nr. 126192 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN

NORGE. Utlegningsskrift nr. 126192 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN NORGE Utlegningsskrift nr. 126192 Int. Cl. H Ol 0 33/02 Kl. 21g-13/22 Patentsøknad nr. 802/69 Inngitt 26.2.1969 Løpedag STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Søknaden ålment tilgjengelig fra 29.8.1969

Detaljer

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solceller Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Formå l Dagens ungdom står ovenfor en fremtid

Detaljer

Presentasjon av Masteroppgave

Presentasjon av Masteroppgave 1 Presentasjon av Masteroppgave State of the Art Electrical Driven Winches for Offshore Cranes Årsmøte Kranteknisk Forening 2008 Sivilingeniør Margrethe Aven Storheim, DNV 2 Oppgaven Kartlegge state of

Detaljer

HVordan skal vi bygge en vindmølle som får lyspærer til å lyse?

HVordan skal vi bygge en vindmølle som får lyspærer til å lyse? HVordan skal vi bygge en vindmølle som får lyspærer til å lyse? Innlevert av 7a, Ulsmåg skole. ved Ulsmåg skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Kjære leser. Det du nå får lese er en forskningsrapport

Detaljer

Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter

Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Geometriske morsomheter er et skoleprogram hvor elevene får trening i å definere figurer ved hjelp av geometriske

Detaljer

Design av lamper og installasjon av lys i selvbygde modellhus Prosjektet ble gjennomført i løpet av en ukes tid med hele 9.trinn. (Høsten 2008).

Design av lamper og installasjon av lys i selvbygde modellhus Prosjektet ble gjennomført i løpet av en ukes tid med hele 9.trinn. (Høsten 2008). Lys i hus Design av lamper og installasjon av lys i selvbygde modellhus Prosjektet ble gjennomført i løpet av en ukes tid med hele 9.trinn. (Høsten 2008). Hvordan bør belysningen være på kjøkkenet? Hva

Detaljer

STIGA PARK PRO 20 PRO 16 ROYAL PRESIDENT COMFORT EXCELLENT 8211-0278-08

STIGA PARK PRO 20 PRO 16 ROYAL PRESIDENT COMFORT EXCELLENT 8211-0278-08 STIGA PARK PRO 20 PRO 16 ROYAL PRESIDENT COMFORT EXCELLENT 8211-0278-08 1 2 3 4 5 2 6 K 7 J G H J I 8 9 S R T Q 10 11 C D E, F A F J B K 3 NO NORSK 1 GENERELT Dette symbolet betyr ADVARSEL. Hvis du ikke

Detaljer

Newton-kurs 14. april

Newton-kurs 14. april Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til

Detaljer

2 Lag en solcellesikke Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU

2 Lag en solcellesikke Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU 2 Lag en solcellesikke Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU I denne artikkelen skal vi vise hvordan vi kan bygge en roterende blomst ved hjelp av ett solcelleflak. Prosjektet egner seg godt for

Detaljer

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte LAVFREKVENS FELT Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Magnetfelt

Detaljer

Elevers forståelse av elektrisitet

Elevers forståelse av elektrisitet naturfag. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 10 Elevers forståelse av elektrisitet Mye av de siste tiårenes forskning innen naturfagsdidaktikk har gått ut på å identifisere elevenes forestillinger,

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Magnetfeltøvelse MÅL/HENSIKT. Øvelsen skal gi studenten en forståelse for hvordan måling av magnetfelt kan gi oss verdifull informasjon om nordlys.

Magnetfeltøvelse MÅL/HENSIKT. Øvelsen skal gi studenten en forståelse for hvordan måling av magnetfelt kan gi oss verdifull informasjon om nordlys. Magnetfeltøvelse MÅL/HENSIKT VARIGHET STED UTSTYRSLISTE SIKKERHETSKRAV FORKUNNSKAPER Øvelsen skal gi studenten en forståelse for hvordan måling av magnetfelt kan gi oss verdifull informasjon om nordlys.

Detaljer

VEILEDNINGSHEFTE - KRAFTFULL FYSIKKTIME VEILEDNINGSHEFTE. KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag

VEILEDNINGSHEFTE - KRAFTFULL FYSIKKTIME VEILEDNINGSHEFTE. KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag VEILEDNINGSHEFTE KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag 1 Lag en kraftfull fysikktime Energi Norge oppmuntrer ingeniører i kraftnæringen til å ta del i fysikkundervisningen i videregående

Detaljer

Lytt til hjertet ditt

Lytt til hjertet ditt Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse

Detaljer

Bygg en elektronisk terning

Bygg en elektronisk terning Bygg en elektronisk terning Skolelaboratoriet ved NTNU 06.06.05 - nkr 1. Ta ut monteringsplata. På komponetsida skal komponentene stå, på loddsiden skal vi lodde dem til kobberbanene. (rød, rød, sort,

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

Newton.no. Vårt vik/gste verktøy redesignes og fornyes i 2013-14

Newton.no. Vårt vik/gste verktøy redesignes og fornyes i 2013-14 Newton.no Vårt vik/gste verktøy redesignes og fornyes i 2013-14 Newton mal/utgangspunkt for prosjektskisse Et utgangsgpunkt som du selv må skreddersy /l die Newton- rom - Et greit verktøy for å holde selge

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008 www.kjeldas.skole.no Steg for steg hva du bør gjøre for å lage et diodekart: 1. Lag en tegning som du skal bruke, og finn en plastplate. 2. Stek

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Min Maskin! TIP 120 minutter

Min Maskin! TIP 120 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Min Maskin! TIP 120 minutter Min Maskin! er et program hvor elevene lærer om grunnleggende bruk av hydrauliske prinsipper. Elevene skal bruke noe av det de kan om

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

Bli venn med tallene Barnehagens siste år 50 minutter

Bli venn med tallene Barnehagens siste år 50 minutter INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ 69 13 93 00 E-post: post@inspiria.no www.inspiria.no Lærerveiledning Passer for: Varighet: Bli venn med tallene Barnehagens siste

Detaljer

Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter

Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter Full fart med funksjoner, prosent og potens er et skoleprogram hvor elevene går fra

Detaljer

Enkel elektronisk krets

Enkel elektronisk krets Enkel elektronisk krets Vi skal bygge en liten enkel elektronisk krets. Det følgende er en utførlig beskrivelse som er beregnet for lodding av en slik krets med enkle hjelpemidler. Vi skal imidlertid gjøre

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Moro med matematikk 5. - 7. trinn 90 minutter

Moro med matematikk 5. - 7. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med matematikk 5. - 7. trinn 90 minutter Moro med matematikk er et skoleprogram i matematikk hvor elevene får jobbe variert med problemløsingsoppgaver, spill

Detaljer

Faget teknologi og design

Faget teknologi og design Tore Fagerli Faget teknologi og design Teknologi og design (T&D) er et nytt fag som på forsøksbasis utprøves i norsk skole. I svært mange andre land i den vestlige verden har imidlertid teknologi som fagområde

Detaljer