Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?
|
|
|
- Kristen Bjørnstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bindinger Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?
2 Finnes det elever som lurer på dette? To klipp fra nettet:
3 Er åtteregelen nyttig for elevene? Er planetmodellen et godt utgangspunkt?
4 Når faller brikkene på feil plass?
5 Når faller brikkene på feil plass? Når elevene lærer om kjemisk energi og bindinger (UiO) Elisabeth Raknes NTNU 2012
6 Læreboksitater:
7 Bindinger er grunnleggende i kjemi
8 Chemistry is a branch of physical science that
9 physical science Definisjon av «kjemi» fra engelsk Wikipedia
10 Canada har Exban, en gruppe på McGilluniversitetet
11 Sett på navn Hydrogenkjerne Elektron Karbonkjerne?
12 Når faller brikkene på feil plass? Når elevene lærer om kjemisk energi På ungdomstrinnet med periodesystemet, atomet og åtteregelen
13 Når faller brikkene på feil plass? Når elevene lærer om kjemisk energi På ungdomstrinnet med periodesystemet, atomet og åtteregelen Kjemi 1(atomet og bindinger) Kjemi II (ATP)
14 Når faller brikkene på feil plass? Når elevene lærer om kjemisk energi På ungdomstrinnet med periodesystemet, atomet og åtteregelen Kjemi 1(atomet og bindinger) kan rette opp Kjemi II (ATP)
15 Når faller brikkene på feil plass? Når elevene lærer om kjemisk energi På ungdomstrinnet med periodesystemet, atomet og åtteregelen Kjemi 1(atomet og bindinger) Kjemi II (ATP) Generell kjemi på universitetet
16 Hva med universitetsstudentene?
17 Sant eller usant: Når bindingen mellom de ytterste fosfatgruppene i ATP brytes, frigis det energi
18 Sant eller usant: 17, ,5 7 Ja % 3,5 Når bindingen mellom de ytterste fosfatgruppene i ATP brytes, frigis det energi 0 Ja/Nei
19 En flervalgsoppgave: Bildet viser et ATP-molekyl der en binding er markert med en pil. Hvilket utsagn er SANT? A) Det kreves alltid energi å bryte en binding. Det gjelder også for denne bindingen. B) Det kreves energi for å bryte de fleste bindinger, men dette er en energirik binding som avgir energi når den brytes C) Alle bindinger avgir energi når de brytes D) Det kreves energi for å bryte kovalente bindinger, men dette er en ionebinding, og de avgir energi når de brytes
20 7,5 6 4,5 En flervalgsoppgave: PPU kjemi fagdidaktikk n=14 3 A 46% B 1,5 0 A B C Juli Bildet viser et ATP-molekyl der en binding er markert med en pil. Hvilket utsagn er SANT? A) Det kreves alltid energi å bryte en binding. Det gjelder også for denne bindingen. B) Det kreves energi for å bryte de fleste bindinger, men dette er en energirik binding som avgir energi når den brytes C) Alle bindinger avgir energi når de brytes D) Det kreves energi for å bryte kovalente bindinger, men dette er en ionebinding, og de avgir energi når de brytes C D
21 37,5 En flervalgsoppgave: 1. år siving NTNU 25 A n=81 12,5 54% B 31% 0 C: 9% D: 6% A B C Juli Bildet viser et ATP-molekyl der en binding er markert med en pil. Hvilket utsagn er SANT? A) Det kreves alltid energi å bryte en binding. Det gjelder også for denne bindingen. B) Det kreves energi for å bryte de fleste bindinger, men dette er en energirik binding som avgir energi når den brytes C) Alle bindinger avgir energi når de brytes D) Det kreves energi for å bryte kovalente bindinger, men dette er en ionebinding, og de avgir energi når de brytes
22 Foregår det vranglære i kjemiutdanningen? - eller er lærdommen som ligger i «grunnmuren» så standhaftig?
23 Og vi får forklaringer som dette: Denne er nå rettet opp
24 Og vi får forklaringer som dette: nebygget i molekylene, omtrent som sterke, spente fjæ Denne er nå rettet opp
25 For ordens skyld: En elektronparbinding dannes når to atomkjerner tiltrekkes av samme elektronpar Det frigis alltid energi når en binding dannes, og det krever alltid energi å bryte en binding Det er en sammenheng mellom bindingsstyrke og -avstand: Hvis en binding er sterk, blir den også kort!
26 Tema:
27 1: Bohr-modellen
28 II: Åtteregelen «Når grunnstoffer reagerer med hverandre, vil de alltid forsøke - om mulig - å få åtte elektroner i ytterste elektronskall rundt atomkjernen» (Aqua 1) Om magnesiumatomet: «Det vil prøve å gi fra seg begge to for at L-skallet, som har åtte elektroner, skal bli det ytterste.» (Aqua 1)
29 II: Åtteregelen Oktettregelen Atomer og ioner er mest stabile når det har åtte elektroner i det ytterste skallet. Dette kalles oktettregelen. De første grunnstoffene i periodesystemet er mest stabile når det har to elektroner i det ytterste skallet. Kjemi 1
30 II: Åtteregelen Na. [Na] + Oktettregelen Atomer og grunnstoffer er mest stabile når de har åtte elektroner i det ytterste skallet. Dette kalles oktettregelen. Kjemi 1
31 II: Åtteregelen Hva er bakgrunnen for den? Hvordan bidrar den til forståelse? Er den riktig? Trenger vi den?
32 III: Kvantekjemi/- fysikk Gir det bare forvirring? Heisenberg Pauli Schrödinger Bohr Einstein
33 IV: s- og p-orbitaler Hva skal vi med dette i Kjemi 1?
34 V: Hvorfor dannes det ikke He2 eller H3? Eller hvorfor vil ikke edelgasser reagere? På grunn av åtteregelen?
35 VI: Hvordan skjer egentlig hybridisering? Kan hybridorbitaler forklare noe som helst? Hybridorbitaler kommer oftest etter orbitalteorien
36 Om bindinger I Kan en binding dannes med bare ett elektron mellom to atomkjerner?
37 Om bindinger II Kan det noen ganger være mer enn to elektroner i samme orbital?
38 Hvorfor reagerer stoffene? Hentet fra NDLA
39 Hvorfor reagerer H2 og F2? Hydrogenatom Hydrogenmolekyl Fluoratom Fluo ratom Fluo ratom Fluormolekyl Hydrogenfluoridmolekyl Hydrogenfluoridmolekyl
40 Hvorfor reagerer stoffene? Keith S. Taber 2000
41 Hvorfor reagerer stoffene? Har vi en bedre modell? En som gir bedre forståelse?
42 Nå er det meningen at vi skal være her
43 Grunnprinsipper: En binding skyldes elektrostatisk tiltrekning To elektroner kan dele samme område (orbital) Det kan ikke være mer enn to elektroner i samme orbital (Pauli-prinsippet) To atomer kan dele et elektronpar (binding) Orbitalene ordnes slik at elektronparene får størst mulig avstand (Hybridisering)
44 Om Pauli-prinsippet En orbital har plass til to elektroner, og ikke fler! To elektroner fyller rommet totalt Beskrivelser av atomet som «nesten bare tomrom» er uheldig I en binding med bare ett elektron vil det være energetisk svært gunstig med ett til
45 Elektronparbindinger: (Et eksempel på tilnærming)
46 Hydrogen H.
47 Hydrogen
48 Hydrogen H - H.. H H
49 Hydrogen - H H
50 Hydrogen - H H Kan demonstreres med Geomag
51 Hydrogen - H H Elektroner er stående bølger som kan svinge i fase
52 Om bølger: Stående bølger kunne godt være pensum i Fysikk 1 Denne delen gir kanskje ikke mening for alle, men kan gi en god bonus for elever som har både Kjemi 1 og Fysikk 1 Resten er greit tilgjengelig også i Naturfag på ungdomstrinnet
53
54 Grunnprinsipper: En binding skyldes elektrostatisk tiltrekning To elektroner kan dele samme område (orbital) Det kan ikke være mer enn to elektroner i samme orbital (Pauli-prinsippet) To atomer kan dele et elektronpar (binding) Orbitalene ordnes slik at elektronparene får størst mulig avstand (Hybridisering)
55 Reaksjoner mellom hydrogen og andre grunnstoff
56 Beryllium og hydrogen. H. H Be. Beryllium har to elektroner i ytterste skall
57 Beryllium og hydrogen Resultatet blir H.. Be H
58 Hvilken figur forklarer dette best? Be H2 H Be H H Be H BeH2 (Finnes ikke på nett!)
59 H Be H BeH2
60 Formen på en orbital kan ligne en ballong Michael Blaber 1996http://
61 Bor og hydrogen H. H H. H. B.. Bor har tre elektroner i ytterste skall
62 Bor og hydrogen H.. H. Resultatet blir B. H
63 Hvilken figur forklarer dette best? H2 B H2 H H B H H.. H H B H H : B : H BH3 (Finnes ikke på nett!)
64 H B H H BH3 H.. H : B : H
65 Michael Blaber 1996http://
66 Karbon og hydrogen. H.. H. C.. H. H Karbon har fire elektroner i ytterste skall
67 Karbon og hydrogen H H... Resultatet blir C... H H
68 Hvilken figur forklarer dette best? å dukker disse opp, spesielt ett sted!)
69
70 Michael Blaber 1996http://
71 Nitrogen og hydrogen H. H... N.. H. H Nitrogen har fem elektroner i ytterste skall
72 Nitrogen og hydrogen H... N.. H. H. Nitrogen har fem elektroner i ytterste skall
73 OBS! I 2. periode er det ikke plass til mer enn fire elektronpar (orbitaler)
74 Hvilken figur forklarer dette best? (Førstetreff på Google-bilder)
75 Michael Blaber 1996http://
76 Oksygen og hydrogen.. H. H. O. : Oksygen har seks elektroner i ytterste skall
77 Oksygen og hydrogen.. Resultatet blir H. :. O. H
78 Hvilken figur forklarer dette best? Andretreff på Google-bilder «water molecule»)
79
80 Michael Blaber 1996http://
81 Fluor og hydrogen.. H.... F : Fluor har sju elektroner i ytterste skall
82 Fluor og hydrogen.. H... Resultatet blir F :
83 Hvilken figur forklarer dette best?.. H :F:..
84 Hvilke figurer forklarer dette best?.. H :F:.. Forklarer elektronfordeling Bruker elektronpar Mangler «elektronbanene» Enkel å tegne
85 Fortsett gjerne med: Hydrogen og natrium Hydrogen og magnesium og så videre - det blir akkurat de samme figurene i neste periode
86 Og åtteregelen? Det er plass til bare fire elektronpar rundt et atom i 2. periode Dette er en svært vanlig elektronkonfigurasjon Regelen er ofte riktig for 2. periode
87 Noen eksempler fra 3. periode: Svovelsyre Fosfat
88 Noen eksempler fra 3. periode:
89 Åtteregelen er bare en regel Ikke en forklaring som gir forståelse Men hendig - for eksempel i organisk kjemi
90 Åtteregelen Na. [Na] + Oktettregelen Atomer og grunnstoffer er mest stabile når de har åtte elektroner i det ytterste skallet. Dette kalles oktettregelen. Kjemi 1
91 Spørsmål/kommentar er?
92 Hvorfor finnes ikke: HeH? H2Cl? NeH? NeCl? MgCl?
93 Hvorfor dannes ikke He2?
94 Hydrogen : H H Elektronene er stående bølger som svinger i fase
95 Hydrogen Elektronene er stående bølger som svinger i motfase
96 Konklusjon: Resultatet er at H2 er stabilt! : H H. - H H
97 He..
98 2He....
99 He2 To elektroner bidrar til binding, og to til antibinding. Resultat: Ingen binding!
100 He2. :. To elektroner bidrar til binding, og to til antibinding. Resultat: Ingen binding!
101 Hvorfor dannes ikke He2? Fordi skallet er fullt? (OK) Fordi hvis det dannes en elektronparbinding, så vil det samtidig dannes en antibinding.
102 For viderekommende: Dobbeltbindinger Atomorbitaler Resonans Kovalent - polar kovalent - ionebinding - metallbinding Valensbånd og ledningsbånd i metaller og halvledere
103 Er åtteregelen nyttig for elevene? Er planetmodellen et godt utgangspunkt? Hvilke elever er interessert i dette? Hvorfor finnes ikke planetmodellen i moderne avanserte læreverk? Dette er spørsmål vi som norske naturfag-lærere bør diskutere!
104 Hvis du vil til toppen
105
106 Hvorfor reagerer H2 med F2? Bindingsenergi Bindingslengde kj/mol picom. HH FF HF
107 Hvorfor reagerer H2 med F2? Bindingsenergi Bindingslengde kj/mol picom. HH FF HF
108 Karbon Eller grafitt...
109 Hva er nyttig kunnskap for en kjemielev? Å forstå molekylgeometri Forståelse av hvordan bindinger dannes? Forståelse av forholdstall utover pugg? Forskjell i reaktivitet
110
111 Undervisning av kjemisk binding som gir økt innsikt i stoffers oppbygning og egenskaper Masteroppave av Elisabeth Raknes Brekke: Taber (2000) er kritisk til å benytte modeller som ikke er egnet til å bli utvidet på et senere utdanningstrinn. Forskning viser nemlig at det er en tidkrevende prosess å få elever til å slippe taket i de forestillingene de allerede har tilegnet seg. Taber og Coll (2002) presenterer «oktettrammeverket» som en måte å undervise kjemiske bindinger på som kan hindre videre læring hos elevene. Det er også mulig å knytte en rekke alternative oppfatninger til dette rammeverket, noe som vil bli utdypet i kapittelet om «Alternative oppfatninger knyttet til kjemiske bindinger». Elever som støtter seg til dette rammeverket benytter gjerne et antropomorfisk språk, tar utgangspunkt i nøytrale atomer for å forklare bindinger og legger vekt på oktettregelen som «grunnen» til at kjemiske bindinger dannes.
112 Kovalent radius til et oksygenatom:.. 2r
F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen
Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,
Hvorfor studere kjemi?
Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner
FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET
FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?
1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en
Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner
Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
Periodesystemet.
Periodesystemet http://www.youtube.com/watch?v=zgm-wskfbpo Periodesystemet har sitt navn fra at det ble observert at egenskaper til atomer varierte regelmessig og periodisk. Som vi viste og demonstrerte
FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING
FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:
Atomets oppbygging og periodesystemet
Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNELG vdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU52005 Naturfag 1 5-10 emne 2 Kjemi Studiepoeng: 7,5 Eksamensdato: 20. mai 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:
Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget
Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori
KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.
KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)
Nano, mikro og makro. Frey Publishing
Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige
Atommodeller i et historisk perspektiv
Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal
Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )
Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)
elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)
All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall
KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner
5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum
1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton)
BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen
423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
Grunnstoffa og periodesystemet
Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.
Chemical Concept Inventory
Læringskonferansen NTNU, januar 2017 Chemical Concept Inventory Et verktøy for diagnose, kursutvikling og forskning Et samarbeidsresultat CCI er utviklet som en diagnostisk test i prosjektet Video for
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 4 Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 05.09.2017 1 Biologiske makromolekyler 4 hovedtyper Kovalent Ionisk
Mulighetenes arena for lærer og elever?
Mulighetenes arena for lærer og elever? Sted: Utdanningsdirektoratet 29.11. 2011 v/ Ragnhild Maukon Bakke, Julie Martine Snipstad og Beate Syr, Gjøvik videregående skole Eksempler fra praksisfeltet Elevperspektiv
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 26.08.2016 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 26.08.2016 2 Biologiske makromolekyler
Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.
Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien
Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff
Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.
MENA1001 Deleksamen 2017 Forside
MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Tidspunkt: Onsdag 11. oktober 2017, kl. 9.00-10.00 Alle 20 oppgaver skal besvares. Hver oppgave teller likt. Det er 1 poeng for korrekt svar, 0 poeng for feil
LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006
NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 28.08.2017 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 28.08.2017 2 Biologiske makromolekyler
Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?
Innhold Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Kropp og helse Seksualitet Svangerskap og fødsel Immunforsvaret Hormoner Hjernen og nervesystemet Lev sunt
80"+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#"+B(
"#$%&'()*('"*+,$%&'(%(-"++(."/&01"*0"22)0/(.34567( 80"+9(:-,(;
Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13.
1 Teoretisk kjemi Trygve Helgaker Centre for Theoretical and Computational Chemistry Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Onsdag 13. august 2008 2 Kjemi er komplisert! Kjemi er utrolig variert og utrolig
Trygve Helgaker. 31 januar 2018
Trygve Helgaker Senter for grunnforskning Det Norske Videnskaps-Akademi Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo 31 januar 2018 Kjemi Kjemi er læren om stoffer
+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER
1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,
Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon
Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon 1 13.11.03 1. Molekylstruktur VSEPR modellen Elektronparene (bindende eller ikke-bindende) vil prøve å være så lang
5.11 Det periodiske systemet
SIF4048 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk 2003 - Tillegg 5 1 Tillegg 5, til kapittel 5: 5.11 Det periodiske systemet La oss se litt mer i detalj på 1. Oppbygningen av de enkelte grunnstoffene Helium (Z
FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI
FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO
Modul nr Solceller og solfangere
Modul nr. 1944 Solceller og solfangere Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1944 Newton håndbok - Solceller og solfangere Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Eleven
LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:
Fremstille og påvise hydrogengass
Fremstille og påvise hydrogengass Rapport NA154L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 6 3.1 Utstyr... 6 3.2 Framgangsmåte...
Modul nr Solceller
Modul nr. 1798 Solceller Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1798 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående
NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI
NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Onsdag 4. juni 2014 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen tlf. 73 59 62
O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam
O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en
Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig svar gir 1 poeng, feil eller ingen svar gir 0 poeng.
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1002 - Innføring i kjemi Eksamensdag: 8. desember kl. 14:30 Tid for eksamen: 4 timer Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig
Modul nr Solceller
Modul nr. 1564 Solceller Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1564 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen passer best for alle vg1-linjer, og har
Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.
Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen
Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet
Atom Orbitaler Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Matematisk beregning gir formen og orientering av s, p, d og f orbitaler Kun s og p orbitalene viktige i organisk kjemi
KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM.
KAPITEL 2. PLARE BIDIGER G KSEKVESE AV DEM. 1. PLARE KVALETE BIDIGER G ELEKTREGATIVITET T12 Elektronegativitet oen kjemiske bindinger er fullstendig ioniske og noen kovalente, men de fleste er polar kovalente.
Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:
Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med
Naturfag 2, Na210R510
Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009
NTNU Norges teknisk-naturvitenskaelige universitet Fakultet for naturvitenska og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4112 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009 OPPGAVE 1 Ved bruk av
FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)
354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen
Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger
Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater Indikatorer Katalysatorer Sur nedbør Umetta Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Hydrogen CO 2, SO x og
For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det.
Kompendium Halvledere Stoffer som leder elektrisk strøm kalles ledere. Stoffer som ikke leder elektrisk strøm kalles isolatorer. Hva er da en halvleder? Litt av svaret ligger i navnet, en halvleder er
Modul nr Solceller
Modul nr. 1605 Solceller Tilknyttet rom: Newton Larvik 1605 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående tema. Det benyttes varierte,
Viktige begreper fra fysikk og kjemi
Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske
1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden
1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver
Modul nr Solenergi
Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående
Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det
Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor
Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.
"Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og
AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)
Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser
NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI
NORGES TEKNISK NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSMEN I KJ 2031 UORGNISK KJEMI VK Torsdag 16. mai 2013 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karsten Kirste tlf. 93825195 Institutt
PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller
Bjørn-Erik Skjøren og David Kelemen Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller Studentoppgave GLU-2 2010 NF101 Naturfag Just because you can't see it doesn't mean it isn't there. You can't see the future,
EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Fredag 27. februar 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Aud.max Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk
!!"#$%&'((#)*+),-.'%#)/01"*+#2+3%%) 43,,*"&)56789:) ;*$)<0=.'>?)@:A)8B7C5D?)))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))) A2'.#"%'&#&#&)')5*"1(321) !!
"#$%&'((#)*+),-.'%#)/01"*+#2+3%%) 43,,*"&)56789:) ;*$)
Hvorfor tror biologer at man kan lagre energi i kjemiske bindinger?
Hvorfor tror biologer at man kan lagre energi i kjemiske bindinger? Det er dessverre lett å dokumentere at ihvertfall noen biologer lider under denne misforståelsen. Hvorfor de gjør dette, og hvorfor det
LGU53004-A NA emne 1
Individuell skriftlig eksamen i LGU53004-A NA 2 5-10 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 16. desember 2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 10.01.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
Forelesningsnotat om molekyler, FYS2140. Susanne Viefers
Forelesningsnotat om molekyler, FYS Susanne Viefers. mai De fleste grunnstoffer (unntatt edelgassene) deltar i formingen av molekyler. Molekyler er sammensatt av enkeltatomer som holdes sammen av kjemiske
Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret 2016-2017 Tids rom Ca 12 t Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Kap. 1: Grunnstoffene og det periodiske system: - Vurdere egenskaper
Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se
Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
Innhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU52005 Naturfag 1 5-10 emne 2 Kjemi Studiepoeng: 7,5 Eksamensdato: 20. mai 2015 Varighet/Timer: Målform: 3 timer
Undervisning av kjemisk binding som gir økt innsikt i stoffers oppbygning og egenskaper
Undervisning av kjemisk binding som gir økt innsikt i stoffers oppbygning og egenskaper Elisabeth Raknes Brekke Lektorutdanning med master i realfag Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Lise Kvittingen,
FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI
FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1
1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum:
Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER
Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3
BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl)
BINGO - Kapittel 6 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 6 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
Materiallære for romteknologi
Side 1 av 7 Materiallære for romteknologi Materialteknologi er i seg selv et omfattende fagområde. Det foreliggende kurset er ment å dekke design aspektet for elektroniske innretninger som gis kortere
Høgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ndividuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-B 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 06.01.09. Sensur faller innen 27.01.09. BOKMÅL Resultatet
&INTNU. «Atomer reagerer for å oppfylle åtteregelen» Synne Apold Korsbrekke. Kunnskap for en bedre verden
&INTNU Kunnskap for en bedre verden «Atomer reagerer for å oppfylle åtteregelen» En kvalitativ studie om seks naturfagelevers forståelse for atomer, molekyler og åtteregelen Synne Apold Korsbrekke Master
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke
Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C
Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5
Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål:
Kapittel 3 Alt er kjemi Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 89: Hva et atom er, og hvordan atomene kan binde seg sammen til ulike forbindelser. Hva et grunnstoff er, og
Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.
Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell
Atomegenskaper. MENA 1001; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 4. Universet. Elektroner. Periodesystemet Atomenes egenskaper
MENA 1001; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 4 Atomegenskaper Universet Nukleosyntese Elektroner Orbitaler Kvantetall Truls Norby Kjemisk institutt/ Senter for Materialvitenskap og nanoteknologi
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider