Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?"

Transkript

1 Innhold Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Kropp og helse Seksualitet Svangerskap og fødsel Immunforsvaret Hormoner Hjernen og nervesystemet Lev sunt Verdensrommet Universet Fenomener og stoffer Grunnstoffer og periodesystemet Kjemiske forbindelser Sure og basiske stoffer Organisk kjemi Naturgass og råolje Elektrisitet Klima Fart, akselerasjon og kraft Arbeid, energi og effekt Trafikksikkerhet Lys, syn og farger

2 Hjernen og nervesystemet Her kan du lese om hva hjernen består av og hvordan den virker. Du kan også lære hvordan en nerve virker og hvordan nervesystemet er bygd opp. Hjernen Hjernen ligger inne i hodeskallen. Hjernen har fem deler: storhjernen, mellomhjernen, midthjernen, lillehjernen og den forlengede margen. storhjernen mellomhjernen midthjernen lillehjernen den forlengede margen Mellomhjernen styrer sult og tørst. I mellomhjernen blir kroppstemperaturen regulert. Midthjernen sorterer sanseinntrykkene og bestemmer hva som skal komme fram til vår bevissthet. Lillehjernen hjelper oss med å bevege oss slik vi vil og med å holde balansen. Det er lillehjernen som gjør at vi klarer å skrive, spille piano eller gå på ski. Alkohol kan føre til at lillehjernen ikke virker som den skal slik at kontrollen med musklene blir dårlig. Den forlengede margen kontrollerer pusten, hjerterytmen og blodtrykket. Nysing og hosting blir også styrt fra den forlengede margen. 1

3 Storhjernen gjør at vi kan tenke, snakke, lære og planlegge. Når du for eksempel lærer å lese, skrive og regne, skjer det i storhjernen. Storhjernen er i forhold til andre deler av hjernen, mye større hos mennesker enn hos dyr. Den ytterste delen av storhjernen heter storhjernebarken. Den har mange folder og har derfor stor overflate. Storhjernebarken styrer resten av nervesystemet og kroppen. Her ligger mange nerveceller tett i tett. Storhjernen er delt i to halvdeler. De to hjernehalvdelene har forskjellige oppgaver. Den venstre hjernehalvdelen styrer språk, lesing, skriving, uttale av ord, regning og problemløsing. Den venstre hjernehalvdelen styrer også bevegelsene i den høyre delen av kroppen. Den høyre hjernehalvdelen er den kreative halvdelen. Her oppstår ideer, fantasier, musikk og bilder. Den høyre hjernehalvdelen styrer bevegelsene i den venstre delen av kroppen. 2

4 Nerveceller Alle levende organismer består av celler. Ulike typer celler i menneskekroppen har ulike oppgaver. Nervecellene er en type celler. cellekjerne dendritter retningen på nervesignalet akson endestykket til aksonet Her blir nervesignalet overført fra den ene nervecella til den andre. Dette kontaktområdet kaller vi synapse. 3

5 Ei nervecelle har en cellekropp med cellekjerne og utløpere. Disse utløperne er mange dendritter og et akson. Nervecellene tar imot informasjon og overfører informasjon til nervesignaler. Nervesignalene er korte elektriske signaler som går gjennom nervecellene til andre nerveceller. Nervesignaler kan også gå til muskler og kjertler. Nervecellene er lagd slik at signalene bare kan gå en vei, fra enden til dendrittene til enden på aksonet. Ei nervecelle ligger ikke helt inntil den neste nervecella. Mellomrommet mellom nervecellene kaller vi synapse. Her blir nervesignalet overført fra den ene nervecella til den neste ved hjelp av kjemiske stoffer som vi kaller signalstoffer. retning på nervesignalet nervecelle synapse nervecelle Ei nervecelle kan ha kontakt med andre nerveceller gjennom mange synapser. Tegningen viser nerveceller som er koblet sammen. Hvis mottakeren av signalet er på ei nervecelle, starter signalstoffet et nytt nervesignal, og signalet fortsetter. Hvis mottakeren av signalet sitter på en muskel, kan signalstoffet få muskelen til å jobbe. Hvis mottakeren av signalet 4

6 sitter på en kjertel, kan signalstoffet få kjertelen til å lage for eksempel svette eller spytt. Noen synapser starter nye signaler i den neste nervecella. De kaller vi stimulerende synapser. Andre synapser gjør det vanskeligere å starte nye signaler. De kaller vi hemmende synapser. På kunstig måte kan nervesignalene bli stoppet i å bli overført. For eksempel kan en bedøvelse hindre at smertesignaler kommer fram til hjernen. Medisiner og rusmidler kan virke på synapsene. Rusmidler kan for eksempel skape en følelse av velvære. Samtidig kan rusmidler redusere kroppens naturlige produksjon av stoffer som gir velvære. Dette kan føre til avhengighet av rusmidler. Noen rusmidler kan forandre hjernen for lang tid og føre til psykiske sykdommer. Nervesystemet Nervesystemet er et nettverk av nerver som vi har i kroppen. Vi kan dele nervesystemet i to systemer: Sentralnervesystemet som er hjernen og ryggmargen. Det perifere nervesystemet som er alle nervene utenfor hjernen og ryggmargen. Disse nervene forbinder sentralnervesystemet med sanseceller, muskler og organer. Fra alle deler av kroppen går det raske signaler til hjernen. Når du ser på noe, går det elektriske signaler til hjernen. Synssenteret i hjernen oppfatter nervesignalene som lys. Når du hører en lyd, overføres også elektriske signaler til hjernen. Hørselssenteret i hjernen oppfatter disse signalene som lyd. 5

7 Fra hjernen går det raske signaler til alle deler av kroppen. Nervesignalene går fra hjernen til muskler, organer og kjertler i kroppen. Alt du selv bestemmer deg for å gjøre, blir styrt av det viljestyrte nervesystemet. De fleste kroppsbevegelser, som for eksempel å gå, å løpe, å snakke, å lese, å skrive, blir styrt av det viljestyrte nervesystemet. Det selvstyrte nervesystemet kontrollerer alt som skjer i kroppen som vi ikke styrer med viljen. Eksempel på hva det selvstyrte nervesystemet kontrollerer, er hjertet, pusten, fordøyelsen, blodomløpet og kroppstemperaturen. Reflekser En refleks er en reaksjon i kroppen på hva som skjer av seg selv. Reflekser er muskelbevegelser som ikke er styrt av hjernen, men av ryggmargen. Når du tar på en veldig varm ting, tar du hånda bort før hjernen har fått beskjed. Dette er et eksempel på en refleks. Nerveceller i huden oppfatter varmen og sender nervesignaler til ryggmargen. Der blir nervesignalene sendt til nye nerveceller som går til en muskel i armen. Muskelen trekker seg sammen slik at du ikke lenger tar på den varme tingen. Andre eksempler på medfødte reflekser er sugerefleks hos babyer, blunking og at pupillen i øyet trekker seg sammen ved sterkt lys. 6

8 Kjemiske forbindelser. Oppgaver. Sett inn ordene som mangler. Når du har et... som blir til noe annet, har det skjedd en... reaksjon. Forandringen som skjer med stoffet er..., og det nye stoffet har fått... egenskaper. Kjennetegn på at det har skjedd en kjemisk reaksjon: En kjemisk... beskriver en... reaksjon med tall, symboler og formler. Stoffene vi... med kaller vi utgangsstoffer. Stoffene som er... av reaksjonen, kaller vi... Finn ordet som betyr det motsatte. (innerst, før, fullt, starte, gamle, ulike) ytterst etter tomt nye like slutte Finn ord som betyr det samme eller nesten det samme. (forandring, begynte, forsvinner, varig, svir, får) startet = endring = blir borte = brenner = permanent = mottar = 1

9 Hvilket ord passer til forklaringen? (sluttstoffer, kjemisk ligning, utgangsstoffer, elektronparbindinger, åtteregelen, ioner, ionebindinger) Tall, symboler og formler som beskriver en kjemisk reaksjon Stoffer vi starter med før en kjemisk reaksjon Stoffer som er resultatet av en kjemisk reaksjon Atomer med forskjellig antall protoner og elektroner Regelen om at atomer vil reagere med andre atomer slik at det ytterste skallet blir fullt Når atomer gir fra seg eller får elektroner Når atomer deler elektroner med andre atomer Skriv den kjemiske ligningen for fotosyntesen: 2

10 Sett sammen til setninger. I hydrogenmolekylet er det er det to oksygenatomer. I oksygenmolekylet to hydrogenatomer. Atomer forsvinner protoner og elektroner, kalles ioner. I fotosyntesen er vann og karbondioksid utgangsstoffene. Atomer med forskjellig antall ikke. Druesukker og oksygen er av positive ladninger. Et positivt ion har overskudd sluttstoffene i fotosyntesen. Et negativt ion med andre atomer, er det elektronparbindinger. Det kjemiske navnet på bordsalt elektroner, kalles det ionebindinger. Når atomer gir fra seg eller får er natriumklorid. Når atomer deler elektroner har overskudd av negative ladninger. 3

11 Lag sammensatte ord. slutt hydrogen foto elektron over ion + e atomer stoffer syntesen skallet skudd bindinger Sett inn ordene fra forrige oppgave. Stoffene som er resultat av en kjemisk reaksjon, kaller vi... I hydrogenmolekylet er det to... I...er vann og karbondioksid utgangsstoffene, og druesukker og oksygen er sluttstoffene. Atomer vil reagere med andre atomer slik at det ytterste... blir fullt. Når atomer gir fra seg eller får elektroner, kalles det... Hvis det er flere protoner enn elektroner, er det... av positive ladninger. 4

12 Sett inn ordene som mangler. Fluor har 9 protoner ( + ) i kjernen og 9 elektroner ( - ) i baner rundt kjernene. Atomet er...fordi det har like mange plusser som minuser. Fluor har 7 elektroner i sitt... skall og... et elektron for å få fullt... Når fluor får et... til, er skallet fylt. Da får fluor et ekstra elektron og blir et... ion. Tegn en skallmodell som kan illustrere teksten over. Svar på spørsmålene 1) Hva er en kjemisk ligning? 5

13 2) Tegn eksempler på elektronparbindinger. BINDING FORMEL NAVN Enkeltbinding Atomene deler ett elektronpar Dobbeltbinding Atomene deler to elektronpar Trippelbinding Atomene deler tre elektronpar 3) Hvorfor er det alltid like mange atomer av hver type på hver side i en kjemisk ligning? 4) Hva kaller vi bindingstypen når atomer deler elektroner? 6

14 5) Hva kaller vi bindingstypen når atomer gir fra seg eller får elektroner? 6) Tegn en skallmodell av natriumklorid. 7) Forklar hvordan ionene i natriumklorid blir holdt sammen. 7

15 Jorda. Klipp opp og sett sammen til setninger. Elevene jobber i par. Alt som lever kaller vi organismer. Atomer er de minste delene som stoffer består av. I et grunnstoff er atomene like. Et molekyl består av flere atomer. Levende organismer består av organiske molekyler. Karbon er i alt som lever. Jorda er cirka 4,6 milliarder år gammel. Alle former for liv består av DNA-molekyler. Mennesket kom for år siden. Det vitenskapelige navnet på mennesket, er Homo Sapiens. Fossiler er rester av gamle planter og dyr. 1

16 Lappene klippes opp. Elevene jobber i par. Den ene leser og har svaret foran seg. Den andre prøver å svare. Les kortene på omgang. De minste delene som stoffer består av atomer Et stoff der alle atomene er like grunnstoff Alt som lever organismer To hydrogenatomer og et oksygenatom vannmolekyl Et molekyl med grunnstoffet karbon som en del av molekylet organisk molekyl Homo sapiens mennesket Rester av eller avtykk av planter og dyr som har levd tidligere fossiler 2

17 Lappene klippes opp. Elevene jobber i par. Den ene leser og har svaret foran seg. Den andre prøver å svare. Les kortene på omgang. Læren om hvordan jorda er bygd geologi Skallet som ligger mellom jordskorpa og kjernen mantelen Forhistorisk kjempeøgle dinosaur Dyr som lever på land og i vann amfibier Når jordplater beveger seg fra hverandre eller kolliderer, kan vi få... jordskjelv Elver og isbreer graver seg ned i landskapet og lager... daler Fjell som det kan komme flytende stein opp fra vulkan 3

18 Domino. Elektrisitet. Klipp langs de tykke linjene. Kortet som har en pil legges på bordet. Resten av kortene deles ut. Den som har kortet som passer legger det ut. Fortsett til alle kortene er brukt opp. energi hårtørrer strykejern brødrister positivt ladet partikkel proton måleenhet for strømstyrke ampere negativt ladet partikkel elektron måleenhet for elektrisk spenning volt måleenhet for motstand ohm Vi måler elektrisk strøm med et... amperemeter stoffer som leder strøm dårlig isolatorer måleenhet for effekt watt evnen til å få noe til å skje

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Navn på del av hjernen som er med på å styre bevegelse og balanse (lillehjernen) Nervecellen; utløper som mottar info (dendritt)

BINGO - Kapittel 3. Navn på del av hjernen som er med på å styre bevegelse og balanse (lillehjernen) Nervecellen; utløper som mottar info (dendritt) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (enfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en

Detaljer

BINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb)

BINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb) BINGO - Kapittel 11 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 11 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton)

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 14 Periode 1: UKE 34-37 FORSKERSPIREN / FENOMENER OG STOFFER Forklare betydningen av å se etter

Detaljer

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den.

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Hjernen erdeg Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Alt du føler og mener, tenker og tror, alt du finner

Detaljer

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret 2016-2017 Tids rom Ca 12 t Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Kap. 1: Grunnstoffene og det periodiske system: - Vurdere egenskaper

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå Årsplan Naturfag 2019-2020 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære om Ca. tid på året

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Lærer: Steffen Håkonsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole Tids rom Ca 12 t Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Kap. 1: Grunnstoffene og det periodiske system: Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse Kompetansemål Forskerspiren Praktisk eksperimentelt arbeid. planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid

Detaljer

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter NATURFAG Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter FORSKERSPIREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

PERIODE 1: UKE LYS, SYN OG FARGER

PERIODE 1: UKE LYS, SYN OG FARGER Varden ungdomsskole VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2018 2019 PERIODE 1: UKE 34-38 LYS, SYN OG FARGER Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultater

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 8

Lokal læreplan i naturfag 8 Lokal læreplan i naturfag 8 Tema: Økologi undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene og forklare hovedtrekkene i fotosyntese

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag

Detaljer

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34

Detaljer

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Jeg kan forklare hva et økosystem er

Jeg kan forklare hva et økosystem er Økoøologi Naturvitenskapelige metoder Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 34-35 formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Skogen, små dyr med store oppgaver.

Skogen, små dyr med store oppgaver. Uke Tema Side Lærerveiledning Mål i kunnskapsløftet 34 35 Barskog Løvskog Skogen, små dyr med store oppgaver. Da skogen tok over Trær 36 Sopp overalt Småkryp i skogen 37 Plantene er mat for mange dyr Nedbrytere

Detaljer

FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019

FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019 FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019 Uke Tema Side Lærerveiledning Mål i kunnskapsløftet 34 35 Barskog Løvskog Skogen, små dyr med store oppgaver. Da skogen tok over Trær 36 Sopp overalt Småkryp

Detaljer

Kapittel 2: Næringsstoffene

Kapittel 2: Næringsstoffene Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk

Detaljer

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 Periode Kap /Tema/Tid Kompetansemål Aktiviteter/ innh Kilder Vurdering 1 Kap.1 Å løse mysterier Repetisjon fra 8.kl Forskerspiren

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å

Detaljer

Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdighe ter. -Jeg kjenner til hvordan ulike forskere har beskrevet og tegnet atomet.

Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdighe ter. -Jeg kjenner til hvordan ulike forskere har beskrevet og tegnet atomet. Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdighe ter Kommentar 34-38 Fenomener og stoffer/ Grunnleggende kjemi Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Årsplan i Naturfag Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Fra nyskjerrigper til forskerspire Uke 35 formulere naturfaglige spørsmål om noe

Detaljer

FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011 1 Kap 1 Alt henger sammen (4 uker) Bli kjent på lab en. Lære sikkerhetsregler. Følge en oppskrift, gjøre forsøk og skrive

Detaljer

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Lærer(e): Steffen Håkonsen og Erik Næsset Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: Heile året 34-38 Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter

Detaljer

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker Augsep Kapittel 1 Lys, syn og farge

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

PERIODE 1: UKE ØKOLOGI

PERIODE 1: UKE ØKOLOGI Varden ungdomsskole VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2018 2019 PERIODE 1: UKE 34-39 ØKOLOGI Undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Arbeidsgruppe: Yngvild Bjørsvik Stine Torgersen Silje Skandsen Jarle Torkelsen Revheim skole Revheim skole Smiodden skole Smiodden skole Side av FORSKERSPIREN Kompetansemål

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9 Lokal læreplan i Lærebok: Antall uker 4 lys, syn og farge skoleåret) -gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Læringsmål Lære hva lys og farge er Lære hvordan synet

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R Augsep Kapittel 1 Lys, syn og farge Hva lys og farger er. Hvordan synet ditt fungerer. Hvordan

Detaljer

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Grunnstoff og periodesystemet

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Grunnstoff og periodesystemet V VOLL SK OL ÅSPL 2017-2018 M 9. Uke 33 34 35 36 37 38 39 40 ema orskerspiren, kap. 5 runnstoffene og periodesystemet, kap. 1 Kompetansemål - ormulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene A-plan Uker Tema Kompetansemål Kriterier 8 Nysgjerrig per-prosjekt 5 (vår) Undersøkelse av naturområde blomster Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage

Detaljer

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann A-plan Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann 3 Undersøkelse av frø planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere

Detaljer

Tid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform. Hva finnes mellom molekylene. Klasseromsmodell /kateterundervisning.

Tid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform. Hva finnes mellom molekylene. Klasseromsmodell /kateterundervisning. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: NATURFAG Gruppe: 9. TRINN Tid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform August Grunnleg gende kjemi stoffer og reaksjoner vurdere egenskaper

Detaljer

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål:

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål: Kapittel 3 Alt er kjemi Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 89: Hva et atom er, og hvordan atomene kan binde seg sammen til ulike forbindelser. Hva et grunnstoff er, og

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017 Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017 Metoder og arbeidsmåter: Individuelt arbeid: Lesing og notering av kjernepunkter og bruk av ulike læringsstrategier Oppgaver fra læreboken Samarbeid

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 10

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 10 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 10 Periode 1: UKE 33-37 Tema: Lys, syn og farge Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og

Detaljer

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS Mål i læreplanen I praksis: Dette skal 1 Lys, syn og farge gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene formulere

Detaljer

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Bindinger Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Finnes det elever som lurer på dette? To klipp fra nettet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=457448 http://www.fysikk.no/fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=183

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10klasse Skuleåret : 2016-17 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser,

Detaljer

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Lærer: Marit L Ramstad Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45 Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT [2016] FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. TALET PÅ ELEVAR: 45 SKULE: Lye ungdomsskule FAGLÆRAR: Jørn Serigstad For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time Energi Kompetansemål:

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : 2017-18 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN Oktober - November August - September ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Yggdrasil Lærer: Asbjørn Tuft-Olsen MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING "Beskrive de viktigste Kroppens

Detaljer

Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller

Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller Bjørn-Erik Skjøren og David Kelemen Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller Studentoppgave GLU-2 2010 NF101 Naturfag Just because you can't see it doesn't mean it isn't there. You can't see the future,

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer