Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet

Transkript

1 Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet på disse og nevn 1 2 oppgaver hver av dem har. 4. Det perifere nervesystem deles ofte i tre deler ut fra funksjon. Hvilke? 5. Hva menes med: a) Hvilemembranpotensiale? b) Aksjonspotensiale? c) Depolarisering? d) Repolarisering? 6. a) Hva er en synapse? b) Beskriv hva en synapse består av. c) Hvordan overføres impulser gjennom synapser? d) Gi eksempler på ulike nevrotransmittorer. 7. a) Hvilke hinner finnes rundt CNS? Mellom to av hinnene finnes et rom som inneholder væske. b) Hva kalles rommet? c) Hva kalles væska? d) Hvilken funksjon har væska? 8. Beskriv en refleksbue. 9. Nevn tre forskjellige typer smerte. 10. a) Hvilke strukturer i CNS er viktige for motorisk bevegelse? b) Hva er en motorisk enhet? c) Hvilken funksjon har lillehjernen for motorisk bevegelse? 11. Når en person stikker seg i fingeren fører dette til at vedkommende trekker fingeren bort opplever smerte Beskriv hva som skjer i nervesystemet som forårsaker dette. 12. Hva er det autonome nervesystem (ANS)? Kan du nevne hvilke to deler det består av og med tre ord på hver oppsummere funksjonen til hver av disse? 1

2 Sanser 13. Hva heter sansecellene i øyet? 14. Hva passerer lyset på vei gjennom øyet til netthinnen? 15. Hva er synsbanen? 16. Beskriv hvordan øret er bygd opp. 17. Hvilken sanseinformasjon gir det indre øret? 2

3 Fasit nervesystemet 1. Nervesystemet består av sentralnervesystemet (CNS) og det perifere nervesystem (PNS) 2. Hjernen består av storhjernen, lillehjernen og hjernestammen. 3. Storhjernen består av pannelappen (motorikk og tenking/kognisjon), isselappen (sensorikk), tinninglappen (hørsel, lukt og hukommelse) og bakhodelappen (syn). 4. Det perifere nervesystemet deles i (somatisk) motorisk del, sensorisk del og det autonome nervesystem. 5. a) Spenninga over cellemembranen når den ikke mottar noe stimulus (ca. 70 mv). Denne spenningen skyldes konsentrasjonsforskjeller mellom utsiden og innsiden av cellen (mer Na + utenfor og med K + innenfor; denne konsentrasjonsforskjellen er det Na + /K + -pumpen som vedlikeholder) og at litt K + lekker ut av cellen gjennom spesielle lekkasjekanaler som bare slipper gjennom dette ionet. Dette gjør at ladningen blir litt negativ på innsiden av membranen og tilsvarende positiv på utsiden. Det er denne ladningsforskjellen som kalles membranpotensialet. Hvilemembranpotensialet er det membranpotensialet cellen normalt har når den hviler (for nervecellen sin del vil det si at den ikke sender signaler). b) Aksjonspotensialet er den elektriske utladningen som skjer igjen og igjen som en rekke av fallende dominobrikker hver gang en nervecelle sender et elektrisk signal. Hvert aksjonspotensial består at en depolarisering og en repolarisering. c) Depolarisering er enhver reduksjon i spenning over membranen (altså i membranpotensiale), dvs. at ladningen blir likere på innsiden og utsiden av cellen. Dette skjer fordi spenningsstyrte Na + - kanaler åpner seg og Na + dermed strømmer inn i cellen (fordi konsentrasjonen av dette ionet er mye høyere utenfor cellen). Ordet «depolarisering» betyr noe sånt som «å gjøre forskjellene mellom to ytterpunkter mindre». d) Repolarisering er tilbakeføring av membranpotensialet til hvilemembranpotensialet etter en depolarisering. Dette skjer ved at K + strømmer ut av cellen ved at spenningsstyrte K + -kanaler åpner seg (fordi konsentrasjonen av dette ionet er mye høyere inni cellen). 3

4 6. a) En synapse er der to nerveceller møtes og kommuniserer. b) En synapse består av en presynaptisk side med nevrotransmittorer i vesikler, en synapsespalte og en postsynaptisk side med reseptorer. c) Presynaptisk impuls (altså en rekke aksjonspotensialer) fører til at nevrotransmittorene frigjøres i synapsespalten. Nevrotransmittorene diffunderer så til postsynaptisk side og binder seg der til en reseptor. Dette fører videre til en effekt på postsynaptisk side, f.eks. at Na + -kanaler åpnes og impulsen fortsetter videre. d) Kroppen har mange forskjellige nevrotransmittorer. Noen av de vanligste er noradrenalin, acetylkolin, GABA, serotonin, dopamin og glutamat. 7. a) Hjernehinnene er fra innerst til ytterst pia mater, arachnoidea mater og dura mater. b) Subarachnoidalrommet c) Cerebrospinalvæske (forkortes som regel CSF, fra engelsk «cerebrospinal fluid») e) Oppdrift, støtdemper, volumbuffer og ernæring 8. Reseptor, sensorisk nervefiber, reflekssenter (ligger i CNS), motorisk nervefiber og effektor 9. Man kan del smerte inn i tre typer: Nociceptiv (som er det som fanges opp av smertereseptorer), nevrogen (som er smerter med opphav i nerven selv, f.eks. isjas) og overført (når en har vondt et annet sted enn der årsaken til smerten sitter, f.eks. smerter i venstre skulder/arm ved hjerteinfarkt) 10. a) Motorisk område av pannelappen (motorisk korteks) er viktig for bevegelse. I tillegg er lillehjernen og basalkjernene viktige. b) En motorisk forhornscelle i ryggmargen og alle de tverrstripede muskelcellene denne nervecellen innerverer c) Koordinasjon, likevekt og muskeltonus 4

5 11. Trekker fingeren bort pga. en refleks. Informasjon fra refleksbuens sensoriske ledd (første sansecelle) vil kobles videre og informasjonen vil fortsette opp til sensorisk område av isselappen (sensorisk korteks) og smerte oppleves. Fingeren er imidlertid allerede trukket bort før smerten oppleves som smerte. 12. Den delen av det perifere nervesystem som påvirker/kontrollerer ikke-viljestyrte funsjoner som blodtrykk, hjertefrekvens, fordøyelse, størrelse pupille m.m. Systemet virker på glatt muskulatur, kjertler og hjertemuskulatur. ANS deles i en sympatisk («fight or flight») og en parasympatisk («rest and digest») del. Fasit sansene 13. Staver og tapper 14. Lyset passerer hornhinnen (cornea), forkammer med kammervann, linsen og glasslegemet før det når netthinnen (retina). 15. De nerveceller som går fra netthinnen og til synsbarken (helt bakerst i bakhodelappen [occipitallappen]). 16. Øret består av det ytre øret, mellomøret og det indre øret. Det ytre øret er luftfylt og består av øregangen helt inn til trommehinna. Mellomøret er også luftfylt. Det inneholder tre små knokler (hammeren, ambolten og stigbøylen) som er festet til trommehinnen, og som settes i bevegelse av lyder som kommer inn i øret. Det går også en kanal fra mellomøret til nesesvelget som kalles øretrompeten. Det indre øre er væskefylt. Bevegelsene mellomøreknoklene blir satt i av trommehinnen forplanter seg videre inn i denne væsken. Væsken ligger inni en struktur som kalles sneglehuset. Denne omdanne bevegelsene til nerveimpulser som går til hjernen. Det indre øret inneholder også likevektsorganet, som gir informasjon om hodets stilling i rommet og eventuelle bevegelser av hodet. 17. Hørselssans og likevektssans 5