Anatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes

Transkript

1 Svein Ove Husnes Anatomi II Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Nervesystemet Oppbygning Funksjon Organsystemer Skjelettsystemet

2 KNOKLER SKJELETTETS OPPGAVER Rørknokler Korte knokler lårbeinet handrot / fotrot Reisverk og festepunkter Beskyttelse av viktige organer Vektstenger og akser Mekaniske funksjoner Flate knokler Uregelmessige knokler skulderbladet, brystbein ryggvirvler Lager røde blodceller i rød benmarg Viktig saltlager Ikke mekaniske funksjoner Skjelettet De viktigste knoklene Navn på knokler Os.. Underextremiteten: Femur (Lårbeinet) Patella (kneskåla) Tibia (Skinnebeinet) Fibula (Leggbeinet) Talus (Fotrotsbein) Calcaneus (Hælbeinet)

3 TYPER LEDD EKTE LEDD OG LEDDBEVEGELSER Bindevevsforbindelser 1. Bånd og mellombenshinner (Syndesmoser) 2. Sømmer (Suturer) Bruskforbindelser 1. Hyalinbrusk (Synkondrose) 2. Fiberbrusk (Symfyse) Synovialledd (ekte ledd) leddspalte og leddbrusk (hyalin brusk) leddkapsel og leddhule Synovialvæske og synovialhinne Stramme ledd svært liten bevegelse Frie ledd en-, to- og treaksete ledd Typer frie ledd Hengselledd Dreieledd Salledd Eggledd Kuleledd Bevegelsesakse = den aksen en knokkel beveger seg rundt under en bevegelse Navn på ledd Art. Underextremiteten: Hofteleddet (art. coxa) Kneleddet (art. genus) Ankelleddet (art. talocruralis) LEDDETS STØTTEMEKANISMER Leddflatens utforming (kongrurens) Menisker/leddlepper Leddbånd Leddkapsel Muskulaturen rundt leddet Vristleddene

4 OPPBYGNING AV MUSKEL Muskelbuk Muskelfasikler bunter av muskelfibre epimysium perimysium endomysium Muskelfibre bunter av myofibriller Myofibriller sarkomerer i serie Myofilament Sarkomer UTSPRING - FESTE Utspring: På den knokkelen som normalt er i ro under kontraksjon av muskelen Eller: nærmest kroppens sentrum Feste: På den knokkelen som normalt beveges under kontraksjon av muskelen Eller: lengst fra kroppens sentrum aktin og myosin mellom to Z-skiver Oppbygging av muskel Muskel-glidning (kontraksjon)

5 Hva kan en muskel gjøre? En muskel kan bare gjøre en ting; prøve å forkorte seg Spoleformet Segmentert Sagtannet Fiberretning og form Fiberretning og form Hvorfor fjærform? Ensidig fjærformet Tosidig fjærformet Anatomisk tverrsnitt Fysiologisk tverrsnitt

6 Muskel kontraksjon MUSKELENS ROLLE I BEVEGELSE Isometrisk Konsentrisk Eksentrisk Kraft Agonist - hovedbeveger Antagonist - motsatt virkning Synergist - hjelpebeveger Stabilisator - muliggjør bevegelse ved å holde Eksentrisk Isometrisk Konsentrisk de kroppsdelene som ikke beveges Hastighet Impulsveien Nervesystemet Motorisk hjernebark Sentralnervesystemet 2. Hjer ne Motoriske forhornsceller i ryggmargen 3. Albueleddet

7 SENTRALNERVESYSTEMET (CNS) består av hjernen og ryggmargen. Det er omgitt og beskyttet av ben på alle kanter. Hjernen er beskyttet av knoklene i skallen, mens ryggmargen beskyttes av ryggsøylens knokler. Nervesystemet Sentralnervesystemet Det perifere nervesystemet DET PERIFERE NERVESYSTEMET Motorisk enhet Består av alle nervene som går ut av sentral-nervesystemet og leder elektriske impulser mellom kroppen og CNS Det er 31 par spinalnerver som går ut i fra ryggmargen og hver av disse nervene innerverer en bestemt del av kroppen En motorisk nervecelle og alle muskelfibrene den har kontakt med Alle fibre i en motorisk enhet er av samme type Antall fibre i en enhet varierer fra 4-5 til flere hundre Små enheter gjør finmotoriske bevegelser Store enheter gjør grovmotoriske bevegelser

8 Reflekser Reaksjon på et bestemt irritament uavhengig av vilje. kontroll på lavt nivå MUSKEL- OG SENESPOLER Muskelspoler måler hastighet og lengde i muskulatur ved for rask strekk av muskulaturen sørger muskelspolen for kontraksjon i muskelen (strekkerefleks) Seneorganet (senespolen) måler kraften som muskelsenen utsettes for mest sensitiv for aktiv kontraksjon blir kraften for stor sørger bl.a. senespolen for at muskelen slapper av (refleks) Refleksbue Nervesystemets funksjonelle oppdeling Reseptor Sensorisk neuron (afferent) Refleks senter Motorisk neuron (efferent) Effektor organ (muskel) Nervesystemet er kroppens kommunikasjonsnett. Vi kan dele det opp i to funksjonelle hoveddeler: Det autonome nervesystem Det somatiske nervesystem

9 Funksjonelle hoveddeler Nervesystemet oppsummering: Det somatiske nervesystemet Motorisk Sensorisk Nervesystemet Det autonome nervesystemet Sympatikus ( gass, noradrenalin) Parasympaticus ( brems, acetylkolin) CNS Hjerne og ryggmarg PNS Spinalnerver og nerver Somatisk Motorisk Sensorisk Autonomt Sympatisk Parasymp.