Innhold. Kapittel 1 NOEN NYTTIGE ORD OG BEGREPER... 23

Transkript

1 Kapittel 1 NOEN NYTTIGE ORD OG BEGREPER De fleste navnene i anatomien kommer fra latin og gresk Den anatomiske utgangsstillingen er en nyttig referansestilling Bevegelser blir ofte beskrevet i forhold til et av kroppens plan De indre organenes projeksjon på overflaten av truncus Ordforklaringer og forkortelser Kapittel 2 CELLEN Cellene i menneskekroppen er eukaryote Cellene i kroppen har mange fellestrekk Cellekjernen inneholder arvestoffet Cellen inneholder ulike organeller som utfører cellens funksjoner Hver enkelt celle skaffer seg energi ved å bryte ned næringsstoffer Cellene bruker energi til mange forskjellige oppgaver Cellemembranen er livsviktig Proteinene i cellemembranen er av mange slag Mange celler skiller ut signalmolekyler som virker på andre celler Hver enkelt celle må selv lage de proteinene den trenger Proteinsyntesen foregår i cytoplasmaet mens oppskriften finnes i kjernen DNA-dobbeltspiralen og loven om baseparring Celler som deler seg, gjennomgår karakteristiske forandringer før selve delingen Vi har to typer celledeling mitose og meiose Meiose er en reduksjonsdeling

2 Transkripsjonen er det første leddet i proteinsyntesen mrna-tråden må bearbeides før den slipper ut i cytoplasmaet Små trna-molekyler oversetter baserekkefølgen i mrna til en aminosyre rekkefølge i proteinet Mange proteiner finnes i flere utgaver med litt forskjellige egenskaper Nye krav fører til at cellen må tilpasse seg Kapittel 3 VEVENE Epitelvev er først og fremst et vev som dekker overflater i kroppen Ulike typer dekkepitel har forskjellig funksjon Kjertelepitel er spesialisert til å produsere og skille ut et sekret Kjertelceller kan lagre sekretet i små blærer i cytoplasmaet Sanseepitel reagerer på spesifikke stimul Støtte- og bindevevene omfatter bindevev, bruskvev og benvev Bindevev er det mest utbredte vevet i kroppen Bruskvev har ikke blodårer Benvev er hardt fordi det inneholder kalksalter Bendannelse Hvordan knoklene vokser Muskelvev består av celler som kan forkorte seg En sarkomer er bygd opp av mange ulike proteintyper Isoformer av myosin danner grunnlaget for inndelingen i muskelfibertyper Cellemembranen til en skjelettmuskelcelle blir kalt sarkolemma Eksitasjons-kontraksjonskoblingen er et fellesnavn på de hendelsene som kobler nervesignalet til selve muskelsammentrekningen Hjertemuskulaturen er tverrstripet, men ikke viljestyrt Aktin- og myosintrådene i glatt muskulatur danner ikke tverrstriper Nervevev er spesialisert for å danne og lede impulser Vevsvæsken er cellenes nærmiljø Blodet er et flytende vev, nært beslektet med bindevev Levkocyttene er egentlig fargeløse Blodcellene utvikler seg fra en felles stamcelle

3 Kapittel 4 GENERELL EMBRYOLOGI Den befruktede eggcellen er blitt til en celleklump når den kommer ned til livmoren Fostercellene danner tre kimlag I fjerde uke begynner fosterskiven å krumme seg Somitene gir opphav til aksialskjelettet, musklene i kroppen og til bindevevet i huden 102 Forholdet mellom nervene og musklene utvikler seg forskjellig på kroppen og på ekstremitetene De fleste knoklene består til å begynne med av brusk Kapittel 5 NERVESYSTEMET Nervesystemet utvikler seg fra nevralrøret og nevrallisten Mange axoner er myeliniserte Spenningsforskjellen mellom innsiden og utsiden av nervecellen kaller vi membranpotensialet Kontaktstedet mellom to nerveceller kalles en synapse Nervecellenes signalmolekyler blir kalt transmittersubstans Gliacellene er viktige hjelpeceller i nervesystemet Hoveddelene av sentralnervesystemet Det er hulrom i hjernen Sentralnervesystemet er omgitt av tre hjernehinner Ryggmargen fyller ikke hele virvelkanalen Det perifere nervesystemet forbinder sentralnervesystemet med resten av kroppen Nervefibrene inndeles i grupper etter tykkelsen Ryggmargsnervene kommer fra ryggmargen Hver spinalnerve innerverer en bestemt del av kroppen Hjernenervene kommer fra hjernestammen De perifere avsnittene av det autonome nervesystemet Sympatikus og parasympatikus har motsatt virkning Den sympatiske grensestrengen er egentlig to strenger, én på hver side av virvelsøylen

4 Det finnes også postganglionære sympatiske nerveceller utenfor den sympatiske grensestrengen De postganglionære parasympatiske nervecellene ligger i nærheten av eller i selve målorganet Det enteriske avsnittet av det autonome nervesystemet kan virke uavhengig av sentralnervesystemet Reflekser skjer uavhengig av viljen Ryggmargsreflekser Strekkrefleksen er en monosynaptisk refleks Muskelspolens følsomhet kan påvirkes av sentralnervesystemet Strekkrefleksen tilpasser seg Seneorganene kan hemme sin egen muskel Avvergerreflekser kan hindre vevsskade Overflaten av hjernestammen viser karakteristiske trekk Hjernestammen har en mer innviklet indre struktur enn medulla spinalis Mesencephalon har en karakteristisk indre struktur Hjernestammens retikulærsubstans er ikke diffus Diencephalon består av thalamus, hypothalamus og epithalamus Lillehjernen er viktig for koordineringen av våre bevegelser Det er tre par kjerner i lillehjernemargen Storhjernen utgjør nesten 0/00 av hele hjernevekten hos mennesket Hjernebarken inneholder mange milliarder nerveceller Det er store ansamlinger av nerveceller i dypet av hemisfærene Nedstigende baner til ryggmargen påvirker bevegelsene Pyramidebanen er avgjørende for finere, viljestyrte bevegelser Hjernestammen kan påvirke motoneuronene i ryggmargen Det er forskjell på sentrale og perifere lammelser Spesialiserte sanseorganer reagerer på bestemte stimuli Smerte er oftest en reaksjon på vevsskade Sanseinntrykkene må nå hjernebarken for at vi bevisst kan tolke dem Bakstrengsbanene Spinothalamiske baner Femte hjernenerve leder somatiske sansekvaliteter fra hodet Smerteinntrykk fra innvollsorganene går til den enslige kjernen Smerteimpulser kan følge mange veier i hjernen

5 Kapittel 6 DET KARDIOVASKULÆRE SYSTEMET Kretsløpsorganene er kroppens transportsystem Arteriene har tykkere vegg enn venene Enkelte steder strømmer blodet fra et kapillærnett til et annet Hjertet har form som en kjegle Hjertet er delt i fire kamre Grensene mellom de fire hjertekamrene er synlig på overflaten Hjerteveggen består av tre lag Hjertet er omgitt av en bindevevspose Blodet strømmer inn i atriene og ut fra ventriklene Hjerteklaffene sørger for at blodet strømmer i riktig retning Hjerterytmen oppstår i selve hjertet Det er forskjell på hjertemuskulatur og skjelettmuskulatur Hjertet har egne blodårer Kretsløpet hos fosteret endrer seg ved fødselen Hjertets utvikling De enkelte årene kan vise store individuelle variasjoner Årene i det lille kretsløpet Én arterie og to vener kopler hjertet til det store kretsløpet Kapittel 7 LYMFESYSTEMET Lymfeåresystemet er en del av kretsløpsorganene Lymfe er forskjellig fra blod All lymfen tømmer seg til slutt i to vener Immunsystemet er en viktig del av kroppens forsvarssystem Det finnes to typer immunkompetente celler B-cellene og T-cellene modnes i forskjellige organer Hvordan kan B-lymfocytter uskadeliggjøre antigen? Hvordan kan T-lymfocyttene uskadeliggjøre antigen? Lymfeknutene Thymus Milten

6 Fordøyelseskanalens lymfatiske vev De enkelte kroppsdelers lymfedrenasje og tilhørende lymfeknuter Kapittel 8 GENERELT OM SKJELETTET Knokler kan være bundet sammen på flere måter Leddbrusken består som oftest av hyalin brusk En leddkapsel består av fiberkapsel og synovialhinne Bevegelsesaksen er den aksen en knokkel beveger seg rundt under en bevegelse Synovialleddene kan deles i grupper etter forskjellige kriterier Hvordan leddflater beveger seg i forhold til hverandre Med bevegelighet mener vi både bevegelsesretninger og bevegelsesutslag Normal leddfunksjon avhenger av flere forhold Det finnes også skjelettbånd uten direkte tilknytning til ledd Benvevet er et levende, dynamisk vev Styrken i en knokkel avhenger både av hvor mye benvev den inneholder og hvordan det er organisert Styrken i en knokkel avhenger også av hvordan den belastes Alle får mindre benvev med alderen Fysisk aktivitet er i utgangspunktet gunstig for skjelettet men det kan bli for mye av det gode Kapittel 9 GENERELT OM MUSKLENE En muskel består av muskelfibre og bindevev En fascie er en glideflate Skjelettmusklene har en rik blodforsyning En sene forbinder muskelen med skjelettet Musklenes form og muskelfibrenes forløp i forhold til muskelbuken Kraften avhenger av antall sarkomerer i parallell, mens forkortnings hastigheten avhenger av antall sarkomerer i serie Kontraksjonskraften i muskelfibrene må overføres til senen Muskelfibrene ender ofte langt fra nærmeste sene En muskel kan bare prøve å forkorte seg

7 Lengde-spenningsforholdet viser hvilken isometrisk kraft muskelen kan yte ved ulike sarkomerlengder Arkitekturindeksens betydning for lengde-spenningsforholdet Muskelfibertypene Muskelfibertypene har betydning for valg av fysisk aktivitet Kraft-hastighets-forholdet forteller oss hvilken kraft en muskel kan yte ved ulike konstante forkortningshastigheter Innervasjon betyr nerveforsyning Kraften i en muskelkontraksjon blir regulert ved hjelp av to mekanismer Nerveimpulsen fører til en kjedereaksjon som ender med at muskelfiberen trekker seg sammen Sanseorganene i musklene Energiomsetningen i musklene Det er dreiemomentet som bestemmer en muskels virkning i et ledd Musklenes virkemåte Elektromyografi er registrering av den elektriske aktiviteten i en muskel De motoriske enhetene i en muskel er ordnet i oppgavespesifikke arbeidsgrupper Musklene har beskrivende navn Virkningen av trening og inaktivitet Kapittel 10 HUDEN Huden er en viktig grense mot omgivelsene All hud er bygd på prinsipielt samme måte Huden har mange forskjellige sanseorganer Hårene, neglene og kjertlene kaller vi for hudens attributter Huden har tre slags kjertler talgkjertler, svettekjertler og melkekjertler Kapittel 11 SKJELETTET I TRUNCUS Virvelsøylen danner reisverket i truncus og beskytter ryggmargen Virvlene har forskjellig utseende i de ulike avsnittene av virvelsøylen Virvlene er bundet sammen av mellomvirvelskiver, små ledd og bånd Bevegeligheten er størst i cervikalcolumna

8 Virvelsøylen har karakteristiske krumninger Krumninger i frontalplanet kaller vi skolioser Ribbene stiver av veggen i brysthulen og beskytter organene som ligger der Brystbenet dekker hjertet på forsiden De fleste ribbene danner to ledd med virvelsøylen De fleste ribbene danner små ekte ledd med sternum Intercostalrommene er lukket av muskler og bindevevshinner Det er skulderbuen, ikke formen på thorax som gjør at overkroppen er bredest øvest. 281 Kapittel 12 MUSKLENE PÅ TRUNCUS Halsmusklene omfatter de overfladiske halsmusklene, tungebensmusklene og de dype halsmusklene Halsfasciene gjør at spiserøret og strupehodet kan gli glatt opp og ned De egentlige ryggmusklene er dekket av store muskler som går til overekstremiteten. 294 Brystkassens egen muskulatur er intercostalmusklene og diafragma Respirasjonsmusklenes virkning Bukmusklene danner hovedstammen i bukveggen Bukfasciene Bukmusklene arbeider sammen Musklene i bekkenbunnen holder bekkenorganene på plass Kapittel 13 ÅRENE OG NERVENE TIL TRUNCUS Årene til bekkenet De overfladiske venene på truncus har avløp både til overekstremitetens og underekstremitetens vener Nervene til truncus har i stor utstrekning beholdt en segmental ordning Kapittel 14 SKJELETTET I HODET Hjerneskallen inneholder et hulrom for hjernen Skallebasis er uregelmessig, mens skalletaket er enklere bygd

9 Hos voksne består hjerneskallen av åtte knokler Ansiktsskallen inneholder mange uregelmessige knokler Beskrivelse av skallen som helhet Skallebasis er delt i tre skallegroper Leddflatene i kjeveleddet passer dårlig sammen Hodeskallen inneholder også flere mindre hulrom Kapittel 15 MUSKLENE I HODET De mimiske musklene styrer ansiktsuttrykket Tyggemusklene løfter underkjeven Kapittel 16 HODETS ÅRER OG NERVER A. carotis er den største arterien til hodet A. vertebralis går inn i skallehulen gjennom foramen magnum Den største venen fra hodet er v. jugularis interna Lymfeknutene ligger i en krans rundt bakhodet og under underkjeven Nervene til hodet er dels spinalnerver, dels hjernenerver Alle hjernenevene kommer ut gjennom hull i kraniet Kapittel 17 SKJELETTET I OVEREKSTREMITETEN Overekstremiteten og underekstremiteten har forskjellig funksjon Skulderbuen består av to knokler Ledd- og båndforbindelsene i skulderbuen Skjelettet i overarmen består av én knokkel, humerus Skulderleddet er et kuleledd Skjelettet i underarmen består av to knokler som kan beveges i forhold til hverandre Albuleddet er et sammensatt ledd Skjelettet i hånden består av tre grupper av knokler

10 Kapittel 18 MUSKLENE PÅ OVEREKSTREMITETEN Brystets ekstremitetsmuskler ligger utenpå brystkassens egne muskler Ryggens ekstremitetsmuskler er brede og flate Skuldermusklene danner en mansjettlignende kappe rundt skulderleddet Overarmsmusklene er delt i en volar og en dorsal gruppe Muskelkoordinasjonen når vi beveger skulderen og armen Underarmsmusklene omfatter en volar og en dorsal gruppe De fleste musklene i den volare gruppen springer ut fra den mediale epikondylen Den dorsale gruppen blir også kalt den radiale Muskelkoordinasjonen ved bevegelser i albuleddet og radioulnarleddene Muskelkoordinasjonen ved bevegelser i håndleddet Håndmusklene blir delt i tre grupper Senekanaler og synovialskjeder i hånden Hovedtrekkene i muskelvirkningen på fingrene En mer detaljert beskrivelse av muskelvirkningen på fingrene Hånden som arbeidsredskap Kapittel 19 ÅRENE OG NERVENE I OVEREKSTREMITETEN Arterien til overekstremiteten skifter navn flere ganger utover armen Ekstremitetsvenene er dels dype, dels overfladiske Lymfeårene fra armen Nervene til overekstremiteten kommer fra plexus brachialis Følgene av nerveskader i armen Kapittel 20 SKJELETTET I UNDEREKSTREMITETEN Ledd- og båndforbindelsene i hoftebuen er stramme Bekkenet består av to hofteben og korsbenet Bekkenet viser tydelige kjønnsforskjeller Skjelettet i låret består av én stor knokkel Hofteleddet er et stabilt kuleledd

11 Leddkapselen i hofteleddet er forsterket av tre bånd Bevegelsene i hofteleddet følger av at det er et kuleledd Skjelettet i leggen består av to rørknokler Kneleddet er det største leddet i kroppen Fiberkapselen er tynn, men blir forsterket av sener og bånd Bevegelsene i kneleddet er fleksjon, ekstensjon og rotasjon På samme måte som i hånden består skjelettet i foten av tre grupper knokler Leddforbindelsene i foten tilpasser foten til underlaget når vi går Bevegelsene av foten og tærne Kapittel 21 MUSKLENE I UNDEREKSTREMITETEN De seks «små utoverrotasjonsmusklene» er ikke så små som vi har trodd De øvrige hoftemusklene ligger med ett unntak utenpå bekkenet Vi har flere store muskler på låret enn på overarmen Lårets fellesfascie kalles fascia lata den brede fascien Den ventrale muskelgruppen består av en lang og en stor firhodet muskel Den mediale muskelgruppen kalles også adduktorgruppen Den dorsale muskelgruppen blir også kalt «hamstrings» Muskelkoordinasjonen ved bevegelser i hofteleddet og kneleddet Leggmusklene er delt i en ventral, en lateral og en dorsal gruppe Fasciene i leggen danner til dels trange rom som leggmusklene ligger i Den ventrale muskelgruppen består av tre muskler Den laterale muskelgruppen består av de to fibularismusklene Den dorsale muskelgruppen er delt i to lag Fotmusklene ligger med ett unntak i fotsålen Senekanaler og synovialskjeder i foten Muskelkoordinasjonen ved bevegelser av foten Foten som helhet Normal gange er en automatisk handling Muskelaktiviteten under gangen viser store variasjoner

12 Kapittel 22 ÅRENE OG NERVENE I UNDEREKSTREMITETEN Årene til bekkenet og underekstremiteten Nervene til underekstremiteten Kapittel 23 GENERELT OM INNVOLLSORGANENE Noen innvollsorganer er hule, andre mer kompakte Hovedtrekkene i bygningen av et innvollsrør Kapittel 24 DE ENDOKRINE ORGANENE Det finnes mange forskjellige hormoner Hormonene har ulik virkningsmekanisme på cellene Det er et samspill mellom mange endokrine organer og hjernen Hypofysen består av to deler Hypofyseforlappen styrer mange andre endokrine organer Hypofyseforlapphormonene kontrolleres av hjernen Hypofysebaklappen frisetter hormoner som er produsert av nerveceller Skjoldkjertelen utvikles fra tungen Skjoldkjertelen tar opp jod fra blodet Biskjoldkjertelene er livsviktige Langerhans øyer regulerer blodsukkeret Binyrene består av to forskjellige endokrine organer Binyrebarkcellene produserer mer enn 30 forskjellige hormoner Binyremargcellene produserer adrenalin Gonadene er de primære kjønnsorganene Andre endokrine organer

13 Kapittel 25 RESPIRASJONSORGANENE All gassutveksling i kroppen skjer på grunn av konsentrasjonsforskjeller Nesehulen er delt i to av neseskilleveggen Bihulene er huler som åpner seg i nesehulen Svelget er delt i tre etasjer Strupehodet har et brusket skjelett Små skjelettmuskler beveger larynxbruskene i forhold til hverandre Trachea og bronkiene er spilt ut av bruskbøyler Lungene fyller ut rommet på begge sider av brystskilleveggen Den venstre lungen er delt i to lapper, den høyre i tre Projeksjonen av lunge- og pleuragrensene på kroppsoverflaten Lungevevet er svampet på grunn av de luftfylte lungeblærene Inspirasjonen skjer ved hjelp av muskelkraft Ekspirasjonen er vanligvis en passiv prosess Kapittel 26 FORDØYELSESORGANENE Fordøyelseskanalen er et rør fra munnen til endetarmsåpningen Munnhulen er delt i to av tannrekkene Tungen består av tverrstripet muskulatur Vi har tre par store og mange små spyttkjertler Vi har to sett tenner, melketenner og blivende tenner Svelgingen starter viljemessig, men fullføres av reflekser Mesteparten av fordøyelseskanalen ligger i bukhulen Bukhinnen kler veggene i bukhulen og alle bukhuleorganene Mavesekken er først og fremst en beholder for mat Maveslimhuden inneholder flere kjerteltyper Tynntarmen er det funksjonelle sentrum i fordøyelseskanalen Tolvfingertarmen er tolv fingerbredder lang Tykktarmen ligger som en ramme omkring tynntarmslyngene Leveren er den største kjertelen i kroppen Leveren har en rik blodforsyning Leverens metabolske oppgaver

14 Gallen inneholder ingen fordøyelsesenzymer Pancreas har både eksokrin og endokrin sekresjon Fordøyelsesorganenes utvikling Kapittel 27 URINORGANENE Hvert individ har to nyrer Nyrevevet er tilsynelatende delt i en bark og en marg Nefronet er nyrens funksjonelle enhet Det høye trykket i glomeruluskapillærene er viktig for dannelsen av urin Den ferdige urinen blir fraktet ut av kroppen gjennom urinveiene Urinblæren lagrer urinen mellom hver vannlatning Utviklingen av urinorganene Kapittel 28 MANNENS KJØNNSORGANER Mannens gonader heter testikler De to celledelingene i meiosen kalles vanligvis første og annen modningsdeling Hver spermatogonie gir opphav til fire genetisk forskjellige spermier En snodd sædkanal er omtrent 50 cm lang Bitestikkelen ligger langs den bakre kanten av hver testikkel Testikkelen, bitestikkelen og sædstrengen er omsluttet av skjeder Mannens urinrør er nesten 20 cm langt Prostata skiller ut et sekret som blandes i sæden Penis betyr «det som henger ned» Sirkulasjonsforholdene i penis er meget spesielle Penis har en rik nerveforsyning Kapittel 29 KVINNENS KJØNNSORGANER Livmoren er en hul muskel Endometriet gjennomgår sykliske forandringer

15 Livmoren holdes på plass av bånd og muskler De to egglederne danner forbindelsen mellom eggstokkene og livmoren Skjeden er et tøyelig rør Vulva er et fellesnavn på de ytre kjønnsorganene hos kvinnen Eggstokkene produserer eggceller og hormoner Ovariene består av en bark og en marg Eggcellenes modning er en langvarig prosess Menstruasjonen betyr «det som skjer månedlig» Utviklingen av kjønnsorganene Kapitel 30 SANSEORGANENE Sanseorganene kan inndeles på flere måter Øyet Det finnes to typer sanseceller i netthinnen Nærsynte og langsynte kan få hjelp av briller Øyeeplet beveges av små tverrstripete muskler Cornea blir beskyttet av øyelokkene og holdt fuktig av tårevæsken Øret I det indre øret ligger hørselsorganet og likevektsorganet De enkelte sansecellene i hørselsorganet registrerer lyd av ulik bølgelengde Sansecellene i likevektsorganet kan registrere både hodets stilling og hodets bevegelser 701 Luktesansen og smakssansen er funksjonelt nøye knyttet til hverandre Kapittel 31 VEILEDNING I OVERFLATEANATOMI Store deler av hodets skjelett er lett tilgjengelig for palpasjon Hodets muskler er lette å påvise funksjonelt De fleste av hodets årer og nerver ligger for dypt til at vi kan palpere dem Vi kan både se og palpere de overfladiske musklene på halsen og i nakken Fra gammelt av er halsen delt i flere regioner Store deler av skjelettet i truncus er palpabelt De overfladiske musklene på truncus tilhører ekstremitetene Projeksjonen av de indre organene på overflaten av truncus

16 Lunge- og pleuragrener Hjertets forhold til fremre brystvegg Bukregionene og bukinnvollenes overflateanatomi Store deler av skjelettet i overekstremiteten er lett tilgjengelig for palpasjon De overfladiske musklene i skulderbuen er enkle å demonstrere På overarmen er særlig m. biceps brachii lett å se Musklene på underarmen er lettest å skille fra hverandre distalt Bare få håndmuskler kan identifiseres på overflaten Hovedtrekkene i forløpet av årene og nervene i overekstremiteten kan erkjennes på overflaten Til tross for store bløtdeler kan vi lokalisere mye av skjelettet i underekstremiteten på overflaten De store overfladiske hoftemusklene er enkle å demonstrere Det er enklest å demonstrere musklene på låret nær utspringet eller festet På leggen kan vi demonstrere både muskelbukene og senene Det er klinisk viktig å kunne vurdere pulsasjonen i arteriene i underekstremiteten Kapitel 32 ANATOMISK FOTOSERIE REGISTER