Helse og livsstil H. Aschehoug & Co.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse og livsstil H. Aschehoug & Co."

Transkript

1

2 Del 4 av 5 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.

3

4 I denne delen skal du lære om sykdommer som vi selv delvis kan påvirke utviklingen av. Slike sykdommer kalles livsstilssykdommer. For å forstå hva som skjer i kroppen ved de ulike sykdommene, trenger du kunnskap om hvordan kroppen er bygd opp (anatomi) og hvordan kroppen fungerer (fysiologi). I kapittel 9 har vi presentert de ulike delene av kroppen slik at du lett kan finne fram til den delen av kroppen du trenger kunnskap om. Også når du arbeider med andre deler av boka, vil du ha nytte av å kunne slå opp for å finne ut om kroppens anatomi og fysiologi. I eksemplet under får du et innblikk i hva delen inneholder. Jon har altså fått KOLS. Det er en livsstilssykdom, og røyking er en faktor som påvirker utviklingen av KOLS. Vi kaller det en risikofaktor. Vi leste også at Jon puster høyt og tungt, og han føler han ikke får nok luft. Dette er symptomer på sykdommen. For å kunne forstå hva som skjer ved KOLS, må du vite hvordan luftveier og lunger fungerer normalt. KOLS er bare en av sykdommene du skal lære om i denne delen. Med kunnskap om hvordan kroppen fungerer når den er frisk og når den blir syk, og hva som er risikofaktorer i forhold til de ulike sykdommene, har du et godt grunnlag for å kunne forebygge livsstilssykdommer hos deg selv. I tillegg kan du som framtidig yrkesutøver i oppvekst-, helse- eller sosialsektoren bidra til at de du arbeider for, også kan forebygge disse sykdommene eller påvirke utviklingen av dem. Tenk over hvordan du i ditt framtidige yrke kan påvirke andre til å velge en sunn livsstil. Hva må du kunne om kroppen og om livsstilssykdommer for at du skal kunne gi andre sunne og gode råd? Lag deg en oversikt ved hjelp av et tankekart over det du må kunne.

5 Alexandra går på Vg1 helse- og sosialfag. I det siste har de arbeidet mye med hvordan kroppen er bygd opp og fungerer. Dette har de brukt som grunnlag for å forstå de ulike livsstilssykdommene. Alexandra synes det er spennende å lære om dette og forteller ofte hva hun har lært, når familien spiser middag sammen. En dag kommer onkel Sasha til middag. Han har i lang tid hatt smerter i brystet når han anstrenger seg, for eksempel ved tunge løft og når han går i trapper. Han har nettopp fått vite av legen sin at han har hjertekrampe (angina pectoris).

6 Eksemplet over viser Alexandras begeistring for å lære om kroppen, og at hun bruker kunnskap om kroppen for å forstå hva som skjer ved en av livsstilssykdommene. Når vi har kunnskap om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer, har vi et grunnlag for å forstå hva som skjer når vi blir syke. Kunnskap om kroppen er også nyttig når du skal forstå fagstoff som handler om egenomsorg, ergonomi, hygiene, ernæring og førstehjelp. Derfor har vi markert disse sidene med en farget bakgrunn slik at du lett skal kunne slå opp og lese om kroppens anatomi og fysiologi. Bruk et A3-ark og skriv ned det du kan om kroppens oppbygning og oppgaver. Samarbeid med en medelev og få ned så mange punkter som mulig.

7 Kroppen har mange oppgaver. Den skal sørge for bevegelse (skjelett, ledd og muskler) beskyttelse (huden og immunforsvaret) respirasjon (luftveiene og lungene) sirkulasjon (blodet, blodårene og hjertet) urinutskilling (urinorganene) fordøyelse (fordøyelsesorganene) sansing (øyne, ører, nese, munn, likevektsorgan og hud) sending av beskjeder (nerver og hormoner) forplantning (kjønnsorganene)

8 Kroppen vår består av mange organsystemer, og organsystemene består av mange organer. De ulike organene i kroppen jobber sammen for å utføre bestemte oppgaver. Et eksempel er sirkulasjonsorganene. De består av blod, hjerte og blodårer. Disse organene samarbeider, og de utgjør til sammen et organsystem. I tillegg til dette samarbeider alle organsystemene og utgjør til sammen hele kroppen. Mange av organene i kroppen består av ulike typer vev. Et eksempel er magesekken, som består av både overflatevev, støttevev, muskelvev og nervevev. Det finnes ulike typer celler, og når celler som er like, er samlet, kalles det vev. Vev betyr altså mange like celler sammen. Vi har ulike typer vev: overflatevev, som dekker overflater både utenpå og inni kroppen. Det finnes ulike typer overflatevev. En type har vi i huden, en type på innsiden av blodårene og en type i luftrøret støttevev, som støtter og binder sammen kroppen. Det finnes bindevev, bruskvev, beinvev og fettvev. Bindevev binder sammen organer, bruskvev er litt fast og finnes i øre, nese og ledd. Beinvev er i knoklene, og fettvev ligger blant annet i underhuden og beskytter indre organer muskelvev, som kan trekke seg sammen slik at vi kan bevege oss. Muskelvev er i musklene som gjør at vi kan bevege oss, i hjertet og i indre organer, for eksempel i tarmen for å dytte maten videre nervevev, som skal sende beskjeder fra hjernen til kroppen og fra kroppen til hjernen. Nervevev er i hjernen, i ryggmargen og i alle nervene i kroppen

9 Kroppen består av mange billioner celler. Hver enkelt celle er liten. Sædcella, som er den minste cella, er 1/1000 millimeter. Den største cella i kroppen er eggcella. Den er 1/5 millimeter. Cellene i kroppen ser forskjellige ut, avhengig av hvilke oppgaver de har. En nervecelle har lange utløpere for at den skal kunne sende beskjeder rundt omkring i kroppen. En hudcelle ser mer ut som en liten murstein for at den skal beskytte det som er innenfor. Hver enkelt celle har arvestoff som bestemmer hva cella skal gjøre. For at hver enkelt celle skal kunne utføre de oppgavene den har, må den kunne ta opp næringsstoffer og oksygen, skille ut avfallsstoffer, dele seg. Cellene består blant annet av cellemembran cytoplasma mitokondrie kjernemembran cellekjerne med DNA Cellemembranen er en hinne som dekker cella og beskytter den. I tillegg er cellemembranen lagd slik at ulike stoffer kan passere ut og inn av cella. Cytoplasma er en geléaktig væske som fyller rommet mellom cellemembranen og kjernemembranen. I cytoplasmaet er det mange små organer, organeller, som tar seg av ulike oppgaver i cella. Mitokondrien ligger i cytoplasmaet og sørger for at cella får energi. Energien finnes i maten vi spiser. Maten blir fordøyd i fordøyelsesorganene og blir så fraktet med blodet til alle cellene i kroppen. Når den fordøyde maten kommer til mitokondrien, skjer det en kjemisk reaksjon (forbrenning) inne i mitokondrien som fører til at energien i maten blir frigjort. For at mitokondrien skal kunne forbrenne næringsstoffer, må det være oksygen til stede. Oksygenet kommer fra lungene når vi puster inn luft, og blir også fraktet med blodet til cellene. Etter denne forbrenningen får cella energi som den kan bruke til de oppgavene den har. Avfallsstoffene fra forbrenningen er vann og karbondioksid. Vann og karbondioksid fraktes bort fra cella og skilles ut fra kroppen.

10 Vannet kvitter vi oss stort sett med når vi tisser og svetter. Karbondioksid fraktes til lungene, og vi puster det ut. Det er også mange andre små organer i cytoplasmaet. De har forskjellige oppgaver fjerne avfallsstoffer, bygge opp nye stoffer og bidra til celledeling. Kjernemembranen er en hinne som ligger rundt cellekjernen og beskytter den. Cellekjernen er cellas kontrollsenter. Herfra bestemmes og styres alle oppgavene cella skal utføre. Cellekjernen består av DNA, som er arvestoffet eller genene. Når et foster eller et barn vokser, deler cellene seg, og det blir flere celler. Når vi er utvokst, foregår det celledeling for å erstatte celler som har gått til grunne. For eksempel lever en rød blodcelle ca. fire måneder, mens en hudcelle lever ca. en måned. Celledeling som lager flere eller nye celler, kalles vanlig celledeling eller mitose. Ved slik celledeling blir den nye cella, dattercella, helt lik den opprinnelige cella, morcella. Dette kalles vanlig celledeling.

11 Skjelettets oppgaver er å holde kroppen oppreist beskytte indre organer produsere alle blodcellene i kroppen være et lager for kalsium Skjelettet består av omtrent 200 knokler. Knoklene ser forskjellige ut, og de deles inn etter fasong: rørknokler, flate knokler og uregelmessige knokler.

12 Rørknoklene er de lange knoklene i armer, bein, hender og føtter i tillegg til kragebeinet. Flate knokler danner hodeskallen og ansiktets skjelett i tillegg til ribbeina, brystbeinet, skulderbladene og bekkenet. Uregelmessige knokler er ryggvirvlene, knoklene i håndroten og fotroten. Ytterst har knoklene en beinhinne. Beinhinna består av nerver og blodårer. Et slag mot skinneleggen er vondt fordi beinhinna ligger like under huden. Blodårene fører næringsstoffer og oksygen inn til resten av knokkelen. Under beinhinna er det kompakt bein som gjør knokkelen hard. Det spongiøse beinet i knoklene består av små hulrom og ligner en svamp (eng. sponge). I hulrommene er det rød beinmarg som produserer blodceller. I rørknoklene er det gul beinmarg som består stort sett av fett og ligger i et hulrom i den midterste delen av rørknoklene. Fram til vi slutter å vokse i årsalderen, er det også en vekstskive i rørknoklene. Vekstskiva består av brusk og produserer bruskceller som omdannes til bein. De nye beincellene gjør knokkelen lengre. Hvis vi er lite fysisk aktive, får knoklene for lite belastning, og de kan bli skjøre. Hvis knoklene belastes for mye, kan de brekke.

13 Ledd er forbindelsen mellom knokler. Leddene er nødvendige for at vi skal kunne bevege oss. Vi skiller mellom to typer ledd: ekte ledd og uekte ledd. Hofteledd, albueledd og kneledd er eksempler på ekte ledd. I slike ledd er bevegeligheten stor. I et ekte ledd er det en avstand mellom knoklene som kalles leddspalte. Leddet holdes sammen med en leddkapsel og leddbånd. Innsiden av leddkapselen er kledd med en hinne som produserer leddvæske. Leddvæsken fyller spalten mellom knoklene. De fleste ledd har også leddbånd. Leddbåndene er sterke og holder knoklene sammen. På enden av knoklene er det leddbrusk. Leddvæsken og leddbrusken gjør at knoklene glir lett mot hverandre. Leddvæsken sørger også for at leddbrusken får oksygen og næringsstoffer. Leddbåndene og knoklenes fasong bestemmer hvor mye leddet kan bevege seg. Vi har ulike typer ekte ledd: hengselledd og kuleledd. Et hengselledd kan beveges som en dør, dvs. bare i én retning. Kneleddet og albueleddet er hengselledd. Et kuleledd kan beveges i mange retninger. Grunnen er at den ene knokkelen er formet som en kule, som ligger i en fordypning i den andre knokkelen. Hofteleddet og skulderleddet er kuleledd.

14 I uekte ledd holdes knoklene sammen med brusk- eller bindevev. I slike ledd er det lite eller ingen bevegelighet mellom knoklene. Mellom ribbein og brystbein er det bruskforbindelse. Det er noe bevegelse i disse uekte leddene når vi puster. I bekkenet er det også bruskforbindelser. I ryggsøylen danner hver mellomvirvelskive uekte ledd mellom de enkelte ryggvirvlene. Det er lite bevegelse mellom hver enkelt ryggvirvel, men ryggsøylen som helhet er relativt bevegelig i alle retninger. Mellomvirvelskivene består av en fast bruskring ytterst med en geléaktig kjerne inni. Bindevevsforbindelse har vi mellom de ulike knok lene i hodeskallen. Knoklene ligger tett sammen med noen tagger, suturer, som passer inn i hverandre. Det er ingen bevegelse mellom knoklene i hodeskallen. Hos nyfødte finner vi to bløte områder, fontaneller, i hodeskallen. Dette er to områder som ikke er blitt bein enda. Den bakerste fontanellen forbeines (omdannes til bein) få måneder etter fødselen, mens den fremre forbeines litt før toårsalderen. For mye belastning av ledd kan føre til slitasjegikt. Feil belastning av ledd skjer når vi for eksempel tråkker over, og leddbånd kan overstrekkes og rives av. For lite bevegelse av ledd kan føre til redusert funksjon av både leddbrusk og leddbånd.

15 Musklene har evne til å trekke seg sammen og skape bevegelse. Vi har tre typer muskler eller muskulatur: skjelettmuskulatur, glatt muskulatur og hjertemuskulatur.

16 Vi har ca. 600 skjelettmuskler, og de kalles skjelettmuskler fordi de er festet til skjelettet. Når vi beveger kroppen, bruker vi skjelettmusklene, og vi kan selv bestemme når vi vil bevege oss. Derfor sier vi at skjelettmusklene er viljestyrt. Musklene får beskjed fra hjernen gjennom en nerve om hva de skal gjøre. Skjelettmusklene er festet til skjelettet med sener. Senene er forlengelsen av muskelen. Senene består av kraftig bindevev. Senene er ikke elastiske, og de kan ikke trekke seg sammen slik muskelen kan. På tegningene over til høyre er musklene røde og senene hvite. Senene er festet slik at vi bøyer eller strekker et ledd når vi trekker sammen muskelen. Noen av de viljestyrte musklene er ikke festet til skjelettet. Eksempler på dette er musklene vi bruker når vi kniper igjen for avføring og urin. Musklenes styrke vedlikeholdes ved forskjellige aktiviteter og ved daglig mosjon. Det mest gunstige for musklene er å variere mellom arbeid og hvile. Dette kaller vi dynamisk muskelarbeid. Ved konstant bruk av en muskel, statisk muskelarbeid, blir blodsirkulasjonen hemmet, og det fører til opphoping av melkesyre.

17 Når vi trener styrketrening, vokser de enkelte muskelcellene, og de får større evne til å trekke seg sammen. Det dannes ikke nye muskelceller. Trener vi utholdenhet, utvikler det seg flere mitokondrier (se side 186) i muskelcellene. Med flere mitokondrier får vi mer energi til musklene. Hvis musklene ikke blir brukt, vil de svekkes. Dette kalles muskelatrofi, og ved muskelatrofi blir hver enkelt muskelcelle mindre. Muskelen blir svakere og mister noe av sin funksjon. Ved lengre tids statisk muskelarbeid kan det oppstå infiltrasjoner. Infiltrasjoner kjennes som tykke, ømme partier i muskelen. Sitter infiltrasjonene i nakke- og ryggmuskler, kan det gi hodepine, svimmelhet og kvalme.

18 Glatt muskulatur finnes blant annet i alle indre organer og i blodåreveggen. Blodårene har evne til å trekke seg sammen, slik vi kan se på hendene våre når det er kaldt. Da blir huden hvit. I indre organer har glatt muskulatur i oppgave å elte maten i magesekken, tømme galle ut i tarmen, eller frakte urin fra nyre til urinblære. Alle disse oppgavene og mange flere går av seg selv uten at vi trenger å tenke på det. Derfor sier vi at glatt muskulatur ikke er viljestyrt. Hjertemuskelen er hjertets eget muskelvev og finnes bare i hjerteveggen. Når hjertemuskelen trekker seg sammen, presses blod fra hulrommene i hjertet ut i pulsårene. Når hjertemuskelen hviler, fylles hulrommene i hjertet med blod fra venene. Hjertemuskelen arbeider hele livet, og den er ikke viljestyrt.

19 Huden er kroppens største organ og dekker hele kroppen. Huden er kroppens kontakt med omgivelsene. Huden har en fantastisk evne til å tilpasse seg skiftende belastninger. Oppstår det skader, er huden selv i stand til å reparere disse. å beskytte oss mot slitasje, slag og støt sykdomsframkallende mikroorganismer skadelige stoffer som kjemikalier og gift skadelige stråler fra sola væsketap å delta i temperaturregulering å kommunisere med omverdenen med sanseceller og nerveender som registrerer følelse, varme, kulde, trykk og smerte skiftende hudfarge. Hudtykkelsen varierer, avhengig av hvor på kroppen den er. Huden er tynnest på øyelokkene og tykkest i fotsåler og håndflater, der den er mest utsatt for slitasje. Huden er bygd opp av tre lag: overhud lærhud underhud

20 Overhuden er bygd opp med et tett lag av overflateceller. Innerst i overhuden er cellene levende, og det dannes hele tiden nye celler som dyttes oppover mot overflaten. Etter ca. en måned dør cellene. Det er de døde hudcellene som flasser av når vi har solt oss for mye, eller etter et bad. De døde cellene utgjør det ytterste laget av huden, som kalles hornlaget. Hornlaget beskytter kroppen mot slitasje, slag og støt, væsketap, skadelige stoffer som kjemikalier og gift, og det beskytter oss mot sykdomsframkallende mikroorganismer. Hår og negler er også døde celler. Hårene vokser fra hårrota i lærhuden og føres via hårsekken ut gjennom overhuden. Etter hvert som hårcellene skyves utover, forhornes de og blir til hår. Neglene blir dannet på omtrent samme måte som hår, men det er et stoff i neglene som gjør dem hardere enn hår. Det er ikke blodårer i overhuden. Tilførsel av oksygen og næringsstoffer og fjerning av avfallsstoffer skjer derfor direkte mellom de enkelte cellene og væsken som ligger rundt dem. Det er heller ikke nerver i overhuden. Derfor vil vi ikke kunne kjenne en skade som bare er i overhuden. Nederst i overhuden har vi pigmentceller. Pigmentcellene danner pigment, som bestemmer fargen på huden. Når vi får sol på huden, produseres det mer pigment for å beskytte huden mot ultrafiolett stråling. Vi ser at huden blir brunere. Det er på denne måten huden beskytter oss mot skadelige ultrafiolette stråler fra sola. I lærhuden er det blodårer svettekjertler hårrøtter og muskler talgkjertler nerver og sanseceller Blodårene frakter oksygen, næringsstoffer og avfallsstoffer. I tillegg er blodårene i lærhuden viktige i temperaturreguleringen. Når vi er varme, utvider blodårene seg, og det avgis varme fra huden. Huden blir rødlig. Når vi er kalde, trekker blodårene seg sammen, og huden avgir minst mulig varme. Huden blir blek. Også følelser kan få huden til å skifte farge. Når vi blir redde, blir huden ofte blek, og når vi blir flaue, rødmer vi. Svettekjertlene er også viktige i temperaturreguleringen. Når vi blir varme, svetter vi. Når svetten fordamper fra huden, avgis det også varme.

21 Normal kroppstemperatur er 36,5 37,5 ºC. Kroppstemperaturen er lavest om morgenen. Kroppstemperatur over 42 ºC eller under 25 ºC er livstruende. De små hårene vi ser på hudens overflate, har sitt utgangspunkt i lærhuden. Hårene ligger i en hårsekk. Det er festet en muskel til hårsekken, og når vi fryser, trekker muskelen seg sammen og hårene reiser seg. Vi får «gåsehud». Hensikten med «gåsehuden» er at hårene skal danne et isolerende luftlag mellom hårene og huden. Effekten er liten hos mennesker på grunn av lite hår, men for mange dyr er det en viktig beskyttelse mot nedkjøling. Talgkjertlene ligger rundt hårrøttene, og de produserer talg, som gjør huden myk. I enden av nervene i huden er det sanseceller. Sansecellene registrerer berøring, trykk, kulde og varme. Når sansecellene blir stimulert, sendes impulser gjennom nervene til hjernen slik at vi kan oppfatte det som skjer. Når vi kjenner smerte, er det nerveender som blir stimulert. Lærhuden består av bindevev og elastiske fibre. De elastiske fibrene sørger for at huden kan tåle å bli strukket ut og senere likevel få tilbake sin normale form, for eksempel ved graviditet. Noen ganger blir den overstrukket, og det dannes hvite arrmerker. Underhuden er det innerste laget i huden. Underhuden består stort sett av fett som isolerer og demper støt og slag mot huden. Underhuden er et lager for fett. Overvektige mennesker har tykk underhud. Underhuden er også et lager for væske. Ved væskeunderskudd, dehydrering, vil kroppen i første omgang tære på denne reserven.

22 Respirasjon betyr pust. Vi puster for å få oksygen inn til cellene i kroppen, og for å kvitte oss med karbondioksid. Respirasjonsorganene består av nesa og nesehulen svelget og strupen luftrøret og luftrørgreinene lungene (med lungeblærer og lungehinne) respirasjonsmusklene Når vi puster inn, går lufta gjennom nesa, nesehulen, svelget, strupen, luftrøret, luftrørgreinene og til lungeblærene. Lungehinna ligger rundt lungene. Respirasjonsmusklene bruker vi for å trekke luft ned til lungeblærene. Den første delen som lufta passerer på vei til lungeblærene, er nesa og nesehulen. I nesa og nesehulen blir lufta renset, fuktet og varmet opp. Når vi puster ut gjennom nesa, tar nesa opp varme fra utåndingslufta for at kroppen ikke skal tape for mye varme. Nesa og nesehulen er innvendig dekket med slimhinne med små flimmerhår. Disse hårene fanger opp en del støv og skitt fra lufta vi puster inn. Slimhinna fukter lufta ved hjelp av stadig slimdannelse, og alle de små blodårene under slimhinna varmer opp

23 lufta. Nesehulen har mange folder som gir stor overflate og dermed god kontakt mellom lufta og slimhinnen. I forbindelse med nesehulen finnes små åpninger til luftfylte hulrom, bihuler, som ligger både ved siden av og over nesehulen. Bihulene sørger for klang når vi snakker. Fra nesehulen passerer lufta gjennom svelget. I svelget går åpningene fra munn og nese sammen. Derfor kan vi puste både gjennom nesa og munnen. Hvis vi puster gjennom munnen, blir ikke lufta renset, fuktet og varmet opp slik som i nesa. I strupen skilles luftrør og spiserør. For at vi ikke skal få mat og drikke i luftrøret, har vi et lokk som legger seg over luftrøret når vi svelger, strupelokket. Inne i strupen har vi stemmebåndene. Når vi snakker, strammer vi stemmebåndene samtidig som vi puster ut. Stemmebåndene vibrerer, og ved hjelp av tunga, munnhulen og leppene kan lyden formes til ord. Fra strupen fortsetter lufta til luftrøret. Luftrøret er bygd opp av hesteskoformede bruskringer. Luftrøret holdes dermed alltid åpent. Luftrøret deler seg i høyre og venstre hovedluftrørgrein, hovedbronkie, som går inn i høyre og venstre lunge. Der deler hovedbronkiene seg i stadig tynnere og tynnere luftrørgreiner, bronkier. I hovedbronkiene og de største bronkiene er det også bruskringer. Bronkiene består innerst av en slimhinne dekket med flimmerhår. Slimhinna produserer slim hele tiden, og slimet blir fraktet mot svelget av flimmerhårene. Når vi hoster, fraktes slimet raskere. Når det kommer støv ned i luftveiene, vil hosterefleksen automatisk settes i gang. Alle de tynneste bronkiene ender i små lungeblærer, alveoler. Det er alveolene som til sammen er lungene. Hver lunge inneholder millioner alveoler. Alveolene er bygd opp av en tynn hinne og omgitt av kapillærer. De tynne veggene i alveolene og kapillærene gjør det mulig for oksygen (O 2 ) å trenge gjennom alveolveggen, inn i blodet og binde seg til hemoglobinet i de røde blodcellene. På samme måte kan karbondioksid (CO 2 ) i blodet trenge gjennom kapillærveggene, inn i alveolene, og pustes ut.

24 :: anatomi og fysiologi Kap. 7 Arterie Vene Tynn bronkiegrein En alveole omgitt av kapillærer O ² fra alveole til vene CO ² fra arterie til alveole Lufta vi puster inn, inneholder ca. 20 prosent oksygen. Når vi puster ut, er det ca. 16 prosent oksygen igjen, mens mengden karbondioksid har økt fra 0,03 prosent til ca. 4 prosent. Ellers består lufta av ca. 79 prosent nitrogen og 1 prosent andre gasser. Lungene fyller det meste av brystkassa og ligger i området fra øverste ribbein og ned til mellomgulvet. Andre organer som ligger i brystkassa, a, er hjertet, blodårer og spiserør. Lungehinna Hver lunge er omgitt av en lungehinne, som består av en dobbelt bindevevshinne med væske imellom. Den innerste delen av lungehinna er festet til lungene. Den ytterste delen er festet til innsiden av brysthulen og mellomgulvet. Mellom de to delene av lungehinna er det et svakt undertrykk, som holder lungevevet utstrekt. Væsken gjør at lungene glir lett mot innsiden av brysthulen når vi puster. Respirasjonsmuskler De musklene vi bruker når vi puster, kalles respirasjonsmuskler. Respirasjonsmusklene er mellomgulvet og ribbeinsmusklene. Når mellomgulvet trekker seg sammen, dras mellomgulvet ned mot magen, og høyden på brystkassa øker. Ribbeinsmusklene utvider brysthulen når de trekker seg sammen. Når brystkassa utvides ved hjelp av respirasjonsmusklene, skapes det et undertrykk som gjør at lufta strømmer ut til alveolene. Vi bruker musklene når vi pus- Tynn bronkiegrein delvis gjennomskåret Vene Arterie En alveole omgitt av kapillærer Gjennomskåret alveole Alveolevegg Lungehinnen er dobbel og ligger rundt lungene. Vi bruker muskler når vi puster inn. Det er mellomgulvet og ribbeinsmuskler. 201

25 ter inn, og innånding regnes derfor som den aktive delen av respirasjonen. Når musklene slapper av igjen, puster vi ut. Utåndinga er dermed den passive delen av respirasjonen. Når vi har pusteproblemer eller driver med sterk fysisk aktivitet, kan det være nødvendig å ta i bruk hjelpemusklene i hals, rygg og mage. Voksne puster ca. 15 ganger i minuttet i hvile (respirasjonsfrekvens), store barn ca. 20 og spedbarn ca. 40 ganger per minutt. Ved hver innånding puster voksne ca. en halv liter luft. Med jevne mellomrom tar vi dype åndedrag og fyller lungene helt med luft, for eksempel når vi gjesper. Det er respirasjonssenteret i hjernestammen som regulerer respirasjonen. Siden respirasjonsmusklene kan styres bevisst, er det mulig å holde pusten en kort tid. Men økt karbondioksidinnhold i blodet vil påvirke respirasjonssenteret og føre til at vi begynner å puste igjen. Når vi er fysisk aktive, foregår det mer forbrenning i cellene. Det fører til økt behov for oksygen til cellene og behov for å kvitte seg med den økte mengden karbondioksid. Når respirasjonssenteret registrerer økt innhold av karbondioksid i blodet, sendes det beskjed til respirasjonsmusklene om å arbeide raskere og kraftigere.

26 Blodet sirkulerer i blodårene i kroppen for å frakte oksygen, næringsstoffer og hormoner til cellene, og frakte avfallsstoffer fra cellene. I tillegg er blodet viktig for å forsvare kroppen mot infeksjoner, og det deltar i kroppens temperaturregulering og væskebalanse. Hjertet pumper blodet ut i blodårene. Sirkulasjonsorganene består av hjertet blodårer og blod

27 En voksen person har omtrent 5 liter blod. Blodet er flytende. Det består av blodceller, som utgjør ca. 45 prosent, og plasma, som utgjør ca. 55 prosent av blodmengden. Vi har tre forskjellige typer blodceller: røde blodceller, hvite blodceller og blodplater. De ulike blodcellene har ulike oppgaver. Blodcellene produseres i den røde beinmargen i knoklene. Per mm 3 blod er det ca. 5 millioner røde blodceller, ca. 7 tusen hvite blodceller og ca. 300 tusen blodplater. Blodcellene har begrenset levetid, og det produseres derfor nye blodceller hele tiden for å erstatte de døde. De røde blodcellene frakter oksygen til cellene. Inni de røde blodcellene er det et jernholdig protein, hemoglobin, som oksygenet fester seg til. Når blodet passerer tett inntil lungeblærene i lungene, binder oksygenet fra lufta i lungeblærene seg til hemoglobinet. Blod med mye oksygen har en lyserød farge. Når blodet senere passerer celler rundt om i kroppen, gir hemoglobinet fra seg oksygen til cellene. Blod med lite oksygen har en mørkerød farge. De hvite blodcellene er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjoner. De oppdager og uskadeliggjør fremmede mikroorganismer, for eksempel influensavirus. I tillegg kan de ødelegge kroppens egne celler som har forandret seg til kreftceller. Blodplatene er med på å stanse blødning. Hvis du skjærer deg og blør, vil blødningen etter en stund stoppe. Da er det blodplatene som har klumpet seg sammen og tettet igjen hullet i den blodåra som ble skadet. Ved større skader på en blodårevegg vil det i tillegg til sammenklumpingen av blodplater starte en prosess som får blodet til å levre seg. Dette kalles å koagulere. Blod uten blodceller kalles plasma. Plasmaet består av 90 prosent vann. Resten er proteiner (plasmaproteiner), næringsstoffer, avfallsstoffer og salter, som gir plasmaet en gulaktig farge. Plasmaproteinene har flere viktige oppgaver. En type plasmaprotein,

28 globulin, deltar i kroppens forsvar mot infeksjoner. En annen type, fibrinogen, er nødvendig for at blodet skal koagulere. Noen plasmaproteiner binder til seg næringsstoffer som skal fraktes i blodet. Disse kalles albuminer. Avfallsstoffer som fraktes i blodet, er blant annet karbondioksid og urinstoff. Det er også mange forskjellige salter i plasmaet, for eksempel natrium og kalium. På overflaten av de røde blodcellene er det noen kjennemerker, antigener, som bestemmer hvilken blodtype vi har. De ulike blodtypene er A, B, AB og O (null). Blodtype A har én type kjennemerke, og blodtype B har en annen type kjennemerke. Blodtype AB har både kjennemerket fra blodtype A og B. Blodtype O har ikke noe kjennemerke på overflaten. I tillegg til kjennemerkene er det antistoffer i plasmaet. Antistoffer er et slags motstoff som vil reagere mot «feil» type blodcelle ved å klumpe dem sammen og dermed gjøre dem ubrukelige. For eksempel er det antistoffer mot blodtype B hos en som har blodtype A. Hvis vi trenger blodoverføring, må vi derfor få blod med samme blodtype som vi selv har. Det er også andre faktorer som har betydning ved blodoverføring. Et eksempel er rhesus. Ca. 85 prosent av befolkningen har rhesus i blodet. De er det vi kaller rhesus positive eller rhesus +. Blodårene danner et stort nettverk av rør som finnes overalt i kroppen. Vi har tre hovedtyper blodårer som har litt ulike oppgaver. Hovedtypene er pulsårer, arterier, som frakter blod fra hjertet, hårrørsårer, kapillærer, der utveksling av stoffer mellom blod og celler foregår, vener, som frakter blodet tilbake til hjertet.

29 Arteriene frakter blod fra hjertet. Den største arterien går ut fra hjertet og heter aorta. Blodet blir pumpet ut i aorta med høyt trykk, blodtrykk, og derfor har disse blodårene tykkest vegger. I veggen i en arterie er det elastisk bindevev og glatt muskulatur. Det elastiske bindevevet gjør at arteriene kan utvide seg når hjertet pumper blod ut i dem. Vi kjenner dette som puls. Fra arteriene går blodet videre inn i kapillærer. Kapillærene er de tynneste blodårene. De danner et mønster som ligner et nett. Veggen på kapillærene har bare ett lag med celler, og er derfor så tynne at stoffer kan passere fra blodet ut til vevet, og omvendt. I den første delen av kapillærene vil oksygen og plasma med næringsstoffer presses ut av kapillærene. I den siste delen av kapillærene vil både karbondioksid og andre avfallsstoffer fraktes inn i kapillærene. Det er mange forhold som påvirker denne prosessen. Blodtrykket er en av dem. Når oksygen og næringsstoffer presses ut av kapillærene, følger det væske med. Mye av denne væsken suges inn igjen i kapillærene, men noe blir liggende igjen i vevet. Denne væsken fanges opp av lymfeårene, som ligger spredt rundt i kroppen. Væsken kalles lymfe. Hvis det har kommet mikroorganismer inn i vevet, blir disse med lymfen som fanges opp i lymfeårene. De minste lymfeårene samler seg i større lymfeårer, som går gjennom lymfeknuter. I lymfeknutene filtreres lymfen, og mikroorganismene uskadeliggjøres av de hvite blodcellene som ferdigutvikles der. Når lymfeknutene arbeider med å uskadeliggjøre mikroorganismer, kan vi kjenne at de er større enn vanlig. Vi kaller det hovne lymfeknuter. Lymfeårene samles til slutt i en stor lymfeåre, som tømmer lymfen i øvre hulvene like før hjertet. Milten, mandlene og brisselen er også en del av lymfesystemet som har

30 som oppgave å ferdigutvikle noen av de hvite blodcellene. Milten har også andre oppgaver, som å være lager for røde blodceller, bryte ned utslitte, røde blodceller, og produsere stoffer som hjelper noen av de hvite blodcellene med å fagocytere. Se side 102 om fagocytose. Fra kapillærene går blodet videre inn i vener. Venene er de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet. Venene er store, men de har tynne vegger. I venene er blodtrykket lavt. På grunn av det lave trykket trenger venene hjelp til å få blodet tilbake til hjertet. Et viktig hjelpemiddel er veneklaffene. Veneklaffene opptrer parvis og ser ut som svingdører som bare åpner seg én vei. Når blodet har kommet gjennom et par veneklaffer, kan det ikke renne tilbake i venen. Et annet hjelpemiddel for å få blodet tilbake til hjertet, er muskel-vene-pumpen. Når for eksempel vener i leggen skal frakte blodet tilbake til hjertet, hjelpes blodet mot hjertet ved at muskler i leggen strammes og presser venen sammen. Blodet blir på denne måten presset oppover mot hjertet.

31 Blodet går rundt og rundt i hele kroppen. Det er blodårer overalt, og den lengste avstanden mellom en blodåre og en celle er én millimeter. Det tar ca. ett minutt for blodet å pumpes en runde i kroppen. Kretsløpene deles i to: det store kretsløpet og det lille kretsløpet. I det store kretsløpet frakter blodet oksygen og næringsstoffer til alle cellene i kroppen og tar med seg avfallsstoffer fra cellene. I det lille kretsløpet kvitter blodet seg med karbondioksid til lungeblærene og henter oksygen fra samme sted. Kretsløpene står i forbindelse med hverandre i hjertet. I det store kretsløpet fraktes det oksygenrike blodet fra venstre hjerte kammer ut i aorta og sprer seg ut i arterier og kapillærer. I kapillærene skjer utveksling av oksygen og næringsstoffer til cellene, og avfallsstoffer fraktes ut av cellene. Blodet samles igjen i vener og fraktes til to hulvener, en fra øvre del av kroppen og en fra nedre del. Disse kommer inn på hjertets høyre side. I det store kretsløpet er blodet i arteriene oksygenrikt, og blodet i venene er oksygenfattig. Det lille kretsløpet, også kalt lungekretsløpet, er kretsløpet mellom hjerte og lunger. Det oksygenfattige blodet fra hele kroppen pumpes fra høyre hjertekammer gjennom lunge-arterien til lungekapillærene. Blodet gir fra seg karbondioksid til lungeblærene og henter oksygen fra dem. Blodet går så videre gjennom lungevenen og tilbake til venstre forkammer. Legg merke til at i det lille kretsløpet er blodet i arteriene oksygenfattig, og blodet i venene oksygenrikt.

32 Hjertets oppgave er å sørge for at blodet blir pumpet regelmessig ut i arteriene. Hjertet er på størrelse med en knyttneve. Det ligger bak brystbeinet, litt til venstre for midten av brysthulen. Utenpå hjertet er det en dobbel bindevevshinne som kalles hjerteposen. Mellom de to bindevevshinnene er det væske. Væsken i hjerteposen gjør at hjertet glir lett mot omgivelsene når det slår. Hjertet er bygd opp av hjertemuskelvev. En skillevegg deler hjertet i to helt atskilte halvdeler: høyre og venstre. Skilleveggen hindrer at blod fra de to halvdelene blandes. Både høyre og venstre side har to hulrom, et forkammer og et hjertekammer. Mellom forkammer og hjertekammer er det klaffer (seilklaffer). Det er også klaffer (lommeklaffer) der blodet går ut av hjertet. Klaffene hindrer blodet i å renne feil vei. Veggene i de fire kamrene har forskjellig tykkelse, avhengig av det arbeidet de skal utføre. I venstre hjertekammer er veggene nesten tre ganger så tykke som i høyre hjertekammer. Grunnen er at venstre hjertekammer skal pumpe blod til hele kroppen, mens høyre hjertekammer skal pumpe blodet bare til lungene, som ligger like i nærheten av hjertet.

33 Årene som frakter blod til hjertet, går inn i forkamrene. Til høyre forkammer kommer øvre og nedre hulvene med oksygenfattig blod fra hele kroppen. Til venstre forkammer kommer oksygenrikt blod fra lungene. Årene som frakter blod fra hjertet, går ut fra hjertekamrene. Fra høyre hjertekammer går lungearterien med oksygenfattig blod til lungene. Fra venstre hjertekammer går aorta med oksygenrikt blod til hele kroppen. Arteriene som fører blod til selve hjertemuskelen, kalles kransarterier. De får blod rett fra aorta og forgreiner seg til kapillærer overalt i hjertemuskelen. I høyre forkammer ligger et impulssenter som kalles sinusknuten. Fra sinusknuten går det signaler til alle hjertemuskelcellene om at de skal trekke seg sammen. Når vi hviler, skjer dette ganger i minuttet. Det kalles hjertefrekvens eller puls. Hjertet pumper ut omtrent 70 ml blod hver gang det trekker seg sammen. Når hjertemuskelvevet trekker seg sammen, presses blod ut av hjertet. Vi kaller det hjertets arbeidsfase, systolen. I arbeidsfasen lukker først seilklaffene seg slik at blodet ikke kommer tilbake til forkamrene. Deretter pumper hjertekamrene blod ut gjennom lommeklaffene.

34 Så lukker lommeklaffene seg for at blodet ikke skal komme tilbake til hjertekamrene. Hvis vi lytter på hjertet, kan vi høre to dunkelyder. Den første dunkelyden er når seilklaffene lukker seg, den andre er når lommeklaffene lukker seg. Når hjertemuskelvevet er avslappet, fylles hjertet på nytt med blod. Vi kaller det hjertets hvilefase, diastolen. Hjertemuskelen trenger også tilførsel av blod. Årene som frakter blod til og fra hjertet, kalles kransarterier. De ligger utenpå hjertet. Når en av disse årene tettes på grunn av en blodpropp, mister en del av hjertet blodforsyning, og det fører til hjerteinfarkt. Hvis det er trange årer på grunn av åreforkalkning (aterosklerose), fører det til hjertekrampe (angina pectoris).

35 Daglig skiller vi ut omtrent 1,5 liter urin. Mengden urin varierer, avhengig av hva du spiser og drikker, og hvor mye du svetter. Urinproduksjon foregår i nyrene, og utskilling av urin tar urinlederne, urinblæra og urinrøret seg av. Urinorganene består av nyrene urinlederne urinblæra urinrøret Vi har to nyrer, og de er omtrent 10 cm lange og ligger på hver sin side av ryggsøylen, på høyde med de nederste ribbeina. Nyrene er delt i to lag. Den ytterste delen kalles nyrebarken, og den innerste kalles nyremargen. Hver nyre består av ca. 1 million nefroner. Det er i nefronene urinen produseres. Hensikten med produksjon og utskilling av urin er å skille ut avfallsstoffet urinstoff og fremmede stoffer, for eksempel medisiner, å regulere mengden vann i kroppen, å regulere mengden salt i kroppen.

36 Menneskets blodmengde på ca. 5 liter sirkulerer normalt gjennom hjertet i løpet av et minutt. Ca. en fjerdedel av denne blodmengden, altså ca. 1 1/4 liter, vil i løpet av dette minuttet passere nyrene. Det vil si at i løpet av et døgn passerer mellom 1500 og 2000 liter blod. Blodet kommer fra aorta, gjennom de to nyrearteriene og inn i hver nyre. Her forgreiner blodet seg til ca. 1 million nefroner, der urinen produseres. Urinproduksjonen foregår ved at blodet først filtreres. Deretter suges de stoffene opp som kroppen ikke skal kvitte seg med. Resten sendes til nyrebekkenet og videre til urinlederne. Urinlederne skal føre urinen fra nyrene til urinblæra. Urinlederne er cm lange. Urinen fraktes gjennom urinlederne med bølgende muskelbevegelser (peristaltiske bevegelser) i den glatte muskulaturen som urinlederne er bygd opp av. De peristaltiske bevegelsene sørger for at urinen fraktes fra nyrene til urinblæra uansett hvilken stilling kroppen har. Urinlederne munner ut på baksiden av urinblæra. Urinblæra er elastisk, og størrelsen er avhengig av hvor fylt den er. Når vi har ca. en kvart liter urin i blæra, kjenner vi trang til å tisse. Men kniper vi igjen, klarer vi å holde på opptil en halv liter. Det er utvidelse av blæra som utløser vannlatingstrangen. Urinblæra lukkes av to ringmuskler: en indre av glatt muskulatur, som vi ikke bestemmer over, og en ytre av muskulatur, som er viljestyrt. Når vi tisser, trekker blæra seg sammen, og ringmusklene åpnes. Ved hjelp av den ytre ringmuskelen kan vi kontrollere vannlatingen. Når vi drikker mye, blir urinen lys fordi det da blir forholdsvis lite avfallsstoffer per desiliter urin. Hvis vi drikker lite, blir urinen mørkere fordi det blir mye avfallsstoffer per desiliter urin. Vi sier at urinen blir konsentrert. Morgenurinen er vanligvis mer konsentrert enn urinen utover dagen. Små barn kontrollerer ikke vannlatingen fordi nervene som styrer den, ikke er ferdig utviklet. Fra bunnen av urinblæra går urinrøret ut. Urinrøret er ca. 4 cm langt hos kvinner og ca. 20 cm langt hos menn. Veggene i urinrøret er bygd opp av glatt muskulatur, slik som urinlederne. Urinrøret fører urinen ut.

37 Nyrene sørger for at vi skiller ut vann, men passer samtidig på å ikke skille ut for mye. I løpet av et døgn får vi i oss vann både gjennom mat og drikke, og det dannes vann ved forbrenning av næringsstoffer i cellene. Det meste av vannet skiller vi ut gjennom urin, men vi skiller også ut vann gjennom avføring, når vi puster ut, og når vi svetter. Hvis det er for lite vann i kroppen, vil det antidiuretiske hormonet (ADH) sørge for at vi skiller ut mindre gjennom nyrene. Samtidig kjenner vi at vi er tørste og føler behov for å drikke mer. Er det for mye væske i kroppen, vil vi ha mindre ADH, og vi tisser mer. Etter et måltid som inneholder mye salt, vil saltet binde mye vann i kroppen, og vi tisser mindre. Etter noen timer vil kroppen reagere med å skille ut vannet, og vi tisser mer.

38 Fordøyelsen er den prosessen som skjer for at næringsstoffene i maten vi spiser, skal gjøres tilgjengelige for cellene i kroppen. Fra vi spiser maten til cellene kan nyttiggjøre seg den, blir den delt opp i sine enkelte bestanddeler. Fordøyelsen omdanner maten ved mekanisk oppdeling og kjemisk spalting. Den kjemiske spaltingen foregår ved hjelp av enzymer. Gjennom denne prosessen får maten en form som gjør at den kan suges opp fra tarmen og fraktes med blodet til cellene. Maten som skal fordøyes, består av karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler, sporstoffer og vann. Fordøyelsesorganene består av fordøyelseskanalen (munnhulen, svelget, spiserøret, magesekken, tolvfingertarmen, tynntarmen, tykktarmen, endetarmen) spyttkjertler bukspyttkjertelen leveren galleblæra

39 Fordøyelseskanalen er et rør som går fra munnhulen til endetarmen. Leveren, galleblæra, bukspyttkjertelen og spyttkjertlene ligger utenfor fordøyelseskanalen, men de deltar likevel i fordøyelsesprosessen. Bortsett fra munnhulen og spiserøret ligger alle fordøyelsesorganene i bukhulen. De fleste organene i bukhulen dekkes av bukhinna. Bukhinna bidrar til at organene i bukhulen glir lett mot hverandre. Bukhinna er en dobbel bindevevshinne med litt væske imellom. Den ytterste delen av bukhinna sitter fast på innsiden av bukhulen, mens den innerste delen dekker organene. Tennene deler opp maten og spyttet blandes inn og gjør maten bløt. Vi dytter maten bakover med tunga og svelgrefleksen utløses. Maten fraktes gjennom spiserøret til magesekken med bølgende muskelbevegelser. 216 Munnhulen med spyttkjertler I munnhulen biter vi over maten med fortennene og bruker tunga og kinnene til å dytte maten inn mellom jekslene, som deler opp maten. Fra de seks store spyttkjertlene som ligger nedenfor ørene, under tunga og i underkjeven, kommer det spytt som blandes med maten. Spyttkjertlene produserer spytt allerede før vi begynner å spise. Bare tanken på eller lukten av mat starter spyttproduksjonen. Spyttet har flere funksjoner. Spyttet inneholder et enzym som starter spaltingen av karbohydrater. Spyttet gjør maten bløt, slik at den blir lett å svelge. I tillegg har spyttet en rensende og bakterienedbrytende virkning på tenner og munnhule. Det produseres 3/4 1 liter spytt i døgnet. Svelget Når vi skal svelge, dytter vi maten bakover med tunga, svelgrefleksen utløses, og maten glir ned i spiserøret. Når vi svelger, stenges åpningen mot nesa med drøvelen, og strupelokket stenger for luftrøret. Dette skjer for at maten ikke skal komme feil vei. Noen ganger får vi likevel maten «i vranga». Grunnen til det er at vi svelger så raskt at strupelokket ikke rekker å lukke seg. Spiserøret Gjennom spiserøret føres maten til magesekken ved hjelp av peristaltiske bevegelser. De peristaltiske bevegelsene er små bølgebevegelser som oppstår ved skiftende sammentrekning og avslapning av spiserørets glatte muskulatur. De peristaltiske bevegelsene fører til at maten transporteres til magesekken uansett hvilken stilling kroppen har. Ved inngangen til magesekken er det en lukkemuskel som åpner seg når maten kommer. Spiserøret ligger bak luftrøret og er ca. 40 cm langt på en voksen person.

40 I magesekken blir maten tilsatt magesaft. Produksjon av magesaft stimuleres av både syn, lukt og smak. Det vil si at vi begynner å produsere magesaft lenge før maten kommer til magesekken. Magesafta inneholder enzymer, slim og saltsyre. Enzymene starter spaltingen av proteiner. Slimet beskytter mageslimhinna. Saltsyra gjør miljøet surt slik at bakterier ikke trives. Det produseres ca. 2 liter magesaft per døgn. Magesekken er bygd opp av tre lag glatt muskulatur som gjør at maten kan blandes kraftig. Hvor stor magesekken er, er avhengig av hvor mye mat det er i den. Det er individuelt hvor full den er før vi føler oss mette, men magesekken på en voksen kan romme opp til en liter. Når maten er ferdig eltet i magesekken, passerer maten gjennom en ringmuskel, portneren, før den kommer ut i tolvfingertarmen. Portneren åpner og lukker seg slik at maten kommer ut i tolvfingertarmen i små porsjoner. Det kan gå opptil 4 timer etter et måltid før magesekken er tømt. Tolvfingertarmen har fått navnet sitt etter lengden. Den er ca. bredden av tolv fingre. I tolvfingertarmen tilsettes galle, som produseres i leveren og lagres i galleblæra, og bukspytt, som produseres i bukspyttkjertelen.

41 Galle produseres i leveren og føres gjennom gallegangen til galleblæra, som ligger på baksiden av leveren. Her lagres gallen til det er bruk for den. Når det kommer fettrik mat i tolvfingertarmen, trekker galleblæra seg sammen slik at galle tømmes ut i tolvfingertarmen. Gallen deler opp fettet i maten (emulgerer) til små fettperler for at enzymene som skal spalte fettet, skal kunne virke. Gallen er grønn-brun. Når gallen kommer i tarmen, gjør den avføringen brun. Det produseres 1/2 1 liter galle per døgn. I tillegg til å produsere galle har leveren mange andre oppgaver. Gjennom levervenen mottar leveren næringsstoffene som er sugd opp i tarmen, og bearbeider dem før de sendes videre ut i kroppen. Leveren har også i oppgave å bryte ned giftstoffer som alkohol og medikamenter. Lever er også et lager for energi (glykogen), jern, vitamin A, D, K og B12. Bukspyttkjertelen er en kjertel som produserer både hormoner (blant annet insulin) og bukspytt. Bukspytt tømmes ut i tolvfingertarmen på samme sted som galle. Bukspyttet inneholder tre forskjellige enzymer, som spalter henholdsvis karbohydrater, proteiner og fett. I tynntarmen tilsettes tarmsaft fra slimhinna. Det produseres ca. 2 liter tarmsaft per døgn. Tarmsafta inneholder enzymer, som

42 utfører den siste spaltingen av karbohydrater og proteiner. Karbohydratene har da blitt spaltet til monosakkarider, og proteinene er spaltet til aminosyrer. Fettet er spaltet til fettsyrer og glyserol. Næringsstoffene er nå så små og har en form som gjør det mulig å suge dem opp i tarmen. Slimhinna i tynntarmen er sterkt foldet og har dermed en stor overflate, noe som gjør oppsugingen av næringsstoffer effektiv. For å øke overflaten enda mer er det tarmtotter på slimhinna. Hver tarmtott har blod- og lymfekapillærer som næringsstoffene suges opp i. Fettet suges opp i lymfeårene for å tømmes i blodet senere. Resten av næringsstoffene suges opp i blodet. Alt blodet fra tarmen samles i en stor vene som kalles portvenen. Portvenen fører blodet til leveren. Her blir næringsstoffene bearbeidet videre før de fraktes ut til alle cellene i kroppen. Det som ikke suges opp, blir med peristaltiske bevegelser ført videre til tykktarmen. Tynntarmen er 3 4 meter lang. Tynntarmen går over i den omtrent 80 cm lange tykktarmen nederst på høyre side av magen. Den første delen av tykktarmen kalles blindtarmen. Den ligger like under stedet der tynntarmen kommer inn i tykktarmen. Blindtarmen har et lite vedheng som kalles blindtarmsvedhenget. Når noen får blindtarmsbetennelse, er det vedhenget som er betent og fjernes. Tarminnholdet som kommer til tykktarmen, består av vann, salter og ufordøyelige matrester, for eksempel fiber. Vann og salter suges opp i blodet fra tykktarmen. De ufordøyelige matrestene er viktige for tarmfunksjonen fordi de stimulerer de peristaltiske bevegelsene som transporterer tarminnholdet videre i tarmen. Hvis tarminnholdet passerer langsomt gjennom tykktarmen, vil det suges opp for mye vann og avføringen blir hard (forstoppelse). Hvis tarminnholdet passerer for raskt gjennom tykktarmen, vil for lite vann suges opp, og vi får diaré. Mens tarminnholdet er i tykktarmen, er det en kraftig bakterievekst av blant annet kolibakterier. Bakteriene bryter ned tarminnholdet, og denne prosessen fører til at det dannes tarmgass. Hvor mye tarmgass som dannes, er avhengig av hva slags mat vi har spist. Bakteriene er også viktige i produksjon av vitamin K og B 12. K-vitamin har betydning for blodets levring, og B 12 deltar i dannelsen av røde blodceller.

43 Endetarmen er normalt tom. Når avføring kommer ned i endetarmen, får vi avføringstrang. Hvis vi ikke tømmer tarmen når vi har avføringstrang, vil avføringen gli tilbake til tykktarmen. I tykktarmen vil det suges opp mer væske, og vi risikerer å få forstoppelse. Endetarmen lukkes av to ringmuskler, en indre av glatt muskulatur, som vi ikke bestemmer over, og en ytre av muskulatur, som er viljestyrt. Avføringen består av ufordøyde matrester, bakterier, vann, salter, gallefargestoff og slim. Hvor ofte vi har avføring varierer, men som regel er det én gang i døgnet. Daglig mosjon, nok drikke og mat med nok fiber er viktig for regelmessig avføring.

44 Menneskets evne til å oppleve verden er individuell fordi vi utnytter sansene ulikt og tolker inntrykkene forskjellig. Enhver situasjon påvirker en eller flere av sansene. Ved tap av én sans blir andre sanser ofte bedre utnyttet. Den enkelte sans har spesialiserte sanseceller som registrerer inntrykk. Fra sansecellene ledes impulsene gjennom nerver til ulike sentre i hjernen, noe som gjør at vi oppfatter sanseinntrykket. Mennesket har følgende sanser: syn, hørsel, lukt, smak, følelse og likevekt. For at vi skal se, må lyset og det vi ser på, komme fram til sansecellene som registrerer inntrykkene. Synssansecellene er på netthinna, innerst i øyet. For at vi skal kunne oppfatte hva vi ser, må lysstrålene komme fram til netthinna. Synssansecellene sender nerveimpulser gjennom synsnerven til synssenteret i hjernen.

45 Vi skal følge lysets vei gjennom øyet. Hornhinna er det første lyset treffer. Hornhinna mangler blodårer og er helt gjennomsiktig. Når lyset treffer hornhinna, brytes det på grunn av hornhinnas runde overflate. Denne brytningen hjelper lyset på riktig vei innover i øyet. Øyekammeret ligger bak hornhinna og inneholder en væske som gir oksygen og næring til hornhinna. Lyset går rett gjennom. Pupillen er en åpning midt i regnbuehinna. Pupillen ser svart ut. Når det er lite lys, blir pupillen større for å slippe inn mer lys. Når det er mye lys, blir pupillen mindre for å begrense mengden lys som slippes inn i øyet. Forandring i pupillestørrelse skjer ved at regnbuehinna trekker seg sammen eller utvides. Lyset kan ikke komme gjennom regnbuehinna, men går gjennom pupillen. Fargen på regnbuehinna avhenger av hvor mye pigment det er. Mennesker med brune eller grønne øyne har mye pigment. Linsa er gjennomsiktig og kan forandre fasong. Ved hjelp av små tråder som er festet til en muskel, kan linsa bli rund eller avlang. Når linsa er rund, brytes lyset mye, og vi kan se skarpt på nært hold. Når linsa er avlang, brytes lyset mindre, og vi kan se skarpt på avstand. Glasslegemet ligger bak linsa og fyller opp rommet i resten av øyehulen. Glasslegemet er en geléaktig, gjennomsiktig væske som lyset går gjennom. Netthinna er målet for lysstrålene. På netthinna ligger over 100 millioner sanseceller som oppfatter lyset. Det er to typer sanseceller tapper og staver. Tappene er først og fremst samlet i den gule flekken. Tappene trenger mye lys for å reagere. Når det er nok lys, er det tappene som gjør at vi ser skarpt, og at vi kan skille farger. Når lysstrålene treffer den gule flekken, får vi det skarpeste bildet.

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 242 hjerte kapillæråre vene arterie Sirkulasjonssystemet. Figur 4.1.1c Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s.

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118

Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 hjerte kapillær- åre vene arterie Sirkulasjonssystemet. . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 jernatom O

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 8 Bevegelse

Figurer og tabeller kapittel 8 Bevegelse Side 158 Hodeskalle Kragebein Skulderblad Overarmsbein Brystbein Ribbein Virvelsøyle (ryggrad) Albuebein Spolebein Hoftebein Korsbein Håndrotsbein Mellomhåndsbein Fingerbein Lårbein Kneskjell Leggbein

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIOS 1 Biologi 1 Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s 196 organ: hjerne vev: nervevev celle: nervecelle organsystem: nervesystemet Kjennetegn ved de ulike vevstypene i

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen

Detaljer

Fordøyelsen og matintoleranse

Fordøyelsen og matintoleranse Fordøyelsen og matintoleranse Fra en oppgave i naturfag Eiker videregående skole 2008 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 1 Fordøyelse er de prosesser maten gjennomgår i kroppen for å nyttiggjøre

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner Side 222 Hjerne Figuren viser hjernehinnene med væske som beskytter sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet (SNS): Hjerne Ryggmarg Det perifere nervesystemet (PNS): Nerveceller utenfor SNS Nervesystemet

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning

Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning Disseksjon av hjerte Naturfag 1 Vår 08 NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen 1 Innledning Kroppen er et av de fineste maskinerier en kan tenke seg, samspillet mellom de ulike organene er nøye tilpasset. Barns

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... . Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s. 212 + + + + + + + + + + + + kjerne gliacelle akson Aksjonspotensialet hopper mellom gliacellene, og nerveimpulsen går raskere enn

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen Hva vinner du på å Slutte å røyke Røyketelefonen 800 400 85 Vil du slutte å røyke? På det spørsmålet svarer to av tre som røyker et tydelig JA! Det er dyrt, det irriterer andre, det er irriterende å være

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x)

Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x) Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x) Oppgave: (x) Reisverk holder kroppen oppreist og gir feste til organer Beskytte - gir mekanisk beskyttelse

Detaljer

Lytt til hjertet ditt

Lytt til hjertet ditt Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse

Detaljer

Astma- og KOLS-skole. Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom.

Astma- og KOLS-skole. Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom. Astma- og KOLS-skole Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom. Innhold Pusteorganets inndeling Anatomi Fysiologi Patofysiologi side 2-4 side 5-6 side 7 Øvre luftveier

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Mannens anatomi Av Maren og Sven Weum

Mannens anatomi Av Maren og Sven Weum Mannens anatomi Av Maren og Sven Weum Sammendrag Mannens ytre kjønnsorganer består av penis og pungen. Penis inneholder tre svamplegemer som fylles med blod når mannen får ereksjon. Det midterste svamplegemet

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere. fredag 10. desember 2004.

Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere. fredag 10. desember 2004. Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere fredag 10. desember 2004. Hver av oppgavene kan gi 12,5 poeng (2,5 poeng pr. delspørsmål) - dvs. 8 oppgaver gir totalt 100 poeng. Svar på 8 av oppgavene.

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

Kroppens struktur og funksjon

Kroppens struktur og funksjon Kroppens struktur og funksjon av Benjamin Latir Fye Kroppene våre har mange forskjellige størrelser og fasonger, men i bunn og grunn så er vi alle bygd på samme måte. Gjennom denne teksten skal vi snakke

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg D Y S F A G I Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg Afasiforbundet i Norge 1 Måltider skal være en glede. Men for mange mennesker er måltidene et angstfylt slit.

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Et aktivt liv for hund og katt

Et aktivt liv for hund og katt Et aktivt liv for hund og katt 2 Leddene er skjelettets hengsler Bevegelsesapparatet består av muskler, bein, brusk og leddbånd. Dette gir kroppen stabilitet til å stå støtt på fire bein, samtidig som

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI. 12.desember 2002

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI. 12.desember 2002 1 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI 1.desember 00 OPPGAVE 1 SIRKULASJON a) Hovedfunksjoner og egenskaper til ulike årer Arterier: Egenskaper: Tykke vegger med elastisk vev

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Rapport 3, Fiskens anatomi

Rapport 3, Fiskens anatomi Rapport 3, Fiskens anatomi Helena, Katrine, Jeanette Innledning: Hensikten med dette forsøket, er å finne ut hvordan de viktigste indre organene til en fisk ser ut, hvordan de fungerer og hvilke ulike

Detaljer

Eksamen. Innføring i medisin for ikke-medisinere MFEL 1010. Lørdag 4. Juni 2005.

Eksamen. Innføring i medisin for ikke-medisinere MFEL 1010. Lørdag 4. Juni 2005. Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere MFEL 1010 Lørdag 4. Juni 2005. Hver av oppgavene kan gi 12,5 poeng (2,5 poeng pr. delspørsmål) - dvs. 8 oppgaver gir totalt 100 poeng. Du må ha 65 poeng

Detaljer

HUDTYPER, HUDANALYSE OG. Ytre og indre påvirkninger av huden

HUDTYPER, HUDANALYSE OG. Ytre og indre påvirkninger av huden HUDTYPER, HUDANALYSE OG HUDTILSTANDER Ytre og indre påvirkninger av huden Mål for denne presentasjonen Du skal få en oversikt over og et innblikk i hudanalyse, hudtyper, hudtilstander og ytre og indre

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

4 Kroppen vår 4.1 Kroppen er bygd opp av celler

4 Kroppen vår 4.1 Kroppen er bygd opp av celler 4 Kroppen vår 4.1 Kroppen er bygd opp av celler 4.1.1 Like celler som samarbeider, kaller vi for vev. Muskelceller danner muskelvev, hudceller blir hudvev, osv. Hjertet og hjernen er to organer. De er

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Lysbilde 1 Vann for kroppen. Lysbilde 2 Vann for kroppen. Utdypende tekst:

Lysbilde 1 Vann for kroppen. Lysbilde 2 Vann for kroppen. Utdypende tekst: Lysbilde 1 Nest etter luft, er det vann kroppen klarer seg dårligst uten. Lysbilde 2 Trett, hodepine og lite opplagt? Prøv med vann! Du vil merke forskjellen. Et av de første tegnene på at du er dehydrert

Detaljer

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC)

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC) Pasientinformasjon om diagnosen Primær skleroserende cholangitt (PSC) Denne folderen er laget for deg som har fått diagnosen PSC og til dine pårørende Hva er primær skleroserende cholangitt (PSC)? Primær

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

Naturfag for yrkesfag

Naturfag for yrkesfag John Engeseth Odd Heir Håvard Moe Særtrykk fo BOKMÅL re nk le t Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL Naturfag for yrkesfag forenklet Harald Brandt Odd T. Hushovd

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden

Detaljer

Bekkenbunnstrening etter fødsel

Bekkenbunnstrening etter fødsel Bekkenbunnstrening etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Gjenopptrening av bekkenbunnen etter fødsel Graviditet og fødsel belaster bekkenbunnen fordi muskler, bindevev og nerver

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg

Detaljer

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens Ufrivillig vannlating eller urininkontinens på fagspråket er en tilstand hvor man ikke klarer

Detaljer

Behandling av de vanligste sykdommene

Behandling av de vanligste sykdommene Modul 5 Behandling av de vanligste sykdommene Vi bruker de kinesiske øre akupunktur punktene som er hovedsakelig tatt fra det mikrosomatope som føyer seg til teorien om tradisjonell kinesisk medisin Som

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

Bitterstern liten 10 ml

Bitterstern liten 10 ml Bitterstern liten 10 ml Bitterstern liten 10 ml 0121 Ingen forbindelse Urtedråper som kan forbedre fordøyelsen, redusere søtbehovet og øke utskilling av avfallsstoffer. Hvis maten ikke nedbrytes raskt

Detaljer

P 0036-04 13.02.2004. Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim

P 0036-04 13.02.2004. Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim Direktoratet for Naturforvaltning Tungasletta 2 7005 TRONDHEIM P 0036-04 13.02.2004 Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim OBDUKSJONSRAPPORT

Detaljer

BASF Coatings Safety Week. Luftveier

BASF Coatings Safety Week. Luftveier Luftveier 1 Luft Hva puster vi inn? Luften består av 78 % Nitrogen 21 % Oksygen 1 % Andre gasser Kroppens begrensninger Forsvarsystemets svakheter Smittsomma eller giftige partiklar Giftige gasser Høy

Detaljer