Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156

Transkript

1 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger deg da fra kapillærårene og ut i kroppsvevet. Vevet får en hevelse. Fagocyttene spiser så mikroorganismene.

2 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 158 bakterie antigen antistoff Antistoffer fra B-lymfocytt. Antigen og antistoff passer sammen som nøkkel i lås. antistoff T-lymfocytt bakterie antigen Bakterier har ulike antigener. T-lymfocytter har antistoffer i cellemembranen som passer til antigenet.

3 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 159 B-hukommelsescelle B-lymfocytt bakterie antigen antistoff fagocytt antigen på overflaten av en bakterie stimulerer B-lymfocytten B-lymfocytten deler seg samtidig som den produserer antistoff som frigjøres i blodet antistoffene binder sammen bakteriene til en klump en fagocytt spiser klumpen

4 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 160 T-undertrykkelsescelle T-hukommelsescelle T-lymfocytt T-hjelpecelle T-hukommelsescelle virusinfisert celle T-angrepscelle antigen på overflaten av en virusinfisert celle stimulerer T-lymfocytten til å differensiere seg T-lymfocytten differensieres til T-undertrykkelseceller, T-hjelpeceller og T-angrepsceller T-angrepscelle med antistoffer binder seg til en virusinfisert celle T-angrepscelle som lager hull i en virusinfisert celle

5 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 161 Beinmarg med stamceller Røde blodceller Hvite blodceller Blodplater Fagocytter - modnes i beinmargen T-lymfocytter - modnes i brisselen Lymfocytter B-lymfocytter - modnes i beinmargen Fagocyttene er den vanligste typen av hvite blodceller. Mellom % av de hvite blodcellene er fagocytter. Lymfocyttene utgjør bare % av de hvite blodcellene.

6 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 162 rød blodcelle hvit blodcelle kapillæråre Både fagocytter og lymfocytter kan presse seg gjennom porer i kapillæråren og ut i vevet.

7 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 163 kapillæråre lymfeåre kroppsvev vevsvæske a) Lymfesystemet består av brissel, lymfeårer, lymfeknuter og milt. b) Hvite blodceller beveger seg mellom kroppsvevet, sirkulasjonssystemet og lymfesystemet. c) I lymfeknutene finnes fagocytter og lymfocytter som sjekker innholdet i lymfen. Lymfeknutene har klaffer. lymfeknuter brissel milt lymfeårer klaffer b) beinmarg a) c)

8 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 164 a) b) c) antigen antigen antistoff antigen antistoff a) sykdomsbakterie med antigener på overflaten. b) svekket versjon av samme bakterie c) vaksine som lages av en sykdomsbakterie. Vaksinering Antistoff dannes Immun kropp vaksine av svekkete bakterier lymfocytt som danner antistoffer lymfocytter med antistoff - klar for å slå ned en infeksjon

9 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 165 blod serum blodceller og fibrinogen Serum er det som er igjen når blodcellene og fibrinogen har klumpet seg sammen (koagulert).

10 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s antall transplantasjoner nyrer (levende giver) nyrer (avdød giver) 535 hjerte lever bukspyttkjertel hjerte + lunger enkle lunger doble lunger øyceller Antall utførte transplantasjoner på Rikshospitalet (Kilde:

11 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 175 Bakterier kan du samle ved å klemme en teipbit mot en overflate. Teipen på rullen er steril.

12 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 176 utstryking av bakterier A C B ingen bakterievekst A, B, C = ulike antibiotikatabletter Bakteriereaksjon på tre forskjellige typer antibiotika. Bakteriene viser ingen reaksjon på type A, dvs. at de er resistente. Bakteriene er følsomme for type B, og de blir drept av type C.

13 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 178 objektglass blod Utstryking av blod.