Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus"

Aina Mikkelsen
9 år siden
Visninger:

1 Benmargskreft Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus

2 Oversikt Grunnleggende om blod og benmarg Fakta om benmargskreft Behandling Initial behandling Residivbehandling Støttebehandling Bivirkninger av behandlingen

3 Blodceller Nesten alle blodceller produseres i den røde benmargen Når stamcellen deler seg, blir det en uendret dattercelle og en celle som kan utvikle seg videre til: Lymfoid stamcelle: utvikles til B- og T-lymfocytter Myeloid stamcelle: utvikles til Røde blodceller Blodplater trombocytter Granulocytter

utvikle seg videre til: Lymfoid stamcelle: utvikles til B- og T-lymfocytter

5 Normalt benmargsutstryk

7 RØDE BLODCELLER Kjerneløse celler som inneholder hemoglobin, hvis viktigste oppgave er å frakte oksygen rundt i kroppen. Hver celle sirkulerer i rundt 120 dager. Det produseres 2,4 millioner celler per sekund for å erstatte de som dør. Produksjonen i benmargen stimuleres av hormonet erytropoietin, som produseres i nyrene.

Hver celle sirkulerer i rundt 120 dager.

8 NØYTROFILE GRANULOCYTTER % av de hvite blodcellene levetid på 2-3 dager Frigis fra benmargen > 1 million per sekund Beskytter især overflater (hud og slimhinner) mot invasjon og spiser bakterier

9 LYMFOCYTTER Deles inn i B-lymfocytter og T- lymfocytter. Reagere på mikroorganismer De strukturene lymfocyttene reagerer på kalles antigen Et antigen er vanligvis et stort molekyl. En mikroorganisme (eks. bakterie) har mange forskjellige antigen B- og T-lymfocyttene har reseptorer i cellemembranen som kan gjenkjenne antigen, disse kalles hhv B- og T-cellereseptor

antigen er vanligvis et stort molekyl. En mikroorganisme (eks.

10 Plasmaceller Plasmaceller er høyspesialiserte antistoffproduserende B- lymfocytter. De har sideforskutt rund kjerne og rikelig cytoplasma som med vanlige fargemetoder blir sterkt blåfarget. Plasmaceller finnes hovedsakelig i benmarg, milt og lymfeknuter. De utvikles fra B-lymfocytter.

De har sideforskutt rund kjerne og rikelig cytoplasma som med vanlige

11 Immunglobuliner (antistoffer) Normale plasmaceller produserer immunglobuliner (antistoffer) Vi trenger disse for å bekjempe infeksjoner. Plasmacellene produserer tunge kjeder og lette kjeder hver for seg, som etterpå setter seg sammen til å forme et helt immunglobulin. Immunglobulinene formes av en av fem ulike typer tunge kjeder (IgG, IgA, IgM, IgD og IgE) og en av to typer lettekjeder, nemlig kappa eller lambda.

Plasmacellene produserer tunge kjeder og lette kjeder hver for seg, som etterpå setter seg sammen til å

13 Benmargskreft Myelomatose Multiple myeloma en klon med plasmaceller som er blitt syke Mulige risikofaktorer Toksiske kjemikalier Stråling Forskjellige virussykdommer Liten økt familiær risiko Mest sannsynlig en tilfeldig oppstått forandring i den syke plasmacellens kromosomer

Stråling Forskjellige virussykdommer Liten økt familiær risiko Mest

14 Mitose

15 Cytogenetikk Man finner som regel cytogenetiske forandringer i de syke plasmacellene Vanlige forandringer t(4;14) del 13 del 17 t(11;14) t(6;14)

16 Epidemiologi Incidens ca 50 per mill per år Rundt 300 nydiagnostiserte i Norge per år 50 under 60 år hvorav bare 6 under 40 år 50 mellom år 100 pas < 65 år 200 pas > 65 år Median alder 72 år

17 M-komponent Produksjon av et enkelt monoklonalt protein (Mkomponenten) er et karakteristisk særtrekk ved myelomatose. M-komponenten er det immunglobulinet som blir produsert av de ondartede plasmacellene. Mengden av dette proteinet i blodet og delvis i urinen, er et indirekte mål på hvor mange myelomceller som er tilstede i kroppen på et gitt tidspunkt, altså en slags tumormarkør. Ved å måle denne kan man følge respons på behandling, evaluere restsykdom og tilbakefall

Mengden av dette proteinet i blodet og delvis i urinen, er et indirekte mål på hvor mange myelomceller som er

18 Serum Proteinelektroforese I blodet finnes det et utall med forskjellige proteiner Disse blir ved elektroforesen delt inn i flere fraksjoner. De normale immunglobulinene finnes for det meste i gammaregionen De forskjellige normale immunglobulinene er litt forskjellig fra hverandre i struktur og elektrisk ladning. Derfor vil de forme en større symmetrisk sone M-komponenten er produsert av en klon med plasmaceller, derfor er alle molekylene identiske og har samme elektriske ladning, de vil derfor synes som en spike i gammasonen

De normale immunglobulinene finnes for det meste i gammaregionen De forskjellige normale immunglobulinene er litt forskjellig fra

19 Bensykdom Receptor activator of nuclear factor- B ligand (RANKL) acts to stimulate osteoclast formation and activity leading to bone erosion, whereas dickkopf1 (DKK1) appears to inhibit osteoblasts, thus preventing repair of the lesions.

leading to bone erosion, whereas dickkopf1 (DKK1) appears

20 Mulige symptomer Tretthet og infeksjonstendens grunnet benmargssvikt Smerter fra skjelett patologiske frakturer Uvelhet og forvirring grunnet for mye kalk i blodet Hos enkelte nyresvikt grunnet utskillelse av toksiske lette kjeder i urinen

Uvelhet og forvirring grunnet for mye kalk i blodet Hos

21 Strategi ved diagnose Behandlingstrengende? Symptomer: Skjelettsmerter, slapphet, infeksjoner, forvirring, lammelser Organaffeksjon Anemi; benmargssvikt Osteolyse i skjelettet Truende tverrsnittslesjon Hyperkalsemi, nyresvikt, Avleiring av amyloid

22 Behandling Peroral melfalan og prednisolon brukt siden slutten av 60-tallet godt tolerert Høydose melfalan med autolog stamcellestøtte små lovende rapporter kom først på 90-tallet Senere år flere nye medikamenter Thalidomid Velcade Revlimid

23 Høydosebehandling med stamcellestøtte ( 65 år) Cy-VelDex: ( Cyclophosphamide iv 1 g/m 2 d. 1, Velcade 1,3 mg/m2 d. 1,4,8 og 11, Dexamethason 20 mg d. 1,2,4,5,8,9,11,12.) x 3 Respons, stabilisering Sendoxan høstekur (2g/m 2 ) G-CSF Høsting av stamceller fra blod (fryses) Reinfusjon av stamceller Høydose melfalan 200 mg/m 2

24 Residivbehandling Melfalan (Alkeran ) Talidomid (Thalidomide ) Bortezomib (Velcade ) Lenalidomid (Revlimid ) Bendamustin (Levact ) Kommer 2013: Pomalidomid Carfilzomib (Kyprolis ) Nesten alt blir gitt i kombinasjon med dexametason eller prednisolon

25 Støttebehandling Blodtransfusjoner Erytropoietin Bisfosfonater Antibiotika Granulocyttstimulerende medisin (Tevagrastim ) Intravenøs gammaglobulin Kvalmemedisiner Blodfortynnende medisin Smertestillende Fysioterapi Syrepumpehemmer

26 Bisfosfonater for å forebygge skjelettkomplikasjoner Pamidronat 30 mg iv månedlig (like godt som 90 mg). Zometa er alternativ. Obs tannstatus (osteonekrose)

27 Bivirkninger Dexametason og prednisolon Nevropati ved Velcade og Thalidomid

28 Dexamethason og prednisolon Syntetisk kortikosteroid (forkortet steroid) Normalt produsert av binyrene Steroider påvirker mange av kroppens funksjoner Reguleringen av karbohydrat, proteiner og fett Hemmer inflammatorisk, allergisk og normal immunrespons Brukes i behandlingen av en rekke sykdommer og tilstander

29 Effekt av steroider Undertrykker visse deler av immunsystemet og hemmer cytokiner (signalveier) Demper betennelse og hevelser ved å hindre hvite blodlegemer fra å migrere til betente områder Brukes til å redusere hevelse rundt svulster slik at det blir mindre smerter og andre symptomer hvis svulsten trykker på nerver Brukes i behandlingen av myelomatose sammen med de fleste medisiner Øker evnen til cellegift og immunmodulerende medisin til å ødelegge myelomcellene.

30 Bivirkninger av steroider Øker med lengden og dosen av behandlingen De fleste bivirkninger forsvinner gradvis etter at behandlingen er ferdig Økt infeksjonstendens både når det gjelder virus, bakterier og sopp Maskerer tegn til infeksjon Kan øke blodtrykket og gi ødemtendens i kroppen Dårligere sårtilheling Får blodsukkernivået til å stige Økt risiko for magesår Økt apetitt og vektøkning Evt kvalme, hikke Benskjørhet Muskelsmerter Økt risiko for å utvikle katarakt og glaukom Økt irritabilitet, humørsvingninger, personlighetsforandringer, søvnproblemer og depresjon

31 Nevropati Følelsesløshet, stikninger eller smerter i hender og/eller føtter Følelse av å gå på pute, grus i skoen Kjent bivirkning spesielt av Velcade og Talidomid, men kan også være en del av sykdomsbildet initialt Må rapporteres til legen og evt diskutere å redusere dosen eller bytte medisin Er delvis reversibelt Sørge for adekvat inntak av B-vitamin og magnesium

32 Målet for behandlingen er å oppnå en symptomfri tilstand med god livskvalitet av så lang varighet som mulig og med minst mulige bivirkninger av behandlingen.

33 Nordisk Myelomatose Studie Gruppe (NMSG) Startet i 1987, inkluderer nesten alle sykehus som behandler myelomatose i Norge, Sverige og Danmark

36 Livets dans

Like dokumenter

Dagens behandling av myelomatose i Norge og hvordan nye medisiner tas i bruk.

1 Dagens behandling av myelomatose i Norge og hvordan nye medisiner tas i bruk. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 2 Disposisjon Nasjonalt handlingsprogram