Anatomi og fysiologi

Transkript

1 Anatomi og fysiologi

2 Anatomi og fysiologi hva betyr det? Anatomi: Gresk= Ta ifra hverandre Læren om hvordan kroppen er satt sammen av ulike organer og vev.

3 Anatomi og fysiologi hva betyr det? Fysiologi: Gresk= physis-opphav, natur og logoskunnskap Læren om organene og organismens funksjoner

4 Det anatomiske språket

5 Det anatomiske språket Cranialt: Framover mot hodet= craniet Caudalt: Bakover mot halen. Hale=cauda Dorsalt: Opp mot ryggsiden Ventralt: Ned mot buksiden Lateralt: Utsiden. For eksempel utsiden av et ben Medialt: Innsiden Rostral: Mot nesen/snute.

6 Det anatomiske språket Medianplan: Deler kroppen inn i to symetriske halvdeler, høyre og venstre Sagitalplan: Alle plan parallelt til median- Planet Dorsalplan: Parallelt til dorsalflaten Transversplan: Snitt igjennom kroppen Eller organets lengdeakse Proximalt: Nærmest stammen Distalt: Lengst vekk fra stammen

7 Bevegelsesapparatet

8 Knokkelsystemet Kraniet: Hodeskallen Halsvirvler: Kalles cervikalvirver. Cervix= hals. De fleste pattedyr har 7 halsvirvler. Forkortes C1-C7. Brystvirvler: Kalles torakalvirvler. Torax= brysthule. Antall varierer fra dyreart til dyreart. Alltid like mange brystvirvler som ribbein. Forkortes T1-T(13-18). Hund 13, hest 18.

9 Knokkelsystemet Lendevirvler: Kalles lumbarvirvler. Forkortes L1-L(5-6). Korsbenet: Kalles sacrum. Består av flere sammenvokste ryggvirvler, og binder ryggraden til bekken og halevirvler. Forkortes S1-S(3-5), men er sammenvokst. Halevirvler: Kalles caudalvirvler. Cauda=hale. Meget varierende antall

10 Knokkelsystemet Sacrum= korsben Bekken

11 Knokkelsystemet Ribbein: Costae. Like mange ribbein som brystvirvler. Festes til disse dorsalt. Består av to deler: Øverste del er bein nedre del er brusk. Brystbein: Sternum. Ligger ventralt i medianplan. Bruskdelen av ribbeina festes til dette.

12 Knokkelsystemet Frambein: Bygget opp av 4 hoveddeler: 1. Skulderblad: Scapula 2. Overarm: Brachium 3. Undearm: Antebrachium 4. Tær: Phalanger Satt sammen av 3 hovedledd: 1. Skulderledd 2. Albueledd 3. Håndledd: Carpus

13 Knokkelsystemet Hos hest er tåleddene også av betydning: 1. Framkne: Carpus 2. Kodeledd 3. Kronledd 4. Hovledd Hesten går på ei tå og tåleddene blir derfor viktigere enn hos rovdyr som for det meste har 5 tær.

14 Knokkelsystemet Bakbein: Bygget opp av 4 hoveddeler: 1. Bekken 2. Lårben 3. Skinnlegg 4. Tær Satt sammen av 3 hovedledd 1. Hofteledd 2. Kneledd 3. Haseledd

15 Knokkelsystemet Hos hest er det de samme tåleddene på bakben som på frambein

16 Muskelanatomi Definisjon muskel: Fibre som springer ut fra bein eller andre muskelfibre. De har også tilhefting til bein eller andre muskelfibre. Ved sammentrekning av fibrene får man bevegelse av kroppsdeler eller organer. Glatt muskel: Ikke viljestyrt. Finnes i indre organer. Tverrstripet muskulatur: Viljestyrt. Beveger kroppsdeler og ytre organer.

17 Muskelanatomi Muskelens oppbygning: Muskelen består av muskelceller også kalt muskelfibre. I tillegg er det nerver, blodkar og bindevev

18 Muskelanatomi Muskler på stammen: Består av tre lag: 1. Overflatiske muskler 2. Mediale/midtre muskler 3. Dype muskler Hovedfunksjoner: 1. Overflatisk: Knyttet til huden- Gir rykninger i huden. 2. Mediale: Hovedfunksjon å holde spesielt frambein fast til stammen.

19 Muskelanatomi 3. Dype: Viktige for pustefunksjon. Stabilisering av hode, nakke og rygg. Holde innhold i buken på plass

20 Muskelanatomi Fram- og bakbein muskler: Hovedfunksjon: Strekke og bøye benet Alle ledd har sine strekke- og bøyemuskler Strekkemusklene kalles extensorer og bøyemusklene kalles flexorer Extensorer: Utspring på oversiden av leddet, tilheftning på undersiden. Når muskelen trekkes sammen (kontraherer), strekkes leddet. Ex: Triceps en extensor for albueledd.

21 Muskelanatomi Flexorer: Også utspring på oversiden, og tilheftning på undersiden av leddet. Når disse musklene trekkes sammen vil leddet bøyes. Ex: Biceps er en flexor for albueledd Triceps

22 Muskelfysiologi Kontraksjon er muskelens hovedfunksjon!! Når en muskel kontraherer (trekker seg sammen) skapes bevegelse. Når en muskel strekkes eller slapper av igjen går bevegelsen i revers

23 Muskelfysiologi Actin og myosin er navn på muskelfibre som er hovedaktører i en muskelkontraksjon

24 Muskelfysiologi Hva får muskelen til å kontrahere? Actin Myocin