Anatomi. Organsystemer Skjelettsystemet. Funksjonell muskelanatomi. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd)

Transkript

1 Anatomi Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Funksjonell muskelanatomi Plan retninger og bevegelser Musklene på overeks. Musklene på truncus Musklene på undereks. Nervesystemet Oppbygning Funksjon Organsystemer Skjelettsystemet

2 KNOKLER SKJELETTETS OPPGAVER Rørknokler Korte knokler Flate knokler lårbeinet handrot / fotrot skulderbladet, brystbein Reisverk og festepunkter Beskyttelse av viktige organer Vektstenger og akser Mekaniske funksjoner Uregelmessige knokler ryggvirvler Lager røde blodceller i rød benmarg Viktig saltlager Ikke mekaniske funksjoner Skjelettet De viktigste knoklene Navn på knokler Os.. Overextremiteten: Trunkus: Underextremiteten: Radius (Spolebeinet) Ulna (Albubeinet) Humerus (overarmsbeinet) Scapula (Skulderbladet) Clavicula (Kravebeinet) Columna vertebralis (Ryggraden / virvelsøyla) Costae (Ribbene) Sternum (Brystbeinet) Sacrum (Korsbeinet) Pelvis (Bekkenet) Femur (Lårbeinet) Patella (kneskåla) Tibia (Skinnebeinet) Fibula (Leggbeinet) Talus (Fotrotsbein) Calcaneus (Hælbeinet)

3 TYPER LEDD Bindevevsforbindelser 1. Bånd og mellombenshinner (Syndesmoser) 2. Sømmer (Suturer) Bruskforbindelser 1. Hyalinbrusk (Synkondrose) 2. Fiberbrusk (Symfyse) Synovialledd(ekte ledd) leddspalte og leddbrusk (hyalin brusk) leddkapsel og leddhule Synovialvæske og synovialhinne EKTE LEDD OG LEDDBEVEGELSER Stramme ledd svært liten bevegelse Frie ledd en-, to-og treakseteledd Typer frie ledd Hengselledd Dreieledd Salledd Eggledd Kuleledd Bevegelsesakse = den aksen en knokkel beveger seg rundt under en bevegelse Navn på ledd Art. Overextremiteten: Håndledd Albueleddet ( (Humero-ulnar leddet) Underarmen (Radio-ulnar leddet) Skulderleddet (Gleno-humeralleddet) Skulderbuen (inkluderer Scapula og Clavicula) Trunkus: Mellomvirvelskiveledd og bueledd ( 24 virvler i Columna) Ribbe leddene Underextremiteten: Hofteleddet (art. coxa) Kneleddet (art. genus) Ankelleddet (art. talocruralis) Vristleddene LEDDETS STØTTEMEKANISMER Leddflatens utforming (kongrurens) Menisker/leddlepper Leddbånd Leddkapsel Muskulaturen rundt leddet

4 OPPBYGNING AV MUSKEL Muskelbuk Muskelfasikler bunter av muskelfibre Muskelfibre bunter av myofibriller Myofibriller sarkomerer i serie Myofilament Sarkomer aktin og myosin mellom to Z-skiver epimysium perimysium endomysium Oppbygging av muskel Muskel-glidning glidning (kontraksjon) UTSPRING-FESTE Utspring: På den knokkelen som normalt er i ro under kontraksjon av muskelen Eller: nærmest kroppens sentrum Feste: På den knokkelen som normalt beveges under kontraksjon av muskelen Eller: lengst fra kroppens sentrum

5 Hva kan en muskel gjøre? Fiberretning og form En muskel kan bare gjøre en ting; prøve å forkorte seg Spoleform Segmentert Sagtannet Fiberretning og form Ensidig fjærformet Tosidig fjærformet Multippel fjærform Hvorfor fjærform? Anatomisk tverrsnitt Fysiologisk tverrsnitt

6 Muskel kontraksjon Kraft MUSKELENS ROLLE I BEVEGELSE Isometrisk Konsentrisk Eksentrisk Agonist - hovedbeveger Antagonist - motsatt virkning Synergist - hjelpebeveger Stabilisator Eksentrisk Isometrisk Konsentrisk -muliggjør bevegelse ved å holde de kroppsdelene som ikke beveges Hastighet Impulsveien Motorisk hjernebark SENTRALNERVESYSTEMET (CNS) Motoriske forhornsceller i ryggmargen 2. Hjerne består av hjernen og ryggmargen. Det er omgitt og beskyttet av ben på alle kanter. Hjernen er beskyttet av knoklene i skallen, mens ryggmargen beskyttes av ryggsøylens knokler. 3. Albueleddet

7 Nervesystemet Sentralnervesystemet Nervesystemet Sentralnervesystemet Det perifere nervesystemet DET PERIFERE NERVESYSTEMET Består av alle nervene som går ut av sentralnervesystemet og leder elektriske impulser mellom kroppen og CNS Det er 31 par spinalnerver som går ut i fra ryggmargen og hver av disse nervene innerverer en bestemt del av kroppen Motorisk enhet En motorisk nervecelle og alle muskelfibrene den har kontakt med Alle fibre i en motorisk enhet er av samme type Antall fibre i en enhet varierer fra 4-5 til flere hundre Små enheter gjør finmotoriske bevegelser Store enheter gjør grovmotoriske bevegelser

8 Reflekser Reaksjon på et bestemt irritament uavhengig av vilje. kontroll på lavt nivå MUSKEL- OG SENESPOLER Muskelspoler måler hastighet og lengde i muskulatur ved for rask strekk av muskulaturen sørger muskelspolen for kontraksjon i muskelen (strekkerefleks) Seneorganet (senespolen) måler kraften som muskelsenen utsettes for mest sensitiv for aktiv kontraksjon blir kraften for stor sørger bl.a. senespolen for at muskelen slapper av (refleks) Refleksbue Reseptor Sensorisk neuron (afferent) Refleks senter Motorisk neuron (efferent) Effektor organ (muskel) Nervesystemets funksjonelle oppdeling Nervesystemet er kroppens kommunikasjonsnett. Vi kan dele det opp i to funksjonelle hoveddeler: Det autonome nervesystem Det somatiske nervesystem

9 Funksjonelle hoveddeler Nervesystemet oppsummering: Nervesystemet Det somatiske nervesystemet Motorisk Sensorisk Det autonome nervesystemet Sympatikus ( gass, noradrenalin) Parasympaticus ( brems, acetylkolin) CNS Hjerne og ryggmarg PNS Spinalnerver og nerver Somatisk Motorisk Sensorisk Autonomt Sympatisk Parasymp. Anatomiske navn Antall utspring og fester Biceps = to hoder Triceps = tre hoder Anatomiske navn Posisjon og plassering Anterior(frem, foran) Ventralt (foran) Superior(øverst, over) Medialt (nærmest midtlinjen) Posterior(bak, bakenfor) Dorsalt(bak) (dorsi = rygg) Inferior(nederst, under) Lateralt(mot siden) Quadriceps = fire hoder Proksimalt = nærmest trunkus Kranialt = oppover, mot hodet Distalt = lengst fra trunkus Kaudalt = nedover, mot halen

10 Anatomiske navn Størrelser og dybde Den Anatomiske utgangsstilling Major (den store) Longus(den lange) Longissimus(den lengste) Eksternus(utvendig) Minor(den lille) Brevis(den korte) Latissimus(den bredeste) Internus(innvendig) 1. Oppreist 2. Hælene sammen 3. Tærne fremover 4. Håndflatene fremover 5. Hodet fremover Plan Sagitalplan deler kroppen i en høyre og en venstre side Frontalplan deler kroppen i en fremside og en bakside Transversalplan deler kroppen i en øvre og en nedre del Akser Sagitalakse en akse i sagitalplanet går fra forsiden til baksiden Frontalakse ligger i frontalplanet går fra side til side Longitudinellakse går ovenfra og ned i kroppen

11 Bevegelser Bevegelser Fleksjon = bøyebevegelse Abduksjon = bevegelse ut til siden Rotasjon rundt en longitudinell akse Ekstensjon = strekkebevegelse Adduksjon = bevegelse mot midten Pronasjon (innoverdreining av underarmen ) Supinasjon (utoverdreining av underarmen ) Plantarfleksjon (bevegelse i ankelleddet mot fotsålen i sagital retning) Dorsalfleksjon (bevegelse i ankelleddet mot fotryggen i sagital retning) + Lateral fleksjon = bøye til siden + (Sirkumduksjon sirkelføring, distale ende beskriver en sirkel)