IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7

Transkript

1 KANDIDAT 5501 PRØVE IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Emnekode IDR301 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :00 Opprettet av Digital Eksamen 1/7

2 1 Generell informasjon IDR Emnekode: IDR300 Emnenavn: Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Dato: Varighet: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Merknader: Dette er en eksamen, hvor oppgave 1 og oppgave 2 vektes 90% av total karakteren og oppgave 3 vektes 10% av total karakteren (Merk: pga. illustrasjonene i oppgave 2 strekker den seg over to sider) Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 IDR300/ Oppgave 1 a). Gjør rede for oppbygning og funksjon til følgende strukturer i ryggsøylen (Columna vertebralis): Cerwikalvirvler (halsvirvler), Thorakalvirvler (brystvirvler), Lumbalkvirvler (bukvirvler), og Discus intervertebralis (mellomvirvelskive). b). Hvilke muskler er ansvarlige for ekstensjon (strekking) og lateralfleksjon (sidebøying) av ryggsøylen? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. c). Skulderleddet (Articulatio Humeri) og hofteleddet (Articulatio Coxae) er begge kuleledd. Gjør rede for oppbygningen til disse to ledd, der du spesielt har fokus på likheter og ulikheter. d). Hvilke muskler i skulderleddet (Articulatio Humeri) er spesielt ansvarlige for fleksjon/bøyning (= ventralfleksjon) og ekstensjon/strekking (= dorsalfleksjon)? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. e). Hvilke muskler i hofteleddet (Articulatio Coxae) er ansvarlige for abduksjon (utoverføring) og adduksjon (innoverføring). Gjør også rede for musklenes utspring og feste. A. Ryggsøylen består av totalt 33 virvellegmer eller ryggvirvler. Hvert virvellegme har to tverrtagger og en ryggtagg. Her skal jeg gå nærmere inn på de vanligste virvellegmene i ryggsøylen. Cerwikalvirvler (halsvirvler): Vi har 7 halsvirvler i ryggsøylen. Disse virvlene har to tverrtagger og en ryggtagg. Her har vi også mellomvirvelhull, hvor nerver går ut til kroppen og virvellhull hvor nerver gå igjennom ryggsøylen (nedover). Mellom hver virvel er det bruskvev som virker som en "støtdemper" på ryggsøylen når kroppen beveger seg. Ryggtagger og tverrtagger er også festepunkt for muskler. Thorakalvirvler (brystvirvler): Ryggsøylen består av 12 thorakalvirvler. Disse virvlene har også to tverrtager og en ryggtagg. Mellomvirvelhull, virvellhull og bruskvev finnes også i disse virvelllegmene. Disse virvlene er tildels kraftigere og tåler mer støt enn halsvirvlene. Ryggtaggene peker skrått nedover for å unngå at 2/7

3 ryggsøylen og overkroppen skal få for mye bakoverføring. her er også ryggtaggene og tverrtaggene muskelfester. Lumbalvirvler (bukvirvler): Ryggsøylen består av 5 bukvirvler. Disse virvlene er de kraftigste og tåler mye belastning. Disse består også av tverrtagger, ryggtagger, mellomvirvelhull, virvelhull og har bruskvev mellom hvert virvellegme. Bruskvevet er tildels hardt på utsiden og mer mykt inni for å virke dempende. Ryggtaggen og tverrtaggene på hvert virvellegme er også her fester for musklene. Mellomvirvelskive: Mellomvivelskive er som sagt bruskvevet som er mellom virvlene nedover på ryggsøylen. Dette er "støtdempere" og består av en hard utside, men har en bløt indre kjerne. B. M. Erector Spina (den store ryggstrekkeren) Utspring: Korsbein, alle lumbalvirvlene og de to nederste thorakalvirvlene og hoftekammen. Feste: Den fester seg i alle ribbene (costa), brystbeinet og bakhodebeinet og går fra ryggtagg til ryggtagg oppover på ryggsøylen. Virkning: Virkningen til erector spina er ekstensjon i ryggsøylen, som er tosidig kontraksjon og lateralfleksjon som er ensidig kontraksjon. C. Et kuleledd karakteriseres ved at det er svært bevegelig i forhold til hengselledd som vi finner i kneleddet og albueleddet. Dette er ledd som kalles synnovialledd eller også ekteledd. I et kuleledd finner vi et leddhode, som i skulderleddet vil være øvre del av humerus (overarmsbeinet) og i hofteleddet vil være øvre del av femur (lårbein). Det har en leddskål hvor leddhodet går inn i. Her er det også leddreseptorer og leddkapsel som gjør kuleleddet dypere (spesielt i hofteleddet). I mellom leddhodet og leddskålen i begge ledd finner vi synnovialvæske som på en måte smører leddene og rundt her er en synnovialhinne. I beggeledd finner vi også ligamenter og bursaer (slimposer), som er med på å holde leddet på plass. Dette er likheter i skulder og hofteleddet. Det som er spesielt er at skulderleddet er mer bevegelig enn hofteleddet. Det er fordi leddskålen i skulderleddet kun dekker 1/3 del av leddhodet, i motsetning til hofteleddet hvor leddskålen dekker mer av leddhodet på femur. I hofteleddet er det også tykkere og kraftigere ligamenter eller sidebånd, for å holde på plass leddet og for å unngå skader. I leddene er det også bursaer (slimposer) som virker på friksjonen i leddene. D. Fleksjon i skulderleddet M. Pectoralis Major Utspring: 1-6 costa (ribber) og brystbein Feste: Øvre del av humerus. Virkning: Hovedsaklig adduksjon i skulderleddet, men er også med på fleksjon/bøyning i skulderleddet. M. Deltiodeus (deltamuskelen) - består av en fremfre, bakre og midtre del. Her snakker jeg om den fremfre delen som er med på fleksjon. Utspring: Kragebein og skulderblad Feste: Øverst på utsiden (lateralt) av humerus. Virkning: Her er den fremfre delen med på fleksjon i skulderleddet. M. Biceps brachii - hører til albueleddet men er med på fleksjon i skulderleddet. Utspring: Bicepsknuten og ravnenebbet Feste: Øvre del av humerus Virkning: Er med på fleksjon i skulderleddet. Ekstensjon i skulderleddet M. Latissimus Dorsi Utspring: Bakside av korsbein, bakside av hoftebein og nederst i ryggsøylen. Feste: Øvre del av humerus på baksiden. Virkning: Kalles "skimuskelen", ekstensjon i skulderleddet. M. Triceps brachii - hører til albueleddet men er med på ekstensjon i skulderleddet. Utspring: Tricepsknuten og medialt på scapula (skulderbladet) på baksiden. Feste: Albueknoken, øverst på ulna. Virkning: Er med på ekstensjon i skulderleddet. E. 3/7

4 Abduksjon i hofteleddet Glutealmuskulaturen (Gluteus maximus, gluteus minimus og gluteus medius) Utspring: bakside av hoftekammen Feste: øvre del av femur tildels lateralt (yttersiden). Virkning: blant annet abduksjon i hofteleddet. medius er en viktig stabilisator. Adduksjon i hofteleddet Adduktorene Utspring: Sittebeinsknuten og symfysen Feste: nedover langs femur på innsiden. Virkning: innoverføring/adduksjon i hofteleddet. 3 IDR300/301 01/12-16 Oppgave 2 - første del a). Hvilke muskler brukes i fremskyv-fasen (se bildet over, høyre bein fra beinet er bak til det føres fremover)? Ha kun fokus på ankelledd, kneledd og hofteledd. Angi også musklenes utspring og feste. b). Hvilke muskler brukes i fraspark-fasen (se bildet over, venstre bein fra beinet er fremme til det føres bakover)? Ha kun fokus på ankelledd, kneledd og hofteledd. Angi også musklenes utspring og feste. 4/7

5 A. Fremskyv fasen Hofteleddet M. Iliopsoas (psoas major, psoas minor og Ilicus) Utspring: Nederst i ryggsøylen (T12 - L4) og fremside av hoftekamm. Feste: øverste del av femur Virking: fleksjon/bøyning i hofteleddet. Kneleddet Hamstringsmuskulaturen Utspring: øvre del av femur (lårbeinet) Feste: øvre del på begge sider av skinnebeinet. Virkning: Fleksjon i kneleddet i fremskyv fasen (og ekstensjon i hofteleddet i den andre fasen) M. Quadriceps (recuts femoris, vastus lateralis, vastus medialis og vastus intermedius) Utspring: øvre del av femur Feste: går foran og under patella og fester seg øverst på skinnebeinet. Virkning: (ekstensjon i kneleddet i den andre fasen) fleksjon i hofteleddet - OBS kun rectus femoris som jobber i fremskyv fasen. Ankelleddet M.tibialis anterior Utspring: Lateralt på øvre del av tibia Feste: Under foten på innsiden. Virkning: Dorsalfleksjon, "stå på hæl" bevegelse. Lander på hæl i fremskyv fasen. Fraspark fasen Hofteleddet Glutealmuskulaturen (gluteus maximus, gluteus minimus og gluteus medius). Utspring: bakside av hoftekammen Feste: øvre del av femur tildels lateralt (yttersiden). Virkning: Ekstensjon i hofteleddet under fraspark fasen. Kneleddet M. Quadriceps (recuts femoris, vastus lateralis, vastus medialis og vastus intermedius) Utspring: øvre del av femur Feste: går foran og under patella og fester seg øverst på skinnebeinet. Virkning: ekstensjon i kneleddet i fraspark fasen Hamstringsmuskulaturen Utspring: øvre del av femur (lårbeinet) Feste: øvre del på begge sider av skinnebeinet. Virkning: ekstensjon i hofteleddet i fraspark fasen. Ankelleddet M. Gastrocnenimus Utspring: Nedre del av femur på begge sider. Feste: går med akillessenen og fester seg i hælbeinet. Virkning: Plantarfleksjon, som også er en "stå på tå" bevegelse som virker i fremskyv fasen M. Soleus Utspring: Øvre del av leggbein og skinnebein Feste: fester seg også i hælbeinet Virkning: Virker også som en plantarfleksjon, og er en "stå på tå" bevegelse. 5/7

6 4 IDR300/301 01/12-16 Oppgave 2 andre del c). Hvilke muskler brukes i armheving (se bildet over)? Ha fokus på albue- og skulderleddet i eksentrisk fase (ned) og konsentrisk fase (opp). d). Det kreves muskelarbeid for å stabilisere overkroppen i begge faser. Hvilke muskler er viktige med tanke på overkroppsstabilitet? Angi også musklenes utspring og feste. C. Det er viktig å huske på at det er mange av de samme musklene som er med på å jobbe i både den eksenstriske fasen (bremsefasen) og den konsentriske fasen (jobbe-fasen). Enkelte muskler jobber bare mer eller annerledes i disse to fasene. Albueledd M. Triceps Brachii brukes mest i den konsentriske fasen, men virker også bremsende i den eksentriske fasen. M. Biceps brachii er også med på spesielt den konsentriske fasen under armheving. Denne står får fleksjon i skulderleddet. Skulderledd M. Pectoralis major er med å jobber i den eksentriske og konsentriske fasen og står for fleksjon og adduksjon under armheving. I tillegg brukes også fremside av M. deltiodeus under armheving. D. M. Transversus abdominis Utspring: hoftekammen og 7-12 costa (ribber) Feste: går over i en bindeversplate på den ene siden. Befinner seg under M. rectus abdominis. Virkning: er med på å stabilisere truncus /ryggsøylen, øker buktrykket og hjelper under overdreven utpust. Transversospinale system. Utspring: tverrtaggene Feste: 1-6 ryggtagger høyere opp på ryggsøylen Virkning: Stabiliserer ryggsøylen M. erector spina jobber også med stabilitet i ryggsøylen. 6/7

7 5 IDR300/301 01/12-16 Oppgave 3 Gjør kort rede for følgende mekaniske prinsipper og gi konkrete eksempler fra idretten hvor disse prinsipper anvendes: Kraftmoment Enarmet vektstang prinsipp Parabel Strømninger Treghetsmoment/rotasjonshastighet Kraftmoment Dette er hvor mye kraft som utvikles i musklene. Eksempel her kan være en armcurl hvor omdreiningspunktet vil være ved albuen og kraftmomentet vil avgjøres av vekten på manualen og lengden på vektarmen. Enarmet vektstangprinsipp Her kan vi ta utgangspunkt i en person som henger i en ribbevekk og skal løfte beinene fremfor seg. Da vil omdreiningspunktet lige i hoften. Kraftmomentet vil påvirkes av hvor lang vektstangen er. Her vil vekststangen være beina. Det vil være lettere å løfte beina med knekk i kneleddet enn med helt strake bein. Ved strake bein må vi generere mer muskelkraft for å få løftet "vektstanga" En parabel En parabel er en optimal bevegelsesbane for et legeme eller en gjenstand. Et eksempel her kan være et kulekast hvor personen hiver en kule og prøver å oppnå en fin bevegelsesbane på kulen for å få den lengst mulig. 45 grader er en optimal parabel. Strømninger Strømninger forekommer i luften og kan være luftmotstand mot et legeme eller en gjenstand. Det kan for eksempel være nå vi sparker en fotball, så vil ballen bli påvirket av tyngdekraften som trekkes mot jorden og strømninger i luften. Det kan være motstrømininger som også kalles motvind. Visst ballen treffes på høyre side og roterer, vil strømningene på den ene siden presse ballen mot venstre. Også i V-stil på skihopp vil strømningene gå senere under skiene enn over skiene, hvor det vil oppstå et sug eller drag. Treghetsmoment/rotasjonshastighet Dette handler om at jo fortere en gjenstand roterer, jo mer stabilt vil gjenstanden eller legemet være i luften eller på bakken. Et eksempel kan være turn hvor det skal tas en fremoversalto. Her er det viktig å få med armene i satsen og ha en gd rotasjonshastighet. 7/7