Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Kandidat-ID: 1100 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 (vektes 20 %) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 3 (vektes 10 %) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Emnekode IDR301 Vurderingsform IDR301 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :03 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 12 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE IDR300 26/ Emnekode: IDR300/301 Emnenavn: Kroppsøving del 3 Dato: Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Ingen Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 2 av 12

3 2 OPPGAVE Oppgave 1 (vektes 70 %) a). Gjør kort rede for oppbygning av ryggsøylen (Columna Vertebralis). b). Hvilke muskler er spesielt ansvarlige for rotasjon av ryggsøylen? Gjør også rede for muskelens utspring og feste. c). Hvilke muskler er ansvarlige fleksjon (bøyning) og ekstensjon (strekking)av ryggsøylen? Gjør også rede for muskelens utspring og feste. d). Hvilke muskler i skulderleddet (Articulatio Humeri) er spesielt ansvarlige for abduksjon (= utoverføring) og adduksjon (= innoverføring)? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. e). Hvilke muskler i albueleddet (Articulatio Cubiti) er ansvarlige for fleksjon (bøyning)? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. f). Hvilke muskler i hofteleddet (Articulatio Coxae) er spesielt ansvarlige for fleksjon (bøyning) og ekstensjon (strekking). Begrunn svaret ved å angi muskelgruppens utspring og feste. g). Gjør kort rede for oppbygning av kneleddet (Articulatio Genus). Ha fokus på følgende strukturer og hvilken funksjon disse har i kneleddet; leddbånd (sidebånd), korsbånd, menisk, bursa. h). Hvilke muskler i kneleddet (Articulatio Genus) er ansvarlig for fleksjon (bøyning). Gjør også rede for musklenes utspring og feste. i). Hvilke muskler i ankelleddet er ansvarlige for plantarfleksjon («stå på tå bevegelsen»)? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 1a) Ryggsøylen består av 33 virveler. 7 cervikalvirvler (halsvirvler) - atlas og axis (C1 og C2) sørger for ja og nei bevegelsene. her er det hull for arteriene i tverrtaggene. 12 thorakalvirvler (brystvirvler) - Her er det leddflater på tverrtaggene for ribbene. ryggtagger her fungerer særlig mot for mye bakoverhelling (hyperekstensjon) 5 lumbalvirvler (bukvirvler) - de største som tåler mest belastning. 5 i korsbeinet 4 i halebeinet. Vi har en S-krumning i ryggsøylen som gir stabilitet, IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 3 av 12

4 en virvel består av virvellegeme som danner fremsiden av ryggsøylen og den har 2 leddflater både oppe og nede på legemet som danner bueledd med mellomvirvelskivene av brusk. Som gjør at vi kan ha bevegelse i ryggsøylen. mellomvirvelskivene er skiver av brusk med en indre bløt kjerne, de fungerer som støtdempere i ryggen. ryggtagger har som funksjon å motvirke bakoverhelling (hyperekstensjon) og er muskelfeste for forskjellige muskler. vi har også tverrtagger. de fungerer som leddflater i den thorakale delen og som muskelfester. mellomvirvelhull for spinalnervene, virhelhull for spinalnerver. Oppgave 1B) Transversospinale system * M. rotatoris * M. multifidis * M. semispinalis Ustpring: tverrtagger Feste: ryggtagg 1-6 høyere oppe. funksjon: ensidigkontrasksjon fører til rotasjon av ryggsøylen mot motsatt side. todisig kontraksjon hadde ført til stabilisering (fiksering) av ryggsøylen og assisterer i ekstensjon av ryggsøylen, men vi fokuserer på rotasjon her. M. obliquues externus abdominis utspring: 7 første ribbene feste: hoftekam og seneplate funksjon: dreier ryggsøylen mot motsatt side M. obliquues internus abdominis utspring: hoftekam og leddbånd mellom ribbene og hoftekammen. feste: nederste to ribber og seneplaten under rectus abdominis. funksjon: dreier ryggsøylen mot samme side. transversospinale system er viktigst iforbindelse med rotasjon, men obliquuene er med når de dreier ryggsøylen. M. erector spinae hjelper med litt rotasjon når den har en ensidig kontraksjon. Oppgave 1C) Ekstensjon i ryggsøylen: M. erector spinae utspring: korsbein, hoftekam og de nederste ryggvirvelene (alle lumbalvirvlene og de to nederste thorakalvirvelene) feste: alle costa, ryggtagger (går fra ryggtagg til ryggtagg, særlig i thorakale del) og tverrtagger. helt opp til bakhodebensknuten. funksjon: tosidig kontrasksjon fører til ekstensjon i ryggsøylen. ensidig kontraksjon fører til lateralfleksjon og rotasjon mot samme side. fokuserer på ekstensjon her. Muskelen ligger rett ved ryggsøylen. Det kan nevnes at det transversospinale systemet assisterer litt i ekstensjon av ryggsøylen ved tosidig kontraksjon. Fleksjon: IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 4 av 12

5 M. rectus abdominis Utspring: 5-7 costa og brystbenets spiss, feste: rett ved symfysen på underlivsbenet. (fremre del av hoftebenet) funksjon: fleksjon i ryggsøylen. Oppgave 1D) Abduksjon (utoverføring) i skulderledd: midtre del av M. deltoideus: utspring: clavicula (kragebeinet) og scapula (skulderblad) feste: øvre del av humurus (lateralt). funksjon: midtre del er ansvarlig for abduksjon. bakre del for ekstensjon og fremre del for fleksjon av skulderleddet. fokuserer på abduksjon her. Adduksjon: M. pectoralis major Utspring: brystbenet, 1-6 costa, clavicula, litt rectuskjeden på rectus abdominis. feste: øvre del av humurus, medialt. funksjon: innoverføring (adduksjon) i skulderleddet Oppgave 1E) Fleksjon i albueleddet: M. biceps brachii Utspring: scapula Feste: felles senefeste på øvre del av radius. Funksjon: fleksjon i albueleddet. M. brachialis utspring: midtre del av humurus feste: øvre del av ulna. funksjon: viktigste bøyer i albueleddet. Oppgave 1F) Fleksjon i hofteledd M. iliopsoas består av tre muskler. M. psoas major M. psoas minor M. iliacus utspring: M. psoas major fra 1-4 øverste lumbalvirvler og tolvte (nederste) thorakalvirvel, M. psoas minor fra tolvte (nederste) thorakalvirvel. og iliacus fra fremsiden av hoftebenet. feste: fester seg på øvre del av femur medialt. funksjon: fleksjon i hofteleddet. M. rectus femoris er en av musklene i M. quadriceps femoris. og er den eneste av de 4 som går over både kneleddet og hofteleddet. IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 5 av 12

6 utspring: lateralt på hoftebena. feste: på og under patella i form av lig. patella. øverst på tibia. funskjon: fleksjon i hofteledd og ekstensjon i kneleddet. fokuserer på fleksjon i hofteleddet her. Ekstensjon i hofteledd glutealmuskelatur består av: M. gluteus maximus M. gluteus medius M. gluteus minimus utspring: bakside av korsbeinet, bakside av hoftebena, og baksiden av halebeinet. feste: øvre del, lateralt på femur. funskjon: ekstensjon i hofteleddet. som vi fokuserer på. samt abduksjon (utoverføring), innover- og utoverrotasjon. hamstrings består av følgende muskler: M. biceps femoris M. semitendonosus M. semimembranosus utspring: alle har utspring fra undersiden av hoftebenet. sittebensknuten. feste: øverst på tibia og fibula.(dorsalt) går på baksiden av låret. funksjon: ekstensjon i hofteleddet og fleksjon i kneleddet. fokuserer på ekstensjon av hofteleddet her. Oppgave 1G) Kneleddet er et ekte ledd (synovialledd) har tre forskjellige ledd. Det er leddet mellom den distale delen av femur og den proksimale delen av tibia. som er et hengselledd. det er også et hengselledd mellom proksimale delen av fibula og den distale den av femur, og et dreieledd mellom fibula og tibia. leddbånd (sidebånd): er 2 ligamenter, et ligger lateralt på kneleddet og et ligger medialt på kneleddet. de forhindrer abduksjon og adduksjon i kneleddet. altså det mediale leddbåndet forhindrer at kneleddet beveger seg for mye lateralt og det laterale leddbåndet forhindrer for mye bevegelse medialt. korsbånd: er to ligamenter inni selve kneleddet. som går på tvers. fra femur til tibia. forhindrer at kneleddet beveges for langt bak- eller forover. menisk: to menisker inni kneleddet, består av bruskvev. den mediale er halvmåneformet mens den laterale er sirkelformet. er til som støtdempere (fyllmasse) og gjør at kneleddet passer godt på hverandre. bursa: er fettputer som ligger over patella, under patella og på patella, det er altså tre stykker. de tar for støt. Oppgave 1H) Fleksjon i kneleddet: hamstrings består av følgende muskler: M. biceps femoris M. semitendonosus IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 6 av 12

7 M. semimembranosus utspring: alle har utspring fra undersiden av hoftebenet. sittebensknuten. feste: øverst på tibia og fibula. funksjon: ekstensjon i hofteleddet og fleksjon i kneleddet. fokuserer på fleksjon av kneleddet her. M. sartorius Utspring: lateralt på hoftebenet. feste: øverst og medialt på Tibia funksjon: fleksjon av hofte og fleksjon av kneledd.fokuserer på kneleddet her. hamstringsmusklene er hovedmuskelene. men sartorius er også med i fleksjon av kneleddet. oppgave 1I) M. soleus utspring: fibula hodet og øvre del av tibia feste: akillessenen på hælbenet. funksjon: plantarfleksjon av ankelleddet. (stå på tå) M. gastrocnemius Utspring: Nedre del av femur, dorsalt. Feste: akillessenen på hælbenet funksjon: plantarfleksjon i ankelleddet. (stå på tå) IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 7 av 12

8 3 OPPGAVE Oppgave 2 (vektes 20 %) a). Ta utgangspunkt i øvelsen ovenfor (dype knebøy), bilde A. Hvilke muskler vil være sentrale i denne øvelsen i henholdsvis den konsentriske og eksentriske fasen? Ha fokus på hofte- og kneleddet. b). Gjør rede for utspring og feste til de musklene (som du fant i oppgave a) som skaper bevegelse over hofte- og kneleddet. c). Ta utgangspunkt i øvelsen ovenfor (benk press), bilde B. Hvilke muskler vil være sentrale i denne øvelsen i henholdsvis den konsentriske og eksentriske fasen? Ha fokus på skulder- og albueleddet. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 2A) Konsentriske fasen: Når mannen er på vei opp igjen. Kneleddet: M. quadriceps femoris IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 8 av 12

9 består av følgende muskler: M. rectus femoris M. vastus lateralis M. vastus medialis M. vastus inter-medius funksjon: ekstensjon i kneleddet. disse musklene vil ekstendere kneleddet i den konsentriske fasen. og bremse i den eksentriske fasen. Hofteleddet: gluteus muskelatur M. gluteus maximus M. gluteus medius M. gluteus minimus funskjon: ekstensjon i hofteleddet. som vi fokuserer på. samt abduksjon (utoverføring), innover- og utoverrotasjon. glutealmuskelaturen vil her ekstendere hofteleddet (gluteus maximus er spesielt viktig her) og stabilisere hofteleddet (gluteus medius er en viktig stabilisator) hamstrings består av følgende muskler: M. biceps femoris M. semitendonosus M. semimembranosus funksjon: ekstensjon i hofteleddet og fleksjon i kneleddet. fokuserer på ekstensjon av hofteleddet her. I den konsentriske fasen vil disse musklene ekstendere hofteleddet sammen med gluteal muskelaturen. den vil ikke flektere kneleddet i dette tilfellet. siden gravitasjonskraften gjør den jobben for oss i denne øvelsen. eksentriske: De samme musklene som i den konsentriske fasen, bare at de virker bremsende. oppgave 2B) Kneleddet: M. quadriceps femoris består av følgende muskler: M. rectus femoris M. vastus lateralis M. vastus medialis M. vastus inter-medius utspring: øverst på femur unntatt rectus femoris som har utspring lateralt på hoftebenet. feste: fester seg på og over patella, øverst på tibia, i form av lig. patella. funksjon: ekstensjon i kneleddet. (rectus femoris er med i fleksjon av hofteleddet.) Hofteleddet: gluteus muskelatur M. gluteus maximus IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 9 av 12

10 M. gluteus medius M. gluteus minimus utspring: bakside av korsbeinet, bakside av hoftebena, og baksiden av halebeinet. feste: øvre del, lateralt på femur. funskjon: ekstensjon i hofteleddet. som vi fokuserer på. samt abduksjon (utoverføring), innover- og utoverrotasjon. hamstrings består av følgende muskler: M. biceps femoris M. semitendonosus M. semimembranosus utspring: alle har utspring fra undersiden av hoftebenet. sittebensknuten. feste: øverst på tibia og fibula.(dorsalt) går på baksiden av låret. funksjon: ekstensjon i hofteleddet og fleksjon i kneleddet. fokuserer på ekstensjon av hofteleddet her. Oppgave 2C) Konsentriske fasen Skulderleddet: M. pectoralis major bredt grep, er innoverføring av skuldleddet og fleksjon. pectoralis major vil være en hovedmuskel i denne øvelsen. M.deltoideus (fremre del) fremre del av deltoideus er med i fleksjon av skulderleddet. M. biceps brachii (øvre del) den øvre delen av biceps brachii er med i fleksjon av skulderleddet. her tenker jeg altså ikke på fleksjon av albueledd. Albueleddet: M. triceps brachii Triceps brachii er muskelen som sørger for ekstensjon i albueleddet. som vi ser skjer her i den konsentriske fasen. Uspring: det lange hodet fra tricepsknuten på scapula, de to andre har utspring øverst på humurus, på den dorsale siden. feste: fester seg på albueknoken øverst på ulna. muskelen ligger på den dorsale siden av humurus. eksentriske fasen: samme muskler som i den konsentriske fasen er med her og bremser bevegelsen nedover. Jeg fikk inntrykk av at det ikke ønskes utspring og feste på oppgave 2c. hvis det skulle være med, så har jeg skrevet det på triceps brachii, de andre har jeg allerede gått gjennom tidligere i besvarelsen. IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 10 av 12

11 4 OPPGAVE Oppgave 3 (vektes 10 %) Gjør kort rede for de mekaniske prinsipper knyttet til: Sats uten og med svikt Newtons 1. lov Stillings- og bevegelsesenergi (ta utgangspunkt i et konkret eksempel) V-stilen i skihopp «Å ligge på hjul» på sykkel Gyroprinsippet Skriv ditt svar her... BESVARELSE Sats uten og med svikt: sats med svikt, vil si at det er et sats før selve hoppet (bevegelsen). denne satsen innebærer en bevegelse nedover, hvor musklene som inngår i bevegelsen settes på strekk. dette utløser strekkreflekser i musklene som aktiverer flere motoriske enheter (større deler av musklene) og vil naturligvis føre til økt kraftutvikling. som da utløses i hoppet som blir høyere og lengre enn hvis vi skulle ha hoppet uten svikt. sats uten svikt er da altså feks. et hopp uten den forberedende bevegelsen nedover. newtons 1. lov: Et legeme som ikke blir påvirket av ytre krefter vil fortsette sin bevegelse i en rett linje og med konstant fart, eller forbli i ro. Stillings- og bevegelsesenergi: eksempel: ski hvis du går opp en bakke med ski, bygger du opp stillingsenergi (potensiell energi) som utløses når du renner ned, den stillingsenergien blir da bevegelsesenergi (kinetisk energi). stillingsenergien du har bygd opp ved å gå høyt opp fører da til en bevegelse nedover som er bevegelsesenergi. bevegelsesenergien går gradvis over i varme pga friskjon med snøen (underlaget) og luftmotstand. du varmer altså opp luften og underlaget med din bevegelse. når all energi har gått over til varme stopper bevegelsen. all stillingsenergi har da blitt til bevegelsesenegi og igjen til varme. V - stilen i skihopp. når man hopper på en slik måte. går lufta raskere på oversiden av skiene enn på undersiden. dette fører til at man får et sug, et drag, oppover mot der hvor luftmotstanden er lite. (altså over skiene) og de vil kunne hoppe lengre siden lufte assisterer dem med å dytte de opp. Å ligge på hjul: jeg tror dette betyr at man gjør kroppen så lite som mulig, og legge seg ned mot sykkelen for å ha minst mulig overflate. dette vil minske luftmotstand mot kroppen og føre til mindre nedbremsning. hvis man sitter rett opp vil lufta treffe hele kroppen og påvirke den med en kraft bakover mot bevegelsesretningen. IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 11 av 12

12 som vil virke bremsende. noe som syklister ikke ønsker. å gjøre seg liten vil minske luftmotstanden og derfor gi mer fart. man kan også ligge bak en annen syklist for å minske luftmotstand og for å kjøre i varmere spor som fører til mindre friskjon mellom din sykkel og underlaget. gyroprinsippet: en gjenstand i fritt svev, eller i kontakt med underlaget, er mer stabil når den roterer. feks det er mye lettere å holde seg på en sykkel når den er i bevegelse. når hjulene roterer. enn når den står stille. og en rugby ball fly stabilere når man gir den rotasjon. IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Page 12 av 12