Foten roten til alt vondt?

Transkript

1 Foten roten til alt vondt? Hege Erichsen Godheim Idrettsfysioterapeut Løp- og Idrettsklinikken Program Funksjonell anatomi og biomekanik Rygg Bekken benlengdeforskjell Knær Naviculare dropp Artrose/slitasje gikt knær, forfot Ganganalyse Såler sko Øvelser Achilles Ryggen 1

2 Anatomi Hvirvelsøylen består av 7 nakke hvirvler, 12 bryst hvirvler og 5 korsrygg hvirvler, samt korsben og haleben I frontal plan er hvirvelsøylen rett og symetrisk, hvis feil kalles dette scolioser I sagitalplanet er hvirvelsøylen S-formet. Kyfosene er tilstede ved fødsel, mens lordosene utvikles etterhvert. Hvirvelsøylen Krumninger i sagitalplanet, sett fra siden: 4 krumninger; hals, bryst, buk og bekken disse holder seg også i liggende stilling krumningene er til for å holde kroppen stabil med minst mulig muskelarbeid den sterkeste krumningen er i lumbalen - korsryggen Hvirvelsøylen Lengden på virvelsøylen varierer fra individ til individ, men er mindre enn lengden på bena Lengden variere også etter tid på dagen ca 2 cm høyere like etter at man har stått opp enn om kvelden pga belastning i oppreiststilling, økning av krumningene pga slapp musklatur, sammentrykking av mellomvirvelskivene med årene avtar lengden pga økning av krumningene og reduksjon av mellomvirvelskivene 2

3 Bekken 3

4 Anatomi Korsbenet danner bekkenet sammen med iliumene (bekkenhalvdelene) - dermed blir bekkenets bevegelser avgjørende for ryggsøylens stilling. Hvis ene bekkenhalvdelen står lavere på den ene siden enn den andre må ryggsøylen følge med, med en kompensasjon høyere opp. Under normal gange, løfter og senker vi vekselsvis høyre og venstre bekkenhalvdel, ubevisst kompenserer vi med bevegelse i ryggen slik at øynene forblir vannrett. Synker ned på venstre hofte løfter venstre ben, løfter også venstre skulder og motsatt. Spina iliaca anterior superior Spina iliaca posterior superior Rotasjoner Reel benlengdeforskjell Funksjonell benlengdeforskjell Muskulær ubalanse Bekken 4

5 Anatomi Knærene - Skjelettet i kne regionen består av femur, tibia og patella. Femur, lårbenet danner hofteleddet med caput femoris til hoftebuen og distalt kneleddet med de to femurkondylene til tibia, skinnebenet. Patella, kneskjellet er et sesambein som er innleieret i senen til m. quadriceps femoris på forsiden av kneet. Varus / Valgus Mediale femurkondyl er alltid større enn den laterale gir en fysiologisk valgus (Q-vinkelen)i frontalplanet. Q-vinkelen er vinkelen mellom en linje fra tuberositas tibiae til sentrum av patella og en linje fra sentrum av patella til spina iliaca anterior superior. Normalt er Q-vinklen større hos kvinner(12-16) enn menn (8-10), en vinkel over 20 er patologisk. Varus Leggen har innoverbøyd stilling. Skjevstilling som svarer til beinstillingen hos hjulbeinte. Valgus Leggene spriker ut fra midtlinjen. Skjevstilling som svarer til beinstillingen hos kalvbeinte. Den mediale vinkelen i kne er større enn vanlig. 5

6 6

7 Rotasjon av tibia Torsjon av tibia Talocruralleddet - Paralellforskyvning av talus Benlengdeforskjell Benlengde forskjell = anisomeli 1-1,5 cm forskjell er normalt 2 typer: Reel benlengdeforskjell Anatomisk / strukturell forandring i underekstremiteten pga medfødt tilstand eller traume. Fører til skjevt bekken eller skoliose. Funksjonell benlengdeforskjell Skyldes en tilpasning av patologi eller kontraktur i ryggsøyle, bekken eller underekstremitet. Kan skyldes unilateral fotpronasjon eller skoliose. 7

8 Ryggen Benlengdeforskjell Forskjell på sidene SIPS SIAS Benlengdeforskjell Reel? Funksjonell? Benlengdeforskjell 8

9 Benlengdeforskjell Benlengde måling: Parallelle bein Sett føttene sammen Måler fra spina iliaca superior anterior til mediale malleol. Måling ved forkortet femur: Avstanden mellom trochanter major og kneleddsspalten inspiser pasienten i ryggleie med 90 fleksjon i hofte og kne Måling ved forkortet tibia: Avstanden mellom kneleddsspalten og mediale malleol Inspiser pasienten i mageleie med 90 flektert kne Feilkilder: Atrofi Fedme Benlengdeforskjell Kort ben - konsentrisk arb motsatt hofte abd muskler, pga lengre fall under svingfasen, L5 roterer mot kort side Kompenserende gange utad rot kort fot Overstrekk kne og invertert subtalarledd kort ben Fleksjon av kneet langt ben Overpronasjon talocrural leddet langt ben 9

10 Benlengdeforskjell Video av benlengde sjekk Benlengdeforskjell Fotens anatomi 10

11 Fotens buer Laterale bue vektbærende, cuboideum, roterer medialt og lateralt foran os calcaneus Mediale lengdebue naviculare som roterer medialt og lateralt foran caput tali Tverrbuene cuboideum, naviculare og cuneiforme og metatarsene Talus Anatomi Talus: veldig spesiell 1 - distrubutør - fordeler vekten i 3 retninger 2 - har ingen muskler festet på seg 3 - består nesten utelukkende av leddflater og er nesten dekket av ligament fester/utspring 11

12 Trekantstruktur (Dr. Bojsen-Møller Copenhagen) Feisslinjen n n n 12

13 Feisslinjen Naviculare dropp Subtalarleddet 13

14 Subtalarleddet Artrose slitasje gikt Artrose er en naturlig følge av aldringsprosessen og opptrer normalt i årsalderen. Det er imidlertid velkjent av en kneskade kan føre til utvikling av artrose ved relativt lav alder. Selv etter skade som skjer uten at skjelettet påvirkes, f.eks når leddet utsettes for kraftig vridning med skader på leddbånd og menisker, øker risikoen for fremtidig artrose. Artrose 50-75% av pasientene med korsbånd- og meniskskader vil ha røntgenologiske artroseforandringer 15 år senere. Forekomsten av artrose er høyere blant opererte enn ikke-opererte ved korsbåndskader. Dette kan skyldes evt leddskade ved inngrep eller endrede mekaniske forhold. Opererte pasienter vil også i motsetning til ikkeopererte ha bedre prognose for videre idrettsaktivitet som samtidig betyr økt risiko for artrose. 14

15 Artrose Ved meniskskade er risikoen for artrose høyere jo mer av menisken som er skadet. Total avrivning av menisken gir høyere risiko for røntgenologisk artrose enn delvis avrivninger. Ved artrose vil leddets funksjon gradvis forverres, og symptomer som smerte, hevelse og begrenset bevegelighet kan opptre. I starten merkes symptomene kun ved belastning av kneet, men etter hvert som prosessen utvikler seg, kan den også føre til hvilesmerter. 15

16 Artrose fot Artrose fot Artrose forfot 16

17 Nedsunket forfot Bred forfot metatarsal pad OBS!! Gang analyse 17

18 Biomekanik nikefree_en_gb.exe Standfasen Isett Midtfasen fraspark 136 tonn gjennom kneet pr. kilometer Hver gang en løpers fot rammer underlaget, utsettes fotens knokler og leddbånd for en loddrett kraft på 3-5 x kroppsvekten, avhengig av løpshastigheten. En løper på 75 kg, med skrittlengde på 140 cm skal derfor absorbere en kraft på 136 tonn/km. Støtdempere Hælisett midtfasen fraspark fotens oppbygning hælens fettpute pronasjons bevegelsen underbenets fleksibilitet kneets oppbygning eksentrisk muskelarbeid bekkenringen ryggens oppbygning motorisk erfaring Støtdemperne påvirker biomekanikken!!! 18

19 Biomekanik Biomekanikk Hælisett - hamstrings og pretibiale musklatur har en peak Quadriceps øker i aktivitet ved at thorax lenes fremover ekst, øker kne stabiliteten Fraspark triceps surae har sin topp Toe-off øker aktiviteten i quadriceps og hamstrings Pretibial gr har aktivitet under hele syklusen, peak ved HC og TO 19

20 Gastrocnemius Hvis gastrocnemius er for stram så vil den løfte hælen for tidlig opp fra underlaget og m tib pos og m peroneus longus vil begynne å jobbe sent og dermed er det en stor risiko for at den mediale lengdebuen har dårlig stabilitet og kollapser. Subtalarleddet 20

21 Biomekanikk Biomekanisk oppsummering Minimum ROM under gange: Hoften; rot gr, flek 30 gr, ekst 10 gr Kneet; ekst 180 gr, flek minimum 50 gr Talocruralleddet; dorsalflek min 10 gr Subtalarleddet; pronere 4 gr og supinere 12 gr (for lite bev i subtalar > valgus stress kneet) Hallux; dorsalflek minimum 40 gr Helhetlig tankegang 21

22 Såler og sko Anbefalinger Joggesko skal være tilpasset: underlaget mengde trening, intensitet, lengde fotens biomekanikk vekt andre skader/tidligere plager stor forskjell på hvilken aktivitet man bedriver Joggesko 22

23 SuperSole Us av fot-alignment Holdningsanalyse Lumbal columna SIAS/SIPS Benlengde Knevinkel Tibiarotasjon Plassering/alignment Achillessenens vinkel Fettputens plassering Feisslinje ubelast/belast Naviculare droppen 23

24 Fotøvelser Fot øvelser Gripe med tærne Rulle foten over Mobilisere hæl/forfot Øvelser Tibialis posterior trening Synk ned i mellomfoten og trekk opp igjen 24

25 Øvelser Vastus medialis trening press mot døren Øvelser Balanse trening for hele kroppen Øvelser Knebøy knær over tær, sete bakover Utfall 90 gr i kneet 25

26 Gluteus Medius Achillessenen Normal achilles tendon Longitudinal image proving thickness of 6.8 mm (arrows) 26

27 Vevs- heling Before - lokal fortykkning - uregelmessig sene fiber struktur After 12 w - redusert område med betennelse - regelmessig sene fiber struktur (L Öhberg, Br J Sports Med 2004) Takk for oppmerksomheten h.godheim@loep-ogidrettsklinikken.no 27