Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet."

Transkript

1 Eksamen kroppsøving Oppgave 1 a) M. erector spina (stor ryggstrekker) er spesielt ansvarlig for ekstensjon og lateralfleksjon i ryggen. Siden m. erector spina går over hele ryggen er det tosidig kontraksjon under ekstensjon og ensidig kontraksjon under lateralfleksjon. Denne muskelen er også med under rotasjon i ryggen, jobber da til samme side som rotasjonen utføres. Utspring: korsbenet (os sacrum) alle lumbalvirvler L1-L5 + T11-T12 hoftekammen Feste: alle costa (ribbene) tverrtaggene går fra ryggtagg til ryggtagg øreknuten Transversospinale systemet er også med under ekstensjon og lateralfleksjon, men det er ikke denne det er hovedfokus på. Denne muskelen er mer en stabilisator i ryggsøylen. Den deles inn i tre hovedgrupper 1. er de som går over 1 ryggtagg, 2. de som går over 2-3 ryggtagger og 3. de som går over 4-6 ryggtagger. Utspring: tverrtaggene Feste: 1-6 ryggtagger høyere oppe b) Ryggtaggene og tverrtaggene har utspring og feste for muskler i ryggen. Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet. Mellomvirvelskiver er bruksksiver som ligger mellom hver virvel i ryggen. Er av brusk med en bløt kjerne. Disse skal fungere som støtdempere og tar av for trykk. Disse skivene er også artikulerenede og kan derfor tilpasse seg omgivelsene. Mellomvirvelhull er der nervene til ryggmargen kommer ut. Disse nervene kommer ut mellom hver ryggvirvel. Cerwikalvirvlene (halsvirvlene) er de virvlene som ligger øverst i ryggsøylen. Består av 7 virvler. Disse blit kalt C1- C7. Her foregår bevegelser i hals/nakke. I C1-C2 foregår "ja og nei" bevegelsen. (altså nikke og riste på hodet) Thorakalvirvlene (brystvirvlene) er de virvlene som ligger nedforbi cerwikalvirvlene. Vi har 12 av dem og blir kalt for T1-T12. Feste for alle costa på dorsalsiden. Lumbalvirvelene (bukvirvlene) ligger nedforbi thorakalvirvlene. Vi har 5 av dem, og blir kalt for L1- L5. Dette er de kraftigste virvlene vi har, de tåler mye trykk og er feste og utspring for mange muskler.

2 c) I dorsalfleksjon er det bakre delta og latissimus dorsi som jobber. Og i ventralfleksjon er det fremre delta, pectoralis major og pectoralis minor. Deltoideus (deltamuskelen) utspring: scapula ( skulderbladet) clavicula (kragebeinet) feste : øverst på humerus Latissimus dorsi (bred ryggmuskel) utspring: korsbein (os sacrum) alle lumbalvirvelene + T11- T12 Feste: øverste del av humerus, undersiden. Pectoralis major (stor brystmuskel) Utspring: clavicula ( kragebeinet) Brystbenet (sternum) 1-6 costa Fetse: øverst humerus d) I albueleddet er det triceps brachii (trehodet armstrekker) sammen med bakre delta som står for ekstensjonen i albueleddet. M. triceps brachii Utspring: tricepsknuten bakre humerus øvre humerus Feste: på albueknoken Har tre hoder som går sammen over albuen, denne muskelen ligger på baksiden av humerus (dorsalt). M. Deltoideus

3 Utspring: scapula (skulderbladet) Clavicula (kragebeinet) Feste: fremre, bakre og øvre humerus. To muskler som er med på å flektere alueleddet er biceps brachii (tohodet armbøyer) og brachialis ( dyp armbøyer) M. Biceps brachii ( tohodet armbøyer) Utsping: fremre humerus (overarmsbein) clavicula (kragebeinet) Feste: øverst på radius ( spolebeinet) M. Brachialis ( dyp armbøyer) Utspring: midt å humerus Feste: øverst på ulna ( albuebenet) e) I hofteleddet i utoverførings- fasen /abduksjon er det gluteus medius som ligger på utsiden av hoften som fører hofta utover. M. Gluteus medius utspring: hoftekammen feste: øverst på femur Siden muskelen ligger på utsiden av hoften/lateralt, er den med på å kontrahere under abduksjon. Den er en av tre muskeler som går under gruppen glutealmuskulaturen (setemuskulaturen). G. medius ligger i midten av disse tre. Ved adduksjon er det adduktorene og iliopsoas som virker inn. Adduktorene utspring: underlivbenet (os pubis) og nærmest symfysen (der de to hodtebena er festet sammen med en brusk) feste: langs hele skaftet på femur (innsiden) De heter adduktorene for at de er med i innoverføring i hoften. Sitter på innsiden av av femus og da kontraherer under adduksjon.

4 M. Iliopsoas ( høftebøyerene) er en muskelgruppe på tre muskler som har en felles betegnelse. utsrpng: hoftebenet korsbenet feste: innsiden av femur(proximalt) Virker sammen med adduktorene. Denne grupen er også festet på innsiden av femur og derfor med på å føre hoften innover avd adduksjon. f) Fleksjon i kneleddet, altså bøying er det Hamstring muskulaturen som står for jobben. Hamstring trekker seg sammen på baksiden av lårbenet(femur) og på fremsiden strekkes da Quadriceps. Deretter når ekstensjonen foregår er det Quadriceps som trekker seg sammen og Hamstring som strekkes ut igjen til nøytral posisjon. Hamstring muskulaturen utspring: på sittebeinet (os ischii) feste: lateralt på fibula og medialt på tibia M. Quadriceps (4-hodede lårmuskel) utspring: fra hoftabena og hoftekammen feste: alle fire musklene går sammen i et felles feste over kneet, i form av ligament patella. Sitter festet øverst på tibia. g) Kuleledd som hofteledd og skulderledd består av: leddhode leddskål som leddhodet ligger i leddlepper som gjør leddskåla dypere laddkapsel som gjør leddet rommelig synovialhinne som produserer synovialvæske, som smører leddet. leddbånd som holder leddet på plass når det henger rett ned og ellers under bevegelse.

5 Både hofteleddet og skulderleddet er kuleledd, de har da stor bevegelsesmuligheter, med store utslag. I skulderleddet rommer faktisk ikke leddskåla mer enn 1/3 av leddhodet på humerus, Noe som gjør at mange bevegelsesmuligheter kan foretas. Mens i hoften rommer skåla nesten hele hodet på femur. I skuderen har vi også mange aktive ligamenter/leddnære muskler som er med på å stabilisere leddet til en hver tid. I hofta derimot har vi mange leddbånd som holder hoften på plass. Et av leddbåndene i hoften tåler et strekk opptil 300 kg, dette viser at hoften er et stabilt ledd, med mye støtte av leddbånd og legghule. I begge kuleleddene hofta og skulderen kan man foreta bevegelser som fleksjon (bøying), ekstensjon (strekking), adduksjon (innoverføring), abduksjon (utoverføring), innover- og utover- rotasjoner og sirkumduksjoner ( som er sammensatte bevegelser). Begge leddene er også "ekte ledd" som kalles synovialledd. oppgave 2 a) Under push ups (strake) vil en alltid jobbe med kjernemuskulaturen som stabiliserer hele kroppen. Som i rygg stabiliserer M Transversus abdominis (tversgående bukmuskulatur), M Obliquus externus abdominis og M. Obliquus internus abdominis ( ytre og indre skrå bukmuskel) og Transversospinale systemet i ryggen. Alle disse stabiliserer for å holde Truncus oppe. Men hovedfokuset på nedgangen er: M. Triceps brachii. I nedgangen vil denne bremse farten nedover og samtidig strekkes. Mens når vi da skal opp igjen er det Pectoralis major og minor som kontraherer og triceps vil trekkes sammen igjen til sin utgangstilling. (nøytral posisjon) b) M. Triceps brachii (trehodede armstrekker) Utspring: scapula (skulderbladet) bakre humerus Feste: albueknoken på ulna M. Pectoralis major Utspring: clavicula brystbenet 1-6 costa Fetse: øverst humerus

6 c) I blidet A, hvor personen tar push-ups på knærene, er det kortere avstand fra dreiepuktet og vektarm. Personen må utvikle mindre kraft enn hva en gjør i bilde B. Her har han en lang vektarm og vil derfor ha mer vekt å jobbe med under opp og nedgang under push upsene. I blide A er dreiepunktet knærne, og vektarmen er da fra knærne til skulderne. Mens i bilde B er dreiepunktet ankelleddet og derfor har en lengre vektarm fra ankelledd til skulderledd. Derfor føles det lettere å ta en push ups på knærne enn venlig strake, siden en må utvikle mindre muskelkraft. d) På bilde 1 har jenta gått ned i en knebøy, der hun får musklene i en strekk som gjør at muskelene er klare. Musklene blir holdt statiske. Hoften er flektert og kneleddet er bøyd. På bilde 2 tar hun med seg all kraften fra strekken i musklene hun tok med seg ned. Her blir hoften og knærene strekt. Her får hun utvikle max muskelkraft og får et mye høyere og spenstig hopp enn det hun hadde fått om hun ikke hadde satset med svikt. En får alltid utviklet mer muskelkraft om du går en i en svikt før et hopp, i og med at muskelene blir satt i en strekk og statisk energi oppstår. Overførses til dynamisk energi i hoppet. Oppgave 3 Fart: farten til noe finner vi ut ved strekning delt på tid. F=s/t Akselerasjon finner vi ut ved å ta fartsforandringen og deler på tiden. Vektstang prinsippet jo lengre vektstangen blir, jo mindre kraft må du bruke på å dreie om dette punktet. Hvis du skal flytte en stor stein i hagen, lønner det seg i ha et lengre spett for å få den opp enn en kort spett. Samme eksempel med dørhåndttak. Det er lettere å åpne en dør der håndtaket er plassert så langt i fra dreiepunktet som mulig. Arbeid = m x F. Alstå hvor mye kraft du bruker under en jobb. Parabel vil si at hvis du kaster en ball og tyngdekraften virker likt inn under hele svevet, skal du få en bue som avtar likt. Denne buen kalles en parabel. Best mulig svev får du hvis ballen eller det du kaster treffer bakken med 45 graders vinkel. Magnus effekten hvis du treffer en ball på høyre siden, vil den rotere mot venstre. Slik at lufttrykket og rotasjonen går hver sin vei.

a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis:

a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis: Oppgave 1 a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis: M. Erector spinae (den store ryggstrekker). Den er delt i to deler, en på hver side av ryggsøylen. Dersom

Detaljer

IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7

IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 KANDIDAT 5501 PRØVE IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Emnekode IDR301 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 01.12.2016 09:00 Sluttid 01.12.2016 12:00 Sensurfrist 22.12.2016 01:00 PDF opprettet

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Kandidat-ID: 1100 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Kandidat-ID: 1120 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7

IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 KANDIDAT 5502 PRØVE IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Emnekode IDR301 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 01.12.2016 09:00 Sluttid 01.12.2016 12:00 Sensurfrist 22.12.2016 01:00 PDF opprettet

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Kandidat-ID: 9007 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Utgått individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 14. oktober 2015 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Utgått individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 14. oktober 2015 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Utgått individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Onsdag 14. oktober 2015 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi Onsdag 12. oktober 2011 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven

Detaljer

Flersvarsoppgaver THP Overarmskast

Flersvarsoppgaver THP Overarmskast Seksjon 1 Flersvarsoppgaver THP 101 2019 Overarmskast Ved et overarmskast i håndball vil man gjøre en horisontal adduksjon av skulderleddet. Hvilken muskel nedenfor vil kontrollere denne bevegelse med

Detaljer

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. rectus abdominis rette bukmuskelen m. obliquus externus abdominis yttre skrå bukmuskelen

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 8. oktober 2012 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 8. oktober 2012 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i 1BA 115- Basal anatomi Mandag 8. oktober 2012 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

IDR116 generell informasjon

IDR116 generell informasjon IDR116 generell informasjon Emnekode: IDR 116 Emnenavn: idrettsfaglig basis emne Dato: 23.5.2017 Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: ingen Merknader: begge delene må beståes -------------------------------

Detaljer

IDR116 generell informasjon

IDR116 generell informasjon IDR116 generell informasjon Emnekode: IDR 116 Emnenavn: idrettsfaglig basis emne Dato: 23.5.2017 Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: ingen Merknader: begge delene må beståes -------------------------------

Detaljer

Virvelsøylen (x) 33-34 uregelmessige knokler forbundet med bånd, brusk og ekte ledd 7 cervicale virvler -kjennetegnes ved hull i tverrtaggene ( til

Virvelsøylen (x) 33-34 uregelmessige knokler forbundet med bånd, brusk og ekte ledd 7 cervicale virvler -kjennetegnes ved hull i tverrtaggene ( til Virvelsøylen (x) 33-34 uregelmessige knokler forbundet med bånd, brusk og ekte ledd 7 cervicale virvler -kjennetegnes ved hull i tverrtaggene ( til a. vertebralis) 12 thoracale virvler kjennetegnes ved

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 Oppgave 1 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 2 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 Oppgave 1 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 2 Flervalg Automatisk poengsum Levert IDR104 1 Biologiske emner II Kandidat-ID: 2520 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status forside Dokument Automatisk poengsum Levert 1 Oppgave 1 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 2 Flervalg Automatisk

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Kandidat-ID: 9005 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Torsdag 10. oktober 2013 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Torsdag 10. oktober 2013 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Torsdag 10. oktober 2013 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 25. februar 2013 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 25. februar 2013 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i 1BA 115- Basal anatomi Mandag 25. februar 2013 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Norges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017

Norges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017 Norges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017 Individuell Skriftlig Eksamen i Basal Anatomi (IDR 106) Tid til disposisjon: 3 timer Gir maksimalt 100 poeng Merk videre at: Flersvarsoppgavene har kun ett korrekt

Detaljer

Forside. Det er ett korrekt svar på flersvarsoppgavene. Seksjon WISEflow

Forside. Det er ett korrekt svar på flersvarsoppgavene. Seksjon WISEflow Seksjon 1 Forside Det er ett korrekt svar på flersvarsoppgavene. https://europe.wiseflow.net/assessor/flowmulti/printactivity.php?activityid=a8zh-p8su&type=published 1/19 Seksjon 2 Push-up https://europe.wiseflow.net/assessor/flowmulti/printactivity.php?activityid=a8zh-p8su&type=published

Detaljer

EKSAMEN Idretts fysiologi Anatomi. 11.oktober 2013

EKSAMEN Idretts fysiologi Anatomi. 11.oktober 2013 1 EKSAMEN 1008-001 Idretts fysiologi Anatomi 11.oktober 2013 Tid : 2 timer (9-11) Målform : Sidetall : Hjelpemiddel : Bokmål 10 sider med forsiden Ingen Merknader : Vedlegg : Ingen Eksamensresultata blir

Detaljer

IDR116 1 Idrettsfaglig basisemne

IDR116 1 Idrettsfaglig basisemne KANDIDAT 4006 PRØVE IDR116 1 Idrettsfaglig basisemne Emnekode IDR116 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 25.05.2018 09:00 Sluttid Invalid date Sensurfrist 15.06.2018 02:00 PDF opprettet 02.05.2019

Detaljer

MANUALØVELSER MED MARTIN J. SUNDBY

MANUALØVELSER MED MARTIN J. SUNDBY MANUALØVELSER MED MARTIN J. SUNDBY Trening med manualer er enkelt og effektivt og gir stort treningsutbytte. Under viser verdensmester og olympiskmester i langrenn, Martin johnsrud Sundby, 10 fine øvelser

Detaljer

IDR116 1 Idrettsfaglig basisemne

IDR116 1 Idrettsfaglig basisemne KANDIDAT 4043 PRØVE IDR116 1 Idrettsfaglig basisemne Emnekode IDR116 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 25.05.2018 09:00 Sluttid Invalid date Sensurfrist 15.06.2018 02:00 PDF opprettet 02.05.2019

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 8 Bevegelse

Figurer og tabeller kapittel 8 Bevegelse Side 158 Hodeskalle Kragebein Skulderblad Overarmsbein Brystbein Ribbein Virvelsøyle (ryggrad) Albuebein Spolebein Hoftebein Korsbein Håndrotsbein Mellomhåndsbein Fingerbein Lårbein Kneskjell Leggbein

Detaljer

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5

Detaljer

FØRSTE ÅR IDRETTSVITENSKAP 2017/2018. Individuell skriftlig eksamen. IDR 106- Funksjonell anatomi. Torsdag 7. desember 2017 kl

FØRSTE ÅR IDRETTSVITENSKAP 2017/2018. Individuell skriftlig eksamen. IDR 106- Funksjonell anatomi. Torsdag 7. desember 2017 kl FØRSTE ÅR IDRETTSVITENSKAP 2017/2018 Individuell skriftlig eksamen i IDR 106- Funksjonell anatomi Torsdag 7. desember 2017 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: kalkulator og formelsamling- blir delt ut under

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 8. oktober 2014 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 8. oktober 2014 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Onsdag 8. oktober 2014 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur)

Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur) Muskulatur (x) Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur) Skjelettmuskulaturen; Viljestyrt Passerer ett eller flere ledd Festet til knokler via sener (utspring-feste)

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Trening i Sportsmaster Multirack

Trening i Sportsmaster Multirack Trening i Sportsmaster Multirack Vi har satt opp flere øvelser som kan gjøres i og rundt et Sportsmaster Multirack. Øvelsene er delt inn i to vanskelighetsgrader. De enkle øvelsene er beregnet for personer

Detaljer

Modul 8 - dag 1. Hjertemeridianen. Beliggenhet: Samling 8 dag 1 og 2

Modul 8 - dag 1. Hjertemeridianen. Beliggenhet: Samling 8 dag 1 og 2 Modul 8 - dag 1 1 Hjertemeridianen Beliggenhet: Starter i sentrum av armhulen, nedover innsiden av armen til albuebøyningens fure. Så nedover underarmens innside og gjennom håndflaten til den mediale side

Detaljer

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med Treningsprogram Treningsprogram med 22 ulike øvelser Disse 22 øvelsene vil vise deg eksempler på treningsprogram som vil jobbe med muskler og muskelgrupper som buk, rygg, overarm og skulder. Start programmet

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

Anatomi og fysiologi

Anatomi og fysiologi Anatomi og fysiologi Anatomi og fysiologi hva betyr det? Anatomi: Gresk= Ta ifra hverandre Læren om hvordan kroppen er satt sammen av ulike organer og vev. Anatomi og fysiologi hva betyr det? Fysiologi:

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT De fleste øvelsene vist nedenfor kan utføres både på Enkelt trekkapparat og på Dobbelt trekkapparat. Trekkapparatene gir mulighet for mange ulike øvelser. Her vil vi

Detaljer

Manualtrening BRYST. Flies

Manualtrening BRYST. Flies Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist

Detaljer

Samling 8 - dag 1. Hjertemeridianen. Beliggenhet: Samling 8

Samling 8 - dag 1. Hjertemeridianen. Beliggenhet: Samling 8 - dag 1 1 Hjertemeridianen Beliggenhet: Starter i sentrum av armhulen, nedover innsiden av armen til albuebøyningens fure. Så nedover underarmens innside og gjennom håndflaten til den mediale side av neglefallsvinkelen

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

Anatomi. Organsystemer Skjelettsystemet. Funksjonell muskelanatomi. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd)

Anatomi. Organsystemer Skjelettsystemet. Funksjonell muskelanatomi. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Anatomi Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Funksjonell muskelanatomi Plan retninger og bevegelser Musklene på overeks. Musklene

Detaljer

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Benedicte Sæter-Mehmeti 10.09.2016 Typiske skader Mer skader hos voksne enn barn 3-4 alvorlige skader blant 16-årige jentespillere. Kne- og ankelskader

Detaljer

IDR106 1 Funksjonell anatomi

IDR106 1 Funksjonell anatomi IDR106 1 Funksjonell anatomi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Art humeri (20 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Bevegelsesanalyse (12 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Biomekk. (28 poeng) Skriveoppgave

Detaljer

1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue. 7. Utadrotasjon skulder med ball

1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue. 7. Utadrotasjon skulder med ball HÅNDBALL / NIVÅ 1 1. Trekantløp Hensikt: Oppvarming + bedre stabiliteten i bena Løp tre steg på skrå Løp tre steg tilbake Løp tre steg i motsatt retning og gjenta Ha kne over tå når du endrer retning 2.

Detaljer

(New) Power 5/ juli 2014

(New) Power 5/ juli 2014 (New) Power 5/ juli 2014 Oppvarming 8-10 min: Følger manual fra oppvarming til hoveddel på 1,2,3 og for øvrig som før/program 1. Enkle øvelser der de største muskelgruppene brukes. Inn og ut av takt/musikk.

Detaljer

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Korsrygg- og bekkenkontroll. 4. Sidebøy. 5. Brystrygg mobilisering. 6. Sideliggende rotasjon

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Korsrygg- og bekkenkontroll. 4. Sidebøy. 5. Brystrygg mobilisering. 6. Sideliggende rotasjon BUESKYTING / NIVÅ 1 1. Mageliggende kryss Hensikt: Utvikle mobiliteten på forsiden av hoftene Hold begge skuldre i kontakt med underlaget gjennom hele øvelsen 1. Løft strukket ben 2. Rotasjon av rygg 3.

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59 Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE

TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE Hefte 6 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

Maren Stjernen. Screening av idrettsutøvere

Maren Stjernen. Screening av idrettsutøvere Maren Stjernen Screening av idrettsutøvere Funksjonell screening av idrettsutøvere Hva? - Functional movement screen - 9 test screening battery Hvorfor? - Screene for kjente risikofaktorer for skade -

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse

Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse Disse 34 øvelsene vil hjelpe deg å bygge en bedre kondisjon. Alle muskelgrupper jobbes med. Start med en serie av hver øvelse, og ta deg tid til

Detaljer

1. Ryggekstensjon. 2. Knebøy. 3. Ettbens hopp. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Sideplanke. 7. Sideliggende hofteadduksjon. 8.

1. Ryggekstensjon. 2. Knebøy. 3. Ettbens hopp. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Sideplanke. 7. Sideliggende hofteadduksjon. 8. SKØYTER / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon 2 3 x 6 8 repetisjoner Hensikt: Bedre styrken i ryggen Ligg på magen over en ball Ha hendene bak på hodet 2 3 x 6 8 repetisjoner 2. Knebøy Hensikt: Innarbeide god knebøyteknikk

Detaljer

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE Alder 4 år ØVELSE - Situps ball Fokus er å klemme på ballen mens man tar en jevn sit-up. Rolig opp og rolig ned. Nivå : 5 stk serier Nivå : 0 stk serier ØVELSE - Alle 4 Fokus er at hofte og korsrygg skal

Detaljer

1. Ryggekstensjon. 2. Knestående utfall. 3. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 4. Knebøy. 5. Utfall forover. 6. Telemarkshopp. 7.

1. Ryggekstensjon. 2. Knestående utfall. 3. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 4. Knebøy. 5. Utfall forover. 6. Telemarkshopp. 7. BOB / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Bedre styrken i ryggen Ligg på magen over en ball Ha hendene bak på hodet 2. Knestående utfall Plasser den ene foten frem, slik at kneet er over hælen Gjør overkroppen

Detaljer

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8.

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8. VOLLEYBALL / NIVÅ 1 1. Mageliggende kryss Armene skal være i kontakt med underlaget Før den ene foten mot motsatt hånd 2. Ryggliggende kryss Begge skuldre i kontakt med underlaget Sving strakt bein sakte

Detaljer

Om eksamensoppgaven: Alle oppgavene skal besvares. Oppgaven som skal løses på papir må merkes med kandidatnummer.

Om eksamensoppgaven: Alle oppgavene skal besvares. Oppgaven som skal løses på papir må merkes med kandidatnummer. Informasjon om eksamen EKSAMEN Emnekode: LIDR10411/LUIDR10411 Emnenavn: Anatomi/Fysiologi/Idrettsskader Dato og tid: 29.11.18, 6 timer Hjelpemidler: Ingen Om eksamensoppgaven: Alle oppgavene skal besvares.

Detaljer

Anatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes

Anatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes Svein Ove Husnes Anatomi II Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Nervesystemet Oppbygning Funksjon Organsystemer Skjelettsystemet

Detaljer

Klinisk massasjeterapi

Klinisk massasjeterapi Klinisk massasjeterapi 1 Anamnese Hva har skjedd Hvordan skjedde det akutt eller kommet gradvis Når skjedde det Hvor har du vondt (vis / pek på området) Hva provoserer fram smerten / og hva lindrer det

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i anatomi... 3

Instruktøren. Kort innføring i anatomi... 3 Instruktøren Kort innføring i anatomi............................. 3 Celle- og vevsanatomi................................... 3 Muskel- og skjelettsystemet.............................. 4 Begrepsavklaring.......................................

Detaljer

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren.

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. Benkøvelser Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. 2. Ikke belast beintreneren med mer enn 40 kg vektskiver. 30

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram Nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre.

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. f STYRKETRENING TUNGE LØFT =STERK KROPP Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. Tekst: Marta Holstein-Beck Foto: Anne

Detaljer

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse! Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er

Detaljer

Kompendium. Trener 2 - utdanning i Norges Svømmeforbund

Kompendium. Trener 2 - utdanning i Norges Svømmeforbund Kompendium Trener 2 - utdanning i Norges Svømmeforbund Introduksjon Dette er et kompendium med fokus på idrettsskader og skadeforebygging innen svømming, stup, synkronsvømming, vannpolo og vanngymnastikk.

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Kompendium. Trener 2 - utdanning i Norges Svømmeforbund

Kompendium. Trener 2 - utdanning i Norges Svømmeforbund Kompendium Trener 2 - utdanning i Norges Svømmeforbund Introduksjon Dette er et kompendium med fokus på idrettsskader og skadeforebygging innen svømming, stup, synkronsvømming, vannpolo og vanngymnastikk.

Detaljer

Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball)

Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball) Tøyningsøvelser Disse tøyningsøvelsene gir deg en mulighet til å tøye din egen kropp og bedre din funksjonelle bevegelighet i ulike deler av kroppen. Øvelsene som er representert under dekker mer eller

Detaljer

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner STUP / NIVÅ 1 1. Hoftemobilisering Skyv annenhvert ben til siden Rolige og avslappede bevegelser på hvert ben 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken Hensikt: utvikle evne til å sitte i riktig

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

1. Ankelmobilisering. 2. Knestående rotasjon. 3. Tøyning bakside lår. 4. Tøyning av hoftebøyeren. 5. Bekkenløft. 6. Push up. 7. Stuperen. 8.

1. Ankelmobilisering. 2. Knestående rotasjon. 3. Tøyning bakside lår. 4. Tøyning av hoftebøyeren. 5. Bekkenløft. 6. Push up. 7. Stuperen. 8. SKISKYTING / NIVÅ 1 1. Ankelmobilisering Hensikt: Bedre mobiliteten i ankelen Stå i utfallsposisjon Plasser en stikk rett over ankelleddet Skyv kneet frem og tilbake 2. Knestående rotasjon Hensikt: Bedre

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke SUM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende styrke

Detaljer

1. Ryggliggende kryss. 2. Sideliggende rotasjon. 3. Elefanten. 4. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 5. Ettbens balanse med rotasjon

1. Ryggliggende kryss. 2. Sideliggende rotasjon. 3. Elefanten. 4. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 5. Ettbens balanse med rotasjon PADLING / NIVÅ 1 1. Ryggliggende kryss Hensikt: Utvikle mobiliteten i hoftene og på baksiden av lårene Hold begge skuldre i kontakt med underlaget Benet på matten skal være strakt under hele øvelsen Når

Detaljer

Øvelser for Pivot C20 Multigym

Øvelser for Pivot C20 Multigym Øvelser for Pivot C20 Multigym C20 gir deg mulighet til å trene en rekke muskelgrupper, og billedserien som følger viser deg en del sentrale øvelser du kan gjøre og hvordan du stiller inn apparatet for

Detaljer

1. Aktiv tøyning-kombo. 2. Hamstring-tøyning på kasse. 3. Skulder-hofte-tøyning. 4. Plankekombinasjon punkts stående utstrekk med strikk

1. Aktiv tøyning-kombo. 2. Hamstring-tøyning på kasse. 3. Skulder-hofte-tøyning. 4. Plankekombinasjon punkts stående utstrekk med strikk FRIIDRETT / NIVÅ 1 1. Aktiv tøyning-kombo Hensikt: Bedre mobiliteten i ryggen, hoftene og baksiden av bena 1. og 2. Hold skuldrene i gulvet 3. Hold ryggen strak, brystet frem og kneet på linje med hoften

Detaljer

Musklene. Samling 5 dag 1

Musklene. Samling 5 dag 1 Samling 5 dag 1 1 Musklene Det er viktig å behandle musklene som hjelper å holde ryggen oppe og gi oss smidighet. En rygglidelse er ofte et problem som kan løses ved å behandle musklene. 2 Institutt for

Detaljer

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige.

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Arve Jørgensen, Konst. Overlege Klinikk for Bildediagnostikk og Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk St. Olavs Hospital og NTNU 04.03.16 1 Hensikt Man

Detaljer

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det. Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

Eksamensdato og -tid: 8. mai 2018, kl til 15.00, 6 timer

Eksamensdato og -tid: 8. mai 2018, kl til 15.00, 6 timer Informasjon om eksamen EKSAMEN Emnekode: LIDR10411 Emnenavn: Anatomi/fysiologi/idrettsskader Eksamensdato og -tid: 8. mai 2018, kl. 9.00 til 15.00, 6 timer Fagansvarlig: Ole Sveen, Knut Egil Hanssen Tillatte

Detaljer

1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med landing og dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue

1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med landing og dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue HÅNDBALL / NIVÅ 1 1. Trekantløp Løp tre steg på skrå Løp tre steg tilbake Løp tre steg i motsatt retning Ha kne over tå 2. Løp med kast bakover Hensikt: Oppvarming + bedre styrken i baksiden av skulderen

Detaljer

Forelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon

Forelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon Ola Eriksrud Forelesningsoversikt Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur q q q Anatomi Mikroskopisk anatomi Kontraksjon Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon

Detaljer

Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.

Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen. ØVELSESBANK STYRKE TYRKETRENIN / Knebøy inn 1. Assistert knebøy Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.

Detaljer

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt

Detaljer

1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hoftemobilisering. 4. Stuperen. 5. Lårcurl. 6. Gående utfall. 7. Rotasjon. 8. Sidehopp. 9.

1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hoftemobilisering. 4. Stuperen. 5. Lårcurl. 6. Gående utfall. 7. Rotasjon. 8. Sidehopp. 9. KOMBINERT / NIVÅ 1 1. Ankelbøy 3 x 30 sek Plasser strikk over ankelleddet Skyv kneet frem og tilbake 3 x 30 sek på hvert bein 2. Bekkenkontroll Ligg på ryggen med bein i kryss Rull bekkenet rolig bakover

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning Multi Gym. Art No. 722 210

Bruks- og monteringsanvisning Multi Gym. Art No. 722 210 Bruks- og monteringsanvisning Multi Gym Art No. 722 210 VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON Forholdsregler Apparatet bør oppbevares utilgjengelig for barn. Apparatet bør kun brukes av en person av gangen. Dersom

Detaljer

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse. Styrkeprogram Nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

TRENING. med miniband! Tlf:

TRENING. med miniband!   Tlf: TRENING med miniband! www.klubben.no info@klubben.no Tlf: 62 95 06 10 Trening med miniband Miniband er et enkelt, men effektivt treningsverktøy for styrketrening. Noen punkter å tenke på før du setter

Detaljer

Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015. 14.09.2015 Knut Løken 1

Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015. 14.09.2015 Knut Løken 1 Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015 14.09.2015 Knut Løken 1 Utdanning: Sagene Lærerskole Norges Idrettshøgskole Norges Musikkhøyskole Knut Løken 14.09.2015 Knut Løken 2 Hvordan drive bevegelighetstrening

Detaljer

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell Funksjonell hjemmetrening Hjemmetrening er både praktisk og tidsbesparende, og med dette programmet kan du trene hele kroppen på bare en halvtime nesten uten utstyr. ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard

Detaljer

1. Sittende roing. 2. Sittende rotasjon. 3. Albuestrekk. 4. Sideliggende rotasjon. 5. Sidestabilitet. 6. Utadrotasjon skulder. 7.

1. Sittende roing. 2. Sittende rotasjon. 3. Albuestrekk. 4. Sideliggende rotasjon. 5. Sidestabilitet. 6. Utadrotasjon skulder. 7. PARASPORT / NIVÅ 1 1. Sittende roing Hensikt: Bedre kontrollen i skulderbuen Vær rett i overkroppen 2. Sittende rotasjon Hensikt: Bedre mobiliteten i brystryggen Sitt i skredderposisjon Hold overkroppen

Detaljer

Program 3 Bryst, skulder og armmuskler

Program 3 Bryst, skulder og armmuskler Styrke SUM Program 3 Bryst, skulder og armmuskler Målsettingen med dette programmet er å gi alle utøverne kunnskap om øvelser rettet mot kast av ball, trening av styrke i den aktuelle muskulaturen samtidig

Detaljer

Biomekanikk. Ola Eriksrud, MSPT, FAFS Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges idrettshøgskole

Biomekanikk. Ola Eriksrud, MSPT, FAFS Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges idrettshøgskole Biomekanikk Ola Eriksrud, MSPT, FAFS Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges idrettshøgskole Læringsmål Studenten skal kunne gjøre rede for: Hva menes med biomekanikk Kraft/spenning og måleenheter Dreiemoment

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer